Presidenten
[]: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen
vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe
og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Audun Lysbakken (SV) [] (ordfører for saken): Riksrevisjonen
har kontrollert forvaltningen av statens interesser i selskaper,
og om dette er gjort i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger.
Komiteen har
registrert at Riksrevisjonen vurderte en undersøkelse av Argentum
Fondsinvesteringer AS. Det ble ikke gjort fordi det har skjedd betydelige endringer
i selskapets ledelse og styre i løpet av 2022. Det ble, som kjent,
i fjor avslørt at Argentum hadde utbetalt en uakseptabel høy samlet
godtgjørelse til sin direktør. Det er en samlet komité som ber Riksrevisjonen om
å følge lønnsutviklingen i selskapet videre og vurdere om det er
grunnlag for en undersøkelse på et senere tidspunkt.
Komiteen er tilfreds
med at Riksrevisjonen ved sin oppfølging av tidligere rapporterte
undersøkelser nå kan avslutte fire av dem. Vurderingen er at departementene
har fulgt opp og innført ulike anbefalinger og tiltak, og at oppfølgingen
derfor kan avsluttes.
Oppfølgingen
av tidligere undersøkelser skjer normalt etter tre år. Det er en
samlet komité som i innstillingen oppfordrer Riksrevisjonen «til
å vurdere om de i enkelte saker bør rapportere mer hyppig», f.eks.
i saker av stor betydning der det bør ventes at tiltak er satt i
verk raskt.
Som del av kontrollen
for 2021 har Riksrevisjonen gjennomført en undersøkelse av Investinors
investeringspraksis og Nærings- og fiskeridepartementets eierskapsutøvelse.
Riksrevisjonen anbefaler departementet bl.a. å ha dialog med Investinor
om hva som kan forklare at selskapet eier bedrifter lenger enn planlagt, hvorfor
oppfølgingsinvesteringer har vært høyere enn planlagt, og hvorfor
det over flere år er rapportert mer optimistiske prognoser om verdiutvikling
i investeringer enn de faktiske resultatene.
Komiteen er bekymret
for Investinors måloppnåelse og slutter seg til den kritikken og
de anbefalingene som har kommet fra Riksrevisjonen.
Riksrevisjonen
har også gjennomført en oppfølgingsundersøkelse om godtgjørelser
til styrer og daglige ledere i statlige heleide selskaper. Målet
har vært å finne ut om departementene har fulgt opp anbefalingene
fra den opprinnelige undersøkelsen om denne typen lønn og godtgjørelser.
Blant funnene er at det fremdeles er mange daglige ledere, faktisk
over halvparten, som har hatt en lønnsutvikling over alminnelig
lønnsvekst i perioden 2018–2021. Det er også en liknende utvikling
når det gjelder godtgjørelser til flertallet av styrelederne og styrene.
Videre viser
det seg at det er forskjeller mellom departementene i oppfølgingen
av disse spørsmålene. Det er en samlet komité som mener at lederlønningene
i statlige selskaper må innrettes på et vis som bidrar til tillit
til offentlig forvaltning og statens eierstyring. Komiteen mener
at det fortsatt blir lagt for lite vekt på moderasjon, og at det
er bekymringsfullt at det fortsatt er forskjeller i departementenes
praksis. En samlet komité understreker derfor at vi er positive
til at regjeringen i eierskapsmeldingen lover å skru til på disse
områdene. Statens retningslinjer for lederlønn må overholdes.
Det er en samlet
komité som slutter seg til Riksrevisjonens konklusjoner og vurderinger,
og jeg takker komiteen for godt samarbeid.
Statsråd Sandra Borch []: Riksrevisjonen har i forbindelse
med kontroll av forvaltningen av statens interesser i selskapene
i 2021 gjennomført en undersøkelse av Investinors investeringspraksis
og Nærings- og fiskeridepartementets eierskapsutøvelse. Regjeringens
vurdering er at Riksrevisjonen i denne undersøkelsen tar opp relevante
problemstillinger som også departementet er opptatt av i eieroppfølgingen
av Investinor.
