Stortinget - Møte tirsdag den 9. mai 2023

Dato: 09.05.2023
President: Svein Harberg
Dokument: (Innst. 326 S (2022–2023), jf. Dokument 8:162 S (2022–2023))

Søk

Innhald

Sak nr. 6 [14:49:12]

Innstilling frå kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Alfred Jens Bjørlo, André N. Skjelstad og Ane Breivik om ein lokaliseringspolitikk for statlege verksemder som sikrar utvikling av sterke og mangfaldige arbeidsmarknadsregionar rundt større byar på Sørlandet, Vestlandet, i Trøndelag og i Nord-Noreg (Innst. 326 S (2022–2023), jf. Dokument 8:162 S (2022–2023))

Talarar

Presidenten []: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Helge André Njåstad (FrP) [] (ordførar for saka): Eg vil starta med å takka forslagsstillarane for å løfta ei interessant og viktig sak. Saka handlar om retningslinjer for lokalisering av statlege arbeidsplassar. Kjernen i saka er om det skal stå i desse retningslinjene, slik det har stått lenge, at ein i hovudregelen ikkje skal lokalisera nye eller omlokalisere arbeidsplassar til Oslo-regionen, eller om ein skal leggja til andre storbyar i den ordlyden.

Eg vil då ta på meg hatten som representant frå Hordalands-benken. Når eg står her med Eidsvoll-mennene bak meg, er det naturleg å minna om situasjonen i 1814. Då var den største byen i Noreg min fødeby, Bergen, med 20 000 innbyggjarar, mens den byen me no er lokalisert i, hadde 8 000 innbyggjarar. Så skjedde det ting med Eidsvoll-mennene og kongen frå Sverige som sørgde for at den byen me no står i, har vorte satsa på i over 200 år med omtrent alt når det handlar om bruk av pengar. Mens det er distrikta og spesielt kysten som har bidratt med pengar til statskassa, har ein satsa på nasjonsbygging i denne hovudstaden. Karl Johan, som var konge – og som står på sokkel like her oppe – sørgde med staten sine pengar for at denne byen raskt vart størst.

Eg forstår difor veldig godt at ein er litt oppgitt over at Bergen, Trondheim og Stavanger blir plasserte i same kategori som Oslo, når ein i 200 år har bygd opp Oslo. Eg forstår veldig godt at ein føler at landet vårt treng å ta i bruk fleire byar enn berre hovudstaden. Ein treng sterke lokomotiv i andre delar av landet som kan ha spennande arbeidsplassar, og som kan utfordra hovudstaden og byggja opp konkurrerande miljø på viktige område. Difor er denne saka prinsipiell. Difor er ho viktig. For oss handlar det om at me må ta heile landet i bruk. Me må byggja opp sterke lokomotiv. Bergen, Trondheim og Stavanger skal vera sterke, men også Kristiansand, Bodø, Tromsø, Alta osv. skal vera sterke lokomotiv og arenaer for statlege arbeidsplassar som kan utfordra hovudstaden vår.

Eg forstår veldig godt at ein i andre delar av landet er oppgitt over det regjeringa la til i denne ordlyden. Ein lagar eit system som i realiteten berre vil gagna Oslo, fordi ein svekkjer dei tre andre storbyane som kunne teke rolla med å vera utfordrar til hovudstaden. Difor er Framstegspartiet ueinig i retningslinjene til regjeringa. Me er einig i merknaden som Sosialistisk Venstreparti har i innstillinga, og som Høgre og Framstegspartiet i komiteen sluttar seg til i forslag nr. 1.

Med det tek eg opp dei forslaga som Framstegspartiet er med på.

Presidenten []: Da har representanten Helge André Njåstad tatt opp de forslagene han refererte til.

Resten av komiteen får grunne på det som er sagt, for nå tar Stortinget pause mens det ringes til votering.

Det vart teke ein pause i debatten for å votere. Debatten heldt fram etter voteringa.

Presidenten []: Stortinget går da tilbake til debatten i sak nr. 6, og neste taler er Lene Vågslid.

Lene Vågslid (A) [] (leiar for komiteen): Takk til saksordføraren for jobben. Det blir litt mindre historie frå mi side, eg går rett på sak.

I representantforslaget frå Venstre blir det påstått at regjeringa har endra retningslinjene for lokalisering av statlege arbeidsplassar på ein slik måte at ein ikkje skal lokalisere til andre større byar utanfor Oslo, og så brukar forslagsstillarane eksempel som Bergen, Stavanger, Trondheim, Tromsø eller Kristiansand. Det er i beste fall upresist. Lat oss sjå på kva som står i retningslinjene:

«Ved oppretting av ny verksemd eller nye einingar, og ved utflytting frå Oslo, sentrale kommunar i Oslo-området eller andre av dei største byane, skal vurderinga innehalde alternative stader for lokalisering. Minst tre alternativ bør vurderast, eit av alternativa skal vere i sentralitetsklasse 3 til 6.»

Sist eg sjekka, var både Kristiansand og Tromsø klassifiserte som sentralitetsklasse 3. Med andre ord: Desse to byane som blir nemnde i representantforslaget, er då kommunar som ein skal kunne vurdere å lokalisere statlege arbeidsplassar til.

