Presidenten
[]: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen
vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Maren Grøthe (Sp) [] (ordfører for saken): Regjeringen
legger årlig fram en melding til Stortinget om samisk språk, kultur
og samfunnsliv. Den stortingsmeldingen vi har til behandling i dag,
er den femte i rekken og den første av disse som omhandler både kompetansebehov
i barnehage, skole og høyere utdanning og forskning, og rekruttering
av barn, elever, studenter og ansatte til alle nivåer i utdanningssystemet.
Jeg vil takke
komiteen for samarbeidet i saken. Vi har avholdt en åpen høring
der åtte instanser deltok og har mottatt skriftlige høringsinnspill.
Som det framgår
av innstillingen, er komiteen samstemt i at meldingen gir en god
og grundig situasjonsbeskrivelse, og vi er enige om at samiske språkbrukere
på alle samfunnsområder er grunnleggende viktig for at de samiske
språkene fortsatt skal være levende språk. Derfor er barn og unges
språklæring ikke bare nøkkelen til å opprettholde, men også til
å vitalisere de samiske språkene.
Komiteen uttrykker
i likhet med regjeringen en bekymring over mangelen på ansatte som
behersker samisk, og påpeker at dette er den enkeltfaktoren som
legger størst begrensning på muligheten til å innfri de overordnede
språkpolitiske målsettingene. Derfor påpeker vi særlig utfordringene
innen barnehager, grunnopplæringen og høyere utdanning for å løse
dette. For øvrig viser jeg til partienes egne merknader og vil gå
over til å kommentere Senterpartiets standpunkter i saken.
Sannhets- og forsoningskommisjonens
rapport, som ble lagt fram i forrige uke, danner et dystert bakteppe
og understreker at vi fortsatt har en formidabel jobb å gjøre for
å bøte på den uretten som er begått, og ikke minst for å legge til
rette for at rettighetene kan innfris.
I dag er nordsamisk
regnet som et truet språk, mens lulesamisk og sørsamisk er regnet
som alvorlig truede språk, ifølge UNESCO. Språk er en viktig del
av menneskers identitet som enkeltindivid og for en befolknings
kultur og kulturelle identitet. Skal vi klare å ivareta det, trenger
vi mer kompetanse i alle ledd i utdanningssystemet.
Hurdalsplattformen
har et tydelig mål om å gjennomføre et krafttak for samiske språk
og et nasjonalt samisk kulturløft. Det krever et bredt spekter av
tiltak, og meldingen staker ut en retning: Flere barn må få et samisk
barnehagetilbud. Vi må forbedre informasjonen om hvilke rettigheter
og muligheter de har til å velge utdanning i og på samisk, og vi
må gjøre det enklere å velge det.
Vi må starte flere
tilbud innenfor samisk høyere utdanning, og vi må øke rekrutteringen
av studenter, ha mer tilgjengelige studier og styrke de samiske
fagene og forskningsmiljøene.
La meg avslutningsvis
slå fast: Norge skal være et foregangsland når det gjelder urfolks
rettigheter. Denne meldingen er en viktig løypemelding og et apropos
for det videre arbeidet for å sikre gode rammevilkår for samiske
språk, kultur, næringsliv og samfunnsliv.
Elise Waagen (A) []: Dagens debatt har, som forrige
taler sa, et alvorlig bakteppe. Forrige torsdag kom sannhets- og
forsoningskommisjonen med sin rapport. Fornorskningspolitikken har
hatt store konsekvenser. Som det ble sagt under framleggelsen:
«(…) tap av språk og kultur er både
en konsekvens av fornorskningspolitikken og mangel på positive tiltak
i nyere tid.»
Ringvirkningene
ser vi tydelig den dag i dag – generasjoner av samiske barn og unge
som ikke fikk lære samisk, som tvert imot ble nektet å snakke samisk
på skolen. Én av de alvorlige konsekvensene av fornorskningspolitikken
er mangel på samiske språkbærere. Det kommer tydelig fram i meldingen
om dagens situasjon.
