Tuva Moflag (A) [10:06:08] (ordfører for saken): Som saksordfører er det ofte slik at man takker komiteens medlemmer for samarbeidet i saken, og det gjør jeg selvsagt i denne saken også. Men i denne saken vil jeg også trekke fram komitésekretæren og samarbeidet med lovavdelingen i departementet.

I denne samleproposisjonen ble det opprinnelig lagt fram en rekke lovendringer fra Solberg-regjeringen av både reell og teknisk karakter. Når det gjelder feriepenger og avkorting av uføres arbeidsinntekt, er det saker som har blitt endret gjennom budsjettavtalen i Stortinget. Dette er også bakgrunnen for at saksordføreren og administrasjonen har mottatt lovteknisk bistand fra departementet, for å sørge for at innstillingen som legges fram i dag, er i tråd med budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Budsjettavtalen legger opp til å videreføre den midlertidige feriepengeordningen i 2022 uten de endringer Solberg-regjeringen la fram, som innebar redusert sats, redusert periode for opptjening, krav om mottak av dagpenger i minst 25 uker og et tak på størrelsen av ferietillegget på 12 000 kr. En videreføring av den midlertidige ordningen støttes av Fremskrittspartiet og Rødt i tillegg til partiene som står bak budsjettavtalen.

Videre inneholder proposisjonen endringer knyttet til avvikling av særregler om dagpenger til fiskere og fangstmenn, samordning av dagpenger mot private tjenestepensjonsordninger og endringer i lovteksten knyttet til stønad til behandling hos logopeder og audiopedagoger – førstnevnte støttes ikke av SV og Rødt, mens de øvrige fremmes av en samlet komité.

Det er også en samlet komité som slutter seg til forslaget om å innføre en ny unntaksmulighet fra varighetsbegrensningen for arbeidsavklaringspenger. Folketrygdloven § 11-12 andre ledd bokstav a foreslås endret slik at det også skal kunne gis forlenget stønadsperiode dersom mottaker først etter lang ventetid på behandling i helsevesenet har begynt med hensiktsmessig behandling og/eller arbeidsrettet tiltak.

Samtidig varsler Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti at disse partier vil sørge for at personer som mottar arbeidsavklaringspenger, får forlengelse dersom de ikke er ferdig avklart fra Nav eller helsevesenet. Bevilgningsforslaget for 2022 økes med 770 mill. kr. I Hurdalsplattformen slår regjeringspartiene fast at personer som mottar arbeidsavklaringspenger, får forlengelse dersom de ikke er ferdig avklart fra Nav eller helsetjenesten.

Det har kommet mange vitnesbyrd om at AAP-ordningen ikke fungerer etter intensjonen. Mange opplever at de kommer inn i ordningen uten at det skjer noe. Vi må sørge for framdrift for folk som følges opp. Vi har også hørt historiene om folk som ikke har blitt avklart innen fristen, og som har blitt stående uten inntektssikring.

Proposisjonen foreslo også å erstatte dagens ordning med et fribeløp for inntekt for uføre på 0,4G med en ordning der det gis lavere reduksjon innenfor et inntektsintervall fra 0 til 1,2G. Dette har blitt avvist av alle komiteens medlemmer med unntak av Høyre. Uføre skal ikke få avkortet arbeidsinntekt fra første krone. Vi ble kontaktet av mange som var svært fortvilte over dette forslaget. Sjelden har jeg fått så mange e-poster, meldinger, telefoner og tagginger i sosiale medier som i forbindelse med dette forslaget. Vi har blitt kontaktet av folk som er uføre, men som likevel gjør en samfunnsinnsats med den arbeidsevnen de har – som støttekontakter, som lokalpolitikere, gjennom styreverv i borettslag, som eksamensvakter og med andre viktige bidrag i samfunnet.

I tillegg behandler vi i dag lovendringer som sørger for at barnetillegget for uføre gjeninnføres. En avkorting av dette barnetillegget kan redusere barns mulighet til å delta i idrett og kultur når familieøkonomien svekkes fordi mamma eller pappa har blitt syk. Det framgår av budsjettavtalen at taket på summen av barnetillegg og uføretrygd skal oppheves fra 1. juli 2022.

Til slutt fremmes det en rekke språklige og tekniske endringer i denne samleproposisjonen som har støtte fra en samlet komité. Med det anbefaler jeg komiteens innstilling.

Henrik Asheim (H) [10:10:57]: Som saksordføreren gjorde godt rede for, er dette en samleproposisjon som på flere områder får bred tilslutning i komiteen. Denne proposisjonen fremmer også forslag til nødvendige endringer i loven, nettopp for å oppfylle de endringene som Stortinget stiller seg bak, men også de forslagene som Solberg-regjeringen og Støre-regjeringen foreslo i henholdsvis budsjettet og tilleggsproposisjonen.

Med denne proposisjonen innfører vi altså en ny unntaksmulighet fra varighetsbegrensningen på tre år for mottakere av arbeidsavklaringspenger. Folketrygdloven endres slik at det også skal kunne gis forlenget stønadsperiode dersom mottakeren først etter lang ventetid på behandling i helsevesenet har begynt på hensiktsmessig medisinsk behandling. Unntaket skal også kunne gis dersom en mottaker har gjennomgått utredning og ventet på behandling, og utredningen og ventetiden på behandlingen samlet sett har tatt lang tid.

Solberg-regjeringen strammet inn på maksimaltiden for å motta arbeidsavklaringspenger for å få fortgang i avklaringene i Nav. Men dette er et eksempel på noe som helt rimelig bør legges til listen over unntak, ikke minst under en pandemi hvor helsevesenet har vært under stort press.

Det viser hvor viktig det er å holde trykket oppe på avklaringer for AAP-mottakere, særlig med tanke på at regjeringen har varslet en forlengelse frem til sommeren 2022. Det viser også hvor viktig det er å fokusere på å redusere helsekøene våre, slik Solberg-regjeringen gjorde før pandemien slo inn.

Det gjøres også – som saksordføreren helt riktig var inne på – en liten, men viktig endring. Det er at logopeder og audiopedagoger kan bistå med sin kompetanse til undersøkelse og behandling av pasienter som blir henvist fra lege på grunn av sykdom eller skade. Ved å fjerne en presisering som sier at det skal gis stønad for «språk- og taledefekter», fjerner man også et negativt ladet begrep som mange av disse brukerne har reagert på.

Så til feriepenger på dagpenger: I denne proposisjonen gjøres det større endringer i Stortinget enn det jeg tror er normalt. For det er altså slik at Solberg-regjeringen i sitt budsjettforslag, men også Støre-regjeringen i sin tilleggsproposisjon, foreslo å avvikle den midlertidige feriepengeordningen for dagpengemottakere i 2022. Dette er en ordning som ble innført som et resultat av pandemien, men altså som et unntak fra de nye reglene som ble innført i 2015 og justert i 2016.

Det er viktig å minne om at de som har vært arbeidsledige, ville fått feriepenger i perioden fra januar og til og med oktober i 2022 også med Støre-regjeringens og Solberg-regjeringens forslag. Like fullt spår Nav en lavere ledighet enn på mange år i årene som kommer, og da er det heller ikke behov for – etter Høyres syn – at man skal ha en midlertidig ordning som var ment å være tilpasset en situasjon der svært mange sto uten jobb.

Årsaken til det er at den ordningen som Stortinget i dag vedtar, og går tilbake til, innebærer at alle som har vært ledige i mer enn åtte uker, får utbetalt feriepenger på det beløpet året etter at de var arbeidsledige. Den ordningen som Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen foreslo og fikk vedtatt i Stortinget, innbar at de som er arbeidsledige i mer enn ett år, kan ta fire uker ferie fra jobbsøking – med dagpenger uten avkorting. Med andre ord: Man gir dagpenger og handlingsrom til dem som er langtidsarbeidsledige, istedenfor å etterbetale dagpenger til dem som er tilbake i jobb.

Den andre endringen som gjøres – eller rettere sagt ikke gjøres – er endringene i avkortingsreglene i uføretrygden. Uførereformen, som ble vedtatt for ti år siden, skulle gjøre det enklere å kombinere uføretrygd med jobb. Når man har ventet i ti år og ser at reformen ikke fungerer som den skulle, er man nødt til å gjøre justeringer. Sysselsettingsutvalget har sagt at dagens ordning med et fribeløp kan fungere som en barriere for å komme seg ut i jobb, iallfall for å jobbe mer.

Vi kan dokumentere at mange uføre i realiteten tjener så lite på å jobbe utover 0,4G at det fører til at flere lar være. Dette er stikk i strid med målet med uførereformen. En konsekvens av endringene som er foreslått av Solberg-regjeringen, og som er videreført av Støre-regjeringen, er at retten til hjelpemidler for å komme seg ut i jobb fra første krone innføres – ikke bare for dem som kan sannsynliggjøre en inntekt over 0,4G.

Det er greit nok: Stortingsflertallet er ikke enig verken i Solberg-regjeringens eller Støre-regjeringens forslag. Men så er det slik at uførereformen fortsatt ikke har oppnådd ett av de viktige målene, og derfor er det spennende å se fremover ikke bare hva flertallet i Stortinget i fellesskap kan være imot, men også hva de kan være for.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:16:14]: Jeg vil takke saksordføreren for en godt gjennomført sak. Saken gjelder lovendringer som er nødvendige for å følge opp forslag som fremmes i forslag til statsbudsjett for 2022 i proposisjonen fra Solberg-regjeringa, tillegget fra nåværende regjering og avtalen mellom regjeringspartiene og SV i Stortinget.

Først vil jeg takke SV for de konstruktive forhandlingene som har vært. Det er noe av det aller viktigste i denne saken. Gjennom de forhandlingene fikk vi en stor forbedring av en rekke tiltak innenfor Arbeids- og sosialdepartementets budsjett. Det er jeg veldig glad for. Det gjelder feriepenger av dagpenger som en har fått i 2021, hvor feriepengene utbetales i 2022. Det gjelder at man ikke skal få reduksjon i uføreytelsene ved inntekt inntil 0,4G, og det gjelder å få vekk taket på summen av uføretrygd og barnetillegg. Så er det en sak som ikke er inne her, men som også gjelder det samme området, og det er at barnetrygden ikke lenger skal hensyntas i forbindelse med utmåling av kommunal sosialstøtte. Dette har gjort budsjettet fra den rød-grønne regjeringa bedre, og det er vi glad for. Det har vært et konstruktivt samarbeid som gjør at folk har større tillit til vår regjering nå.

Det som da er første punkt, er den midlertidige feriepengeordningen – og da i folketrygden. Det foreslås en særskilt paragraf, § 4-14 i folketrygdloven, for feriepenger av dagpenger opptjent i 2021. Nærmere regler fastsettes i forskriften. Det som budsjettforliket innebærer, er at en viderefører den midlertidige ordningen med feriepenger uten innstramminger, altså at en bruker en sats på 10,2 pst., at en ikke har noen redusert periode for inntjening, at en ikke har noe krav om å ha mottatt dagpenger i minst 25 uker, og at det ikke er noe tak på 12 000 kr. Det har vært en viktig sak fra fagbevegelsen, og det er da rettet opp.

