Stortinget - Møte mandag den 5. juni 2023

Dato: 05.06.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokument: (Innst. 459 S (2022–2023), jf. Prop. 97 S (2022–2023))

Søk

Innhald

Sak nr. 27 [12:28:03]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Utbygging og drift av Yggdrasil-området og Fenris, samt videreutvikling av Valhall, med status for olje- og gassvirksomheten mv. (Innst. 459 S (2022–2023), jf. Prop. 97 S (2022–2023))

Talarar

Presidenten []: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Ove Trellevik (H) [] (ordførar for saka): I denne proposisjonen som me i dag har til behandling, vert det i hovudsak fremja planar for to samordna utbyggingar i Nordsjøen. Den eine er plan for utbygging av Yggdrasil-området som ligg mellom Alvheim og Oseberg-feltet utanfor Vestland. Den andre utbygginga er ei vidareutvikling av Valhall-feltet og utbygging av Fenris-funnet i sørlege del av Nordsjøen.

Investeringane for Yggdrasil-utbygginga er anslått til 115 mrd. kr, og forventa ressursar som kan vinnast ut, er på 650 millionar fat oljeekvivalentar. For Valhall og Fenris er investeringane venta å verta om lag 50 mrd. kr, og forventa ressursar som kan vinnast ut, er på 367 millionar fat oljeekvivalentar.

Utbyggingane skal drivast med kraft frå land, og departementet har gjeve konsesjon til dette etter energilova. Planlagd oppstart på felta er i 2027. På topp vil dei to samordna utbyggingane bidra med energi tilsvarande 225 TWh. Til samanlikning var den samla produksjonen av elektrisk kraft i Noreg i 2022 om lag 146 TWh. Så dette er også eit viktig prosjekt for Europa.

I den vanskelege energisituasjonen i Europa er det viktig at produsentane på norsk kontinentalsokkel opprettheld eit høgt produksjonsnivå, så lenge norsk petroleum er etterspurd i marknaden.

Norsk olje er påverka av endringane i marknaden. Olje frå Johan Sverdrup-feltet som tidlegare i stor grad vart eksportert til Asia, har sidan den russiske invasjonen i Ukraina vorte levert til den europeiske marknaden. Råolje frå norsk kontinentalsokkel har vorte ei endå viktigare forsyningskjelde for europeiske brukarar no enn før på grunn av det nye handelsmønsteret.

Begge utbyggingane får fleirtal, men det er nokre parti som har avvikande syn. Eg reknar med dei sjølve vil gjera greie for sitt syn.

I proposisjonen kjem det fram at berekningane viser at dei globale klimagassutsleppa vil verta reduserte med om lag 257 millionar tonn CO2-ekvivalentar for prosjekt som er omfatta av oljeskattepakka i den forventa produksjonsperioden til prosjekta, men det går også fram av proposisjonen at desse tala er usikre.

I tillegg er det eit eige kapittel om kommersiell lagring av CO2 på sokkelen. Her er det ein samla komité som vil at tildelingskriteria for areal for lagring av CO2 også skal leggja vekt på prosjekt som gjev raske klimagevinstar. Det er ein samla komité som står bak tilrådinga, og eg vil takka komiteen for eit godt samarbeid.

Marianne Sivertsen Næss (A) [] (komiteens leder): Energimangel har det siste året ført til skyhøye energipriser. Flere land har gjenåpnet kullgruver, og Europa importerer LNG-gass fra USA og Qatar med opptil ni ganger høyere utslipp enn norsk gass. Norsk gass bidrar derfor som en viktig motvekt. Økt norsk gasseksport bidrar til lavere energipriser, men senker også verdens klimagassutslipp.

Dagens sak, utbyggingen i Yggdrasil-området, videreutvikling av Valhall-feltet og utbygging av Fenris-funnet, vil skape betydelige ringvirkninger på land, gi store forventede inntekter til staten og bidra til Europas energisikkerhet. Prosjektene vil også sikre arbeidsplasser og kompetanse i norsk leverandørindustri i mange år framover. Det blir aktivitet på verftene i Egersund, Stavanger, Haugesund, på Stord, i Verdal og Sandnessjøen samt hos en rekke leverandører og underleverandører over hele landet.

Verden vil også i framtiden trenge norsk olje og gass. Så lenge flyene flyr, bilene kjører, klær blir produsert, folk lager mat, vil verden trenge energi, og energikildene vil komme fra en plass. Dersom flyene ikke får norsk olje, kjøper de den bare fra noen andre. Det er altså ikke en løsning for klimaet å avslutte norsk olje- og gassproduksjon.

Vi må heller utvikle alternativene som gjør at fly, biler, klær, matlaging osv. kan gjøres med andre energikilder. Regjeringen er i gang med en enorm satsing på disse områdene, inkludert utbygging av havvind, CO2-fangst og -lagring, batterier, hydrogen og utvikling av bioøkonomien. Derfor er det også utrolig viktig for klimaet at norsk sokkel bidrar til lagring av CO2. Hvis de kommersielle lagringsprosjektene som myndighetene har innsikt i per i dag, blir gjennomført, vil norsk kontinentalsokkel ha kapasitet til å lagre 3 millioner tonn CO2 per år i siste halvdel av 2020-tallet.

I tillegg er det skissert flere prosjekter med oppstart rundt 2030, med en samlet kapasitet på om lag 40 millioner tonn CO2 per år. Så både fra et industrielt perspektiv og fra et klimaperspektiv er det viktig at regjeringen legger til rette for at CO2-fangst og -lagring og transport kan lykkes i Norge og på norsk sokkel.

Det er et samlet storting som stiller seg bak og ber regjeringen sørge for at effekt på klimaet og raske klimagevinster vektlegges ved framtidige tildelinger knyttet til CO2-lagring sammen med hensynet til trygg og sikker lagring. Av disse grunnene er dagens vedtak en gladsak – for norske arbeidsplasser, for verdens energipriser, men også for å utvikle framtidens løsninger som kutter klimagassutslipp.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) []: Hurdalsplattformen er klar. Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen vil utvikle, ikke avvikle norsk petroleumsnæring. Samtidig må det omstilles, slik at vi kan redusere utslipp og opprettholde verdiskaping, kompetanse og arbeidsplasser. For å kutte utslipp på sokkelen slår regjeringsplattformen fast at elektrifiseringen skal fortsette, men hensiktsmessigheten og hvordan det skal gjøres, skal vurderes i hvert enkelt prosjekt. I lys av kraftsituasjonen, og ikke minst behovet framover, er dette viktige avveininger.