Denne meldingen
er et viktig arbeid i kampen for å revitalisere og styrke samisk
språk og identitet. Gjennom å identifisere utfordringer kan vi sammen
ta fatt på de store oppgavene. Skolene og barnehagene er og forblir
viktige i arbeidet for å styrke de samiske språkene.
Mangel på samiskspråklige
ansatte er den største utfordringen for å styrke og utvikle de samiske
språkene. Det er stor etterspørsel etter lærere og ansatte med samiskspråklig
utdanning, og det utdannes for få til å dekke behovet. Det har vært
et vedvarende problem.
En viktig grunn
til at det er vanskelig å rekruttere til de samiske lærerutdanningene,
er at det er svært få som fullfører videregående opplæring med samisk.
Det er avgjørende å utvikle en positiv spiral der bedre kapasitet og
kvalitet i barnehagene og skolene gjør at flere fullfører og tar
høyere utdanning og inkludert lærerutdanning med samisk. Dagens
situasjon med lav rekruttering og relativt stort frafall fra samiskundervisningen
på alle nivåer i utdanningssystemet er ikke bærekraftig.
Regjeringen har
lagt fram flere innsatsområder for Stortinget for å få flere samiskspråklige
lærere. Det handler bl.a. om bedre tilgjengelighet, å sette personer
i stand til å ta samisk lærerutdanning gjennom f.eks. begynneropplæringstilbud
og å kvalifisere ansatte som jobber i både skoler og barnehager
i dag.
Forrige uke debatterte
Stortinget ny opplæringslov, og her står samisk helt sentralt.
Skal vi komme
oss videre og kunne innfri flere rettigheter, er vi nødt til å komme
en vei med tilgangen på lærere. Det er rett og slett et faktum at
vi har for få lærere i dag. Sammen med et økt trykk på utdanningen,
flere samiske lærere, penger til samiske læremidler og rettighetsutvidelse
vil vi nå kunne ta et viktig skritt videre. Men det er fortsatt
en lang vei å gå. Denne meldingen er en viktig tilbakemelding om
hvordan det står til.
Kari-Anne Jønnes (H) []: Samisk språk og kultur er
en berikelse for det norske samfunnet. Det er i fellesskap vi må
ta vare på og styrke samisk språk, kultur og samfunnsliv.
Rapporten fra
sannhets- og forsoningskommisjonen slår fast at vi har en svært
viktig og krevende jobb foran oss. De prioriteringer som gjøres
innen samisk språk, kultur og samfunnsliv må skje i dialog og konsultasjon
med Sametinget. Det er viktig at Sametinget har handlingsrom til
selv å avgjøre hvilke tiltak som er viktigst. Samtidig er det storsamfunnets
oppgave og plikt å bidra til å ivareta samisk språk og kultur på
en god måte. Det er avgjørende at satsingen på de samiske språkene både
bidrar til å styrke fagmiljøene og kommer flest mulig til gode.
Samisk språk og kultur henger tett sammen. Samiske kunstnere, kulturutøvere
og kulturinstitusjoner bidrar til å styrke samiske språk. Samlokalisering
og kraftsamling av samiske miljøer på tvers av fagmiljøer vil være
viktig for å tilgjengeliggjøre kunnskap for flere, og styrke både
samisk språk og samisk kultur. Det er viktig å fokusere på digitale
verktøy samtidig som utdanningsinstitusjonene må ta vare på de samiske
språkbærerne, og bruke dem som ressurser i utdanningene på alle
nivåer i hele landet.