Når det så gjelder arbeidsavklaringspenger, blir det nå innført en ny unntaksmulighet fra varighetsbegrensningene for AAP, som altså betyr at folketrygdlovens § 11-12 andre ledd bokstav a foreslås endret, slik at det også skal kunne gis forlenget stønadsperiode dersom mottaker først etter lang ventetid på behandling i helsevesenet ikke har fått den nødvendige medisinske avklaringen eller arbeidsrettede tiltak. Dette er vesentlig, og det er en sak vi kommer tilbake til i forbindelse med at det må bli en ny varig ordning, fra 29. eller 30. juni i 2022, for det forslaget vi nå går inn på, går altså fram til 1. juli 2022.

Det neste er at vi greide å endre en reduksjon i uføreytelsene fra folketrygden og offentlige og private tjenestepensjonsordninger mot arbeidsinntekt dersom den uføretrygdede tjente mer enn 0,4G. Regjeringa Solberg sa at det var en svært gunstig ordning å jobbe inntil fribeløpet, og representanten Asheim sa nå at sånn reglene er – og sånn vi fortsetter med, med 0,4G, altså ca. 40 000 kr eller i overkant av det – er det en barriere som er problematisk. Hvis en skulle endre på den ordningen, er det ved at den barrieren på 0,4G endres sånn at en tar en trinnvis nedtrapping av uføretrygden dersom en har en inntekt høyere enn 0,4G. Det er en meget viktig ordning, og jeg er veldig glad for at vi fikk til det.

Så har vi den store symbolsaken som den forrige regjeringa innførte, med et tak på summen av barnetillegg og uføretillegg, som oppheves fra 1. juli 2022. Det er en stor og viktig endring. Det var den som provoserte aller mest, for det var arbeidslinja i sin ideologiske form fra den forrige regjeringa: Ingen skulle ha høyere uføretrygd og barnetillegg enn det som en hadde av tidligere lav inntekt. Her må det brukes kløkt, det må brukes fornuft, og det er inne i avtalen nå. Stor takk!

Gisle Meininger Saudland (FrP) [10:21:40]: Vi behandler Prop. 4 L for 2021–2022. Den omhandler endringer i både folketrygdloven og andre lover. Jeg går ikke inn på hver enkelt – saksordføreren har redegjort godt for dette.

Jeg kommer til å fokusere på to ting i mitt innlegg.

Det er ganske oppsiktsvekkende hvordan Stortingets vedtak ikke blir fulgt opp før det kommer en budsjettenighet. Stortinget har etter forslag fra Fremskrittspartiet vedtatt feriepenger på dagpenger, og det ble ikke fulgt opp verken av regjeringen Solberg eller regjeringen Støre til tross for at Arbeiderpartiet gang på gang lovte det i valgkampen. Det som er rart, er at SV måtte forhandle inn i et budsjettforlik noe Stortinget hadde bestemt. Jeg ser ikke bort fra at dette var forhandlingstaktikk fra regjeringen Støre, og at man brukte feriepengene til folk som en «poker chip» i disse forhandlingene. Det som hadde vært mest anstendig, var faktisk å ha fulgt opp Stortingets vedtak og innført dette til å begynne med. Men uansett omstendighet er det gledelig at feriepenger nå likevel kommer på plass.

En annen sak hvor regjeringen Støre brukte «copy paste» fra regjeringen Solberg, var da de ønsket å kutte i fribeløpet til uføre. Partiet for vanlige folk ville altså at en uføretrygdet som tjener la oss si 40 000 kr i året utover uføretrygden, skulle miste 14 000 kr i året før skatt. Det kan kanskje være fornuftig med en slakere modell, som noen av de foregående talerne har nevnt, men å tro at det skal være et godt insentiv å frata folk trygd om man tjener 5 000 kr, 10 000 kr eller 30 000 kr i året, handler ikke om arbeidslinja, det er kun usosialt.

Heldigvis ble ikke det vedtatt, selv om både Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre, Arbeiderpartiet og Senterpartiet sa at de i utgangspunktet ønsket å avkorte uføretrygden til folk. Fremskrittspartiet er uansett glad for at det som vi i utgangspunktet ønsket og foreslo, nå likevel blir vedtatt – både når det gjelder feriepenger og uføretrygd. Det viser at opposisjonen spiller en viktig rolle i dette storting, og Fremskrittspartiet kommer til å fortsette å komme med forslag og ta opp saker i denne salen som er viktig for folk.

Kirsti Bergstø (SV) [10:24:29] (komiteens leder): Jeg vil starte med å takke saksordføreren for et godt arbeid og gjengjelde takken fra representanten Lundteigen for et godt samarbeid knyttet til budsjettforhandlingene. Det har ført til en ny politisk kurs og et mer sosialt budsjett. Det virker også inn på de endringene vi behandler i dag, som er flere viktige endringer for folk.

Flere har vært inne på feriepengeordningen allerede, og det er klart: Forhåpentligvis blir det færre permitterte når en lønnstøtteordning kommer på plass. Men det betyr ikke at de som har vært arbeidsløse, de som har stått uten arbeid, ikke trenger feriepenger. Derfor er det veldig gledelig at det er endringer på både kort og lang sikt i vente, der budsjettenigheten har pekt på en varig ordning som det er flertall for her. Det handler om at det å være arbeidsløs på ingen måte er det samme som å ha fri, og at også folk som er permitterte og arbeidsløse, skal ha muligheten til ferie med familien sin.

Det er også gledelig at fribeløpet ikke ble redusert. Jeg forstår veldig godt intensjonen bak sysselsettingsutvalget og ønsket om at det skal være mulig å jobbe mer for dem som har evne til det til tross for sviktende helse, men der gjelder det å se at skjemaet og livet ikke alltid er sammenfallende, og å lytte til alle dem som har brettet ut livet sitt og helsehistorien sin for at vi skulle lande klokt og i deres interesse her i dag. Jeg er veldig glad for at det skjer, for det er vel få som ikke har fått e-post fra fortvilte folk som har fryktet ikke å kunne være støttekontakt lenger eller å få en evig runddans med Nav om man klarer å jobbe litt. Så må man heller komme tilbake og se på hvordan man kan styrke muligheten for å jobbe når man er ufør, og også vurdere å heve fribeløpet ved en senere anledning.

Det er spesielt gledelig at barnetillegget for uføre ikke lenger skal reduseres. Det betyr utrolig mye for folk, særlig for dem som har lite. Det kan være forskjellen på om ungene kan fortsette på fotballen når våren kommer og beina har vokst og de gamle skoene har blitt for små, eller om de må slutte fordi det ikke er penger til nye sko.

Det å ha et tillegg som faktisk sørger for at brød og bukser er på plass selv om mamma eller pappa har mistet helsen sin, er grunnleggende i velferden. Det er også gledelig at vi gjennom budsjettavtalen har fått på plass at også de som har minst, og som må søke om økonomisk sosialhjelp, skal få beholde barnetrygden.

Når det gjelder arbeidsavklaringspenger, er det noen viktige endringer i dag. Det er helt avgjørende at man får forlenget perioden for dem som ikke er avklart. Men også her er det viktig å komme tilbake til varige løsninger, for vi vet at de innstrammingene og kuttene som har vært, har preget folks liv på en veldig alvorlig måte og bidratt til økende økonomiske forskjeller – både gjennom reduksjon i løp, gjennom karenstid og gjennom reduksjon til de unge.

Så vil jeg helt til slutt nevne fangstmenn og fiskere, som ikke regnes å ha en budsjettkonsekvens, men der SV likevel vil følge nøye med for å vurdere hvilke utfall endringene vil få for folk.

Mímir Kristjánsson (R) [10:29:13]: Valget i høst representerte et utrolig kraftig signal fra folk i Norge om at man ønsket en ny kurs. Etter åtte år med usosiale kutt i en rekke trygdeordninger under Solberg-regjeringen stilte altså 100 av 169 mandater i denne salen seg trygt på rød-grønn side etter valget. Det var et kraftfullt signal om at det måtte føres en ny politikk i landet. Det var derfor så mange rød-grønne velgere ble sjokkert, skuffet og rasende da de oppdaget at en rekke av de mest sentrale valgkampløftene til Arbeiderpartiet og Senterpartiet ikke var kommet med i tilleggsnummeret fra regjeringen.

Det er særlig to avgjørende punkter der mange var skuffet. Det ene gjaldt feriepenger på dagpenger, som var et tydelig løfte fra begge rød-grønne partier i regjeringen, men som likevel var falt ut av tilleggsnummeret. Det andre var at man videreførte regjeringen Solbergs kutt i fribeløpet for uføre.

Derfor er det med stor glede vi kan stå her i dag og oppsummere at det trykket og presset som har kommet mot regjeringen, har ført fram, at disse sakene og en rekke andre saker – som barnetillegg for uføre, forbedring av arbeidsavklaringspenger osv. – nå synes å være på vei. Jeg må takke ikke bare SV og LO, men også alle de gode kreftene i Arbeiderpartiet og Senterpartiet som har presset på for å få disse tingene i orden.

Feriepenger på dagpenger til arbeidsløse er en helt sentral rettighet som skal sikre at man også året etter at man har kommet tilbake i jobb, skal ha mulighet til å ta en ferie. For veldig mange er det ikke frivillig å ta ferie engang. Det blir man nødt til å ta, og da trenger man penger til å ha ferie, selv om man har vært arbeidsløs året i forveien.

Jeg tør minne denne salen om den feriepengeordningen stortingsrepresentantene har vedtatt for seg selv, som jo innebærer at man får dobbelt opp og dobbelt opp med feriepenger – ikke bare det første året man blir valgt inn på Stortinget, men også året etter at man har gått ut – og det til tross for at man får tolv måneders honorarer, og ikke elleve, slik som i en vanlig feriepengeordning.

Den andre saken som for alvor satte sinnene i kok denne høsten, var kutt i fribeløpet for uføre. Det kan godt hende vi skulle hatt en slakere opptrapping av fribeløpet, men det må jo da være på toppen av fribeløpet på 0,4G. Hvis man hadde hatt et forslag i tråd med det sysselsettingsutvalgets prinsipp var – på toppen av fribeløpet på 0,4G – da kunne man begynt å diskutere en ordning som kanskje stimulerte til mer arbeid. Men ved å fjerne fribeløpet i sin helhet så man ganske raskt – og jeg tror jeg kan si på vegne av de fleste her i denne salen at det er få saker som har utløst så mange fortvilte, rasende tilbakemeldinger fra folk som denne har gjort – at en rekke uføre opplyste om at de nå ville slutte i de vervene de hadde, med de småjobbene de hadde, med de få mulighetene de hadde til å bidra i økonomien og samfunnet. Hvis det usosiale forslaget hadde blitt stående, ville det, stikk i strid med det representanten Asheim hevdet var regjeringens hensikt, ha skjøvet tusenvis på tusenvis av uføre ut av det lille de deltar i arbeidslivet.