Samtidig er det ingen enkle løsninger for å opprettholde verdiskaping og sørge for at Norge også framover er en pålitelig og stabil leverandør av olje og gass, og at vi når våre klimaforpliktelser. Det krever at vi ser hele bildet og ikke isolerer oss til enkeltelementer.

Utbygging og drift av Yggdrasil og Fenris med videreutvikling av Valhall ivaretar dette på en god måte. Her vil det kuttes utslipp. Det vil også skape store verdier i tiden framover og skape betydelige ringvirkninger på land – store forventede inntekter til fellesskapet. Dessuten vil prosjektene være viktige for å opprettholde en stabil energiforsyning til Europa.

De nasjonale sysselsettingsvirkningene i utbyggings- og driftsfasen til prosjektene alene er av rettighetshaverne beregnet til om lag 65 000 årsverk gjennom hele perioden. De ulike installasjonene vil bidra til å sørge for aktivitet langs hele kysten, ved virksomheter som Aker Solutions' verft. En stor andel av utstyrsleveransene vil komme fra norske leverandører – aktivitet som bidrar til å opprettholde og videreutvikle Norges maritime kompetanse.

Samlet sett er dette en svært viktig og riktig investering, som ivaretar og balanserer de ulike hensynene på en god måte.

Terje Halleland (FrP) []: Nå må det ikke herske noen tvil om at Fremskrittspartiet heier på dette prosjektet, selv om vi i dag tillater oss å ikke støtte hele forslaget som ligger til behandling.

Dette er en veldig viktig sak. Det er slik det er blitt sagt av mange: Det betyr mye for næringen, det betyr mye for nasjonen, det betyr mye for de arbeidsplassene og den aktiviteten dette skaper. Vi blir i dag, hver dag, minnet om situasjonen der ute med et Europa i krig. Dette prosjektet vil ha geopolitiske ringvirkninger. Ikke minst er dette et prosjekt som er bra for klimaet.

Likevel er det vanskelig for Fremskrittspartiet å kunne akseptere at driften skal elektrifiseres med kraft fra land. Vi er i dag i en situasjon der vi om kort tid vil ha underskudd på kraftbalansen, og dette må det kompenseres for. Det vil føre til større utfordringer for næringslivet på land, og det vil fortsette å presse prisene opp.

Fremskrittspartiet har i denne saken fremmet et kompromiss til utbygger der vi godtar at Samnanger kan være et tilknytningspunkt, om en bare kompenserer for kraften som en vil bruke framover. Umiddelbart etter vedtak i dag må en da sette i gang et arbeid for hvordan en skal kompensere for den kraften, og det kan en gjøre slik en selv ønsker, bare det ikke skjer med kraft fra land. Det kan være havvind, det kan være gasskraftverk med fangst og lagring, det kan være å kjøpe kraft fra andre havvindprosjekter – eller det kan være enkelt å stille krav om at det skal erstatte den kraften. Vi kommer ikke til å legge sterke føringer for hvordan dette blir løst, men det må løses på en slik måte at en erstatter den kraften som en bruker til prosjektet i dette området. Jeg tror det kunne vært med på å realisere havvindsatsingen i Norge. Nå har en møtt noen humper i veien, og jeg tror at det vedtaket som foreligger når det gjelder Sørlige Nordsjø II, viser at det er behov for en annen finansiering av havvind i Norge. Både Valhall-feltet og Fenris-feltet burde hatt samme kompromiss, hvor en gjennom andre tiltak erstatter den kraften de bruker fra land. Dessverre får ikke våre forslag flertall.

CO2-fangst og -lagring er et satsingsområde som regjeringen har tro på. Da synes jeg det er veldig rart at vi plutselig, helt tilfeldig, leser om lagringsforskriften for CO2 i Nordsjøen. Jeg hadde håpet på at regjeringen hadde ønsket å ha en egen debatt om dette. Jeg er fremdeles veldig skeptisk til den tildelingen som departementet gjennomførte tidligere i år, og jeg forstår at slike tildelinger skaper usikkerhet blant aktørene. Jeg håper at statsråden nå kan kommentere det. Dette er ikke et tidspunkt for å trå feil.

Jeg tar opp de forslagene som Fremskrittspartiet har alene og det forslaget vi har sammen med andre.

Presidenten []: Representanten Terje Halleland har tatt opp de forslagene han refererte til.

Lars Haltbrekken (SV) []: Vi vet at Det internasjonale energibyrået sier det, vi vet at verdens ledende klimaforskere i FNs klimapanel sier det, og vi vet også at FNs generalsekretær, António Guterres, sier det: Tiden for ny olje- og gassvirksomhet er forbi dersom verden skal nå sine klimamål og unngå de alvorligste konsekvensene av klimakrisen.

Når jeg hører på debatten så langt, bl.a. at representanten Sivertsen Næss sier at andre land har verre olje- og gassproduksjon enn Norge, får det meg til å tenke på eventyret om bukkene Bruse – ta ikke meg, ta broren min, han er større og fetere enn meg. Slik går det – man legger skylden på hverandre, og lite blir gjort. Da Stortinget i sin tid diskuterte videre kulldrift på Svalbard, var også et av argumentene at det norske kullet angivelig var så mye renere enn andre lands kull.

På denne måten får vi ikke utslippene ned til null. Selv om utslippene fra produksjonen av den fossile energien fra disse feltene blir tilnærmet null, vet vi at forbruket av den oljen og gassen som tas opp, langt fra fører til et utslipp som er null.

Vi hører også at verden trenger energi. Det er det vanskelig å være uenig i, men må svaret fra stortingsflertallet alltid være fossil energi? Må svaret alltid være forurensende energi?

På fredag ble det lansert en enighet mellom flere partier på Stortinget om en havvindsatsing. Det er bra, men det er et press i leverandørindustrien i dag på grunn av den generøse oljeskattepakken som stortingsflertallet vedtok i juni 2020. Det har gjort det lønnsomt å investere i fossil energi framfor fornybar, og det som blir vedtatt i dag, frykter jeg vil føre til nye forsinkelser i satsingen på bl.a. havvind.

Presidenten []: Vil representanten ta opp SVs forslag?

Lars Haltbrekken (SV) []: Det vil jeg selvfølgelig – jeg tar opp de forslagene som SV har sammen med andre, og som ikke allerede er tatt opp.