Tidlig innsats
er viktig, og barnehagene har en nøkkelrolle. Vi er derfor skuffet
over at regjeringspartiene ikke støtter vårt forslag om å be regjeringen
vurdere tiltak som kan bidra til å styrke omfanget av og kvaliteten i
tilbudet i de samiske barnehagene. Dersom barn ikke lærer samisk
i barnehagen, vil de lettere falle fra senere. Derfor er samiske
barnehager så viktige. God tilgang til språkopplæring på samisk
er viktig for at Norge i framtiden skal kunne tilby tjenester til
den samiske befolkningen på deres eget språk. Det er behov for samisktalende personell
innenfor helse, i politiet, og i barnehager og skoler, men det er
i dag store utfordringer med å klare å rekruttere nok personer med
både faglig relevant kompetanse og samisk språkkompetanse i hele
landet. Samfunnet kan havne i en ond sirkel, der man ikke klarer
å rekruttere nok samisktalende personell i barnehage og skole, og
på den måten svekkes muligheten barn får til å bruke og lære samisk
i oppveksten. For å motvirke en slik utvikling er det viktig å sørge
for at flest mulig får tilbud om samiskopplæring fra de er små,
og at tilbudet er sterkt gjennom hele skoleløpet. Det må brukes
et bredt utvalg virkemidler for å styrke det samiske språket i Norge
og i Sápmi. Det inkluderer å sikre at samiske barn får tilgang på
flere bøker, spill, digitale plattformer og filmer på sitt eget
språk. Det inkluderer også å støtte samiskspråklige musikere og
legge til rette for mer bruk av publiseringsstøtte for norsk og
samisk musikk. For å kunne rekruttere til samiske studier på høyskolenivå
er det avgjørende med fullført og bestått videregående opplæring.
Det er derfor viktig at alle kommuner og fylkeskommuner sørger for
at samiske elever får et kvalitativt godt opplæringstilbud. Særlig
har skolene i forvaltningsområdet et stort ansvar.
Jeg tar opp forslaget
som Høyre er med på.
Presidenten
[]: Representanten Kari-Anne Jønnes har tatt opp
forslaget hun refererte til.
Grete Wold (SV) []: Meldingen om samisk språk, kultur
og samfunnsliv legges fram hvert år, som det har vært nevnt, men
i år behandler vi denne mot et bakteppe av økt alvor.
Sannhets- og forsoningskommisjonens
rapport har ikke vært hyggelig lesning, og selv om ingen i denne
salen i dag kan klandres personlig for den uretten som er blitt
begått, så har vi et ansvar som politikere, nemlig for å rette opp
så godt som mulig og sørge for at vi tar lærdom av de historiene
vi nå har fått. Det samiske språkets anerkjennelse og plass i norsk
skole er sentralt i dette, og selv om vi ikke kan få tilbake alt
som er tapt, så kan vi legge til rette for at framtidige generasjoner
får sine menneskerettigheter ivaretatt.
I rapporten kan
vi lese at mange barn og foreldre hvert år opplever at retten til
undervisning i og på samisk og kvensk i grunnskolen ikke er på plass
ved skolestart. Selv om rettighetene er lovfestet, og de støttes med
finansiering, erkjenner flere kommuner at de ikke greier å oppfylle
lovpålagte krav, og man peker på at hovedutfordringen er mangel
på kompetanse. Vi har ikke personell nok med samisk og kvensk kompetanse.
Denne utfordringen vises også senere i skoleløpet, ikke minst med
mangel på læremidler. Den oppgaven må vi ta på alvor. Barns språkopplæring
er nøkkelen til vitaliseringen av det samiske språket.
For kort tid siden
var kommunalkomiteen i Finnmark, og vi besøkte der en rent samiskspråklig
skole, der barna fikk grundig og god undervisning i og på samisk med
dyktige lærere i alle fag. Mange av elevene kom ikke fra samisktalende
familier, men deres foreldre hadde et sterkt ønske om at barna skulle
lære det språket de selv ikke hadde lært, og som deres foreldre
igjen hadde blitt frarøvet. Barna hadde helt ulik språklig bakgrunn
– den var norsk, den var norsk-samisk, den var samisk-engelsk, den
var russisk-samisk, og den var finsk. Men det de hadde felles, var
en samisk kulturarv, og det med økt bevissthet og anerkjennelse
igjen, opplevdes viktig å redde. Barnas språk er det som skal forme
framtiden. Skal vi lykkes med det, er det helt avgjørende at vi
sikrer gode samiske barnehager, både fordi vi trenger flere, noe
også regjeringen har ambisjoner om, og fordi vi trenger gode rammeplaner
for barnehagene og barnehageloven. Sammen med Rødt fremmer vi forslag
om dette, og også et forslag om hvordan man skal styrke den samiske
opplæringen ved gratis samisk SFO, og om å senke foreldrebetalingen
i samiske barnehager.