Me er einige i komiteen, trur eg, om at det er viktig med sterke arbeidsmarknadsregionar. Komiteen var nyleg i Trøndelag, der me bl.a. besøkte Stjørdal, som er ein stor kommune i Værnes-regionen, og det er her me kanskje skil litt lag. Kommunar og byar i sentralitetsklasse 3, som Skien, Lillehammer, Kristiansand, Stjørdal og Kongsberg, er byar som – for denne regjeringa iallfall – er viktig å vurdere å kunne opprette nye statlege arbeidsplassar til.

Så er me tydelege på – òg statsråden i sitt svarbrev – at kva som blir definert som dei største byane i retningslinjene, vil bli avklart i kvar enkelt lokaliseringssak. Ser ein på merknadene i saka, ser me eigentleg meir einige ut enn ein skulle tru, så det er litt overraskande å få motstand i denne saka. Retningslinjene skal òg vere eit verktøy for regjeringa, så slik sett håpar eg at dei partia som vurderer eller er innstilte på å stemme for forslag nr. 1 i dag, revurderer det og òg legg til grunn at den praksisen me har i dag, er den praksisen som er vanleg for statlege retningslinjer for lokaliseringspolitikk.

Det kunne ha vore fint om forslagsstillarane her frå talarstolen sjølve gjorde greie for kvifor ein bruker byar som Kristiansand og Tromsø som eksempel, når dei er ein del av ein sentralitetsklasse som skal vurderast i lokaliseringsspørsmål når det gjeld statlege arbeidsplassar.

Mari Holm Lønseth (H) []: For Høyre er det viktig at vi sprer statlige arbeidsplasser i hele landet. Det trengs for å spre makt, men ikke minst for å bygge opp sterke arbeidsmarkedsregioner rundt om i landet. Derfor var det viktig for Solberg-regjeringen å flytte ut og etablere nye statlige arbeidsplasser utenfor Oslo. Mellom 2013 og 2020 ble det flyttet ut eller nyetablert i overkant av 1 200 statlige arbeidsplasser fra Oslo-området, og mange av dem ble også etablert utenfor de store byene, f.eks. gjelder det Landbruksdirektoratet, Norec og IMDI – for å nevne noen.

Jeg synes eksemplet som Lene Vågslid tar opp, at Stjørdal kan være et godt sted for å lokalisere statlige arbeidsplasser, er godt. Det er imidlertid viktig at regjeringen fortsetter det som også var Solberg-regjeringens arbeid, med å flytte ut statlige arbeidsplasser fra Oslo. Derfor er det veldig spesielt at regjeringen i sine retningslinjer har slått tydelig fast at de andre store byene i dette landet skal likestilles med Oslo. De store regionbyene i Norge er viktige for utvikling av hele sin landsdel. Med sterke kunnskapsmiljøer er de ofte en motor for vekst og utvikling i hele regionen, og vi vet at byene og distriktene rundt er gjensidig avhengig av hverandre.

Det er vanskelig for Høyre å forstå hvorfor det skal settes et likhetstegn mellom f.eks. Bergen, Trondheim, Stavanger og Oslo, hvor konsentrasjonen av statlige arbeidsplasser er en helt annen. Derfor vil Høyre stemme for forslaget i innstillingen om at de store regionbyene ikke skal sidestilles med Oslo. Jeg registrerer at representanten fra Arbeiderpartiet i sitt innlegg tar opp at dette er et ansvar som regjeringen har, og som regjeringen må få styre over. Det er også sånn at Arbeiderpartiet og Senterpartiet da de satt i opposisjon, fremmet forslag i Stortinget om å endre de statlige retningslinjene for lokalisering av arbeidsplasser, sånn at de store pressområdene ikke skulle få like mye arbeidsplasser som de fikk.

Jeg vil også påpeke at man i svarbrevet fra statsråden peker på at den største veksten i statlige arbeidsplasser var i de store byene, i sentralitetsklasse 2. Men den statistikken viser oss ikke hvor mange av arbeidsplassene som gjelder retningslinjene vi faktisk behandler. Det gjelder ansatte ved universitetene, i sykehusene, i politiet og i domstolene. Det at de store byene har store sykehus og universitet som har fått flere ansatte, er et gode for hele befolkningen.

Jeg synes det er vanskelig å forstå om Arbeiderpartiet, som altså stiller seg bak dette, mener at den utviklingen som vi har hatt i de store tjenestetilbudene, som er viktig for utrolig mange, ikke skulle ha funnet sted.

Heidi Greni (Sp) []: Senterpartiet vil forsterke og fornye distriktspolitikken. Vi vil føre en politikk for sterkere fellesskap, vekst og utvikling i hele landet. Vi vil sette i gang nye tiltak for å skape optimisme og fremtidstro i hele Norge. I regjeringens distriktspolitikk er arbeid og velferd det aller viktigste. Hvis folk skal bo i og flytte til distriktene, må viktige tjenester som barnehage, skole og helsetilbud være i nærheten, og det må legges til rette for et mangfoldig utvalg av arbeidsplasser.

De om lag 325 000 statlig sysselsatte i dag er grundig ulikt fordelt rundt om i landet. De utgjør i gjennomsnitt 14 pst. av alle sysselsatte i de mest sentrale områdene, men kun 4 pst. i sentralitetsklasse 6.

Sentraliseringen har eskalert i perioden 2013–2022. Den såkalte nærpolitireformen og andre statlige omorganiseringer har ført til en sterk regional sentralisering, der de største byene har fått stadig flere og distriktskommune langt færre statlige arbeidsplasser.