Presidenten []: Da har representanten Lars Haltbrekken tatt opp de forslagene han refererte til.

Sofie Marhaug (R) []: Rødt støtter ikke tilrådingens I, II og III i denne saken. Det handler om flere ting.

Det er ikke riktig at vi kan fortsette å lete etter og utvinne mer olje og gass, uten at vi bryter klimamålene. Det vet vi allerede, og det er et spørsmål om når vi skal stoppe. Rødt er ikke for å legge ned hele petroleumsindustrien, slik noen framstiller det – tvert imot – men vi må begynne denne omstillingen ett sted. Hvis man skal omstille seg, må man omstille seg fra det ene til det andre. Det som skjer i denne sal, er at vi bare gjøre mer av det ene. Det viser man helt tydelig med prioriteringene som gjøres her i salen. Flertallet i denne salen prioriterer med dette norsk olje og gass framfor fastlandsindustrien, for dette prosjektet innebærer også et massivt strømsløseri, med elektrifisering med kraft fra land.

Regjeringen opererer med ekstremt optimistiske anslag for kraftforbruk for prosjektene Yggdrasil, Valhall og Fenris. Jeg opplever at regjeringen taler med to tunger i kraftpolitikken. I veldig mange sammenhenger har vi nesten ikke kraft, og vi er nødt til å bygge ned naturen, først og fremst med vindkraft. Men på den andre siden, når vi behandler denne saken, er det ikke noe problem med kraft i det hele tatt, for det er helt nødvendig, riktig og uproblematisk å bygge opp en infrastruktur som prioriterer olje og gass. Dette står ikke til troende. Så jeg vil benytte anledningen til å understreke at regjeringens kraftpolitikk ikke henger på greip – ikke med dette vedtaket og heller ikke ellers i andre saker.

En annen side ved denne saken er at det ligger inne en del merkelige føringer knyttet til karbonfangst og -lagring. Nå er det et flertall for, og vi er med i det, det er en del av tilrådningens IV, som omhandler karbonfangst og -lagring, at det skal bidra til å kutte klimagassutslipp. Men i teksten fra det vi har fått fra regjeringen, er det ikke like tydelig at det er klimatiltakene som gjelder.

Presidenten []: Presidenten må minne om at «ikke henger på greip» ikke er å anse som et godt parlamentarisk uttrykk.

Ola Elvestuen (V) []: Vi står i en klimakrise, og det krever en enorm innsats for å begrense den globale oppvarmingen med 1,5 grad. Det internasjonale energibyrået sier allerede at bare halvparten av de funnene vi har så langt, kan hentes opp om vi skal klare å holde temperaturøkningen under 1,5 grad. Ser vi på FNs klimarapport fra i vinter, viser den hvor alvorlig situasjonen er, og den viser også at utslippskuttene må komme mye raskere. Altså: Det å redusere bruken av fossil energi må gå mye raskere. Skal vi følge målene som FNs klimapanel har, må Europa og USA bli klimanøytrale innen 2040, Kina innen 2050 og India innen 2060.

Men heldigvis er det også rapporter som viser at teknologiendringen skjer raskt. Rystad Energys rapport fra i fjor høst viser at fornybar energi som sol og vind nå er den billigste energien vi kan ha, og at teknologiendringen for kutt av utslipp går raskere enn forventet. Og ser vi rundt oss, har EU forsterket sine mål. Altså: Man skal i 2035 bare ha salg av nullutslippsbiler, og stoppe bruk av naturgass innen 2049. I USA forventer man én million batterielektriske biler i salg allerede i år, og i Kina er 30 pst. av bilsalget allerede elektrisk. Så endringen er i gang, og det går raskere enn forventet. Det vil selvfølgelig også påvirke etterspørselen og priser i årene framover. Derfor, når vi nå ser på Yggdrasil, er Venstre overrasket over at det her ligger en forventning om at man på kort sikt skal ha en oljepris på 80 dollar fatet, på litt lengre sikt 75 dollar fatet, og man legger til grunn en balansepris på 48 dollar fatet. Vi mener da at det ikke er selskapene som tar den største risikoen, den er det staten som tar gjennom den oljeskattepakken som ble innført tidligere, og som jo er grunnlaget for at vi får denne saken nå. Den er levert tidsnok til å få alle de fordelene som ligger i oljeskattepakken.

Ifølge Rystad Energys rapport og vurdering av oljeprisen framover forventer man en pris på 35 dollar fatet i 2030. Her er det en balansepris på 48 dollar fatet. Venstre mener dette prosjektet pålegger oss som skattebetalere og innbyggere i Norge en altfor stor risiko, derfor er det riktig å si nei til disse prosjektene.

Une Bastholm (MDG) []: Under lanseringen av FNs klimapanels siste rapport ba FNs generalsekretær Guterres innstendig alle land om å stanse nye lisenser til fossil energi, stoppe utvidelse av eksisterende olje- og gassfelt og flytte investeringer fra fossilt til fornybart. Dette fordi verden allerede har funnet mer kull, olje og gass enn det som er mulig å produsere innenfor karbonbudsjettet på 1,5 graders økt oppvarming. Men her står vi og er bedt om å godkjenne enda et nytt olje- og gassfelt, et olje- og gassfelt som ikke er lønnsomt i et 1,5 graders scenario, men der oljeskattepakken, som opprinnelig var et koronatiltak, gjør at selskapene likevel kan beregne en positiv nåverdi, mens staten vil ha store kostnader. Dette er et olje- og gassfelt som skal driftes med kraft fra land, tilsvarende 70 000 husstander, i en tid der vi står i en energikrise. Strømprisen er høy og kraften vi har bør prioriteres ekstra klokt. Det er et olje- og gassfelt som vil bidra til globale klimagassutslipp tilsvarende minst 57 millioner tonn CO2.

Høyesterettsdommen i klimasøksmålet i 2020 krevde at staten utreder de globale klimakonsekvensene når man behandler søknader om PUD, Plan for utbygging og drift. Norges institusjon for menneskerettigheter, NIM, anbefalte i etterkant at dette bør gjøres ved hvert enkelt prosjekt, og at det må sendes på høring før en beslutning tas. Dette kravet ble ikke inkludert i den oppdaterte PUD-veilederen høsten 2022. I stedet ga Olje- og energidepartementet selskapet Rystad Energy i oppdrag å utrede dette på generelt grunnlag, ikke feltspesifikt. Rapporten konkluderer med at mer norsk olje og gass er bra for den globale klimaeffekten. Høringsfristen var på kun to uker, mot normalt tolv uker for konsekvensutredninger for øvrig. Men, som representanten Elvestuen var innom, i beregningene av lønnsomhet for prosjektene, derimot, finner regjeringen på egne vurderinger og egne beregninger av oljeprisen i denne sammenhengen, altså på 80 dollar fatet, mens Rystad Energy baserer seg på 35 dollar fatet i 2030.