Til slutt vil
jeg nevne at et mindretall også foreslår en plan for et nasjonalt
nettverk for skolene med samisktalende elever. Vi vet hvor viktig
utveksling av kompetanse og erfaringer og gjensidig støtte er når
man jobber med krevende oppgaver, og det vil være et lite, men viktig
bidrag uten store kostnader.
Og med det tar
jeg opp de forslagene som SV er en del av.
Presidenten
[]: Representanten Grete Wold har dermed tatt opp
de forslagene hun refererte til.
Grunde Almeland (V) []: Den samiske kulturen er unik
og gjør Norge, og for så vidt Europa, rikere og mer mangfoldig.
Samisk språk, kultur og samfunnsliv henger tett sammen, og den språklige
kraften skapes av dem som bruker språket. Derfor er det viktig å
sikre gode rammevilkår for samisk språk og muligheter til å lære
seg samisk. God tilgang til språkopplæring i samisk er viktig i
seg selv. Det har en viktig egenverdi å ta vare på og utvikle det
samiske. Samtidig er det viktig for at Norge i framtiden skal kunne
tilby tjenester til den samiske befolkningen på deres eget språk.
Det er behov for samisktalende personell innenfor helse, i politiet,
i barnehager og i skoler. Men dessverre er det i dag store utfordringer
med å rekruttere nok personer med både faglig relevant kompetanse
og samisk språkkompetanse i deler av landet. Det er, som representanten
fra Høyre også sa, en fare for at samfunnet kan havne i en ond sirkel
der vi ikke klarer å rekruttere nok samisktalende personell i barnehage
og skole, og på den måten svekker muligheten til å bruke og lære
samisk i oppveksten.
I mange tilfeller
vil man kanskje påpeke at man allerede er inne i denne onde sirkelen.
Dette kan igjen føre til større problemer med rekruttering i framtiden.
For å motvirke en slik utvikling er det viktig å sørge for at flest mulig
får tilbud om samiskopplæring fra de er små, og at tilbudet er sterkt
gjennom hele skoleløpet. Det er bakgrunnen for at Venstre sammen
med flere andre fremmer forslag om at regjeringen får i oppdrag
å lage en rekrutteringsplan for samiskspråklige lærere og fagarbeidere
i samarbeid med både partene i arbeidslivet og Sametinget. Samtidig
er vi nødt til å starte enda tidligere for å ta vare på det samiske
språket, og derfor ønsker Venstre også å styrke omfanget av og kvaliteten
i samiske barnehager og fremmer forslag om at regjeringen utarbeider
en plan for dette. Sametinget må naturligvis være involvert i arbeidet
– for å understreke det.
Det må brukes
et bredt utvalg av virkemidler for å styrke det samiske språket
i Norge og Sápmi. Det inkluderer å sikre at samiske barn får tilgang
på flere bøker, spill, digitale plattformer og filmer på sitt eget
språk, og det inkluderer også å støtte samiskspråklige musikere og
legge til rette for mer bruk av publiseringsstøtte for norsk og
samisk musikk. For Venstre er det et mål å ta vare på og videreutvikle
det samiske i Norge, og da er språkopplæring, kulturformidling og
de tradisjonelle næringsveiene viktig. Skal vi lykkes med dette,
hvis storsamfunnet faktisk mener alvor med det, må vi også tørre å
løfte behovene til det samiske urfolket enda høyere enn vi gjør
i dag. Det krever tålmodighet, og det krever ressurser, men det
er det verdt. Og med sannhets- og forsoningskommisjonens rapport
og den fornorskningspolitikken som ble ført mot samene og nasjonale minoriteter,
som et bakteppe, kan jeg også legge til: Det skylder vi dem.
Statsråd Tonje Brenna []: Barnehager og skoler er
våre aller viktigste arenaer for å utvikle og bevare samisk språk.
Dagens situasjon, med for lav rekruttering og relativt stort frafall
fra samiskundervisning på alle nivåer i utdanningssystemet, er ikke
bærekraftig. Det er vanskelig å rekruttere til de samiske lærerutdanningene
fordi så få elever fullfører videregående opplæring med samisk.