Skiftende regjeringer har siden årtusenskiftet prøvd å øke andelen statlige arbeidsplasser utenfor Oslo-området. Det er bra, men dessverre har storparten av dem havnet i de største byene.

Hurdalsplattformen slår fast at det skal bygges kompetansemiljø i hele landet, og at vi skal jobbe for en jevnere fordeling av statlige arbeidsplasser. Regjeringen vil at nye statlige arbeidsplasser skal legges utenfor Oslo med mindre helt åpenbare grunner tilsier noe annet. Veksten innenfor eksisterende arbeidsplasser skal fordeles mer rettferdig mellom bygd og by. De skal som hovedregel legges utenom de største byene, og en skal alltid vurdere et alternativ i en middels eller lite sentral kommune.

Det utelukker ikke at statlige arbeidsplasser kan lokaliseres til f.eks. Bergen eller Trondheim, det avhenger av type virksomhet, men det virker som om forslagsstillerne har misforstått dette. Det gis inntrykk av at ingen statlige arbeidsplasser skal kunne flyttes til større byer. Det avkreftes i svarbrevet fra statsråden.

Formålet med retningslinjene er å sikre at enhver lokaliseringssak blir tilstrekkelig utredet, og at den endelige løsningen støtter best mulig opp om både sektormål og lokaliseringspolitiske mål. Det er om lag 30 pst. av statlige arbeidsplasser som er omfattet av disse retningslinjene.

Regjeringen vil utvikle hele Norge, og det er viktig at kommuner med det laveste antallet statlige arbeidsplasser blir vurdert i alle lokaliseringssaker. Utflytting av arbeidsplasser fra Oslo til Bergen og Trondheim kan være rett i mange henseender, men det er ikke et distriktspolitisk tiltak.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: SV vil understreke at det er viktig å lokalisere statlege arbeidsplassar over heile landet – ikkje fordi det er synd i distrikta og dei små og store byane rundt om i fylka, men fordi det er sunt at statsapparatet har personar i statleg verksemd som er tett på alle delar av landet og det livet som blir levd der.

Det kan dessutan vere ein del pengar å tene på å unngå dei største pressområda. Oslo har i tillegg til det sentrale statsapparatet også mange fleire hovudkontor for store verksemder. Dette fører til at store ressursar blir sogne inn til hovudstaden, ikkje minst som følgje av digitaliseringa. Med sentralisering følgjer press på natur og jordbruksareal og auka press i bustadmarknaden. Kapitalen blir også meir og meir sentralisert som ei følgje av dette. Sentralisering er difor eit fenomen som det trengst politikk for å tøyme, skal ein få utvikling i heile landet. I dette biletet er statlege arbeidsplassar ei lita brikke, men på langt nær heile løysinga. Det kjem snart ei distriktsmelding, og då får vi ta den store debatten der.

Nye digitale verktøy gjev fantastiske moglegheiter for å spreie kompetanse geografisk utan at ein dermed tek bort viktige stimuli som ligg i å arbeide i lag med andre i eit sterkt og innovativt arbeidsmiljø. Retningslinjene for lokalisering av statlege arbeidsplassar og statleg tenesteproduksjon er viktige verktøy for å sikre at ulike lokaliseringar blir grundig vurderte, og ein bør unngå at alt automatisk blir lagt til Oslo, slik Stortinget er einig om. Samtidig er det viktig å byggje dei regionale sentera og dei litt større byane som motorar for omlandet dei er ein del av.

Mange politikkområde må verke i lag for å byggje eit samfunn med trygge og varige arbeidsplassar i både privat og offentleg sektor. Det var Venstre som fremja denne saka. Ingen har fremja dei opphavlege forslaga i innstillinga, men SV er med på eit fellesforslag i lag med Framstegspartiet og Høgre om at større byar og byområde ikkje bør sidestillast med Oslo når det gjeld kvar statlege arbeidsplassar og verksemder skal lokaliserast. I forslaget er det ikkje nemnt namn. Det kan altså vurderast at arbeidsplassar kan leggjast til andre større byar og regionbyar, men det betyr ikkje at det er eit mål for SV å gjere det.

SV støttar også det lause forslaget som Framstegspartiet har fremja i denne saka, om å følgje opp eit tidlegare forslag om å vurdere å flytte statlege arbeidsplassar til Finnmark og å få ei oppdatering på dette i forbindelse med budsjettet for 2024.

Tobias Drevland Lund (R) []: Dette har utviklet seg til å bli en litt merkelig sak, synes jeg. Det merkeligste er vel kanskje hvordan noen av partiene som har vært sterke pådrivere for mye sentralisering, som inngikk i regjeringene til Solberg, plutselig påberoper seg å være desentraliseringens største forkjempere.

Solberg-regjeringen kunne like gjerne vært kalt sentraliseringsregjeringen. I tillegg til sentralisering av demokratiske institusjoner gjennom tvangssammenslåing av kommuner og fylkeskommuner ble altså distriktene og mindre byer fratatt viktige offentlige arbeidsplasser og institusjoner. Vi kan nevne i fleng: Den såkalte nærpolitireformen sentraliserte viktige tjenester, bl.a. utsteding av pass. Folk som bor i min hjemkommune, Kragerø, mistet sitt eget fullverdige sykehus. Folk må nå ta seg fridager for å reise både til det ene og det andre tjenestetilbudet i fylket. Nedleggelse av en rekke lensmannskontorer skapte utrygghet i nærsamfunn og svekket lokalkunnskapen hos de lokale polititjenestefolkene. I tillegg kan nevnes nedlegging av skattekontorer og redusert postombæring.

