Presidenten
[]: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten
ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [] (ordfører for saken):
Takk for godt samarbeid i komiteen i denne saken.
Forslaget går
ut på at regjeringen bes utrede rekkevidden av statens plikt til
å gi erstatning for ikke-økonomisk tap for rettighetskrenkelser
etter Grunnloven, Den europeiske menneskerettskonvensjon, FNs konvensjon om
sivile og politiske rettigheter og eventuelle andre menneskerettighetsinstrumenter
som Norge er bundet av, samt å fremme forslag om lovregulering av
erstatning for ikke-økonomisk tap som følge av krenkelser av menneskerettigheter
som er nedfelt i Grunnloven, Den europeiske menneskerettskonvensjon,
FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og andre menneskerettighetsinstrumenter,
og som Norge er bundet av.
Forslagsstillerne
peker på at norske myndigheter er forpliktet til å respektere og
beskytte innbyggernes menneskerettigheter, som nedfelt bl.a. i Grunnloven § 92,
menneskerettsloven og Den europeiske menneskerettskonvensjon.
Forslagsstillerne
viser til at det i rettspraksis er sprikende oppfatninger av hva
som er gjeldende rett knyttet til hvorvidt det er adgang til å kreve
erstatning for ikke-økonomisk tap ved menneskerettighetsbrudd, og
at det derfor er behov for å avklare rettstilstanden samt innføre
en egen lovhjemmel for erstatningsadgangen i tråd med EMK artikkel 13.
Forslagsstillerne viser til at det i Sverige og Storbritannia er
lovbestemmelser som gir adgang til å kreve oppreisningserstatning
ved krenkelser av rettigheter etter EMK.
Etter at dette
representantforslaget ble fremmet, har regjeringen besluttet at
en utredning skal gjennomføres innen 1. august 2023, og at det skal
vurderes om det skal fremmes et lovforslag til Stortinget. En samlet komité
rår derfor Stortinget til at representantforslaget vedlegges protokollen,
og representantene fra SV og Venstre anmoder regjeringen om snarlig,
etter utredning, å komme tilbake til Stortinget med et lovforslag.
Så veldig kort
over til Venstres merknader til denne saken. Etter EMK artikkel 13
har man rett til et effektivt rettsmiddel ved menneskerettighetsbrudd.
Det å sikre at Norge har tilstrekkelige ordninger for å reparere krenkelser
av menneskerettighetene, er imperativt, og det bør også innbefatte
muligheten til å tilkjenne erstatninger for menneskerettighetskrenkelser.
Venstre mener at det er gledelig at regjeringen vil gjennomføre
en utredning, og vil berømme justisministeren for at hun har tatt
initiativ til dette.
Kamzy Gunaratnam (A) []: Arbeiderpartiet og Senterpartiet
er enige med forslagsstillerne i at etablering av en eventuell hjemmel
for erstatning for menneskerettighetskrenkelser er en lovgiveroppgave.
Regjeringen har
besluttet at det skal utredes hvilke krav Den europeiske menneskerettskonvensjon,
EMK, og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, SP, stiller
til muligheten til å kreve erstatning for konvensjonskrenkelser
nasjonalt, og om det er behov for å lovregulere adgangen til å kreve
erstatning ved krenkelser av EMK og SP. Arbeidet er igangsatt og
skal gjennomføres innen 1. august i år.
Norges forpliktelser
etter Den europeiske menneskerettskonvensjon og FNs konvensjon om
sivile og politiske rettigheter innebærer krav om effektive nasjonale rettsmidler
ved krenkelser av disse konvensjonene, noe som bl.a. omfatter krav
til at krenkelser blir reparert. I de aller fleste tilfeller kan
menneskerettighetskrenkelser repareres på andre måter enn ved å
utbetale erstatning. For eksempel er det ofte tilstrekkelig at domstolene konstaterer
at det har skjedd en krenkelse, eller at et forvaltningsvedtak oppheves.
Våre konvensjonsforpliktelser
kan i visse tilfeller medføre at det må finnes en mulighet til å
kreve erstatning for økonomisk og ikke-økonomisk tap ved menneskerettighetskrenkelser.
I dag har vi ikke uttrykkelig hjemmel for erstatning ved menneskerettighetskrenkelser
i norsk rett.
På bakgrunn av
Den europeiske menneskerettsdomstols praksis kan det stilles spørsmål
ved om de grunnlagene for å kreve erstatning som finnes i norsk rett,
fullt ut dekker de tilfellene hvor våre menneskerettslige forpliktelser
krever at en mulighet til å kreve erstatning for menneskerettighetskrenkelser
skal være tilgjengelig nasjonalt.