Rekruttering til samisk barnehage og skole og til studier i samisk
og samiske lærerutdanninger blir viktig for å møte denne utfordringen.
Med denne meldingen
vil regjeringen styrke samisk i hele utdanningsløpet. Målet er at
flere velger samisk i barnehage og skole og høyere utdanning, og
at flere fullfører når de først har valgt samisk. Regjeringen presenterer
prioriterte innsatsområder som skal bidra til å gjøre det enklere
og mer attraktivt å velge samisk på alle nivåer i utdanningen.
Regjeringen vil
at flere samiske barn i hele landet skal få et samisk barnehagetilbud.
En av forutsetningene for å få til dette er at det gis bedre informasjon
om rettigheter og muligheter. Regjeringen vil at flere elever velger
opplæring i samisk. Skoleeiers plikt til å gi informasjon om samiske
elevers rettigheter er styrket gjennom ny opplæringslov. Regjeringen
utvider retten til opplæring i samisk i videregående opplæring og
skal utrede tiltak for å bedre kvaliteten i fjernundervisningen
i samisk. Regjeringen forutsetter at alle aktører som har ansvar
og myndighet, benytter det handlingsrommet de har for denne viktige
innsatsen.
For å oppfylle
ambisjonene for barnehage, skole og andre sektorer må vi gjøre mer
innenfor høyere utdanning. Vi vil styrke fagmiljøene. Regjeringen
vil også at det skal tilbys flere og mer tilgjengelige samiskstudier, og
vi vil bedre rekrutteringen. Vi vil se på muligheten for at de som
er tilsatt i undervisningsstilling, men mangler lærerutdanning eller
samiskkompetanse, kan få formelle kvalifikasjoner.
Denne meldingen
er bare starten på arbeidet for å styrke samisk på utdanningsfeltet.
I første omgang tar regjeringen sikte på å følge opp i statsbudsjettet
for 2024.
1. juni ble sannhets-
og forsoningskommisjonens rapport overlevert til Stortinget. Jeg
vil sitere fra Dagfinn Høybråtens innlegg:
«Fornorskingen har hatt og har konsekvenser på
en rekke samfunnsområder for enkeltmennesker, grupper og lokalsamfunn.
Generasjoner har lidd tap, men hele Norge har også tapt.»
Kommisjonens funn
er alvorlige, og historiene som fortelles, er vonde å lese. Mitt
håp er at med denne meldingen tar vi et viktig skritt på veien både
i forsoningsprosessen som ligger foran oss, og for å styrke samisk språk
og kultur, både gjennom utdanningsløpet og også i samfunnet for
øvrig.
Presidenten
[]: Det blir replikkordskifte.
Grete Wold (SV) []: Jeg kunne tenke meg å få statsrådens
vurdering av dette med veivisere i skolen, som jeg også har tatt
opp med kommunalministeren tidligere. Vi har nå en god ordning med
samiske veivisere. Resultater viser at det er vellykket – og sikkert
også litt krevende mange steder. Det har også vært forslag om at
man kan ha økt veiviserkompetanse på kvensk, og for så vidt også
når det gjelder jødiske spørsmål – det kan være mange områder. Kommunalministeren
ga meg tilbakemelding om at han syntes det var en god idé, og han
skulle ta den med videre. Da er jeg litt spent på dette: Har han
fått overbrakt det til statsråden, og er det noe statsråden vil
jobbe videre med?
Statsråd Tonje Brenna []: Jeg takker for spørsmålet.
Jeg tror vel vi alle sammen skal være såpass ærlige at vi sier at
der vi er nå, bør vi være åpne for å se på veldig mye som kan bidra
til at vi lykkes bedre med dette.
Jeg tror noe av
kjernen i det å bevare og rekruttere til språk blant de yngre elevene
våre er både det å ha et opplæringsopplegg som til sammen ikke blir
så belastende, rett og slett fordi man får så mange flere timer
at det er umulig å fullføre og stå i det over tid, og også, som representanten
er inne på, at det finnes veivisere eller noen å bruke språket sammen
med. Det en del elever også formidler, er at det å lære samisk hvis
man aldri får trent, er en stor utfordring.