Partiene som deltok i denne regjeringen, har med andre ord ikke særlig mye tyngde i spørsmålene om å desentralisere offentlige arbeidsplasser, men det er jo bra at de nå prøver seg på å rette opp noe av det. Likevel er det et feilsteg å gå for det forslaget som fremmes i saken her i dag. Det er selvsagt at større byer utenfor Oslo er viktige motorer for regioner, og dagens retningslinjer utelukker heller ikke de større byene utenfor Oslo.

Statsråden skriver i sitt svarbrev til komiteen at i hver enkelt sak vil sektoromsyn og lokaliseringspolitiske hensyn bli vurdert og sett i sammenheng, og slik bør det være. De nye retningslinjene til regjeringen gir likevel tydelige signaler om at man i lokaliseringssaker nettopp skal se på lokalisering av statlige arbeidsplasser også utenfor de største byene, og det er det denne saken handler om. Det er også helt nødvendig.

Ser man på sysselsettingen, som representanten Greni nevnte, utgjør det i gjennomsnitt 14 pst. i de mest sentrale kommunene, i det som kalles sentralitetsklasse 1 og 2, mens den statlige sysselsettingen i gjennomsnitt er på 4 pst. og 7 pst. i de minst sentrale kommunene, i sentralitetsklassene 6 og 5. Ser man på perioden 2013–2022, var sentraliseringen av statlige arbeidsplasser stor.

Denne politikken må snu, og i Rødts program er vi krystallklare: Vi sier at all etablering av offentlige og statlige arbeidsplasser i så stor grad som mulig skal lokaliseres utenfor de store byene. Derfor synes vi formuleringene i dagens retningslinjer er gode tiltak, altså skritt på veien for nettopp å løfte mindre distriktskommuners mulighet til å få flere statlige arbeidsplasser. Rødt vil likevel støtte forslag nr. 2, da dette er i tråd med vår politikk.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Som medforslagsstillar frå Venstre til dette forslaget er det interessant å høyre at det er ein debatt om kva dette forslaget eigentleg går ut på, der ulike parti har ulike synspunkt på det. Det som då er gledeleg, og som gjer saka mykje enklare, er at ein samla komité i fellesmerknadene faktisk er einig om kva saka handlar om. Nedst på side 1 står det i ein merknad frå ein samla komité:

«I dei siste retningslinene frå regjeringa Solberg av 8. november 2019 stod det at ved lokalisering av statlege arbeidsplassar skal ein vurdere mogleg utflytting frå Oslo og sentrale kommunar i Oslo-området. Regjeringa Støre la til i denne teksten «eller andre av dei største byane».»

Og på neste side:

«Komiteen oppfattar at dette er kjernen i framlegget.»

Det har komiteen heilt rett i. Det er nettopp det som er kjernen i framlegget: Ein sidestiller andre større byar i Noreg med Oslo når det gjeld å unngå ein ekstrem konsentrasjon av statlege arbeidsplassar, og ein skulle gjere noko med det. Difor støttar sjølvsagt Venstre det mindretalsframlegget frå Høgre, Framstegspartiet og SV som ligg føre, og som seier at ein ikkje skal sidestille større byområde utanfor Oslo og Oslo når det gjeld kvar nye og omlokaliserte statlege arbeidsplassar skal liggje.

Viss ein skal vere litt pirkete, har ein ikkje eingong sidestilt Bergen, Trondheim og Stavanger og andre byar med Oslo, men ein har plassert dei eit hestehovud bak. I retningslinjene slik dei no ligg føre, er det sagt at i Oslo kan ein gjere unntak og ta spesielle omsyn viss lokaliseringa skjer i Groruddalen, medan det ikkje er gjort eit tilsvarande unntak for Laksevåg eller Arna i Bergen, Flatåsen eller Kolstad i Trondheim eller Eiganes og Våland i Stavanger. No har Oslo faktisk rykt framom i vurderingane av kvar statlege arbeidsplassar skal liggje, samanlikna med Bergen, Trondheim, Stavanger og andre større byar.

Så til kva som er definisjonen på andre større byar. Der svarer statsråden eigentleg befriande ærleg i sitt svarbrev til Stortinget: Det vil bli vurdert frå sak til sak. Frå no av er ein storby i Noreg eit omgrep som kommunalministeren skal definere frå sak til sak ut frå kva han finn for godt. Det kan av og til kanskje bety berre Oslo. Av og til kan det bety Oslo, Bergen og Trondheim. Av og til kan det bety Tromsø, Kristiansand og kanskje Hamar, viss alternativet er Lillehammer. «Storby» og «større byar» har no blitt omgrep som kommunalministeren i kvar enkelt sak skal definere på sin måte ut frå politiske omsyn i den enkelte saka.

Dette går ikkje. For Venstre er byar som Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og andre større byar ekstremt viktige regionale motorar for fylket og landsdelen dei ligg i. Det er ein stor forskjell på desse byane og Oslo når det gjeld konsentrasjon av statlege arbeidsplassar. Difor støttar vi sjølvsagt mindretalsframlegget, slik det ligg føre i dag, og eg er glad for at også andre parti ser det som no held på å skje.