Riksrevisjonen
har vurdert måloppnåelse av Investinors direkteinvesteringer og
departementets oppfølging av selskapet for perioden 2008–2021. Staten
er eier i Investinor for å bidra til kapitaltilgang for selskaper
i tidlig fase. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over
tid innenfor bærekraftige rammer. Regjeringen deler Riksrevisjonens
vurdering av at Investinors direkteinvesteringer ikke har gitt tilfredsstillende
avkastning i perioden.
De senere årene
har avkastningen bedret seg, men i fjor, 2022, ble det et betydelig
tap på minus 28 pst. for dette mandatet. Riksrevisjonen har beskrevet
en rekke tiltak som departementet har iverksatt for at Investinor skulle
få økt måloppnåelse.
Stortinget har
behandlet forslag om å avslutte nyinvesteringer under Investinors
direkteinvesteringsmandat to ganger siden 2016, og i 2019 besluttet
et samlet storting at tiden ikke var riktig for å avslutte nyinvesteringer
under mandatet. Samtidig ble det bevilget midler til et nytt mandat
for fonds- og matchinginvesteringer, som kapitaltilgangsutvalget
anbefalte i 2018.
I Hurdalsplattformen
varslet vi en evaluering av Investinor for at vekstbedrifter skal
ha tilgang på kapital i en tidlig fase. Vi gjennomgår nå denne evalueringen
fra Oslo Economics for å vurdere om det er behov for endringer i
innretningen framover. Slik jeg ser det, er Investinor en kompetent
organisasjon og har et krevende, men viktig mandat. Regjeringen
vil fortsette å jobbe sammen med styret for å følge opp selskapet
for at resultatene skal bli best mulig. Riksrevisjonens konklusjoner og
anbefalinger framstår da som relevante og vil tas med i den videre
oppfølgingen av selskapet.
Riksrevisjonen
har undersøkt utviklingen i godtgjørelsen til styrer og daglige
ledere i selskaper heleid av staten i perioden 2018–2021, og undersøkelsen
er en oppfølging av en tilsvarende undersøkelse fra 2018. Riksrevisjonen
konkluderer med at det er stor variasjon i lønnsutviklingen til
daglige ledere, og at om lag halvparten har hatt lønnsutvikling
over alminnelig lønnsvekst i treårsperioden 2018–2021. Godtgjørelse
til flertallet av styreledere og styrene har også økt utover alminnelig
lønnsvekst i samme periode.
Regjeringen kan
forsikre alle om at utviklingen i lederlønn følges opp av staten
som eier. Hensynet til moderasjon i lederlønninger var nettopp et
av områdene denne regjeringen løftet i ny eierskapsmelding. I ny
eierskapsmelding er det en forventning om at styrene begrunner det
særskilt dersom godtgjørelsen til ledere øker utover lønnsveksten
for øvrige ansatte, også i kroner. Gjennom dette ønsker vi økt bevisstgjøring
rundt moderasjon. Forventninger til lederlønn er noe departementet
også bruker mye tid på i eierdialogen.
Samtidig er det
viktig å huske at det er styrene som etter aksjeloven er ansvarlige
for å fastsette godtgjørelsen til daglig leder, og at dette ofte
innebærer krevende avveininger. Godtgjørelsen må være konkurransedyktig for
å tiltrekke og beholde gode ledere i selskapene staten eier, men
det skal ikke betales mer enn nødvendig. Moderasjon er også et vesentlig
hensyn ved fastsettelse av styregodtgjørelse. Med moderasjon menes
at godtgjørelser ikke skal være høyere enn nødvendig for å bidra
til relevant og god kompetanse i styrene, samt at de skal reflektere
styrenes ansvar og ikke minst ansvarsmengde. Vi ser at arbeidsbyrden
for styrene, særlig for styreledere, over tid har økt i takt med
økt kompleksitet i samfunnet.
Riksrevisjonen
peker på at det fortsatt er forskjeller mellom departementene i
vurderingsgrunnlaget for fastsettelse av styregodtgjørelser og i
oppfølgingen av styrene. Nærings- og fiskeridepartementet, i egenskap av
å være kompetanse- og ressurssenter for statlig eierskap, vil søke
å legge til rette for god og enhetlig praksis i departementene framover.
Votering, sjå torsdag 30. mars
Presidenten
[]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 15.
Dermed er dagens
kart ferdigbehandlet. Forlanger noen ordet før møtet heves? – Så
synes ikke, og møtet er hevet.