Formelt tror jeg
– og dette tar jeg litt på stående fot – at ordningen med veivisere
ligger til høyere utdannings- og forskningsministeren. Derfor sier
jeg også at jeg tar med den gode ideen videre, og så er jeg helt
sikker på at vi skal komme tilbake til Stortinget og diskutere ulike tiltak
som framover kan styrke opplæringen i samisk språk også i skolen.
Grete Wold (SV) []: Det var et godt og positivt svar.
Det er som statsråden sier: Der vi er nå, må vi ta imot alle gode
innspill og samarbeide med alle gode krefter for å komme videre
med dette.
Nå i dag foreslår
SV, sammen med Rødt, bl.a. at man skal komme tilbake med en plan
om et nettverk mellom skoler som jobber med elever som har samisk
som språk. Det får ikke flertall her i dag, og det kan det sikkert være
noen grunner til. Støtter statsråden allikevel at det er en god
idé, og vil hun samtidig også bringe det videre som en idé til de
skolene som faktisk er berørt av behovet for å utveksle mer kompetanse?
Statsråd Tonje Brenna []: Jeg tror det er en god
idé at de små, og dermed ganske sårbare, miljøene som jobber godt
med samisk, særlig på utdanningsfeltet, er i kontakt med hverandre
og er i dialog med hverandre. Min opplevelse er at de også er det
i stor grad, men at vi kan få enda mer ut av den typen samarbeid, er
jeg ikke i tvil om. Jeg tror at noe av nøkkelen her er at det er
eierskap til de løsningene og ordningene vi går inn for, i miljøene
selv, og også at vi eier dette sammen med Sametinget. Derfor er
jeg helt sikker på at ingen av partiene som stemmer imot å opprette
et nettverk, er imot at det bygges nettverk innen dette temaet,
men at vi er opptatt av at vi gjør dette sammen med de miljøene
som skal legge ned innsatsen, og som helt sikkert kan få enda mer
ut av å samarbeide med hverandre.
Kari-Anne Jønnes (H) []: Jeg opplever at det er stor
enighet om at vi både har et stort ansvar og en stor utfordring,
og at ingenting kan gjøres over natten. Hvorfor støtter ikke regjeringspartiene
da forslaget fra bl.a. Høyre og Venstre om å se på hva som kan gjøres med
barnehagene, når Sametinget selv uttrykker at det er en utfordring
med barnehagene? Vi vet jo at hvis ikke barna i barnehager over
hele landet får et samiskspråklig tilbud, vil vi slite med å få
dem gjennom skolen. Vi vil slite med rekruttering til høyere utdanning, og
vi vil da slite med personell både i det offentlige og i det private.
Alt starter jo i barnehagen.
Statsråd Tonje Brenna []: Det å utvikle kvaliteten
i våre samiske barnehager, det å jobbe med rekruttering og det å
se på hvordan vi organiserer tilbudet, er kjernen i den dialogen
vi allerede har med Sametinget. Derfor er det ikke naturlig å støtte
et forslag som egentlig beskriver den jobben jeg allerede er i gang med,
og derfor får ikke forslaget flertall. Jeg er innholdsmessig helt
enig i forslaget og mener at vi har et stort ansvar for å jobbe
sammen om dette temaet.
Så er det et dilemma
for oss alle, og jeg tror det var representanten fra Venstre som
sa det så fint i sitt innlegg, at vi skal være både utålmodige og
veldig tålmodige på samme tid, fordi vi skal gjøre et stort arbeid
som forhåpentligvis skal involvere veldig mange mennesker, og som
skal stå seg over tid, hvor det er snakk om å snu en negativ spiral
og sørge for at vi både rekrutterer flere til å bruke de samiske
språkene, og også beholder dem vi har. Derfor er jeg helt sikker
på at vi kommer til å diskutere kvalitet i barnehagen også i det
videre, for jeg er enig med representanten: Alt begynner i barnehagen.