Proposisjonen vi behandler i dag, avslører en regjering som først bestemmer seg for å fortsette med investeringene og utvinning av olje og gass på norsk sokkel, og deretter prøver å finne argumentene og beregningene for å forsvare det valget. Det er sterkt kritikkverdig at Olje- og energidepartementet ikke følger de normale konsekvensutredningene og utredningsplikten sin, men i stedet velger «cherry picking» når det gjelder fakta som passer særinteressene for olje- og gassnæringen. Dette må ta slutt. Derfor foreslår vi i Miljøpartiet De Grønne i dag, sammen med flere andre partiene, endringer for å gjøre oljeforvaltningen litt mer ansvarlig og demokratisk. Det innebærer å oppdatere PUD-veilederen, det innebærer at alle felt som er omfattet av oljeskattepakken, må stresstestes med utgangspunkt i 1,5-gradersmålet, ikke 1,7-gradersmålet, som denne proposisjonen legger til grunn. Alle nye PUD-er, uavhengig av størrelse, må få en reell politisk behandling. Til slutt og ikke minst må vi sikre at konsekvensutredningene gjøres av uavhengige aktører.

Statsråd Terje Aasland []: Det er utrolig spennende å kunne være med på å behandle de planene vi har lagt fram for de største industriprosjektene Stortinget vil behandle denne stortingsperioden. Utbyggingen av Yggdrasil-området samt videreutvikling av utbygging av Valhall og Fenris er store prosjekter som gir arbeidsplasser, statlige inntekter pluss olje og gass produsert med lave utslipp til en verden som har et stort energibehov.

Investeringene for Yggdrasil-utbyggingen i Nordsjøen anslås til å være 115 mrd. kr og med forventet utvinnbare ressurser på 650 millioner fat oljeekvivalenter. Valhall- og Fenris-prosjektene er anslått til 50 mrd. kr i investeringer og utvinnbare ressurser på 367 millioner fat oljeekvivalenter.

Prosjektene skaper betydelige ringvirkninger, gir trygghet for folk og arbeid og ikke minst inntekter til staten. Dette er enormt store prosjekter, som gir arbeid langs hele kysten. Utbyggingene er også viktige sett med utgangspunkt i Europas behov for energisikkerhet. På topp vil de to prosjektene levere omtrent 225 TWh energi i løpet av et år. I tillegg er dette prosjekter som skal drives med fornybar energi eller kraft fra land, noe som betyr at det er svært lave utslipp per produserte enhet.

Norge er den største nettoeksportøren av olje og gass i Europa. Ved å gjennomføre disse prosjektene sikrer vi altså nå ny produksjon fra siste halvdel av 2020-tallet, slik at vi bidrar til å opprettholde høye norske leveranser også i framtiden. Jeg er glad for at komiteen tilrår disse utbyggingene.

Da pandemien traff oss i 2020, opplevde vi stor usikkerhet i næringslivet. Vi fryktet industridød, prosjektene ble satt på vent, og det ble besluttet å legge ned verft. Slik ble det ikke. Skattepakken har levert. Da en behandlet skattepakken i Stortinget, var det selvfølgelig et ønske om at den nettopp skulle levere. Vi opprettholder et stabilt aktivitetsnivå på norsk sokkel. Det sikrer arbeidsplasser, men også kompetansen og teknologien som vil være avgjørende for utviklingen i andre næringer, som karbonfangst og -lagring, hydrogen, havvind, havbruk og mineraler.

Prosjektene som ble vedtatt i perioden 2020–2022, gir investeringer på om lag 440 mrd. kr, der om lag 290 mrd. kr ventes å rette seg mot norske aktører. Investeringene er beregnet til å gi grunnlag for om lag 158 000 årsverk i perioden fra 2020–2029. Yggdrasil og Valhall/Fenris er gode eksempler på at oljeskattepakken har levert, noe som var hensikten bak den.

Det blir aktivitet på verftene i Egersund, i Stavanger, i Haugesund, på Stord, i Verdal og i Sandnessjøen, samt hos en rekke leverandører over hele landet. Jeg er stolt av å kunne være med på å legge fram disse planene og samtidig være med og behandle disse sakene i Stortinget. Jeg er glad for at det er et bredt flertall som tilrår at utbyggingen kan godkjennes av Olje- og energidepartementet.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Ove Trellevik (H) []: Takk til statsråden for innlegget. I komiteen diskuterte vi CO2-lagring lenge og mykje. Vi er skjønt einige alle saman om at omsynet til sikker og trygg lagring sjølvsagt skal være vera det viktigaste av alt, men me er veldig observante på at me også bør kunna gje evalueringspoeng eller kva ein vil kalla det – i alle fall å vektleggja det faktum at enkelte ønskjer å realisera gode prosjekt raskt, slik at me får raske klimagevinstar. Heile komiteen stiller seg bak eit slikt vedtak her i dag.

Spørsmålet mitt til statsråden er: Kva tid kan vi forventa at slike reglar vil vera på plass?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg er glad for spørsmålet, for vi jobber allerede med det som utgangspunkt. At mulige lagre modnes raskt og effektivt når letetillatelser gis, er noe jeg er opptatt av, og derfor har vi også vektlagt dette gjennom de tildelingene vi allerede har foretatt. De arbeidsforpliktelsene som vi fastsetter når vi gir slike tillatelser, utformes med det formål å sikre framdrift i prosjektene, samtidig som det skaffes nok kunnskap til å avgjøre at lagringen kan skje trygt og sikkert.

Så jeg mener at det regjeringen gjør når det gjelder disse lagringstillatelsene, allerede langt på vei følger opp det som er Stortingets intensjon bak forslaget. Men jeg synes det er bra at Stortinget også stadfester dette, og så skal vi jobbe videre med det i tråd med det Stortinget nå kommer til å vedta i løpet av dagen.

Ove Trellevik (H) []: Europa treng meir gass, og eg forstår det slik at Gassco føreslår at ein skal jobba for å få til eit rør for betre evakueringsløysing for Barentshavet og sørover mot Norskehavet.

