Presidenten
[]: Etter ønske frå utdannings- og forskingskomiteen
vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe
og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – bli gjeve høve til inntil seks
replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og
dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Kari-Anne Jønnes (H) [] (ordfører for saken): Jeg
vil takke komiteen for et godt samarbeid i saken, og jeg er glad
for at komiteen fokuserer sterkt på at alle elever skal møte et
godt skolemiljø, at alle elever skal ha størst mulig valgfrihet,
og at dimensjonering og styring av videregående skole ikke skal
være til hinder for at de som har særskilte utfordringer, skal kunne
få en tilpasset skolehverdag.
Så skal jeg gå
over til å si noe om hva Høyre mener i saken. Vi mener at det er
elevene, ikke politikerne, som vet best hvilken skole som er riktig
for dem. Utdanning er et av de mange vanskelige valgene en ungdom
tar, og det er et veldig viktig valg. Det første stykket av veien
inn i voksenlivet skal stakes ut.
Det å fjerne elevenes
mulighet til fritt å velge skolested løser ikke de utfordringene
vi har med elevtallsnedgang i distriktene. Det begrenser bare elevenes
frihet. Høyre kommer til å kjempe for fritt skolevalg herfra og
inn i evigheten. Vi mener nøkkelen til forutsigbarhet og langsiktighet
ligger i dimensjonering av tilbud, styring av hvilke tilbud vi skal
ha, og hvordan disse fordeles på skolene.
Høyres mål er
en skole som utjevner sosiale forskjeller. Da må vi sikre gode skoler
som gir tilpasset opplæring til hver elev, og vi må sikre at elevene
får mulighet til å velge seg bort fra nærmiljøet sitt dersom de
ønsker det.
Det finnes gode
grunner til at en elev velger en annen skole enn nærskolen. Det
kan være en spesiell linje, eller det kan være et behov for å flytte
bort fra miljøet der en har tilbragt de siste årene. Politikere
kan alltid finne mange ulike argumenter for hvorfor innbyggerne ikke
skal få velge selv. Høyre tenker annerledes. Vi mener systemet skal
tilpasses innbyggernes behov, ikke motsatt.
Vi er et langstrakt
og mangfoldig land, og det er behov for å kunne gjøre lokale tilpasninger.
I min valgkrets, det gamle Oppland, hadde vi fritt skolevalg. Det fungerte
utmerket. Elevene kunne fritt velge hvilken skole de ville søke
seg til, men de store avstandene gjorde at vi fant det klokt å sørge
for en rett til å gå på en nærskole. Undersøkelser viste at svært
få elever søkte seg forbi sin nærskole.
Da Oppland og
Hedmark ble til Innlandet, mistet elevene i Oppland retten til selv
å velge. I en del regioner har det ført til at de elevene som har
lavest karaktersnitt – og derfor mest behov for oppfølging og motivasjon
– fraktes i buss forbi sin nærskole, til en skole lenger unna. Det
er bare ikke til å forstå, og det er med på å underbygge at Høyres
løsning, der alle har rett til å velge fritt, men der fylkeskommunen
har mulighet til å gjøre lokale tilpasninger, er den modellen som
ivaretar alle elever best.
Jeg tar opp forslaget
Høyre er med på.
Presidenten
[]: Då har representanten Kari-Anne Jønnes teke opp
det forslaget ho refererte til.
Håvard Sagbakken Saanum (A) []: Da jeg gikk på videregående,
var jeg så heldig å få gå på min nærskole. Jeg skal ærlig innrømme
at det å stå opp halv sju for å rekke bussturen de to milene fra
min hjembygd Tolga ned til Nord-Østerdal videregående på Tynset,
ikke alltid var noe 16 år gamle meg så like mye fram til, men i
det minste fikk jeg der gå i trygge omgivelser i mitt eget nærområde.
Det var forutsigbart at jeg skulle få gå der, og jeg fikk gå sammen
med andre ungdommer som jeg kjente fra før. Ikke minst fikk jeg
fortsatt bo hjemme, for det har man som elev rett til i mitt hjemfylke.
Vårt inntakssystem bygger på nærskoleprinsippet. Hadde vi ikke hatt
det, ville mange 15- og 16-åringer blitt tvunget ut av hjemmet sitt
og inn på hybel – ikke fordi de bor langt fra skolen eller har søkt
seg inn på en spesifikk linje, men fordi de ikke får plass på sin
nærskole.