Vi ser fram til
utredningen som blir gjennomført senere i år.
Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Bakgrunnen for at
SV fremmet dette forslaget, var at nyere dommer fra norske tingretter
viser at det er en sprikende oppfatning av hva som er gjeldende
rett på et svært viktig punkt i menneskerettighetene, nemlig hvorvidt
det er adgang til å kreve erstatning for ikke-økonomiske tap ved
menneskerettighetsbrudd.
Rettstilstanden
er uklar på dette punktet fordi det er ulike oppfatninger av hvorvidt
EMK artikkel 13 er tilstrekkelig som hjemmel til å kreve oppreisningserstatning
for menneskerettighetsbrudd. I norsk rett kreves det lovhjemmel
for å kunne tilkjennes erstatning for ikke-økonomiske tap.
Et nylig eksempel
på at en slik hjemmel ikke ble ansett å eksistere, er en dom fra
Oslo tingrett som gjaldt en sak om rutinemessige nakenvisitasjoner
i fengsel. Retten fant at staten hadde brutt forbudet mot nedverdigende
behandling etter Grunnloven § 93 og EMK artikkel 3. Dette er en
av de viktigste menneskerettighetene vi har, fordi den verner om
selve menneskeverdet. De skadelidte ble imidlertid ikke tilkjent
erstatning, for selv om retten mente det burde eksistere en slik
oppreisningshjemmel, mangler dette per i dag. De skadelidte måtte
derfor nøye seg med at domstolen slo fast at menneskerettighetsbruddene
hadde funnet sted.
I en dom avsagt
av Midtre Hålogaland tingrett fant imidlertid retten at EMK artikkel 13
gir hjemmel i lov for å tilkjenne oppreisningserstatning til saksøkerne, idet
EMK artikkel 13 er en del av en norsk folkerettslig forpliktelse
som er inkorporert i norsk rett gjennom menneskerettsloven §§ 2
og 3.
Situasjonen er
altså at det noen ganger vil tilkjennes erstatning ved menneskerettighetsbrudd,
mens det i andre tilfeller er utelukket. Slik tilfeldig sprikende
praksis bør unngås for å sikre grunnleggende rettsstatlige verdier
som forutberegnelighet og likebehandling av innbyggerne.
Siden SV fremmet
dette forslaget om å rydde opp i lovverket, har regjeringen startet
arbeidet med å utrede hvilke krav EMK og konvensjonen om sivile
og politiske rettigheter stiller til muligheten for å kreve erstatning for
konvensjonskrenkelser nasjonalt, og eventuelt tette hull i lovverket.
Det er positivt, og jeg vil berømme regjeringen for å ha startet
det arbeidet og ser fram til at det blir ferdig. Jeg vil anmode
regjeringen om å komme tilbake til Stortinget raskt med et lovforslag,
så snart utredningen er ferdig, slik at adgangen til å kreve oppreisningserstatning
ved brudd på menneskerettighetene sikres.
Rasmus Hansson (MDG) []: Å bli kledd naken mot sin
vilje av folk man ikke kjenner, er noe av det mest nedverdigende
et menneske kan oppleve, og terskelen for at politiet og kriminalomsorgen
bruker slike grep overfor innbyggere, må være høy. Det finnes tilfeller
hvor det er nødvendig for politi og fengselsbetjenter å gå så drastisk
til verks. Det kan være mistanke om stort voldspotensial fordi noen
skjuler farlige gjenstander, og det kan være mistanke om skjult
bevismateriale.
Dersom det oppstår
noe som kan virke som rutinemessig bruk av nakenvisitasjon uten
klar hjemmel eller solid grunnlag, er vi inne i et alvorlig farvann.
Når dette går så langt at det blir lovbrudd fra statens side, må
det ryddes opp. I tilfeller der ulovlig nakenvisitasjon eller andre
overgrep har skjedd, må all tvil fjernes om at de som har blitt
offer for en slik ulovlig behandling fra myndighetene, må ha muligheter
for oppreisning. Det er en forutsetning for å gi rettferdighet til
den enkelte, og det er en forutsetning for å sikre tillit til at
staten og etatene som trenger folks tillit, fungerer.