Derfor er det utrolig godt at man har fått snudd den saken, og at vi beholder fribeløpet for uføre. Men jeg må jo si at jeg synes det er litt urovekkende hvor mange av partiene i denne salen som ikke syntes å være obs på hva denne saken handlet om, før etter at kuttene var foreslått og kommet i gang. Det gir jo grunn til bekymring dersom det er sånn at representantene i denne sal og representantene for en rekke partier i denne sal ikke kjenner hverdagslivet til uføre mennesker i Norge, som er en enormt stor befolkningsgruppe, godt nok til å forstå hvor katastrofale konsekvensene av en sånn ordning vil være.

Som presidenten var inne på tidligere i dag: Det er snart jul, og da får man jo ta det gode med det gode og gratulere både regjeringspartiene og SV med å ha klart å ordne opp i en rekke av de mest usosiale kuttene som kom under Solberg-regjeringen. Så får man bare håpe at det er den leia dette fortsetter i, og at det ikke blir nødvendig å lage et folkeopprør hver eneste høst for å få på plass grunnleggende valgkampløfter.

Statsråd Hadia Tajik [10:34:18]: Eg er glad for at Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV gjennom budsjettforliket er einige om å vidareføra feriepengeordninga frå 2021 i eitt år til. Lovforslaget som er lagt fram, gjev heimel for ei sånn ordning, og regjeringa vil koma tilbake til Stortinget med forslag til ei varig ordning for ferietillegg til dagpengar med opptening i 2022. Det ser eg fram til.

Så er det stramme vilkår for rett til forlengd stønadsperiode for arbeidsavklaringspengar, og i denne proposisjonen ligg det forslag om at det kan verta gjeve unntak ved lang ventetid på behandling. Det inneber at mottakarane av arbeidsavklaringspengar som fyrst etter lang ventetid på behandling har begynt med hensiktsmessig medisinsk behandling og/eller arbeidsretta tiltak, skal kunna få rett til forlengd stønadsperiode i inntil to år, sånn som dei andre unntaka gjer i dag. Det er ei endring som skal tre i kraft frå 1. juli 2022. Men eg har lyst til å understreka at denne endringa ikkje er den einaste endringa av arbeidsavklaringspengar som dagens regjering vil føreslå. Som nemnt i tilleggsnummeret tek regjeringa sikte på å fremja forslag om endringar i arbeidsavklaringspengeordninga som følgjer opp Hurdalsplattforma på dette området, og det kjem me tilbake til så tidleg som mogleg i 2022.

I mellomtida har regjeringa føreslått å forlengja perioden då ein kan få arbeidsavklaringspengar etter folketrygdloven § 11-12, fram til og med 30. juni 2022. Eg har òg sett at nokon har stilt spørsmål ved kva som skjer med dei som er avklart til arbeid etter ein periode på arbeidsavklaringspengar. Eg vil difor presisera at regjeringa naturleg nok vil forlengja perioden då ein kan få arbeidsavklaringspengar etter folketrygdloven § 11-17, ytterlegare, ut januar 2022, på same måten som retten til å få dagpengar er føreslått forlengd til same tidspunkt.

Barnetillegget til uføre er eit viktig tilskot til barnefamiliar som har ein svak økonomi. Tillegget utgjer 40 pst. av grunnbeløpet for kvart barn, og det vert behovsprøvt mot inntekta til foreldra. Den førre regjeringa endra reglane for barnetillegget til uføre ved å innføra eit tak for summen av barnetillegg og uføretrygd. Det er noko som har ramma personar med svært låg inntekt, og har bidratt til å auka sosiale forskjellar. Så eg er glad for at Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har vorte einige om å oppheva dette taket frå 1. juli 2022. Det er ei endring som inneber at ein del uføre som forsørgjer barn under 18 år, vil få auka utbetaling av barnetillegg.

I den føreslåtte proposisjonen ligg det òg eit forslag som er i tråd med intensjonane i pensjonsreforma frå 2011, og som handlar om at dagpengemottakarar som får alderspensjon frå private tenestepensjonsordningar, ikkje lenger skal få dagpengar reduserte mot alderspensjonen.

Torbjørn Vereide (A) [10:47:13]: Dette har vore nokre spennande månader, og eg må seie at som heilt fersk representant har debattane gått veldig inn på meg. Ein møter folk som har hamna på utsida av samfunnet, som har vore fanga i jungelen og ventar på avklaring, og som har opplevd stigma og at livsgrunnlaget og ordningane blir rokka ved, og då er det klart at tilliten til det norske systemet blir svekt for mange. Nettopp difor er eg utruleg glad for at vi no har fått ei regjering som tek tak i dette, og som skaper tryggleik m.a. ved å gjere betringar og meir rettferdige endringar i arbeidsavklaringspengane både for dei som er under avklaring, og for dei som er ferdig avklarte og ventar på å få noko å drive med.

Det å kjenne på stigma samtidig som ein knapt har råd til å få husstanden, jula og barne- og familieøkonomien til å gå rundt, er krevjande for veldig mange. Spesielt har vi møtt mange uføre dei siste vekene som har kjent på frykta for kva som vil skje viss det blir ytterlegare avkortingar i uføretrygda. Representanten Meininger Saudland frå Framstegspartiet kan gjerne seie at det har gått tregt med ny regjering, men eg vil seie at på åtte år med borgarleg regjering skjedde det ingen ting verken her eller når det gjeld feriepengar på dagpengar. Det måtte eit nytt fleirtal til.

Vi skal sørgje for at fleire kjem seg ut i aktivitetar og ut i arbeidslivet – alle dei som har ressursar og restarbeidsevne til det. Men vår arbeidslinje handlar om noko anna enn den førre regjeringa si. Det handlar om å gje moglegheiter og skjøne at det ikkje berre er for å vere snill og grei at vi har ein del av desse ordningane. Det er fordi det er det beste for heile samfunnet vårt – at ein ser verdiane i kvarandre, og at ein gjev kvarandre moglegheita til å delta i samfunnet og i fellesskapet.

Dette er berre starten. Eg ser fram til alt som vi skal få til saman med kvarandre i tida som kjem.

Tuva Moflag (A) [10:50:57] (ordfører for saken): I forbindelse med tilleggsnummeret og budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslås det å øke arbeidsgivers lønnsplikt i starten av en permitteringsperiode – arbeidsgiverperiode 1 – fra 10 til 15 dager. Med unntak av Fremskrittspartiet støtter hele komiteen denne endringen.

Jeg vil understreke at situasjonen endrer seg raskt. Denne endringen ble lagt fram fra regjeringen med begrunnelse i et arbeidsmarked i bedring. Vi har nå i høst blitt vant til å leve i et åpent samfunn igjen, og så kom omikron og snudde alt på hodet igjen. Jeg vil derfor – og jeg er glad for at både næringsministeren og arbeidsministeren sitter i salen – sende med en forventning fra i hvert fall oss i Arbeiderpartiet på Stortinget om at man fortsatt følger situasjonen tett, for når vi ser på det tidspunktet denne proposisjonen ble lagt fram, og i dag når vi vedtar den, vet vi at ting kan endre seg raskt i de neste ukene.

Med det sagt legger jeg fram komiteens innstilling i dag. Jeg har registrert at det har kommet et løst forslag fra Fremskrittspartiet til denne saken i dag, og gir da beskjed om at Arbeiderpartiet ikke støtter det forslaget.

Anna Molberg (H) [10:52:35]: Etter den forrige pandemibølgen har norsk økonomi styrket seg i høyt tempo. Etterspørselen etter arbeidskraft har økt. Arbeidsledigheten har falt raskt, og vi nærmer oss nivået før pandemien. Vårt største problem på arbeidsmarkedet har tidvis faktisk vært ledige stillinger og mangel på arbeidskraft. Når arbeidskraft plutselig har blitt en knapp ressurs, er det nødvendig ikke å ha så sterke insentiver til å binde opp permitterte i bedrifter med lav aktivitet. Det er ikke riktig når vi ser at andre bedrifter etterlyser folk. Dette er bakgrunnen for at Høyre støtter regjeringens forslag om å øke arbeidsgiverperioden for lønnsplikt under permittering.

Vi ser imidlertid at smittesituasjonen ikke er helt den samme som da denne proposisjonen ble oversendt Stortinget. Vi vet at de neste ukene er uforutsigbare, og vi vet at vi kanskje må gå tilbake på avgjørelser som er tatt i en tid da ting så lysere ut.

Høyre har presset på for at det skal komme på plass en lønnsstøtteordning. Det er en viktig akutthjelp for at bedriftene så langt som mulig unngår å permittere. Lønnsstøtte er derfor en god løsning på kort sikt, men får vi en langvarig situasjon med høy smitte og det som hører med, bør vi gå tilbake og vurdere permitteringsreglene på nytt.

Det er nemlig et viktig forbehold for Høyre i denne saken. Beslutningen om å øke arbeidsgiverperioden for lønnsplikt ved permittering bør raskt kunne endres. Dersom vi ser at smitten øker og risikoen for permitteringer vokser, må vi områ oss. Høyre vil følge situasjonen nøye og foreslå endringer dersom det blir behov for det. Vi forventer selvsagt også at regjeringen ikke lar proposisjonen bli en hvilepute, men at man i en særegen situasjon alltid er beredt på å endre standpunkt. På samme måte som under pandemibølgen i fjor skal vi, så godt vi kan, imøtekomme næringslivets og ansattes behov også denne gangen.

Eivind Drivenes (Sp) [10:55:05]: Koronapandemien har herjet verden i snart to år, og den har også truffet Norge hardt. Den rammer arbeidslivet, næringslivet og ikke minst privatlivet vårt. Virus har gjort livet vårt uforutsigbart i lange perioder nå. I dag diskuterer vi arbeidsgiverperiode 1 og Prop. 16 L. Gjennom de to siste årene har denne perioden blitt konjunkturjustert for norske arbeidsgivere når situasjonen har krevd det. Det har vært viktig.

Denne proposisjonen ble fremmet da Norge så litt annerledes ut. Det har mange vært inne på. Vi var litt mer optimistiske for en måned siden. Det er vanskelig å spå, og derfor bør vi holde oss til fakta som er i dag. Per nå må vi være innstilt på at det kan bli behov for endringer som følge av pågående smittebølge. Vi i Senterpartiet regner med at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte hvis det er behov for det.

I denne proposisjonen foreslår regjeringen å justere antall dager fra 10 til 15 samt at disse lovendringene skal tre i kraft fra mars 2022. Vi i Senterpartiet støtter disse endringene, og på et eller annet tidspunkt må samfunnet vårt kanskje vende tilbake til normalen. Ingen vet hvordan framtiden blir, og godt er kanskje det. Det er nå nødvendig å signalisere at når pandemien er over, må normaliteten tilbake i det norske arbeidslivet, både for arbeidsgivere og for arbeidstakere.