Spørsmålet mitt er om det er aktuelt for regjeringa å sjå på uopna område for raskare å kunna avdekkja og få i gang meir gassproduksjon på vegen nord til Barentshavet. Eg tenkjer då spesielt på delar av Nordland 6, som er uopna for petroleumsverksemd, men som fleire selskap meiner ikkje lenger er konfliktfylte, men kor det er store, openberre moglegheiter for å utvinna betydelege mengder gass. Det ville vera eit viktig steg i rett retning for å få realisert ein betre evakueringsløysing frå Barentshavet. Spørsmålet mitt er om det er vilje i regjeringa til å sjå på Nordland 6, som har vore veldig betent tidlegare, men som kanskje med ny teknologi og nye måtar å gjera det på gjer at det er mogleg å få dette til.

Statsråd Terje Aasland []: Representanten er godt kjent med at regjeringens hovedretning når vi nå legger til rette for å utvikle og ikke avvikle norsk sokkel, er TFO-rundene, tildeling i forhåndsdefinerte områder. Vi har utvidet det vi nå har utlyst betydelig, med 92 nye blokker – 78 av dem i Barentshavet, 14 i Norskehavet – og hovedretningen for oss er å sørge for at vi videreutvikler norsk sokkel.

Når det gjelder Nordland 6, Nordland 7 og Troms 2, hadde også den foregående regjeringen åtte år på seg til å åpne disse områdene. De valgte å ikke gjøre det, og jeg går ut fra at det var refleksjoner rundt dette, at dette var sårbare områder, områder som var omdiskutert, og at en ikke gikk inn i disse. Det har heller ikke vi til hensikt å gjøre nå.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Ove Trellevik (H) []: Det har skjedd mykje på få år med ny leiteteknologi, så poenget mitt er at ein kanskje bør sjå litt på dei nye moglegheitene. No har vi opplevd at regjeringa har prioritert TFO-rundar og den slags, men det har òg vore gjenstand for forhandlingar her i Stortinget med samarbeidspartiet SV. Vi har sett konsekvensane av ein slik politikk, kor regjeringa har måtta gå tilbake på det ein har ønskt.

Spørsmålet mitt er: Er olje- og gasspolitikken nok ein gong gjenstand for forhandlingar no i forbindelse med revidert budsjett?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg er glad for at representanten har sett konsekvensene av regjeringens politikk når det gjelder å videreutvikle norsk sokkel. Ikke minst behandler vi to prosjekter i dag, og samlede investeringer er på 165 mrd. kr. Det er egentlig veldig viktige prosjekter som bidrar til sterk sysselsetting, stor trygghet – 158 000 årsverk i forhold til oljeskattepakken. Så det er absolutt lagt en fin vei mot framtiden tatt i betraktning aktiviteten på norsk sokkel. Er det noe olje- og gassindustrien kan være trygge på, så er det at vi ønsker å videreutvikle denne viktige sektoren for Norge, men samtidig at vi tar den inn i det som er hele energiomstillingen – vi skal kutte klimagassutslipp, og vi også skal skape nye muligheter gjennom å satse på olje og gass, ikke minst blått hydrogen, som er et veldig spennende felt for hele området for norsk sokkel.

Terje Halleland (FrP) []: Regjeringen innstiller og vil få vedtatt dette prosjektet i dag, og jeg slutter meg til de gratulasjonene og synes det er et godt prosjekt, med unntak av at de skal få kraft fra land. Det er en problemstilling som er blitt mer og mer åpenbar, at dette kommer til å få store konsekvenser både for næringslivet på land, for å nå klimatiltak på land og ikke minst for prisene for norske forbrukere.

Jeg har lyst til å begynne med å bare spørre statsråden om han gjort seg noen tanker om alternativer til å elektrifisere med kraft fra land. Har det vært diskutert med søker, eller har en sett på andre alternativer til den elektrifiseringsløsningen som en går inn for i dag?

Statsråd Terje Aasland []: Vi har hele tiden vært tydelige på at kraft fra land er en viktig del av grunnlaget for at olje- og gassindustrien skal kunne kutte utslipp. Vi ønsker å gjøre det og legge til rette for at dette kan skje parallelt med utbygging av fornybar energi på norske hav. Det gjør denne regjeringen, og jeg mener at det er et godt grunnlag for akkurat det.

Fremskrittspartiets beklagelige tilnærming til denne saken er at de vil utsette hele prosjektet på ubestemt tid, med tanke på det forslaget som de fremmer om at det må både nett og produksjon på plass før en gir tillatelser. Det mener vi er feil. Det går an å ha to tanker i hodet samtidig. Vi ønsker å bygge ut betydelig mer fornybar energi, vi er i gang med å kunne bygge ut nett raskere, og vi legger til rette for en storstilt havvindsatsing. Regjeringen er altså godt i gang med å levere store saker på fornybar energi, samtidig som vi ønsker å videreutvikle norsk sokkel og den aktiviteten som er i olje- og gassindustrien.

Terje Halleland (FrP) []: Bare la meg få lov til å korrigere statsråden lite grann. Det er veldig beklagelig at han ikke hørte etter da jeg hadde mitt eget innlegg, som tok opp akkurat denne problemstillingen, og der vi åpner for at søkeren skal få lov til å hente kraften sin fra Samnanger mot at han gjennom den tiden klarer å erstatte denne.

Er det slik at statsråden ikke ser – for han er jo inne på poenget – at vi kan få ny energiproduksjon med andre teknologier? Ser en noen fordel med å kombinere oljeselskapenes kraftbehov med deres betalingsevne og den teknologiutviklingen som det kunne ha gitt, f.eks. rundt karbonfangst og -lagring, rundt havvind og rundt hydrogen?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg er opptatt av å kunne legge til rette for at olje- og gassindustrien skal utvikle seg og være med i nye teknologisk spennende områder som hydrogen, som karbonfangst og -lagring og som offshore vind. Jeg er absolutt opptatt av det, men dette prosjektet er altså jobbet med over lang tid. Det er fremmet med det som har vært forutsetningene fra Stortinget, med kraft fra land som løsning. Vi jobber parallelt med å sørge for at vi får mer fornybar energi inn i det norske kraftsystemet, nettopp for å understøtte ikke bare elektrifiseringen av olje- og gassinstallasjoner, men for hele samfunnets skyld.