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: For Senterpartiet og Arbeidarpartiet i regjering er det avgjerande viktig å leggje til rette for vekst og utvikling i heile Noreg, i bygd og by. Som ein del av det er det viktig å leggje til rette for ei betre fordeling av statlege arbeidsplassar i ulike kommunar i Noreg fordi statlege arbeidsplassar er viktige kompetansearbeidsplassar. Dei er viktige i den kommunen dei ligg i. Dei er viktige i det omlandet dei ligg i. Dei er viktige for å få ein god arbeidsmarknad og eit godt tilbod i ulike kommunar.

Eg trudde eigentleg at det var noko som hadde brei tilslutning i denne salen. Men når ein høyrer på ein del av den retorikken som vert brukt, spesielt frå Høgre, Framstegspartiet og Venstre, verkar det nærmast som det er eit poeng i seg sjølv å ha ein retorikk spesielt retta mot Oslo. Då desse partia sat i regjering, var det ikkje slik at det vart færre statlege arbeidsplassar i Oslo. I løpet av dei åtte åra då Høgre, Venstre, Kristeleg Folkeparti og Framstegspartiet utgjorde fleirtalet i denne salen, var det ein auke på ca. 15 pst. i statlege arbeidsplassar i Oslo. I tillegg til det var det òg ein sterk auke i statlege arbeidsplassar i ein del andre større byar.

Det som eg lurer på, og det er tilbake til representantar for dei partia, er: Tidlegare i år var eg i Kinsarvik og møtte tilsette ved Kartverket, som er ei av verksemdene som Kommunal- og distriktsdepartementet har ansvar for, 45 statlege arbeidsplassar i Kinsarvik – kjempeviktig for bygda, kjempeviktig for kommunen, stor suksess. Ein av dei som eg møtte der, hadde jobba ved Statens kartverk og Sjøkartverket i Stavanger. Han var fødd og oppvaksen i Hardanger. Så hadde han jobba nokre år i Stavanger, og no tok han med seg jobben heim til Hardanger. Er det bra, eller er det dårleg sett frå opposisjonen si side? Då forsvinn éin arbeidsplass frå Stavanger. I Stavanger er det nesten 13 000 statlege arbeidsplassar i tillegg til veldig mange andre arbeidsplassar – ein flott og stor by, Stavanger. Men eg er heilt sikker på at for Kinsarvik og for Ullensvang kommune har det stor verdi at det kom ein som ønskte å busetje seg i Hardanger, der han kom frå, og ville byggje framtida si der.

Eller kva med då vi tidlegare i år frå regjeringa si side flytta nokre statlege arbeidsplassar i Landbruksdirektoratet frå Trondheim til Steinkjer? Er det slik at opposisjonen er imot det fordi dei arbeidsplassane ikkje vart flytta frå Oslo til Steinkjer, men frå Trondheim til Steinkjer? Eg har ikkje registrert at det har vore nokon stor oppstandelse i Trondheim på grunn av at dei arbeidsplassane vart flytta frå Trondheim. Men eg har merka ei stor glede i Steinkjer over at ein har fått nye arbeidsplassar, og det er difor det er viktig å spreie statlege arbeidsplassar i større grad.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Mari Holm Lønseth (H) []: Jeg er helt enig med statsråden i at det er bra å flytte ut statlige arbeidsplasser, også til de mindre byområdene. Flyttingen i Landbruksdirektoratet, som statsråden bruker som eksempel, var noe Høyre i regjering bidro til i utgangspunktet, så det er åpenbart ikke det dette handler om. Vi må spre det ut til de mindre byområdene, men det er ikke det samme som å si at de store byområdene skal være unntatt fra å kunne få statlige arbeidsplasser i framtiden. Jeg hører flere representanter fra regjeringspartiene si – og statsråden er vel også litt inne på det – at dette ikke trenger å bety at man ikke skal etablere nye statlige arbeidsplasser i de store byområdene, eller flytte dem dit. Da er mitt spørsmål til statsråden: Hvorfor ser han da behov for å endre de statlige retningslinjene sånn at dette står der?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Det er svært viktig fordi det over tid har vorte ein stor ubalanse i dei statlege arbeidsplassane, med veldig mange arbeidsplassar i dei største byane som del av det totale antalet statlege arbeidsplassar.

Det er heilt riktig, som representanten Lønseth viser til, at i dei konkrete sakene kan det verte lokalisert til både Bergen, Stavanger, Trondheim og andre byar i Noreg. Samtidig skal ein i den enkelte saka gjere ei vurdering av om ein kan lokalisere til mindre sentrale både byar og kommunar i Noreg, konkret i sentralitetsklasse 3–6. Det er bl.a. ein av grunnane til at ein flytta nokre arbeidsplassar frå Trondheim til Steinkjer, noko som òg er viktig for ein by som Steinkjer. Dersom vi skal leggje til rette for å utvikle heile Noreg, må vi sørgje for ei betre fordeling av statlege arbeidsplassar enn i dag. Det er det regjeringa har ein aktiv politikk for.

Mari Holm Lønseth (H) []: Vi er jo ikke uenige i denne salen om at det er store muligheter for å etablere eller lokalisere statlige arbeidsplasser utenfor de store byområdene. Forskjellen er at den regjeringen som styrer nå, har valgt å sette et likhetstegn mellom de store regionbyene i Norge, som er viktige motorer for utviklingen av sin region, og Oslo. I Oslo har man allerede veldig mange statlige arbeidsplasser. Det er mye makt konsentrert her, og det bør også være et selvstendig mål at vi bidrar til å spre den utover landet.