Vi i Senterpartiet støtter heller ikke det løse forslaget fra Fremskrittspartiet.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [10:56:52]: Øyeblikksbildet for tiden er at vi har fått en aggressiv bølge med covid-19. Regjeringen har innført inngripende tiltak som rammer samfunnet, herunder næringslivet spesielt.

Flere tusen mennesker har fått permitteringsvarsel, og mange flere risikerer å gå inn i julefeiringen med permitteringsvarselet i hånden. Dette kommer på toppen av en allerede svært krevende situasjon med høye strømpriser og de utfordringene det gir for folk flest.

På samme tid har regjeringen og Stortingets flertall, med unntak av Fremskrittspartiet, bestemt seg for å stramme inn permitteringsregelverket. Samtidig som regjeringen har innført strenge tiltak, råd og anbefalinger som i praksis betyr at julebord avlyses, bordreservasjoner kanselleres, og konserter blir avlyst, gir flertallet på Stortinget beskjed om at de vil normalisere permitteringsregelverket. Dette er ekstremt umusikalsk overfor dem som over lang tid har måttet bære byrden. Det betyr at lønnsplikten for arbeidsgivere skal øke fra ti til femten dager fra 1. mars 2022.

Fremskrittspartiet mener det er et helt feil signal å sende til bedrifter som allerede har stått i knestående over lang tid, etter snart to år med nedstengning, restriksjoner og begrensning på virksomhet. Fremskrittspartiet vil ikke støtte regjeringens forslag, og vi håper at resten av Stortinget tar til fornuft og støtter vårt løse forslag i saken, om redusert arbeidsgiverlønnsplikt til fem dager, noe næringslivet faktisk etterspør.

Vi bør raskt få på plass en lønnssystemordning som gjør at bedrifter kan slippe å permittere. Lønnsstøtte kan gjøre at flere bedrifter kan holde folk i arbeid, men for noen vil permittering rett og slett være uunngåelig.

I sak etter sak har vi sett den nye regjeringens vrangvilje overfor næringslivet og arbeidsgiverne. Ikke bare ønsker en å øke lønnsplikten ved permittering, men i en situasjon hvor sykefraværet øker i stor grad fordi folk følger myndighetenes råd og anbefalinger om isolasjon og karantene og om å bli hjemme ved symptomer, forventer en at arbeidsgiveren skal ta hele regningen.

Fremskrittspartiet har fremmet representantforslag i Stortinget om å redusere arbeidsgiverperioden ved sykefravær grunnet covid-19 til tre dager. Dette forslaget kommer ikke til behandling før utpå nyåret, men strengt tatt burde det ha vært hastebehandlet.

De økte kostnadene næringslivet har, kommer samtidig som regjeringen sender en skatteregning på 10 mrd. kr til næringslivet. Dette synliggjør at vi har fått en regjering som ikke skjønner, eller i verste fall ikke bryr seg om, næringslivets utfordringer.

I sum skaper regjeringen med dette utrygge arbeidsplasser. Det er viktig å stille opp for norske arbeidsgivere, slik at vi ikke risikerer at arbeidsplasser går tapt fordi den økonomiske byrden blir for stor. Vi er helt avhengig av at næringslivet fungerer, og av at vi har trygge arbeidsplasser.

Jeg tar opp forslaget fra Fremskrittspartiet.

Kirsti Bergstø (SV) [11:00:01] (komiteens leder): Den debatten vi har nå, viser hvor fort situasjonen kan endre seg i den krevende tiden vi er inne i nå. Forhåpentligvis vil en lønnsstøtteordning, når den kommer på plass, virke sånn at færre blir permittert, og at flere kan drive med bedriftsintern opplæring, kompetanseheving og nødvendig styrking av arbeidet på de ulike arbeidsplassene – i motsetning til den ordningen som har vært, med skjeve sosiale utslag og der vi ser at penger forsvinner ut av landet, og at det ikke er blitt stilt krav til den sosiale sikkerheten når det gjelder utbytteforbud eller at bedrifter ikke skal si opp folk.

Når vi ser at dagene er så uforutsigbare, og at situasjonen var annerledes da forslaget ble fremmet, er det veldig betryggende at vi har et flertall og en regjering som ikke bare har kontakt med partene, men som er tuftet på godt partssamarbeid. Derfor vil jeg fra SVs side poengtere nettopp viktigheten av det at man gjør løpende vurderinger, følger med og fortsetter et godt partssamarbeid for å treffe også her. Det er betryggende for arbeidsfolk i en mildt sagt uforutsigbar tid.

Helt til slutt vil jeg bare si at SV ikke støtter det løse forslaget som er fremmet i saken.

Statsråd Hadia Tajik [11:02:14]: Me er nøydde til å planleggja for normalisering og samtidig vera førebudde på meir akutte situasjonar med meir smitteverntiltak. Dette forslaget tek utgangspunkt i framtidig normalisering.

I innstillinga frå arbeids- og sosialkomiteen vert det føreslått ei endring i lov om lønsplikt under permittering som går ut på å auka talet på dei dagane arbeidsgjevar har plikt til å betala løn til dei permitterte i byrjinga av ein permitteringsperiode, frå 10 til 15 dagar. Bakgrunnen for forslaget om å auka denne arbeidsgjevarperioden er at arbeidsmarknaden har vore i ferd med å venda tilbake til normalen. Etterspurnaden etter arbeidskraft har auka gjennom heile hausten i 2021. Difor er det grunn til å sjå på normalisering av permitteringsregelverket.

Sjølv om me akkurat no ser ein stor auke i smittetala og det har vore nødvendig å setja i verk strengare smitteverntiltak, og det til og med kan vera nødvendig å sjå på ytterlegare tiltak om omstenda krev det, meiner eg det er grunn til å førebu ei normalisering. Eg er glad for at eit stort fleirtal i komiteen har slutta seg til forslaget.

Regjeringa kjem til å følgja smittesituasjonen tett. Me vil vurdera kva tiltak som er nødvendige til kvar tid. I utgangspunktet legg regjeringa til grunn at lovendringa skal gjelda frå 1. mars 2022, og det er òg føresetnaden i statsbudsjettet som vert behandla i neste veke. Men merk at lovforslaget er utforma sånn at det er Kongen i statsråd som fastset iverksetjingstidspunktet, og som då kan vedta eit anna tidspunkt for iverksetjing om forholda skulle tilseia det. Det betyr at eg kan forsikra om at folk og næringsliv vil verta tekne vare på ved at regjeringa vil følgja forholda og smittesituasjonen nøye.

Tuva Moflag (A) [11:08:54] (ordfører for saken): Den proposisjonen som er lagt fram her i dag, vil innebære en forlengelse av de midlertidige unntakene i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover som ble innført våren 2020, og som har blitt forlenget i flere runder, senest fram til 1. januar 2022. Dette handler om at helsepersonell som er pensjonert, kan fortsette å arbeide uten avkorting i pensjonen.

Komiteen merker seg at regjeringen i denne proposisjonen påpeker at unntaksreglene knyttet til håndtering av pandemien ikke skal vare lenger enn nødvendig – når vi er inne på navigasjon og det å se framover på både kort og lang sikt. Utgangspunktet er at denne forlengelsen legges fram til 1. juli 2022, men at man selvfølgelig tar en ny titt på dette ved behov.

Det er en samlet komité som legger fram denne innstillingen.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) [11:12:04] (ordfører for saken): Fram mot denne vinteren har strømprisene vært økende. Enkelte dager og timer har prisene vært svært høye. Det er forventet at kraftprisene vil holde seg på et høyt nivå gjennom vinteren. Utviklingen er likevel usikker og avhenger av værforholdene og kraftsituasjonen i landene rundt oss.

Forbruket av strøm er høyest om vinteren, og komiteen samlet ser at situasjonen kan bli belastende, særlig for mange vanskeligstilte husholdninger. Med denne proposisjonen fremmer regjeringen forslag om å øke bevilgningene til bostøtte i 2021 for å dekke en ekstraordinær utbetaling. Komiteen mener det er viktig med tiltak som kan imøtekomme de høye strømprisene, som særlig rammer dem med lave inntekter. Komiteen vil vise til at utbetalingene skal gjøres i desember, samtidig som ordinær bostøtte utbetales. Vi behandler denne saken raskt fordi det haster.

Det er en samlet komité som støtter proposisjonen lagt fram av regjeringen, og det er en samlet komité som mener det er viktig med tiltak som kan imøtekomme de høye strømprisene vi har nå. Strømprisene påvirker lommeboken til oss alle, men særlig dem med minst fra før.

Regjeringen presenterte lørdag en midlertidig ordning som vil hjelpe vanlige folk i hele landet med å håndtere de rekordhøye strømprisene gjennom vinteren. Gjennom ordningen vil husholdningene få støtte til ekstraordinære strømkostnader ved at de får fratrekk på strømregningen. Den er avgrenset til husholdningene og gjelder ikke fritidsbolig.

Den omfattende ordningen regjeringen har lagt fram, er et helt nytt grep som ulike departementer har jobbet iherdig med dag og natt for å få på plass, og som vil være til stor hjelp for husholdningene som sliter med å få endene til å møtes på grunn av høye strømregninger. Nå vil husholdningene få et fratrekk på fakturaen når prisene er ekstraordinært høye.

Norges kraftsystem er delt inn i fem ulike prisområder. Det er spotprisen fra kraft i det prisområdet der du bor, som legges til grunn for beregningen av støtten. Ordningen skal gjelde fra og med desember 2021 og til og med mars 2022, og vil administreres gjennom nettselskapene. Det kommer som fratrekk på regningene i januar–april 2022.

Det skal fortsatt lønne seg å spare strøm. Det er også viktig å ha insentiver som sikrer dette.

Vi må være forberedt på at strømkostnadene blir høyere i vinter enn det de er i en normal vinter. I fjor var strømprisene svært lave. I år er det en ekstraordinær situasjon. Dette vil svinge i årene som kommer.

Bostøttemottakerne som får en ekstraordinær utbetaling gjennom bostøtten, får også en økonomisk støtte fra regjeringens kompensasjonsordning. Vi forutsetter også at regjeringen kommer snarlig tilbake med et forslag om videreføring av ekstrautbetalingene utover i 2022. Vi forventer videre at regjeringen vil følge med på utviklingen og komme til Stortinget ved behov. Stortinget ligger også an til å gi mer penger gjennom nysalderingen til kommunene som følge av økt behov til sosialhjelp.

I forbindelse med pandemien ble det utgitt en veileder som varer ut 2021, om at kommunene bør være tilbakeholdende med å stille vilkår om avhending av bolig, bil eller andre eiendeler for å få innvilget sosialhjelp. Arbeidsministeren sendte også ut brev til både Nav og kommunene der hun oppfordrer på det sterkeste til at Nav gjør individuelle konkrete vurderinger for dem som sliter med høye strømregninger.