Når det gjelder representanten Halleland, er det fint å høre på hva han sier, men det er kanskje enda viktigere å se på hva de faktisk skriver, og forslaget lyder som så:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at elektrifisering av Yggdrasil med kraft fra land ikke gjennomføres før det etableres ny kraft og forsterkninger av kraftnettet i området.»

Det er en klar forutsetning som betyr utsettelse av dette prosjektet, noe som etter min mening ville ha vært et svært dårlig utgangspunkt for å videreutvikle norsk sokkel.

Terje Halleland (FrP) []: Nei, dette skal kunne gå parallelt og ha et parallelt løp. Når en sier at her har søker jobbet med prosjektet over lang tid, må vi jo kunne ta inn over oss at tidene har endret seg enormt de siste årene, og da er det viktig at vi også tilpasser oss den realiteten som vi står overfor, og gjerne også er bitte litt mer fleksible enn hva vi ville ha vært i en helt normal situasjon.

Nå hadde vi en sak litt tidligere her da vi snakket om klimaforpliktelser og å elektrifisere norsk sokkel som det største klimatiltaket som regjeringen skyver foran seg. Jeg stilte det samme spørsmålet til statsråd Barth Eide, og han klarte ikke å svare, men klarer olje- og energiministeren å svare på dette: Er det lettere å nå Norges internasjonale klimaforpliktelser når en elektrifiserer norsk sokkel med kraft fra land?

Statsråd Terje Aasland []: Ja.

Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg håper jeg får et like tydelig, klart, kort og konsist svar på mitt spørsmål som det foregående representant fikk.

I dag kom nyheten om at FNs klimasjef frykter at fossil energi ikke kommer til å stå på agendaen under høstens klimatoppmøte i Dubai. Spørsmålet mitt er: Vil regjeringen jobbe for at det skal komme på agendaen?

Statsråd Terje Aasland []: Ja, det tror jeg er helt nødvendig. I morges startet jeg dagen min med et møte med John Kerry. Det var veldig interessant. I arbeidet som nå må gjøres internasjonalt fram til 2028 og COP 28, er det veldig viktig at vi også bidrar med både å se hvordan en utvikler fossil energibruk, og hvordan en bringer krav og forventninger til andre land. Der mente Kerry at Norge hadde et viktig bidrag å komme med, og jeg tror det er klokt at vi setter oss ned og diskuterer det i fortsettelsen.

Hvis fossil energi skal finne sin plass i et netto null-scenario, må det selvfølgelig inneholde nullutslipp eller positive bidrag til klimaet. Jeg mener at det som skjer i utviklingen av norsk olje- og gassindustri – samarbeid med Tyskland, å se på mulighetene for hydrogen, at vi tar ansvar for karbonfangst og -lagring og en betydelig del på offshore vind – vil kunne være med og bidra positivt, samtidig som vi må se at også de store økonomiene, ikke minst Kina, bidrar i arbeidet framover.

Ola Elvestuen (V) []: Som statsråden sier: Regjeringen fortsetter egentlig bare som før, med den samme olje- og gasspolitikken som har vært ført over lengre tid, og det skjer samtidig som verden er i en enorm endring. Dessverre er det sånn at regjeringen ikke er alene. Det er mange land som nå planlegger for mer olje- og gassutvinning, og det samtidig som vi vet at forbruk av olje og gass må dramatisk ned de neste 15 årene – med de konsekvensene det vil gi for den forventede prisen vi kan få for den oljen og den gassen.

På Yggdrasil er det en balansepris på 48 dollar fatet som ligger til grunn. En har en oljeskattepakke som er veldig gunstig for selskapene. De tar ingen risiko, men vi tar en risiko. Spørsmålet blir: Finnes det noen grenser for hvor stor risiko statsråden mener at vi som land og befolkning skal ta, eller hvor høy den prisen må være, før vi skal si nei?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg mener at vi fortsatt skal legge til rette for å utvikle norsk sokkel, både ved å hente ut olje og gass og ikke minst ved å bringe inn nye teknologier som gjør at en kan kutte utslipp, for det er det som er det vesentlige. Det vesentlige er ikke om en produserer olje og gass, for det vil vi gjøre i lang tid framover. Det viktige er å ha fokus på at utslippene må ned.

Utslippene som følge av bruk av olje og gass må betydelig ned, og derfor mener jeg det er riktig at vi legger til rette for at vi kan produsere olje og gass med så lavt fotavtrykk som overhodet mulig, noe disse to prosjektene vil være eksempler på.

Dette med balanseprisen ble tatt opp. Disse to prosjektene er regnet på slik at de er nedbetalt i løpet av tre år, noe jeg tror avlaster den risikoen Elvestuen er bekymret for. Jeg tror ikke dette har den risikoen som han legger fram i sitt innlegg og sitt spørsmål. Jeg tror dette er robuste økonomiske prosjekter som står seg godt i tiden framover.

Une Bastholm (MDG) []: Siden vi står i en klimakrise, har Høyesterett konkludert med at staten har rett og plikt til å avvise nye PUD-er på norsk sokkel av hensyn til forbrenningsutslippene. Høyesterett sier at da er det nødvendig å utrede forbrenningsutslippene. Likevel ble ikke dette kravet inkludert i den oppdaterte PUD-veilederen, som kom høsten 2022. I stedet ga Olje- og energidepartementet selskapet Rystad Energy i oppdrag å utrede forbrenningsutslipp på generelt grunnlag – ikke feltspesifikt. Rapporten konkluderer med at mer norsk olje og gass er bra for den globale klimaeffekten. Høringsfristen var på to uker, mot normalt tolv uker på konsekvensutredninger for øvrig, og en rekke miljøorganisasjoner ba om utsatt frist. Det ble ikke imøtekommet.

Det er et faglig skjønn som skal avgjøre om utredninger er gode nok, ikke et politisk skjønn. Samtidig vet vi at Vista Analyse gjorde en analyse som viste en annen konklusjon enn det Rystad Energy gjorde. Hvorfor følger ikke konsekvensutredningen av globale klimautslipp for olje og gass de normale, ordinære konsekvensutredningsprosessene?

Statsråd Terje Aasland []: Vi beregner, og får beregnet, forbruksutslipp på bruttosiden for alle prosjekter – alle PUD-er – før de godkjennes. Vi offentliggjør det på Olje- og energidepartementets hjemmesider og følger opp det forholdet.