Vi må erkjenne
at et karakterbasert opptak ikke er fritt for alle. Hvilken skole
man kommer inn på, avhenger av hvilke karakterer man får på ungdomsskolen. Hvem
er elevene dette forslaget vil gå ut over? Jo, det er gjerne de
elevene med minst ressurser, de som faglig henger lengst etter fra
før, og de som i størst grad står i fare for å falle fra. Forslaget
fra Fremskrittspartiet, som Erna Solbergs regjering i sin tid ville
innføre, er rett og slett en ulikhetsmaskin. Det kan aldri Arbeiderpartiet
gå inn for. Forskjellene i samfunnet må bli mindre, ikke større.
Alle elever skal ha de samme mulighetene til å få en god skolegang.
Det er selvsagt
slik at vi må ta høyde for lokale variasjoner. Samme modell kan
slå vidt forskjellig ut på forskjellige steder i landet. Geografi,
demografi, kompetansebehov og en rekke andre faktorer varierer stort.
Derfor må det være rom for lokale variasjoner, og det er det i dag.
Alle fylker tilpasser sin inntaksmodell etter sine behov og sine
prioriteringer. Med Fremskrittspartiets forslag blir ikke det lenger
mulig. Forslaget er altså ikke snakk om en fornuftig og realpolitisk
god løsning, men heller en rent ideologisk skrivebordsøvelse hvor
høyresiden vil tvinge hele landet inn under ett og samme system,
uten hensyn til lokale behov og ønsker eller elevenes beste.
Fylkeskommunene
har ansvaret for videregående opplæring. Det er de som sitter tettest
på og kjenner de lokale forholdene. Da må vi også ha tillit til
at fylkespolitikerne gjør gode vurderinger i valg av inntaksmodell. Derfor
kan ikke Arbeiderpartiet støtte Fremskrittspartiets forslag. Det
er fordi det både uthuler fylkeskommunens ansvar og mulighet til
å gjøre egne vurderinger, og fordi vi vil ha en skole for alle,
hvor både de med høye karakterer og de mer sårbare elevene kan lykkes.
Maren Grøthe (Sp) []: Senterpartiet er opptatt av
at alle elever, uavhengig av bakgrunn og bosted, skal få et godt
skoletilbud og gode muligheter til å fullføre videregående. For
at vi skal få til det, er det mange faktorer som må være på plass.
Inntaksordninger som fungerer, er noe av det. Vi må erkjenne at
det er ulike utfordringer i Agder, i Troms, i Oslo og i Sogn og Fjordane
– eller Vestland, som det nå heter. Det kan handle om geografiske
forskjeller med store og små avstander, men også om sosiale forskjeller.
Vi har tro på at fylkene, som både skal styre tilbudsstrukturen
og være i dialog med elevene og arbeidslivet regionalt, har best kunnskap
om hvilken modell som passer for dem. Derfor er jeg veldig glad
for at Senterpartiet og Arbeiderpartiet la forslaget fra Solberg-regjeringen
om å tvangsinnføre et rent karakterbasert opptak i hele landet i
en skuff, og var krystallklar i Hurdalsplattformen på at fylkene
fortsatt skal få bestemme inntaksordning til videregående.
For mitt hjemfylke,
Trøndelag, har det vært viktig. Vi har valgt nærskoleprinsippet.
For en region med en sterk by og mange distrikt har det vært helt
sentralt for å kunne gi et godt og bredt skoletilbud til elevene
våre. Det sikrer at alle elever har rett til en skoleplass i nærheten
av der de bor, uavhengig av hvilke karakterer de har fra ungdomsskolen,
og det sikrer at vi unngår a- og b-skoler i Trondheim. Idealet om
fritt skolevalg i hele landet er nettopp det – et ideal. Det er
bare fritt for dem som har de beste karakterene.
Vi skal anerkjenne
at alle modeller også har sine svakheter. Derfor er det viktig at
fylkeskommunene er smidige der det f.eks. er elever som bor rett
ved fylkesgrensen, eller elever med behov for å ønske seg bort.
Om det er noen som ønsker å ta en linje som ikke er på nærskolen,
bør det være mulighet for det. Realiteten er at det på de fleste
plasser er det.
Jeg mener at ungdommer
må få være på skolen, ikke på bussen til skolen. De skal få slippe
å flytte fra lokalsamfunnet for å fullføre utdanningen sin. Vi må
gi fylkene handlingsrom til å sikre gode byskoler og fortsatt sterke
distriktsskoler i årene framover. Det handler om å sikre et godt
tilbud til alle elever i hele landet.
Himanshu Gulati (FrP) []: Kort tid etter at regjeringen
Støre tiltrådte, fjernet den fritt skolevalg gjennom å oppheve de
nasjonale reglene om karakterbasert inntak. Fremskrittspartiet vil
gå i motsatt retning, og derfor har vi fremmet dette forslaget om
fritt skolevalg i hele landet.