I går kom det fram at borettslag og sameier ikke nødvendigvis fanges opp av kompensasjonsordningen. Det kom også fram at dette er noe regjeringen vil se på.

Med dette anbefaler jeg komiteens innstilling.

Mudassar Kapur (H) [11:16:30]: Det er ikke noen tvil om at de store utslagene i strømprisen de siste månedene har vært en belastning og en bekymring for veldig mange, både enkeltpersoner, husstander og familier. Særlig nå inn mot jul i desember er det ikke noen tvil om at barnefamilier har en stor bekymring, knyttet til regningen som kommer til betaling denne måneden. Derfor har det vært viktig at fellesskapet stiller opp, særlig for de svakeste gruppene. Det har også Stortinget tidligere, i flere runder, sørget for – også under forrige regjering – og senest nå i november var det en lignende utbetaling. Vi vet at veldig mange av dem det gjelder, er familier med anstrengt økonomi fra før.

Jeg må allikevel få lov til å si at i den situasjonen som vi har vært i, har regjeringen kommet sent på banen og vært bakpå. Jeg skulle ønske at regjeringen hadde jobbet med disse tingene allerede da man satt i forhandlinger med SV. Dette er ikke en ukjent problemstilling, det var ikke et ukjent farvann man var på vei inn i, selv om prisene nå er historisk høye.

Regjeringen og regjeringspartienes medlemmer har, enten det har vært i lekkasjer i pressen, pressesaker eller opptredener på tv-programmer, med små drypp markedsført eller annonsert at det ville komme en større strømkrisepakke. Den fikk vi via en pressekonferanse på lørdag. Da visste samtidig regjeringen at vi i denne komiteen satt og jobbet med en hastesak på torsdag og fredag, med avgivelse fredag. Det ville vært en stor fordel for komiteens behandling – og det ville i hvert fall bidratt til at vi som behandlet saken, ville hatt enda bedre innsikt i hva som skulle skje – dersom det som lå i den pakken som gjaldt særlig denne målgruppen, hadde vært belyst tidligere i prosessen. Vi har stilt spørsmål, og svarene har heller ikke vært klargjørende, før vi til slutt fikk en pressekonferanse, som kom vel et døgn etter avgivelsen. Vi får bare ta til orientering at sånn har det blitt, men vi mener i hvert fall at saken ville fått en bedre behandling dersom komiteen hadde fått informasjon tidligere, eller at man rett og slett hadde kommet tidligere på banen med løsningene.

Vi forventer derfor at regjeringen framover vil følge situasjonen tettere når lignende situasjoner oppstår. Det er ikke sikkert at denne regjeringen bare skal måtte håndtere en strømpriskrise. Det vil kanskje være andre ting også som man må agere raskt på, og da kan det være lurt å være tettere på ballen, kanskje også holde komiteen fortløpende orientert om hva som kan være på vei. Jeg sier ikke at det er et krav, men det kan i hvert fall bidra til at komiteen, når vi skal behandle saker raskt, har bedre innsikt i hva som er på vei.

Jeg er samtidig glad for at vi har fått til en rask og god behandling. Jeg vil takke komiteens medlemmer for godt samarbeid. Jeg er også glad for at merknaden vår om den veilederen som Nav kunne bruke under koronapandemien, som ikke fikk så veldig stor støtte fra regjeringspartiene i forrige runde, nå har greid å samle en hel komité.

Avslutningsvis tar jeg opp forslag nr. 1, som Høyre er en del av. Dersom dette forslaget faller – og dette har jeg altså fullmakt fra Venstre til å si – vil Høyre og Venstre støtte komiteens tilråding subsidiært, og jeg ber om at voteringen legges opp slik at det tas hensyn til.

Per Martin Sandtrøen (Sp) [11:21:05]: Norge er nå i full gang med å importere de høye europeiske strømprisene. Importen av høye strømpriser skaper store problemer for mange. Regjeringen ønsker gjennom denne proposisjonen å øke bevilgningen til bostøtte i 2021 for å dekke en ekstraordinær utbetaling. Dette gjør vi for å hjelpe noen av dem med aller dårligst råd.

Men de høye strømprisene er også et problem for vanlige folk med vanlige inntekter. Derfor varslet regjeringen nå på lørdag en ny ordning for å hjelpe folk over hele landet med å takle de rekordhøye strømprisene. Gjennom ordningen får husholdninger støtte til ekstraordinære strømkostnader ved at de får fratrekk på strømregningen.

Mange er frustrert nå, og med god grunn. Fossefallene og vannkraften i Norge er eid av folket i Norge i fellesskap. En rekke steder i Norge er det gjort store naturinngrep. Mange har måttet forlate gården sin og livsverket sitt. Oppofrelsen som mange lokalsamfunn har gjort, har de gjort for fellesskapet i Norge, for at folk skal kunne få billig strøm, og for at vi skal kunne utvikle ny industri i Norge. Det har vi lykkes med. Norsk kraftkrevende industri er verdensledende og miljøvennlig. Noe av det absolutt beste vi kan gjøre for klima i verden, er å ta vare på denne industrien.

Tidlig på 1900-tallet kjøpte utenlandske kapitaleiere på kort tid opp flere norske fossefall. Ønsket om å ta over mer av vannkraften var sterkt. Framsynte nasjonale strateger så imidlertid at norske fossefall ville ha en stor, langsiktig verdi for Norge. Dette er bakgrunnen for konsesjonslovene som ble vedtatt i 1909 og revidert i 1917. Høyre var også den gang sterkt imot og ga konsesjonslovene den nedsettende betegnelsen «panikklovene».

Takket være framsynte nasjonale strateger og modige, hardtarbeidende norske arbeidsfolk klarte vi å bruke naturressursene til å bygge norsk industri og norske arbeidsplasser. I Hurdalsplattformen har regjeringen varslet flere tiltak. Aller viktigst er at regjeringen ikke vil bygge en eneste ny utenlandskabel så lenge vi styrer. Vi varslet også økt produksjon av norsk kraft, noe som er viktig for å sikre en lav strømpris. Regjeringen vil også utrede hvordan norsk krafteksport påvirker norske strømpriser, og hvilke konkrete tiltak som kan bidra til å sikre at norsk fornybar kraft forblir et konkurransefortrinn for norsk industri. Så vil vi sette ned en energikommisjon for å kartlegge energibehovene og foreslå økt energiproduksjon, med mål om at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft.

Det trengs en økt bevissthet om hvordan vi bruker naturressursene våre til å sikre en lav strømpris i Norge, til gode for alle innbyggerne i landet.

Helge André Njåstad (FrP) [11:24:19]: Me behandlar no ei viktig sak for i alle fall nærmare 80 000 hushald i Noreg, som har fått ei rekning i posten for straumen dei brukte i førre månad, og som no sit i husa sine og førebur seg til jul og skal betala den straumrekninga, som er gigantisk. Samtidig ser me at pengane flaumar inn i statskassa. Eg trur mange av dei vil føla på litt av det same som me i Framstegspartiet følar på, at det er ein lite raus stat, som hentar inn milliardsummar i auka elavgift, moms og andre inntekter, og som gjev tilbake småpengar. Det blir som om eg skulle gje presidenten 300 kr og presidenten gav meg 50 kr tilbake. Då veit eg ikkje om ein ville brukt ordet «raus». Då trur eg heller ein ville ha sagt at staten har økonomiske musklar til å kunna bidra meir i ein ekstraordinær situasjon for hushalda.

Eg trur òg at mange av dei som sit der ute, ikkje skjønar kvifor ein skal kutta i det ein gav i bustøtte, som er det me diskuterer i denne saka, i førre månad. Då samla Stortinget seg om å gje nærmare 3 000 kr til kvart hushald som tok imot denne bustøtta, men i denne saka føreslår regjeringa å halvera det beløpet, til 1 500 kr. I julemånaden desember, når ein har store utgifter til andre ting og straumutgiftene er like høge, skal ein altså halvera, ein skal bruka kring 100 mill. kr i staden for 200 mill. kr. Det er store pengar for hushalda, vanlege folk og folk flest, men for staten er det ein relativt beskjeden sum anten ein skal bruka 200 mill. kr, som Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Raudt føreslår i denne innstillinga, eller ein skal bruka berre 118 mill. kr, som regjeringspartia og støttehjulet SV føreslår i innstillinga.

Eg vil bruka mine minutt til å appellera litt til SV – eit parti som har sagt at ein skal få ned forskjellane i Noreg. Dei er bundne av ein budsjettavtale for neste år med regjeringspartia. Der står det ganske tydeleg at dei skal røysta i lag og opptre i lag, men no diskuterer me ei endring av 2021-budsjettet, og SV har då altså ingen bindingar som gjer at dei ikkje kan vera med på å ta det riktige grepet, som dei fire partia som no går inn for å gje det same i desember som i november, tek. Det er berre SV sine røyster som skal til for at det blir fleirtal i Stortinget for å gje 2 950 kr til kvar husstand òg i desember.

Ein kan ikkje bruka den saka som kom på laurdag, som eit grunnlag for å seia at ein skal halvera bustøtta i desember, for det trer i kraft først til neste år. Det er først når desemberstraumen skal betalast i januar, at ein får den støtta som regjeringa presenterte på laurdag. For alle som skal betala rekninga si i desember, vil det vera veldig avgjerande kva Sosialistisk Venstreparti røystar i denne salen i dag. Skal ein få ei halvering av den støtta Stortinget gav ein i førre månad, eller skal ein få den same summen som i november? Det avgjer SV, for dei er på vippen. Dei har ingen bindingar; dei kan røysta i lag med Raudt, Framstegspartiet, Høgre og Venstre og sikra at alle får ca. 3 000 kr òg neste månad. Det blir spennande å høyra kva SV seier i sitt neste innlegg, for det er dei som sit på nøkkelen, det er dei som kan avgjera denne saka. Me har fremja eit forslag om å gje det same i desember som i november.

Eg synest òg det er veldig spesielt av SV i komitébehandlinga, utan å kjenna til kva regjeringa har tenkt å koma med, å ha merknader der dei nærmast gjev ein blankofullmakt til regjeringa om at dette er godt nok. Det er jo eigentleg det som har skjedd her: Me har behandla ei sak me fekk frå regjeringa. Me hadde ein statsminister som stod på talarstolen i Stortinget og sa at ein var timar unna å få ei løysing. Det var samtidig som komiteen jobba på høgt gir med denne saka. Me hadde korte fristar, men me fekk ingenting innanfor timar; det gjekk dagar. Så då komiteen gav frå seg innstillinga på fredag, kjende me ikkje til kva regjeringa hadde tenkt å koma med på laurdag. No har dei kome med ei løysing, og ho fortel oss i alle fall at ho ikkje vil løysa utfordringane for hushalda i desember. Difor held me ved lag forslaget me har i lag med Venstre, Høgre og Raudt, kor det står at me skal gje det same i desember som i november.