Når det gjelder beregninger av nettoutslipp, er det klart at det er vanskelig å beregne. Rystad-rapporten hadde ett uttrykk, og Vista Analyse-rapporten hadde et annet uttrykk, men begge rapportene viser at det er mindre nettoutslipp som følge av olje- og gassproduksjonen enn det. Det betyr at norsk olje og gass i utgangspunktet blir brukt til å veksle inn energikilder som har høyere utslipp, og høyere utslipp per forbrukt enhet, enn det som er tilsvarende for forbruket knyttet til norsk olje og gass. I tillegg har vi det sånn at alle prosjekter skal stresstestes mot finansielle klimarisikoer.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Ove Trellevik (H) []: Eg tenkte at eg må ha eit innlegg til, for norsk sokkel har store konkurransefortrinn på svært mange område. Utsleppa frå produksjonen er veldig låge, og kvaliteten på olje- og gassførekomstane er gode. Summen av dette gjer at konkurransekrafta til norsk olje og gass på sokkelen er viktig for energiomstillinga i Europa.

Noreg slepp ut i gjennomsnitt 7 kg CO2 per produsert fat, mens snittet for verda som heilskap er nærare 18 kg CO2 per fat. For kvart fat Noreg produserer, kan ein difor seia at me sparar verda for utslepp på rundt 10 kg CO2. Endå lågare vert det etter kvart som me klarer å elektrifisera meir av petroleumsverksemda vår. I mars i år vart siste fase av Johan Sverdrup sett i drift. Her slepp me ut berre 0,67 kg CO2 per fat. Så det er kanskje ingen dum idé at me bør auka produksjonen vår, og at andre, med høgare utslepp bør redusera produksjonen sin, dersom omsynet til klimaet veg tyngst. Difor meiner me i Høgre at me skal utvikla norsk sokkel og ikkje avvikla norsk sokkel.

Etter bortfall av russisk gass i den europeiske marknaden treng Europa store mengder gass, og på kort sikt har me auka eksporten vår så mykje som me kan. Men EU treng meir enn den gassen me har funne på norsk sokkel. EU har vedteke at ein skal ha gass på lang sikt også, også etter 2050. Det er altså ikkje slik som representanten Ola Elvestuen frå Venstre seier, at ein berre skal ha gass, naturgass, fram til 2050. Nei, me skal levera store mengder naturgass etter det også, men då forbrukt som lågutsleppsgass, som blått hydrogen eller forbrukt med karbonfangst og -lagring. Dette betyr mange nye moglegheiter for norsk sokkel og norsk økonomi. Når Europa skal forbruka så store mengder avkarbonisert gass, kan me allereie no kanskje begynna å dreia leitepolitikken til å leita etter meir gass. Difor er det viktig å koma i gang med nye område, nye konsesjonsrundar og leita meir enn det me gjer i dag.

Ola Elvestuen (V) []: Vi har en stor og viktig olje- og gassnæring, petroleumsnæring, i Norge, og det er en diskusjon om hvordan man skal få endring. Det går an å ha uenigheter om hvor raskt endringene skal komme, med den reduksjonen i produksjon vi også skal ha.

Jeg må si jeg reagerer når de partiene som nå er for disse prosjektene, nærmest framstiller det som et klimatiltak. Det er det ikke. Den oljen vi henter opp, gir utslipp i en verden som sier at vi bare kan hente ut halvparten av det vi allerede har funnet.

Så er det riktig at vi bør styre oss inn mot blått hydrogen, men da er det det vi skal styre oss inn mot. Da må politikken også drives dit, og ikke slik at blått hydrogen blir et argument for å fortsette som før. Det er selvfølgelig også et spørsmål om konkurransekraften til blått hydrogen over tid.

Jeg synes man tar lett på den utviklingen vi kommer til å få, for verden må bruke mindre olje – gjerne olje først – og det må brukes mindre gass. Dette skjer samtidig som det er mange nye felt som settes i gang, og det er mye planlegging for det. Det skjer ikke bare i Norge – det skjer i Midtøsten, det skjer i Guyana og andre steder.

Dette er en situasjon som gjør at prisforventningen må være et tema. Jeg synes at både regjeringen og partiene som er for denne, går veldig lett over at man her legger til grunn en balansepris på 48 dollar per fat. Vi har ofte tidligere hatt den lavere. Store aktører, bl.a. Equinor, legger seg på 35 dollar fatet. Beregningene til Rystad Energy stoler regjeringen fullt og helt på når det gjelder utslippsvurderingen for 2030, men når det gjelder forventninger på pris, har de ikke den samme betydningen.

Jeg mener at oljeskattepakken lager en uforholdsmessig mye bedre situasjon for dem som skal bygge ut, der de nesten ikke har risiko. Den er det vi som tar. Jeg synes man går altfor lett forbi den problemstillingen. Fra Venstres side går vi imot disse prosjektene. Først og fremst handler det om at de er der på grunn av oljeskattepakken, og her tar vi for stor risiko ved å gå inn for dem.

Une Bastholm (MDG) []: Jeg tar ordet igjen fordi jeg ser at konfliktnivået i oljedebatten øker. En grunn til det er at det nå er flere eksempler på at regjeringen har en udemokratisk, lite åpen tilnærming til hvorfor og hvordan beslutninger blir tatt. Noen av eksemplene har vi vært innom her i dag, og jeg vil gjenta det.

Det var Høyesterett som tydelig sa at staten har en rett og en plikt til å avvise PUD-er dersom de medfører fare for den norske befolkning på grunn av klimaendringer, altså fordi utslippene vil øke med feltet som åpnes. Det betyr at man må utrede den risikoen. Det er en plikt den norske stat har. Det har regjeringen så langt valgt å sette ut til et enkeltselskap utenfor ordinær konsekvensutredningsprosess, dvs. uten normale høringsfrister og en åpen debatt.

Regjeringen har lovet at de skal foreta en finansiell klimarisikovurdering. Det har de i proposisjonen valgt bare å vise til at de har gjort, men det er ikke åpent og synlig hvordan disse vurderingene har vært gjort. Er det tre setninger? Er det en skikkelig utredning? Hvem har laget denne utredningen? Og hvem er det som tar den finansielle risikoen? Er det selskapene, eller er det staten?