Dette handler ikke om at vi er mot å flytte noen arbeidsplasser fra Trondheim til Steinkjer, men det handler om at man over tid kan svekke hele regioner og faktisk risikere at mer makt blir flyttet til Oslo fordi man ikke ønsker å ta i bruk de store byområdene også framover. Er det sånn at det er et tydelig ønske fra denne regjeringen at nye statlige arbeidsplasser ikke skal lokaliseres i de store byene?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Ut frå spørsmålet til representanten Holm Lønseth, som òg inneheldt litt argumentasjon for å bringe klarleik i kva i all verda Høgre meiner i denne saka, seier representanten at ein sjølvsagt ikkje er mot å flytte ut arbeidsplassar frå Trondheim til f.eks. Steinkjer. Men kva er då kjernen i det forslaget som Høgre er med på å fremje i denne saka? Det er nettopp det vi ønskjer: å gjere konkrete vurderingar av ulike saker og å leggje til rette for at ein får ei betre spreiing av statlege arbeidsplassar.

Det vil framleis verte lagt statlege arbeidsplassar til Trondheim og Bergen. Men i Bergen er det per i dag nesten 30 000 statlege arbeidsplassar. I Trondheim er det noko færre, men framleis over 26 000. Det kan hende at nokre av dei arbeidsplassane som finst i Bergen og Trondheim i dag, kan flyttast til mindre sentrale kommunar, der dei vil gje stor verdi for vekst, verdiskaping og busetjing i dei kommunane.

Helge André Njåstad (FrP) []: Replikkordskifte er ofte at ein skal ha replikk til innlegget frå statsråden, men eg oppfatta det innlegget meir som ein kommentar til andre innlegg der ein òg stilte spørsmål til opposisjonen, så eg veit ikkje om det er riktig å svara på spørsmåla i ein slik greie, men eg skal likevel stilla eit spørsmål.

Det er eit betydeleg engasjement frå statsråden om at ein ikkje skal forandra desse retningslinjene. Då lurer eg på: Ligg det konkrete forslag eller ønske frå regjeringa si side om å ta vekk nokre konkrete arbeidsplassar i Bergen, Trondheim og Stavanger? I så fall hadde det vore interessant å veta kva slags.

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Det ligg ikkje konkrete forslag per no, men eg er oppteken av at ein skal få ei god fordeling av arbeidsplassar. Det ein skal hugsa, og som tala viser, er at eksempelvis Bergen har hatt ein stor vekst i statlege arbeidsplassar gjennom dei siste åra. Det har bidrege til å styrkje Bergen, men det kan hende at ein må sørgje for at ein i større grad òg bidreg til å vareta resten av det som no er Vestland fylke, og andre distriktsområde.

Eksempelvis har det vore ein stor diskusjon om Fiskeridirektoratet. Noko av det som eg meiner er kjempeviktig, er at vi klarar å oppretthalde dei regionkontora ein har, eksempelvis regionkontoret i Måløy, som over tid har vore utsett for diskusjonar om nedlegging. Då må vi innanfor Fiskeridirektoratet òg sørgje for at ein har ei god fordeling av arbeidsplassar og tilstrekkeleg mange arbeidsplassar i ein kommune som Kinn.

Helge André Njåstad (FrP) []: Det er bra at regjeringa ikkje har planar om å flytta ut viktige institusjonar frå desse tre byane. Viss ein ikkje har dei planane eller det ønsket, skjønar eg ikkje kvifor engasjementet er så ekstremt sterkt. Det er naturleg å spørja om ein har same engasjement som dei førre regjeringane, spesielt då Victor Norman var statsråd, om å flytta ting ut frå hovudstaden og spreia det utover landet. Er det ein politikk som denne regjeringa ønskjer å gjera meir av?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: For det første: Når vi skal lokalisere nye arbeidsplassar, er vi opptekne av å sjå konkret på korleis vi kan spreie arbeidsplassar i større grad rundt i Noreg. Noko av det som allereie har vorte teke opp i salen i dag, er Finnmark. Ein av dei plassane der vi allereie har lokalisert nye arbeidsplassar, er nettopp i Finnmark, i Vardø, knytt til sekretariat for tilsynsrådet i kriminalomsorga.

Vi er òg opptekne av å finne andre distriktskommunar der det er stor verdi i å leggje nokre fleire statlege arbeidsplassar for å kunne styrkje dei lokale fagmiljøa. Vi ønskjer ei betre fordeling av statlege arbeidsplassar. I nokre samanhengar kan det òg innebere at nokre arbeidsplassar som i dag er i Oslo eller dei andre største byane, i framtida skal liggje i andre kommunar i Noreg.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg oppfattar at statsråden er veldig oppteken av å snakke om ting som dette forslaget ikkje handlar om, men som han har all moglegheit til å gjere noko med med full støtte i Stortinget, bl.a. det å gjere det lettare for statstilsette å ta med jobben ut frå dei største byane. Statsråden har nettopp svara meg på eit skriftleg spørsmål at denne regjeringa ikkje har noka oversikt over i kva grad det blir gjort, og han har brukt eitt og eit halvt år på å ikkje utforme ein politikk for det.

Heldigvis har Venstre no levert inn eit framlegg om å påleggje alle statsetatar å ha ein tydeleg politikk på å ha ein viss andel av sine stillingar som stadsuavhengige med moglegheit for å flytte ut til distrikta, og det reknar eg med at statsråden vil vere entusiastisk for.