I tillegg står Framstegspartiet bak eit forslag om at kommunane ikkje skal bruka denne ekstraordinære innbetalinga til å kutta i sosialhjelpa, og eg vil ta opp det forslaget.

Grete Wold (SV) [11:29:29]: Det er noen menneskelige behov som er helt grunnleggende, som ligger helt nederst i Maslows behovspyramide. Mat og varme burde i vårt land ikke være noe man skulle bekymre seg for. Vi har en velferdsstat som vi har bygget opp sammen, gjennom generasjoner. Den er ment å sikre alle trygghet, men det er det ikke alle som opplever nå. Vi ser at ulikheten har økt, at mange lever på et minimum – ja, faktisk en del under et minimum. Lave trygdeutbetalinger, økte egenandeler, reduserte rettigheter i Nav-systemet og et knippe med usosiale kutt har dessverre rammet hardt.

Nå ser vi denne kraftige økningen i strømutgiftene, og det skaper vansker for mange, både for dem som har aller minst, og også for andre grupper som har under snittet å rutte med. Historier om f.eks. Jannike på arbeidsavklaringspenger, som søker opp møbler som gis bort, på finn.no, så hun kan hogge dem opp til ved, eller enslig forsørger Tone, som velger å lage nudler med barna til middag hver dag fordi de ikke tar så lang tid å varme, er historier som ikke er en velferdsstat verdig.

Vi fikk på plass en kriseordning i november med et engangsbeløp som skulle bøte på den aller verste situasjonen for noen. Det hjalp også noen, men allerede da skjønte vi at dette ville kunne komme til å vare, og kanskje også øke i omfang. SV foreslo derfor, sammen med noen få andre partier, flere forhold. Vi foreslo at man skulle se på en ordning som ville ivareta dette gjennom hele vinteren. Vinteren er lang, og den kan være kald her i landet, og det var ingen signaler da om at situasjonen skulle bli bedre.

Vi foreslo også at man skulle få på plass et strømstipend til studentene via Lånekassen. Et økt lån er det studentene kanskje ikke trenger, det har de mer enn nok av. Studentene slet under pandemien, og de gjør det fortsatt, både med studiene sine og også med mange permitteringer. De fortjener en håndsrekning. Vi ba også om at man skulle vurdere behovet og se det over hele landet, og vi ser jo nå at stadig flere landsdeler også har økende strømpriser. Dessverre fikk vi ikke flertall for noen av disse forslagene i oktober. Det er litt synd. Da hadde vi kanskje vært litt mindre bakpå enn det vi er nå.

I tillegg må det nevnes at den støtten vi nå innvilger, skal gå til dem som har strømutgiftene. Det må sørges for at det ikke blir en avkorting opp imot andre trygdeordninger eller sosialhjelp, slik at det i realiteten da lett blir kommunen som får disse pengene, og ikke den som sitter med strømregningen. Vi forsøkte å få det presisert også sist. Vi fikk ikke flertall. Vi har for så vidt ikke gjort det nå heller, men vi følger selvfølgelig nøye med. Arbeids- og inkluderingsministeren har vært tydelig på at nå må kommunene være på ballen, og det må utøves stor grad av skjønn og individuell vurdering. Intensjonen her er vi alle enige om. Vi hadde nok kanskje ønsket at beskjeden ut skulle vært enda tydeligere, når vi ser hva som i realiteten skjer noen steder.

I dag behandler vi nok en krisepakke til dem som mottar bostøtte, denne gangen en ordning med et noe mindre beløp, ja, men da med månedlige utbetalinger. I tillegg har SV vært opptatt av at også bostøttegruppen skal få nyte godt av den brede ordningen som regjeringen nå legger på bordet. Samlet og totalt mener vi at det blir et akseptabelt nivå for dem som mottar bostøtte. SV er mer bekymret for dem som kanskje ikke mottar bostøtte, men som allikevel har veldig, veldig lav inntekt.

SV er glad for at regjeringen kommer med en bredere pakke. Det vil hjelpe mange. Det er et godt forslag, og vi skal selvfølgelig være konstruktive og bidra til at den blir behandlet så raskt som absolutt mulig. Og vi vil jobbe for at ordningen også blir enda mer rettferdig og treffende enn det forslaget som nå ligger her.

Selv om flere nå får hjelp, skulle det i utgangspunktet ikke vært nødvendig. Vi må se på årsakssammenhengene for å forhindre at vi setter oss i den situasjonen som vi er i nå. For det første må vi jobbe for å få ned ulikheten. Det at folk ikke har økonomiske skuldre til å møte uforutsette utgifter, er dessverre et politisk nederlag. At man ikke har trygghet, ikke forutsigbarhet eller et handlingsrom i eget liv, skaper dårlig livskvalitet, det skaper utenforskap, økt sykelighet, og det rammer oss som samfunn. Deretter må vi se på kraft- og energipolitikken vår. Det er en villet politikk at markedet nå herjer fritt, jager etter profitt, uten at de har noe ansvar for forbrukeren. Det ansvaret er det vi som politikere som har. Vi må ta kontroll over vår egen kraftpolitikk. Vi må ha kontroll på de ressursene som tilhører fellesskapet. De skal komme nettopp fellesskapet til gode.

Så er ikke dette tiden for å hisse opp til en verbal kamp om hvem som vil mest, og hvem som vil gi flest støtte. Nå må vi samle oss om å sørge for at ingen skal fryse gjennom denne vinteren. Dagens situasjon med både pandemi og strømkrise synliggjør at vi trenger et mer fleksibelt system som tar høyde for nettopp sånne situasjoner, og det må vi jobbe med nå, før neste krise kommer. Det betyr at vi må tenke på kort og lang sikt, og vi må tenke både årsak og konsekvens. Det er to tanker i hodet, men jeg tror selv vi politikere kan klare det.

Tobias Drevland Lund (R) [11:34:44]: Det er svært mange som nå går en veldig vanskelig jul i møte på grunn av skyhøye strømregninger. Noe så elementært som strøm, som vi alle trenger for å lage mat, ta en dusj eller vaske klær, koster nå skjorta. Som et eksempel har det enkelte steder kostet bortimot 30–40 kr for å ta en 10-minutters dusj.

Den 7. desember leste jeg i lokalavisen min, KV, om Melina som sover ved siden av ovnen i stua for å spare strøm. Som Melina sier til avisen: «Bekymringene gjør meg syk.» Nylig leste jeg også om Jannike, som nevnt av representanten Grete Wold, som fant møbler på finn.no for så å fyre med dem i peisen. Det er klart at dette er en alvorlig situasjon, som svir i lommeboka til vanlige folk.

Vi kan ikke bare skylde på vær og vind for den strømkrisen vi nå befinner oss i, for det er vel så mye en politisk krise når folk må finne møbler på finn.no for å varme opp med dem. Rødt mener at markedstenkningen i kraftbransjen altfor lenge har herjet med vanlige folk. Vi kan ikke la den politikken råde lenger.

Noen viser likevel til at en annen politikk er mulig – en politikk med mindre markedstenkning. Tokke kommune var forrige uke på Dagsrevyen, der ordfører Jarand Felland stolt kunne fortelle om innbyggerne i Tokke som betaler strøm til fastpris. Det hører med til fortellingen at Tokke produserer svært mye kraft, men likevel viser dette eksemplet at det er mulig med en annen politikk enn dagens.

De høye strømprisene har gitt økte inntekter til staten gjennom økt utbytte fra selskapene, økte momsinntekter på strøm og økt grunnrente. En beregning fra Energi Norge tilsier at disse ekstraordinært høye inntektene til staten i 2021 er i størrelsesorden 11 mrd. kr. Rødt mener at det er ingen rettferdighet i at staten skal tjene seg rik på at folk flest må betale altfor mye for strømmen og fryser i hjemmene sine. Inntektene tilhører fellesskapet og bør derfor brukes til fellesskapets beste.

Rødt fremmet sist torsdag et representantforslag der vi foreslår å tilbakebetale dette overskuddet og at alle landets rundt 2,5 millioner husholdninger får utbetalt 4 400 kr fra denne posten så raskt som mulig innen jul.

Videre viser jeg til Rødts alternative statsbudsjett, der vi for 2022 foreslår å styrke bostøtteordningen med 400 mill. kr mer enn det budsjettforliket legger opp til, samtidig som vi oppretter en egen støtteordning på 200 mill. kr for å dekke høye oppvarmingskostnader for andre enn bostøttemottakere.

Rødt mener at pakken som regjeringen Støre nå har lagt fram, men også dagens bostøtteordning, som vi her diskuterer, ikke er tilstrekkelig for å hjelpe dem som nå sliter med å betale regningene under strømkrisen. Og bostøtteordningen har over altfor lang tid blitt uthulet, og det er for få som i dag mottar bostøtte. Rødt mener likevel at alle tiltak som raskt kan igangsettes og hjelpe vanlige folk, er nødvendig – også denne ekstraordinære utbetalingen av bostøtte.

Rødt synes likevel det er svært rart at beløpet som foreslås her i dag, er halvert mot beløpet som ble vedtatt i november. Og det er vel ingen grunn til å tro at bostøttemottakere plutselig har fått enda bedre råd nå i desember hvor man skal handle inn til jul. Det er nå disse pengene trengs aller mest. Derfor mener Rødt, sammen med flere andre partier, at den ekstraordinære utbetalingen nå i desember må være på 2 950 kr, som er lik den i november, og at husstander som består av flere personer, får 120 kr i tillegg per person utover den første.

Jeg får også litt déjà vu når forslaget fra regjeringen også denne gangen legger opp til at denne utbetalingen av bostøtte kan avkortes mot andre ytelser. Forrige gang vi var i denne debatten, leste jeg opp et brev som en sosialhjelpsmottaker fra Nav Bergen hadde fått. Så la meg denne gangen lese opp en sms som noen mottok i Kristiansand: Hei! Du vil på fredag 19. november få 3 070 kr i ekstra bostøtte. Denne må du spare til desember måned, for da vil du få tilsvarende mindre utbetalt fra Nav. Ha en fin dag videre. Hilsen Nav.

I forrige runde foreslo Rødt sammen SV og Fremskrittspartiet at disse pengene vi i dag diskuterer, må komme i tillegg – og ikke avkortes. Noe lignende foreslår de samme partiene i dag – at også denne ekstra utbetalingen av bostøtte ikke må komme til fratrekk i andre ytelser, og den må heller ikke komme til fratrekk i utbetaling av bostøtte framover. Som det heter i fjellvettreglene: Det er ingen skam å snu.

Avslutningsvis vil jeg si at dette er noe, men det er langt ifra nok, og vi hadde ventet mye mer handlekraft fra regjeringen enn det som i dag blir lagt på bordet.

André N. Skjelstad (V) [11:40:02]: Kraftprisene er skyhøye over hele landet. For mange betyr det høye utgifter til oppvarming av bolig, noe som er spesielt utfordrende for dem med lave inntekter. Dette skaper en fortvilelse blant de mange som nå i førjulstiden ikke vet hvordan de skal få hjulene til å gå rundt. Det er helt åpenbart nødvendig med en midlertidig styrking av bostøtten og sosialhjelpen for å avhjelpe situasjonen vi nå står i.