For oss er det
en selvfølge at det er foreldrene og elevene, ikke politikerne og
byråkratene, som skal få bestemme hvilken skole man vil gå på. Jeg
vil sitere en forsker fra NIFU, som sa følgende til Utdanningsnytt
for noen år tilbake:
«Elevene vet sannsynligvis selv
best hvilken skole de ønsker å begynne på. Det kan øke motivasjonen
til å få gode resultater. I tillegg må skolene overbevise søkere
om å velge deres skole. Slik konkurranse kan føre til økt skolekvalitet.
De effektstudiene vi har sett på, viser at et friere skolevalg sannsynligvis
fører til bedre elevprestasjoner, eller i alle fall til at elevprestasjonene
ikke reduseres.»
Fritt skolevalg
oppmuntrer til ekstra innsats, og alle elever gis muligheter til
å velge gode skoler uavhengig av hvor de bor, og uavhengig av foreldrenes
status og inntekt. Segregering er først og fremst bostedsbasert,
og bosettingsmønstre kan påvirke opptaksmulighetene. Et friere skolevalg
kan redusere bostedssegregering siden det vil ha mindre å si hvor
man bor, og derfor vil sosialøkonomiske forutsetninger ikke gjelde
på samme måte. Fritt skolevalg gir familier som ikke er økonomisk
ressurssterke nok, en mulighet til å sende barna sine på andre skoler
enn dem som er i nærmiljøet.
Jeg vil trekke
fram en sak som TV 2 viste under valgkampen 2021, om en 15 år gammel
jente fra Sande i Sunnfjord som visste at hun ville satse på idrett.
Det var det hun hadde jobbet knallhardt for, og drømmen var å gå
på idrettslinja i Sogndal, som kun var 2 timer unna. Men i mellomtiden
fjernet man fritt skolevalg i Vestland fylke, slik at hun ikke fikk
lov til å gå på idrettslinja på Sogndal, som hun hadde jobbet hardt
for, og istedenfor valgte å flytte til den andre siden av landet,
til Fredrikstad, for å gå på en privatskole for å følge sin lidenskap og
satse på idrett.
Det er mange sånne
historier fra hele landet om elever som jobber hardt for å komme
inn på spesifikke skoler og spesifikke linjer, men som ikke får
de mulighetene etter at fritt skolevalg er blitt fjernet. Kunnskapsministeren
var jo selv som fylkesrådsleder i Viken med på å fjerne fritt skolevalg,
og også i Viken har det vært historier om elever som ikke har kunnet
gå på de skolene som de har jobbet hardt for å komme inn på.
For Fremskrittspartiet
er det eleven som skal være i sentrum. Vi vil gi makten tilbake
til elevene, og derfor foreslår vi fritt skolevalg over hele landet.
Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg må innrømme at
det er mange konsekvenser av valget i 2021 og det nye rød-grønne
flertallet på Stortinget som jeg er glad for. Dette er definitivt
en av dem, nemlig at det nye flertallet opphevet den gamle, blå
regjeringens vedtak om tvangsmessig karakterbasert opptak i alle fylker.
Som vi vet, har forskjellige fylker løst opptaket til videregående
på forskjellige måter – og det med veldig god grunn. Mange steder
ser man at et rent karakterbasert opptak vil gi større forskjeller,
og at noen elever vil bli dyttet vekk fra sine nærmeste skoler.
Mange steder kan også karakterbasert opptak særlig gå ut over skoler utenfor
de mest sentrale byene.
Jeg synes det
er mange gode løsninger på opptak rundt omkring i fylkene. I Østfold
har vi hatt et opptak hvor man får en plass på nærskolen sin, men
kan søke forskjellige linjer også utenfor den nærmeste skolen, og ellers
kan man søke på plasser som måtte være til overs, hvor som helst
i fylket. Det har funket fint. Elevene i Østfold har ikke bedt om
noe annet.
Derfor sier SV
så klart nei til Fremskrittspartiets nye forslag om karakterbasert
tvang – også denne gangen. Så ber vi Fremskrittspartiet og resten
av høyresiden, som argumenterer med nettopp elevenes rettigheter
og frihet til å velge, om kanskje å lese hva Elevorganisasjonen selv
mener om saken. Da kan jeg komme med et lite såkalt røpevarsel:
De er også imot.
Abid Raja (V) []: Venstre ønsker å gi elevene mer
innflytelse, ikke mindre, større frihet, ikke å ta fra dem friheten,
og vi støtter derfor at det innføres fritt skolevalg i hele landet.
Alle videregående
skoler i Norge bør ha høy kvalitet, og det er fylkenes ansvar å
sørge for det. Samtidig må elevene i hele landet sikres større mulighet
til selv å kunne velge hvilken skole de vil gå på. Valg av videregående skole
kan være et definerende valg. Venstre mener derfor det er både riktig,
viktig og naturlig at elevene sikres større valgfrihet og ikke skal
styres av hvor foreldrene har valgt å bosette seg.