Men det er ikkje det denne saka handlar om, ho handlar om éin enkel ting: Det er at statsråden og regjeringa har endra dei statlege retningslinjene frå å snakke om utflytting frå Oslo-området som ei særskild utfordring til å jamstille Oslo med dei andre større byane i landet når det gjeld utflytting.

Kan statsråden stadfeste at regjeringa meiner Bergen, Trondheim og Stavanger har eit like stort problem som Oslo når det gjeld konsentrasjon av statlege arbeidsplassar, og at dette må reknast på heilt lik linje?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: For det første: Når det gjeld engasjement i høve til å sørgje for meir desentralisert arbeid, er det nettopp noko som dagens regjering har sett i system gjennom å gje bl.a. alle underliggjande etatar og verksemder ein del av den felles føringa, som vi gjev frå regjeringa kvart år. Vi har nettopp gjeve ei føring om at ein skal vurdere auka bruk av desentralisert arbeid, og i oppfølginga av det skal vi òg ha eit system for rapportering – noko som den førre regjeringa ikkje etablerte.

Eg er oppteken av at det i framtida både vil verte etablert nye statlege arbeidsplassar i Oslo når det er behov for det og det er riktig, og at det vil verte etablert nye statlege arbeidsplassar i Bergen eller andre store byar når det er behov for det. I sum må vi bidra til ein politikk der vi heile tida vurderer om det er mogleg ved nyetableringar, men òg ved å flytte eksisterande arbeidsplassar, i større grad å bidra til å flytte arbeidsplassar ut i landet, slik at ein bl.a. bidreg til å styrkje lokale fagmiljø, anten det er i Nordfjord eller andre plassar i Noreg.

Presidenten []: Presidenten takker for engasjementet.

Replikkordskiftet er avsluttet.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Irene Ojala (PF) []: Jeg har forstått at jeg muligens er på vippen i denne saken, så da har jeg satt meg grundig inn i den. Jeg har lest innstillingen, og jeg har snakket med berørte parter både i Bergen, Trondheim og Stavanger. Konklusjonen er at statlige arbeidsplasser må komme hele landet til gode og spres geografisk etter både nasjonale og lokale behov og forskjeller. Det ser jeg at dette stortinget faktisk er enig om, selv om man diskuterer rundt temaet.

Oslo har vært attraktiv for folk fra distriktene i flere generasjoner. Alle som ikke har et søskenbarn på Gjøvik, har i alle fall et søskenbarn eller andre slektninger her nede i Oslo. Oslo har flest offentlige arbeidsplasser i Norge. Slik vil det naturlig også være i framtiden, for Oslo er attraktiv i lys av sin posisjon som Norges hovedstad og vertskommune for store statlige institusjoner.

Jeg skal vise til noen tall som jeg synes er litt interessante. Av over 5,4 millioner mennesker i Norge bor det 709 000 innbyggere i Oslo, 289 000 i Bergen, 212 600 i Trondheim, 146 000 i Stavanger, 53 000 i Bodø og 79 000 i Tromsø. Alta, Finnmarks største by, har litt over 21 300 innbyggere, dvs. at Alta er like stor som byene Hammerfest og Kirkenes til sammen. De som flytter til alle de ovennevnte byene, flytter ofte internt i fylket, men i tillegg flytter mange folk fra de nevnte byene til Oslo. Akkurat i dette ligger det en stor forskjell.

Byer utenfor Oslo er drivere og motorer for sine fylker, selv om de ikke har så mange offentlige arbeidsplasser som Oslo har. Om vi skal endre og snu på noe, er vi nødt til å finne nye, målrettede politiske virkemidler for å kunne nå et mål om trygge regioner.

Jeg skal gå tilbake til Finnmark. Vi kan ikke kun telle hvilke byer som er størst versus de som har færre innbyggere. Alta er entreprenørbyen i Finnmark og Finnmarks største by, med flest fødekvinner, flest eldre og flere unge i fylket. Det betyr at vi faktisk må ha en fødeavdeling, og vi må ha geriatri, for eldre. Men det snakker ikke denne regjeringen noe om, selv om de er fullstendig klar over de utfordringene som vi har. Vi har riktignok fått fire arbeidsplasser i dag fra Senterpartiet, som har sett på Fosen-dommen og sagt: Dere trenger det for å imøtekomme de utfordringene som vil komme i framtiden.

Pasientfokus advarer sterkt imot at Kirkenes sykehus nesten holder på å bli ødelagt av at man stadig bygger det ned. Vi registrerer at intensivkapasiteten i Kirkenes svekkes, og det skaper stor uro i Øst-Finnmark, både for mulig tap av traumebehandling og av fødeavdeling osv.

Det som regjeringen har sagt, at det skal bo folk i Finnmark av sikkerhetspolitiske årsaker, harmonerer ikke med det som denne regjeringen gjør for Finnmark, og det er jeg nødt til å påpeke i dag. En politikk må være konsistent. Pasientfokus støtter med dette forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og SV, og vi er også med på det løse forslaget som fremmes i dag.

Alf Erik Bergstøl Andersen (FrP) []: Lokalisering og utflytting av statlige arbeidsplasser har egentlig vært en årelang debatt, og sånn sett også en dragkamp. Realiteten er at det i all hovedsak er relativt lite som skjer. Realiteten er at innbyggerne i distriktene og de største byene utenfor Oslo opplever at lovnader ikke innfris.