Det har vi også gjort før. Både i 2019 og ved to anledninger i 2021 har det blitt foretatt ekstrautbetalinger av bostøtte for å dekke økte strømutgifter. Det er også rett å gjøre det i desember. I november fikk gruppen som mottar bostøtte, 2 950 kr per husstand, i tillegg til 120 kr per person utover den første. Nå foreslår altså regjeringen at utbetalingen for desember skal være om lag halvparten. Det er for meg ukjent hva som har endret seg betydelig i løpet av den korte tiden, som gjør at regjeringen ikke vil videreføre nivået på støtten til de aller fattigste i samfunnet.

I brev fra statsråd Gram av 9. desember 2021 vises det til at regjeringen skal komme tilbake med en helhetlig pakke som vil avlaste alle husholdninger, inkludert den gruppen. Det er kritikkverdig at svaret ikke klargjør hvordan den pakken vil påvirke gruppen som mottar bostøtte. Det gjorde at komiteen ikke fikk anledning til å ta en helhetlig og informert vurdering av nivået på den ekstraordinære utbetalingen i desember. Hvordan regjeringens tiltak treffer gruppen som mottar bostøtte, er ikke en bagatell. Det har enormt mye å si for de menneskene som er i denne situasjonen i jula. Derfor burde regjeringens tiltak for denne gruppen være kjent for Stortinget før behandlingen av denne proposisjonen.

Det er avgjørende at regjeringen følger utviklingen av strømprisen tettere framover for å motvirke den vanskelige situasjonen som mange innbyggere står i. Det er ikke til å komme fra at dette ikke akkurat kom tidlig, for terrenget har jo ikke vært ukjent for regjeringen. Som jeg sa tidligere i innlegget, er det litt merkelig at det er et nedtrekk som da kommer i desember. Ja, det er selvfølgelig bra for folk at det kommer noe, men jeg er svært usikker på om dette er nok.

Representanten Njåstad benevnte SV som støttehjulet for regjeringen, og representanten Grete Wold nevnte at det er viktig med tanke på mat og varme. Ja, det er vi helt enig i, men da blir det litt uforståelig når SV i dag virkelig har muligheten til faktisk å stemme for et forslag som vil gi et betydelig bedre utkomme for dem det gjelder. Den muligheten er der i dag, uten at det er noe brudd på noen budsjettavtale med regjeringspartiene. Dette vil være en fordeling som vil treffe mye bedre enn det forslaget som er signalisert, som SV står for nå – om lag dobbelt så mye. Det vil virkelig treffe dem som nå sliter for å få hjulene til å gå rundt til jul. Jeg forstår det ikke hvis SV fortsatt mener at 1 500 kr er mer enn nok, når en har muligheten til faktisk å stemme for det doble, som vil utgjøre en betydelig sum for dem det gjelder.

Det blir litt spesielt når representanten Sandtrøen har en refleksjon om 1909. Ja, det var mye fornuftige folk da, jeg er helt enig i det. Senterpartiet eksisterte for så vidt ikke akkurat da. De kom først godt og vel ti år senere. Dette var jo Gunnar Knudsen, Venstre, sitt store verk, med konsesjonslovene og tilbakefallsretten, som var helt nødvendig. Det er også litt spesielt når vi vet at 90 pst. av vannkraften er eid av det offentlige. Regjeringen velger å bruke en god del av det overskuddet til gode tiltak, men det de velger i dag, er å bruke bare en liten, skarve del.

«Julenissen» blir for meg et litt omtrentlig begrep etter dagen i dag. Hvis vi virkelig vil hjelpe folk, stemmer vi for det som representantene Kapur og Njåstad har tatt opp tidligere i debatten. Men jeg skjønner for så vidt at SV kanskje er mest opptatt av å snakke om fordeling på papiret og ikke av å gjøre det i praktisk politikk, og det beklager jeg.

Statsråd Bjørn Arild Gram [11:45:18]: Det er bare en drøy måned siden jeg sto her sist og presenterte en proposisjon om ekstra utbetaling til bostøttemottakerne. Da var det høye strømpriser her i Sør-Norge. Vi hadde ennå et håp om at situasjonen skulle normalisere seg fram mot vinteren, men slik gikk det ikke. Tvert imot, mens Nordvestlandet, Trøndelag og Nord-Norge lenge var forskånet for unormalt høye kraftpriser, har det i en periode vært rekordnivåer også der. Samtidig fortsetter strømprisen i sør å være svært høy.

Jeg oppfatter at det er bred enighet i denne sal om at vi trenger tiltak som hjelper de aller vanskeligst stilte, og at vi trenger dem fort. Jeg er glad for at Stortinget kan behandle saken noen få dager etter at proposisjonen ble lagt fram. Det gir oss muligheten til å få hjelp fram til mange allerede nå før jul.

Husbankens bostøttesystem er en effektiv kanal for å overføre penger til et stort antall av dem som har det aller vanskeligst, og regjeringen foreslår derfor å ta det i bruk igjen til en ny ekstra utbetaling i desember. Siden strømprisene også har vært høye i nord, foreslår vi denne gangen at støtten går til bostøttemottakere i hele landet. Beløpet vi foreslår, er mindre denne gangen. Utbetalingene i november var ment å være en engangsutbetaling, og beløpet sto i et rimelig forhold til merutgiftene til strøm gjennom høsten. Nå som vi ser at det høye prisnivået kan holde seg gjennom vinteren, må vi tenke annerledes. Regjeringen vil derfor komme tilbake til Stortinget om kort tid med et forslag om å gjenta utbetalingene hver måned en tid framover der hvor strømprisene holder seg høye. Bostøtten behovsprøves på nytt hver måned, og mottakere kommer til og faller fra hele tiden. Ved å dele opp utbetalingen og spre den ut på flere måneder oppnår vi både at flere samlet sett får nytte av tiltaket, og at mottakerne får støtten mer i takt med at utgiftene påløper.

Takket være Stortingets raske behandling kan Husbanken utbetale et ekstra beløp sammen med den ordinære bostøtten 20. desember. Budsjettet for 2022 ligger nå i Stortinget, og når det er vedtatt, vil regjeringen så snart som mulig komme tilbake til hvordan de ekstraordinære utbetalingene kan innrettes videre gjennom vinteren.

La meg til slutt legge til: En ekstrautbetaling til dem som mottar bostøtte, er et godt tiltak som når fram til mange, men ikke alle. Studentene ivaretas nå med mulighet for ekstra lån. I tillegg presenterte regjeringen lørdag en midlertidig ordning som vil hjelpe vanlige folk i hele landet med å håndtere de rekordhøye strømprisene gjennom vinteren. Bostøttemottakerne vil også omfattes av den nye ordningen.

Det er også viktig for meg å si at de som får strømregninger de ikke kan betale, kan ha krav på sosialhjelp. Sosialhjelpen er et sikkerhetsnett også i en tid som denne. Vi må regne med at kommunene utbetaler mer i sosialhjelp nå som strømprisene er høye. Det skal de kompenseres for. Derfor har også regjeringen i nysalderingen foreslått å styrke kommunerammen med 100 mill. kr.

Kathrine Kleveland (Sp) [12:02:01]: Som så mange andre levde jeg meg fullstendig inn i livet i den fiktive gudbrandsdalsbygda Butangen fra 1600-tallet og framover – utvikling, kultur, krig, sult og pandemien spanskesyken, men også framtidstro. I boken «Hekneveven» av Lars Mytting kom strømmen til bygda Butangen med alle sine goder, lyset i den første lyspæren, fallrettigheter og kraftverk og det første meieriet i området. Hvilket Norge ville vi hatt i dag om vi hadde solgt ut våre fossefall, eller om vi hadde latt amerikanske selskaper ta kontroll over olje og gass?

Senterpartiet er opptatt av nasjonalt eierskap og nasjonal kontroll over energiressursene våre. Ja, vi skal ha et marked for strøm. Det har vi hatt i Norden i flere tiår, men målet må være lave strømpriser i et land der alle forutsetninger ligger til rette for det, for folk, for industri og bedrifter.

Forrige regjering gikk i bresjen for å knytte oss til EUs energibyrå ACER og åpnet opp for enda flere utenlandskabler. Senterpartiet mener dette er å gi fra seg nasjonal kontroll over energien vår. I Hurdalsplattformen står det at vi ikke skal godkjenne nye utenlandskabler i denne perioden. Samtidig er det nødvendig å finne ut av hvordan vi kom i denne situasjonen med så høye strømpriser, og hvordan vi kan unngå det igjen. Derfor skal det settes ned en energikommisjon for å kartlegge energibehovene og foreslå økt energiproduksjon. Målet er at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft.

De høye strømprisene vi har nå, gir utrygghet og usikkerhet for mange, og det er vårt ansvar å gjøre noe med det. Noen har ment at regjeringen har vært for treg, men det å bruke tid på å finne treffsikre løsninger handler om å ta ansvar. Bostøtteordninger til dem som trenger det mest, ble vedtatt først. I dag utvider vi bostøtten til dem som mottar bostøtte i november. Da kan den utbetales før jul. Det er viktig, og det er riktig.

Det er i tillegg vedtatt kutt i elavgifter, på 3 mrd. kr. Det er varslet ekstra støtte til studentene på 3 000 kr, hvorav 1 200 kr er stipend. På lørdag ble det lovet enda bredere ordninger for å kompensere for ekstraordinære strømkostnader til enda flere strømkunder. Det skal fortsatt lyse varmt og være varmt der vi bor i hele landet.

Tore Vamraak (H) [12:05:07]: Jeg er glad for at de som har dårligst råd, nå får økt bostøtte for å kunne håndtere de skyhøye strømregningene, som altså er det Stortinget nå har til behandling. Stortinget har gjort sitt ytterste for å få til rask behandling, slik at bostøttemottakerne skal kunne få utbetalingen allerede i desember, om en ukes tid. Kommunalkomiteen hadde bare to døgn fra vi fikk proposisjonen og fram til komiteen avga sin innstilling.

Dessverre kan vi ikke si at regjeringen har spilt på lag med Stortinget i denne saken. Regjeringen har vært bakpå og ikke tatt signalene, som var tydelige allerede i oktober. Dermed har regjeringens forslag båret preg av hastverk.

Fra Høyre var vi bekymret for at bostøttemottakerne ville få en særskilt vanskelig desember, ettersom regjeringen foreslo å halvere tillegget, fra ca. 3 000 kr i november til 1 500 kr i desember. Samtidig hadde det kommet vage signaler fra statsministeren i spontanspørretimen sist onsdag om at regjeringen i løpet av timer eller dager ville legge fram en støtteordning som ville truffet alle husholdninger, og som også saksordføreren og statsråden viste til i sine innlegg.