Det er viktig
for den enkelte og for samfunnet at flest mulig fullfører og består
et planlagt løp i videregående opplæring. Motivasjon er en viktig
faktor for at flere elever vil fullføre videregående skole, og det
å få muligheten til å velge skole vil gi mer motiverte elever.
Fra Elevundersøkelsen
vet vi at motivasjon for læring er en av de største utfordringene
i skolen i dag. Vi har en motivasjonskrise i skolen som begynner
allerede i 5. klasse. Dette henger sammen med at elevene oppgir å
ha liten medvirkning på egen utdanning.
En forutsetning
for at det skal være til alle elevers beste, er at de nasjonale
reglene legger opp til at fylkeskommunene enten må ha fritt skolevalg
i hele fylket eller fritt skolevalg innenfor fastsatte inntaksområder. Norge
er et land med store regionale forskjeller og avstander, og derfor
er det klokt at fylkene kan gjøre tilpasninger i regelverket.
Med nærskoleprinsippet
er utgangspunktet for rett til videregående skole foreldrenes bostedsadresse.
Slik bør det ikke være. Det kan være mange grunner til at elever
ønsker seg til en annen skole enn den som ligger nærmest, enten
det er et ønske om å skifte miljø eller å søke på en spesiell linje.
Det må vi sørge for at de har muligheten til.
Fritt skolevalg
er viktig for ungdom. Ressurssterke familier vil alltid kunne tilpasse
seg og eventuelt flytte til områder som har skoler barna ønsker
å gå på. Vi skal være mer bekymret for dem som ikke har denne muligheten.
Statsråd Tonje Brenna []: En kan jo få seg til å
bli overbevist om at det rød-grønne flertallet etter valget endret
en rettighet elevene hadde. Men det var også sånn at den borgerlige
regjeringen ikke mente dette sterkere enn at de ikke gjorde noen
ting for å endre det i løpet av de åtte årene Erna Solberg var statsminister
og flere var kunnskapsministre.
Vårt mål er at
så mange som mulig fullfører videregående opplæring og blir kvalifisert
til videre utdanning og arbeid. Dette gjør vi bl.a. gjennom hele
tiden å jobbe for en videregående opplæring av god kvalitet som
favner mangfoldet av elever. Jeg har også nylig foreslått historiske
endringer av rettighetene til elever i videregående opplæring i
ny opplæringslov, som er til behandling i disse dager.
Det forslagsstillerne
kaller fritt skolevalg, er i realiteten et karakterbasert inntak.
Et rent karakterbasert inntak gir valgfrihet for de elevene med
best karakterer, men ikke for de elevene med svakere karakterer.
Forslaget innebærer altså en slags statlig overstyring som gir frihet
til noen, men mindre frihet til andre.
Fylkene i Norge
er veldig forskjellige. De har ulik geografi, befolkningstetthet
og skolestruktur. Det betyr at det som passer i ett fylke, ikke
nødvendigvis er en god løsning i et annet. I fylkeskommuner uten
store avstander og med mange skoler kan et karakterbasert inntak fungere
bra. I fylkeskommuner der det er store avstander mellom skolene,
kan det føre til at elever med svakere karakterer fra grunnskolen
ikke kommer inn på en skole som ligger i nærheten, og får lang reisevei.
Det er fordeler
og ulemper med alle måter å organisere inntaket på, og det er veldig
mange hensyn som skal veies opp mot hverandre. Det hensynet vi felles
pleier å være mest opptatt av i denne salen, er behovet for å utdanne
mer arbeidskraft – få elevene våre til å velge å gå på yrkesfag,
ta fagbrev, være med på å forme Norge for framtiden gjennom også
å ta yrkesutdanninger. Derfor mener jeg at dette er litt på siden
av det vi i fellesskap egentlig er enige om er det aller viktigste
for elevene våre framover.
Jeg mener det
er de lokale politikerne som har best oversikt over lokale forhold,
og som kan vurdere hvilken inntaksmodell som vil fungere best for
sine elever i sin region. Det er ikke jeg som kunnskapsminister
som skal bestemme det. En nasjonalt fastsatt modell, der alle fylker
må gjøre akkurat det samme, vil gi veldig ulikt utslag ulike steder.
Jeg mener også at det går på tvers av prinsippet om lokalt selvstyre.
Som flere av representantene
har vært inne på, var det sterk motstand mot å innføre nasjonale
regler om fritt skolevalg da den forrige regjeringen sendte det
på høring i 2019, både fra lærerorganisasjonene, fylkeskommunene
og ikke minst fra elevene selv.
Presidenten
[]: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.
Votering, sjå voteringskapittel