Hvor mange år har vi hatt denne debatten? Lokalpolitisk og regionalpolitisk omtales behovet for statlige arbeidsplasser i alt av planverk, og areal gjøres tilgjengelig. Realiteten er at det er makta som rår. Resultatet blir dermed at etablering og flytting skjer i og rundt Oslo.

Om dette forslaget gir flere statlige arbeidsplasser i distriktene, om dette forslaget gir håp, om dette forslaget gir økt tilflytting, om dette forslaget gir flere statlige arbeidsplasser desentralisert, er jeg usikker på. Men det kan i hvert fall være starten på noe som er bedre enn slik det er i dag. Statsråd Gjelsvik prøvde så godt han kunne, men jeg opplever ikke at det har blitt noe bedre.

Denne delen av debatten vil fortsette i framtiden. Oslo-makta vil til enhver tid være vekstvinner på dette feltet, så lenge debatten bare går og ingenting skjer, dersom det ikke gjøres noe radikalt og Stortinget tar tilbake makta og begynner å se hele landet.

På Sørlandet og Agder er det fantastisk å bo og leve – det tror jeg helt sikkert presidenten kan stille seg bak. Men på Sørlandet topper vi altfor mange negative statistikker. Jeg kan nevne utenforskap, unge uføre, drop-outs, antall utenfor arbeidslivet, bare for å nevne noe. Og det hjelper lite at kommuner og fylkeskommuner jobber for flere statlige arbeidsplasser når superlimet og makta befinner seg i Oslo. Ja da, vi fikk Nkom til Lillesand, men nå er det på tide å se til flere byer på Sørlandet: til Kristiansand, til Arendal, til Grimstad og til Mandal, for å nevne noen. Kristiansand og region Kristiansand står klar, men da må de involveres i prosesser, noe som dette forslaget tar inn over seg.

Vi ser nå at det bygges europavei – E18 og E39. Mer asfalt gir kortere avstander, og hver meter gjør at det blir mindre kjøring. Skal vi opprettholde bærekraftige kommuner med bolyst og ikke boplikt, vil jeg peke på to kurer som vil virke. Den ene er å overføre de fylkeskommunale tjenestene til kommune og stat og legge ned fylkeskommunen. Den andre kuren er stimulusen i det forslaget som ligger her, nemlig å desentralisere de statlige arbeidsplassene så det virkelig monner.

Sveinung Rotevatn (V) []: Det er mange flotte byar i dette landet. I den byen som eg kjenner best, nemleg Bergen, har det vore ei betydeleg uro den siste tida fordi det kjem forslag på bordet om å flytte viktige arbeidsplassar i havklynga i Bergen, nærmare bestemt i Fiskeridirektoratet, ut av Bergen. Det var noko som mange lenge trudde var eit slags prosjekt som gjekk føre seg i etatane, og at dette umogleg kunne vere politisk ønskt.

Etter å ha høyrt på denne debatten er eg ikkje lenger i tvil om at det er politisk ønskt. Eg må seie at vi har hatt ein oppriktig statsråd her på talarstolen i dag som med liv og lyst har argumentert kraftig for viktigheita av å flytte statlege arbeidsplassar ut av dei store byane våre, andre enn Oslo, og til andre plassar. Det er ei ærleg sak at statsråden har eit stort engasjement for det. Han nemnde hendig nok ikkje nokre eksempel på statlege arbeidsplassar som denne regjeringa har flytta ut av Oslo, og det er vel fordi det ikkje finst nokon – iallfall ikkje nokon som eg har fått med meg – mens den førre regjeringa flytta mange hundre arbeidsplassar ut av Oslo, anten det var Landbruksdirektoratet, jobbar i NVE, Norec eller kva det måtte vere.

Her har det altså skjedd eit linjeskifte, og det har ein også vore ærleg på gjennom endringar regjeringa Støre har gjort i retningslinjene for lokalisering av statlege arbeidsplassar. Der var det før einigheit om – så vidt eg oppfatta i Stortinget – at hovudutfordringa var opphopinga i Oslo, og at ein difor skal streve for å lokalisere utanfor Oslo. No er det tydelegvis ikkje full einigheit om det, no er retninga ei anna. No er det tydelegvis like viktig for denne regjeringa å flytte arbeidsplassar ut av Bergen, Stavanger og Trondheim til andre plassar.

Det er eit retningsskifte som eg trur er uklokt, både av omsyn til dei byane og dei fagmiljøa det gjeld, og i breitt, for i dette landet finst det trass alt eit stort engasjement som faktisk er ganske samlande, nemleg å hindre at det skal vere ei stor opphoping av statlege arbeidsplassar her i byen.

Det som er gledeleg, er at det faktisk ser ut til at det vert fleirtal for å korrigere denne kursen her i dag. Det håpar eg. Eg synest det forslaget som ligg føre frå komiteen, og som ser ut til å få fleirtal – eg håpar det vert vedteke – er fornuftig. Det eg lurer på, er korleis regjeringa har tenkt å følgje det opp. Er det slik at statsråd Gjelsvik har tenkt å fortsetje på nøyaktig den same kursen som han med liv og lyst har argumentert for her i dag dersom dette vert vedteke, eller har han og regjeringa tenkt å endre kurs? Eg håpar og forventar det siste, og det ville ha vore interessant å få ei avklaring på det.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Sak nr. 7 har vi behandlet tidligere, og vi går til sak nr. 8, som er interpellasjon fra representanten Ane Breivik til kommunal- og distriktsministeren.

Votering, sjå torsdag 11. mai
Førre kapittel
Neste kapittel