Når miljøorganisasjoner i Norge ber om innsyn i hvordan den finansielle klimarisikoen er vurdert, får de til svar at det får de ikke innsyn i, for dette har ikke miljørelevans, dette er bare en finansiell risikovurdering. Dette er veldig beklagelig. Dette er nødt til å opphøre. Vi kan legge til side uenigheten om hvor stor eller hvor liten norsk olje- og gassutvinning skal være, men det er nødt til å være en åpen, demokratisk og transparent debatt når Norge, som et av veldig få land i verden, fortsetter å investere i fossil energi med begrunnelsen at det skal være med på å redde kloden. En del av oss tror ikke på det, og vi må få lov til å være med og delta og ha den samme tilgangen til kunnskapsgrunnlaget som det regjeringen har i sine beslutningsprosesser.

Terje Halleland (FrP) []: Det blir gjerne en litt polarisert debatt når den ene er for og den andre imot. Slik er det nå bare. Når det er et stort og solid flertall på Stortinget som mener at dette er en næring vi skal utvikle, er det klart at det kan virke slik at en føler seg overkjørt.

Jeg vil ta med litt til og fortsette der Trellevik slapp. Vi har i dag en geopolitisk situasjon som er svært utfordrende, og som Norge er en helt avgjørende del av. Vi har en energisituasjon i Europa som oppsto veldig brått, og der Norge er løsningen for å komme seg videre.

Hvis vi ser på energisituasjonen globalt, er over 80 pst. av energien som blir skapt, fossil. Det er ikke bare for Norge å kutte ut sin produksjon, og så vil det få betydning for det globale utslippet. Fornybarandelen i 1990 var 14 pst. Fornybarandelen i 2020 var 12 pst. Det er klart vi har noen kjempeutfordringer framfor oss, og det er ikke slik at det er Norge alene som kan løse det.

Det ble sagt fra representanten Elvestuen at det er funnet nok, og at FN sier vi ikke kan hente ut mer enn halvparten av det vi har funnet. Ja, vi har funnet nok. Det tror jeg alle kan slutte seg til. Problemet er bare at vi har funnet det på feil plass.

For å ta et litt annet perspektiv, med gassituasjonen og at vi klarer å levere til Europa: Vi åpnet Baltic Pipe i fjor. Det er en rørledning som gir norsk gass til et polsk samfunn som henter store deler av sin energi fra kullkraft. Det bidrar til 70 millioner tonn reduserte utslipp fra Polen. Da bidrar Norge, norsk sokkel, norsk aktivitet og norsk oljepolitikk til å gjøre det realistisk for EU og for Polen å nå sine mål. Når vi hører hvordan Norge tenker rundt klima i forhold til veldig mange andre, tror jeg det er helt avgjørende at vi har en offensiv og pågående petroleumspolitikk i landet.

Statsråd Terje Aasland []: Det er ingen tvil om at norske energileveranser har stor betydning i et geopolitisk bilde når det gjelder energisikkerheten i Europa, osv. Derfor er vi opptatt av å legge til rette for videreutvikling av norsk sokkel, og jeg mener at vi gjør det innenfor trygge, forutsigbare rammer, både for olje- og gassindustrien og for samfunnet.

Det var derfor jeg tok ordet: fordi representanten Bastholm sa at vi driver en udemokratisk og lite åpen tilnærming til olje- og gassaktivitetene våre. Det mener jeg vi ikke gjør. Vi har gjort betydelige endringer i hvordan disse sakene blir håndtert. Vi varslet det i energimeldingen i fjor, og vi følger det opp, bl.a. ved at vi nå offentliggjør alle beregnede utslipp knyttet til forbrenning i forkant av en godkjennelse av en PUD, nettopp fordi vi ønsker å få innspill på det.

Å beregne nettokonsekvensene av olje- og gassaktiviteten på norsk sokkel er komplisert. Det er forskjell på Rystad-rapporten og Vista-rapporten, ja, og jeg aksepterer at det er uenighet om det fordi det er et veldig vanskelig tema å gå inn i, men vi ser at fra brutto utslipp som er beregnet på hver enkelt PUD, gir altså nettoeffekten – når vi beregner den – positivt utslag. Det blir utslipp, ja, men det gir positivt utslag. Det betyr at olje og gass fra norsk sokkel veksles inn og brukes som en motvekt mot annen type fossil energibruk som har høyere utslipp ved seg, hvis en skal stole på både Rystad-rapporten og Vista Analyserapporten.

Jeg er opptatt av åpenhet. Jeg er opptatt av at vi har gode, demokratiske prosesser på framdriften i utviklingen av aktiviteten på norsk sokkel. Jeg mener det er særdeles viktig. Jeg mener det er viktig at vi orienterer oss i klimapositiv retning, stiller krav og sørger for å legge til rette for utvikling i fortsettelsen. Jeg mener at det skjer veldig mye spennende akkurat nå knyttet til blått hydrogen, som flere har vært inne på. Skal en lykkes med blått hydrogen, er langsiktighet en av forutsetningene for det – at det er langsiktighet for tilgang på naturgass, og at det er sikkerhet i tilgang på kjøp av blått hydrogen i utviklingen av dette.

Når vi ser forholdet til utvikling av karbonfangst og -lagring, ser vi at det er en tiltakende interesse fra selskaper for å få tak i areal som de kan benytte til nettopp dette. Når det gjelder offshore vind, som er en stor mulighet for Norge, er jeg veldig glad for at Stortinget med bredt flertall sluttet seg til dette i forrige uke, nettopp fordi det er krevende å ta tak i alle de mulighetene som er der, men vi gjør det altså på alle områder hvor vi har forutsetninger for å gjøre det.

Presidenten []: Representanten Une Bastholm har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Une Bastholm (MDG) []: Takk for statsrådens svar. Jeg vil bare oppklare for salen, og kanskje også for statsråden, at Vista Analyse – som det kun blir vist til, og faktagrunnlaget blir ikke brukt i proposisjonen – konkluderer med at utvinningen av de feltene vi i dag godkjenner, vil føre til netto økte utslipp globalt, altså ikke bare litt mindre bra enn Rystad Energy. Det er to helt forskjellige analyser.

Jeg mener at dette i beste fall betyr at det er mye usikkerhet her, og vi bør ha et føre-var-perspektiv. Til og med om man er for mer utvinning av olje og gass i Norge, bør man være forsiktig med de prosjektene som det så tydelig er stor usikkerhet rundt, både finansielt og utslippsmessig. Sannheten er nok, basert på det faktagrunnlaget vi har og de analysene som gjøres, at det er ganske stor forskjell på olje og gass i det bildet når det handler om netto utslipp, og det er forskjell på kort sikt og lang sikt.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 27.

Votering, sjå voteringskapittel
Førre kapittel
Neste kapittel