Kari-Anne Jønnes (H) []: Det var et godt svar fra
statsråden. Det gleder meg å høre at det allerede jobbes med, og
jeg ser fram til at vi får høre om det arbeidet i komiteen og i
Stortinget.
Jeg har et annet
spørsmål, og det gjelder profilskoler, f.eks. Knut Hamsun videregående
skole på Hamarøy. Ser statsråden for seg at en kan bidra til flere
profilskoler av den typen på videregående nivå, slik at man kan
samle kompetansemiljøer og gjøre dem tilgjengelige for elever over
hele landet? Noe av utfordringen i vårt samfunn, tenker jeg, er
at det er veldig få samiske miljøer. Vi har en mulighet med å tilgjengeliggjøre
de miljøene for elever i videregående skole eller på andre nivåer
gjennom digitale hjelpemidler. Ser statsråden for seg at regjeringen
vil bidra til å etablere flere typer profilskoler eller vil gå i
dialog med fylkeskommunene for dette?
Statsråd Tonje Brenna []: Jeg tror ikke det å etablere
profilskoler nødvendigvis er den eneste veien til målet når vi diskuterer
hvordan vi kan få elevene våre å bruke samisk også gjennom hele
skoleløpet. Jeg vet at det gjøres utrolig mye spennende, bl.a. innen
realfag i Troms og Finnmark, der de oversetter en del læremidler
til samisk og rett og slett bruker de dyktige pedagogene de har
med samisk bakgrunn, aktivt inn i skolen. Det gjøres mye bra ulike
steder i landet. Jeg tror at det å holde engasjementet gjennom de
tre årene på videregående er nøkkelen og kjernen i det vi må klare
å lykkes med. Da tror jeg, som representanten Wold også var inne
på, at det at man jobber sammen med de ulike miljøene, at de samarbeider
godt, at vi har gode nettverk, at vi trekker på hverandre, er viktig.
Men vi trenger å ha flere lærere som snakker samisk, som bruker samisk,
og som får rom i sine jobber til å bruke samisk også utover bare
i de fagene de har ansvaret for, rett og slett fordi det bidrar
til mer bruk av samisk språk.
Grunde Almeland (V) []: Jeg er glad for at samtlige
representanter og statsråden her i dag er veldig tydelige på de
utfordringene vi har, og at vi har et felles ansvar for å løse dem.
Jeg håper at statsråden,
selv om hennes parti her i dag ikke ønsker å stemme for en plan
for rekruttering, likevel har en plan for rekruttering. Den rekrutteringsutfordringen
som er til både læreryrket og også en rekke andre yrker, er ikke
unik for Norge. Det samiske språkområdet strekker seg over flere
av våre naboland. Det kan være en utfordring i det ved at andre
land kan tilby bedre vilkår til folk som får utdanning i Norge,
og på den måten også trekker mye kompetanse som kunne vært i Norge,
til seg. Men det er også en stor mulighet i det å samarbeide mellom
de ulike landene som har like utfordringer, for å prøve å få ressursene
til å strekke til på en god måte. Hvilke initiativ har statsråden
tatt, eller vil ta, for å samarbeide bedre med våre naboland om
disse utfordringene?
Statsråd Tonje Brenna []: Jeg tror at det i alle
fall på høyere utdanningsområdet er veldig aktuelt å samarbeide
bredere. Jeg kan ikke på vegne av min gode kollega Borten Moe nå
love akkurat hva han vil gjøre, men at det er et aktuelt tema, er
jeg helt overbevist om.
Så tror jeg at
Sametinget gjennom det samarbeidet de har med samiske parlamenter
i andre land, helt sikkert også har noen gode innspill og ideer
om det. Jeg tror, som representanten er inne på, at dette er utfordringer
man kan kjenne igjen fra flere land, men også at man kan ha gjort
seg erfaringer i andre land som vi kan lære noe av. Det at samarbeid
er aktuelt, er jeg helt enig i, og så får vi komme mer spesifikt
tilbake til akkurat hvordan vi følger opp innenfor de ulike temaene
som meldingen beskriver.
Presidenten
[]: Replikkordskiftet er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 23.
Votering, sjå voteringskapittel