Flere domstoler
mener omfattende bruk av nakenvisitasjon i norske fengsler er brudd
på menneskerettighetene. Adgangen til å kreve erstatning for ikke-økonomisk
tap ved slike menneskerettighetsbrudd må derfor nå sikres. Det kan
ikke være slik at domstolene anerkjenner at noen har vært utsatt
for menneskerettighetsbrudd, men så ikke kan gi oppreisning på grunn
av uklar juss. Derfor støtter Miljøpartiet De Grønne SVs representantforslag,
og vi setter også pris på at regjeringen nå har varslet en utredning
av disse spørsmålene.
Så oppstår det
spørsmål om det nå er nødvendig at politiet og kriminalomsorgen
pålegges å registrere og rapportere om antallet nakenvisitasjoner
som gjennomføres årlig. Den statistikken vi har i dag, gir ikke
slike opplysninger, og det at vi som lovgivere vet lite om terskelen
for bruk, gjør det vanskeligere å vite om virkemidlene praktiseres
riktig. En registrering av nakenvisitasjoner vil kunne ha skjerpende
effekt, som gjør at bruken blir mer treffsikker, og det vil kunne
øke sikkerheten for at folks rettigheter blir ivaretatt i møte med
politiet.
Miljøpartiet
De Grønne fremmer foreløpig ikke et slikt forslag om å pålegge myndighetene
å føre statistikk over nakenvisitasjoner, fordi en utredning er
i gang, men dersom det ikke kommer en rask og klar dokumentasjon
av og forsikring om at nakenvisitasjoner nå brukes mer restriktivt,
vil det kunne bli aktuelt å fremme et slikt forslag senere.
Sveinung Stensland (H) []: Jeg er enig i at dette
er en viktig problemstilling, og at det i en del tilfeller har blitt
begått overgrep som er krenkende. Jeg mener absolutt dette forslaget
var på sin plass. Når det er sagt, har regjeringen og statsråden
gjennom sine svar betrygget oss alle om at dette blir tatt på alvor,
og dette blir sett nærmere på. Vi vil se på den vurderingen før
vi gjør noe videre. Jeg skal ikke dra ut debatten mer enn det.
Statsråd Emilie Mehl []: Som flere har vist til i
debatten, har regjeringen allerede satt i gang en utredning om mulig
lovregulering av adgangen til å kreve erstatning for menneskerettighetskrenkelser. Mandatet
for oppdraget er gitt, og utredningsoppdraget ble tildelt professor
Kjetil M. Larsen i desember i fjor. Utredningen skal leveres innen
1. august i år.
Blant rettighetene
Norge er forpliktet til å oppfylle etter Den europeiske menneskerettskonvensjon,
EMK, og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, SP, er
retten til et effektivt rettsmiddel, som bl.a. innebærer krav til
at menneskerettighetskrenkelser blir reparert. Statene har en frihet
til å bestemme hvilke rettsmidler som skal være tilgjengelig i nasjonal
rett, forutsatt at rettsmidlene er effektive. Det er viktig å huske
at i de fleste tilfeller vil det være tilstrekkelig at menneskerettighetskrenkelser
repareres på andre måter enn ved erstatning, f.eks. ved at domstolene
konstaterer at det har skjedd en krenkelse, eller ved at forvaltningsvedtak
oppheves.
Den europeiske
menneskerettsdomstol har i enkelte saker uttalt at den skadelidte
må ha mulighet til å framsette krav om erstatning ved konvensjonskrenkelser,
og at det må være en rimelig mulighet til å vinne fram med kravet.
Særlig sentralt er det ved krenkelser av kjernerettigheter som retten
til liv og forbudet mot tortur.
I norsk rett
har vi i dag generelle erstatningshjemler i skadeserstatningsloven,
og det finnes enkelte særlige erstatningsordninger som kan være
relevante ved menneskerettighetskrenkelser, slik som voldserstatning
eller erstatning i anledning straffeforfølgning. Vi har imidlertid
ikke noen egen hjemmel for erstatning ved menneskerettighetsbrudd
nå.
Regjeringen tar
oppfyllelse av menneskerettighetsforpliktelsene våre på største
alvor. Jeg er enig med forslagsstillerne i at det er en lovgiveroppgave
å utvikle et eventuelt rettsgrunnlag for å kreve erstatning for
menneskerettighetsbrudd. Det er bakgrunnen for at vi har satt i
gang en utredning for å se på disse spørsmålene. Det inngår i mandatet
for utredningen å vurdere hvilke forpliktelser som følger av EMK
og SP, og om det er behov for å lovregulere adgangen til å kreve
erstatning ved konvensjonsbrudd. Jeg ser fram til å motta utredningen og
mener den vil gi oss et godt grunnlag for å vurdere om det er behov
for lovendringer.
Presidenten
[]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.
Votering, sjå torsdag 23. februar