Komiteen spurte derfor statsråden om regjeringen ville foreta andre grep som ville få virkning i desember for denne gruppen. Statsrådens svar var ganske innholdsløst. Da regjeringen la fram sin pakke på lørdag, ble det dessverre klart at husholdningene ikke får penger i denne ordningen før i januar neste år. På søndag ble det også avdekket at de som betaler for oppvarming gjennom borettslag og sameier, ikke er omfattet av ordningen. Ordningen er ennå ikke lagt fram for Stortinget, men lansert i små drypp som ikke gir et helhetsbilde.

Jeg er redd for at regjeringens medlemmer ikke forstår hvordan det er å ha dårlig råd når regjeringen ikke anstrenger seg for at den varslede ordningen skal få effekt på folks økonomi før uti januar neste år. I denne saken har regjeringen vært lite åpen overfor Stortinget, og regjeringen har vært lite løsningsorientert overfor dem som har høye strømregninger og lite å rutte med i julen. Høyre vil gi bostøttemottakerne den økonomiske tryggheten også i julen og er derfor med på forslaget om å videreføre tillegget i bostøtten på 2 950 kr.

Lene Vågslid (A) [12:07:30] (leiar i komiteen): Eg vil starte med takke komiteen for at me fekk behandle denne saka så raskt som me gjorde. Det er freistande å starte ein debatt om dei siste åtte åra og dei aukande forskjellane i Noreg, særleg når representanten frå Høgre påstår at regjeringa ikkje bryr seg om folk som har dårleg råd. Eg er veldig glad for at me i Stortinget i dag sørgjer for å auke bustøtta, og at ein òg varslar å auke ho i månadene januar, februar og mars. I tillegg kjem det ei sikringspakke på fleire milliardar kroner, noko som vil bety veldig mykje for mange. At opposisjonen ikkje vil bruke tid på å vise til personar som har gråte av glede etter at nyheita kom laurdag, er ikkje så overraskande, men det betyr utruleg mykje for dei som no går jula i møte, og som veit at det forbruket dei har av straum for desember, er ein del av den store sikringspakka i januar.

Til debatten om avkorting: Eg er glad for at heile komiteen, slik representanten Mudassar Kapur viste til, stiller seg bak påpeikinga om rettleiaren som kom under pandemien. Elles er eg heilt einig i statsrådens svar på spørsmålet frå Drevland Lund når det gjeld spørsmålet om bustøtte og sosialhjelp.

Så viser Drevland Lund til min heimkommune, Tokke, og det er fint å få litt reklame for han. Der har dei ikkje fastpris, men dei har eit makstak, og det er det nesten ingen kommunar som har. Difor er sikringspakka til regjeringa utruleg viktig for alle som ikkje er frå Tokke, og eg er veldig glad for at ho kom på plass.

I tillegg er det fleire rekningar folk skal betale i januar, februar og mars. Folk skal betale for barnehageplass og for SFO, rekningar som denne regjeringa sørgjer for at blir billegare. Denne regjeringa er i gang etter åtte veker med å rydde opp etter åtte år med høgrepolitikk, der me skal sørgje for at forskjellane mellom folk går ned. Det betyr noko at barnehagane blir billegare, at SFO for 1. klasse blir billegare, at pendlarfrådraget aukar – og lista er lengre.

Eg er glad for at me er i gang med å gjere endringar som vil kome vanlege folk til gode, også i den krevjande tida me no står i, med høge straumprisar. Denne saka og sikringspakka løyser ikkje alt, det vil framleis bli krevjande, men ho hjelper veldig mange, og det er eg veldig glad for.

Terje Aasland (A) [12:10:31]: Jeg tror mange som følger denne debatten, eller som kanskje ikke følger den, sitter hjemme og venter på de avklaringene som kommer nå, i en meget alvorlig og krevende situasjon. Jeg synes Stortinget er på sitt beste når det behandler viktige saker raskt. Det er punkt én.

Punkt to er at jeg synes Stortinget bør lytte godt til det statsråden sa, som jeg synes hadde en veldig saklig tilnærming til problemstillingen, og en veldig god redegjørelse for hvordan det faktisk virker. Jeg synes det er litt billig retorikk å prøve å slå veldig skarp politiske mynt på denne saken.

Først til det at en er bakpå som regjering: Hvorfor hadde ikke høyreregjeringen med et eneste ord nevnt høye strømpriser som en utfordring gjennom høsten i sitt ordinære statsbudsjett? Jeg lurer litt på hvorfor, siden de nå er så høye og mørke om at denne regjeringen er bakpå. Da vi i vårt første tilleggsnummer reduserte elavgiften, nær halverte den, var det massiv kritikk fra opposisjonen om at dette var dårlig håndverk, og at en ikke traff dem en skulle. Når Rødt nå skal bevilge 4 400 kr flatt ut, er det jo akkurat de samme menneskene en treffer, eller når Fremskrittspartiet skal gjøre det, bare at det er i større volum.

Vi har håndtert bostøtten; forrige gang Stortinget vedtok det den ene dagen, la regjeringen fram proposisjonen den andre dagen. Vi har nå håndtert økt sosialhjelp og støtte til studentene. Og vi har ikke minst endret høyreregjeringens usosiale statsbudsjett til et mye mer sosialt budsjett, når det gjelder både kjernetid i SFO, barnehagepriser, pendlerfradrag, inntektsskatt, brillestøtte, feriepenger til arbeidsledige, arbeidsavklaringspenger, pluss, pluss, pluss. At denne regjeringen er bakpå, synes jeg ikke på noen som helst måte er betegnende.

Da vi nå på fredag la fram en pakke som skal dekke 50 pst. av strømkostnadene over 70 øre, vitner det om en regjering som faktisk tar situasjonen på største alvor og lager en ordning som treffer folk som faktisk får høye strømregninger. Det er prisområder med ulikheter i Norge, så dette vil slå likt ut, basert på hvilken pris som gjelder.

Til slutt til Rødts fortelling om at det er noen som reiser et sted med strømpengene: Strømpengene går inn i statsbudsjettet og kommer oss alle til gode. Det er derfor sosialdemokratiet varmt og hellig i hele sin tid og hele sin historie har forsvart det offentlige eierskapet, og at en nettopp skal kunne håndtere det ut fra det – at kommuner som eier, skal kunne ta ut utbytte, bruke det til velferd, kultur, skole osv., og at vi også fra statens hånd kan gjøre det samme. Statsbudsjettet hadde vært fattigere hadde vi ikke hatt det offentlige eierskapet i vannkraften. Det er en stor og viktig sak vi diskuterer, og en bør ikke kutte den med retoriske poenger.

Mudassar Kapur (H) [12:13:58]: Jeg vil aller først si meg enig med komitélederen og takke for debatten om saken om bostøtte. Det har vært en konstruktiv debatt hvor partiene har gjort rede for sine synspunkter rundt den saken.

Det som fikk meg til å ta ordet, var en liten gjesteopptreden her fra representanten Aasland, som egentlig forhåndslanserer en budsjettdebatt vi i komiteen skal ha på torsdag. Jeg vil likevel benytte anledningen til å svare på noen av påstandene, særlig det representanten sa om ulikhet.

Høyre i regjering sammen med Kristelig Folkeparti, Venstre og våre venner i Fremskrittspartiet sørget faktisk for gjennom åtte år å gjøre flere ting knyttet til ulikhet. Integreringspolitikken har blitt fornyet, man sørger for at flere får norskopplæring, man går i gang med å få en bedre bosettingspolitikk, og både introduksjonsprogrammet og programmet som skjer i mottak, blir bedre enn før.

Vi har sørget for at flere familier med dårlig råd får bostøtte. Vi har sørget for at flere barn får gratis kjernetid i barnehage og SFO. Det er med Høyre i regjering barnetrygden er blitt økt. Det er med Høyre i regjering vi har fått en boligpolitikk hvor det nå bygges nok – eller kanskje ikke nok, for i noen byer går det litt tregt på grunn av Arbeiderparti-styre, men fra regjeringens side la i hvert fall Høyre opp til en god fart i byggingen. Det er også med på skape mindre ulikhet.

I tillegg har vi fornyet og forsterket områdesatsingene. Vi har også sørget for at de som står utenfor arbeidslivet, får et program vi kalte for inkluderingsprogrammet, som gjør at de som har hull i cv-en og har stått lenge utenfor arbeidslivet, får en fot innenfor. Vi har sørget for at midlertidige ansettelser også kan brukes på den måten at det er bedre å ha én fot innenfor enn begge utenfor.

Alt dette klarte den forrige regjeringen uten å øke skattene. Når representanten Terje Aasland inviterer til en debatt om ulikhet, og det eneste han har å legge fram, er en annonsesetning om at budsjettet til Arbeiderpartiet er mer sosialt, uten å nevne et eneste konkret punkt, synes jeg det blir litt svakt. Men nå er det bostøtte det handler om, og jeg møter gjerne Terje Aasland til flere debatter om både ulikhet, integrering og andre ting som kan bidra til mindre ulikhet i samfunnet, om noen veldig få dager. Vi kan fortsette nå, men jeg vet ikke hvor mange minutter vi har igjen.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) [12:17:14]: Da stjeler jeg 30 sekunder til en «teaser» for budsjettdebatten på torsdag: Barnefattigdommen økte under den forrige regjeringen. Forskjellene mellom dem som har mest, og dem som har minst, økte under den forrige regjeringen. Det ble større forskjeller mellom levekårsutsatte områder og resten av landet under den forrige regjeringen. Boligprisene økte dramatisk i pressområder under den forrige regjeringen. Representanten Kapur skrøt av områdesatsingene; jeg vet ikke om de som bor i de levekårsutsatte områdene, opplever det som det viktigste grepet for at ulikhetene i samfunnet skal bli bedre.

Terje Aasland (A) [12:18:35]: Nå skal jeg ikke forlenge debatten så veldig mye – jeg bare gleder meg til å delta i kommunal- og forvaltningskomiteens budsjettdebatt senere. For er det noe som virkelig opptar meg, er det at ulikhetene har vokst i Norge; forskjellene har blitt større, og det har blitt vanskeligst for dem som har dårligst råd, de vi diskuterer i dag, som er avhengige av bl.a. bostøtte. Da er det faktisk helt vesentlig hvordan en innretter den store pengebruken i samfunnet. Det handler om skolefritidsordning, barnehage, pendlerfradrag, inntektsskatt, brillestøtte, feriepenger osv.

Men det handler også om hvordan vi håndterer krisesituasjoner for helt vanlige folk, og akkurat nå er det det. Regjeringen har samlet sett kommet med en strømpakke – fra de la fram tilleggsnummeret om redusert elavgift, om økt bostøtte, om støtteordninger for studentene, om bostøtte igjen og til strømpakken som ble annonsert på fredag, som jeg er helt overbevist om blir å anse som meget treffsikker og bra når den kommer til Stortinget. Så det er ingen tvil om at den regjeringen som nå styrer og regjerer landet, tar denne situasjonen på største alvor.