Stortinget - Møte torsdag den 8. juni 2023

Dato: 08.06.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokument: (Innst. 381 S (2022–2023), jf. Dokument 8:148 S (2022–2023))

Søk

Innhald

Sak nr. 4 [11:03:03]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Silje Hjemdal og Terje Halleland om å redusere etterslepet i finansieringen av idrettsanlegg (Innst. 381 S (2022–2023), jf. Dokument 8:148 S (2022–2023))

Talarar

Presidenten []: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Turid Kristensen (H) [] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke forslagsstillerne fra Fremskrittspartiet for å løfte en sak som er veldig viktig for idretten, og også komiteen for et godt samarbeid. Det er bred enighet i komiteen om at for mange idretter er anlegg helt grunnleggende for aktivitet, og at mange anlegg også er viktige sosiale møteplasser i nærmiljøet. På tross av satsinger fra flere regjeringer er det fortsatt et stort og udekket behov for nye anlegg. Det er også enighet om at noe må gjøres for å sørge for bedre anleggsdekning i hele landet. Det er noe mer uenighet om hvordan vi skal få løst dette problemet, og i hvilken rekkefølge vi skal gjøre ting. Jeg vil derfor nå gå over til å redegjøre for Høyres standpunkt i denne saken.

Høyre er glade for at dagens regjering har satt i gang et arbeid med å komme fram til en ny ordning for tildeling av spillemidler og en nasjonal plan for idrettsanlegg. Vi ser fram til at resultatet av dette arbeidet skal presenteres, og har store forventninger til at alle innspillene fra idretten og andre aktører blir lyttet til, og at planen vil svare ut de behovene som helt åpenbart er der. Hvilke anlegg skal bygges? Hvor skal de bygges? Hvordan skal vi klare å prioritere bedre? Kan det legges til rette for mer sambruk, f.eks. mellom organisert og egenorganisert aktivitet? Hvordan kan det legges til rette for at idretten kan få hjelp til å energieffektivisere sine anlegg? Hvordan skal vi møte EUs forbud mot gummigranulat uten at fotballen kneler? Dette er bare noen av spørsmålene vi må klare å finne svar på.

Høyre skulle likevel ønske at regjeringen hadde valgt å legge fram en egen stortingsmelding for idretten. Idretten står overfor flere større utfordringer, og mange av disse henger sammen og burde ha vært sett i sammenheng. Anleggssituasjonen er én av disse. Når en fjerdedel av idrettslagene mangler anlegg eller ikke har tilstrekkelig kapasitet til å tilby dem som ønsker å være med, en plass på laget, bidrar det f.eks. ikke til å sette idrettslagene i stand til å gjøre noe med det som er en annen stor utfordring, nemlig å sørge for at økonomiske barrierer ikke stenger barn og unge ute fra idretten. De må også ha plass til å ta imot disse barna.

Høyre i regjering skulle legge fram en stortingsmelding som nettopp kunne se ting i sammenheng, men pandemien gjorde at arbeidet måtte utsettes, og at vi i stedet i første omgang måtte prioritere å få på plass en strategi for å få tilbake aktiviteten etter pandemien. Så ble det regjeringsskifte. Jeg må si at jeg synes det er synd at regjeringen ikke vil legge fram en stortingsmelding, som ikke bare vi i Høyre ønsker oss, men som er sterkt ønsket også av idretten selv.

Jeg velger likevel å glede meg over at regjeringen har startet sitt arbeid med anleggssituasjonen, og det er dette som er grunnen til at Høyre ikke støtter de framlagte forslagene – at arbeidet er godt i gang. Men som nevnt: Jeg og Høyre er like utålmodige som forslagsstillerne i Fremskrittspartiet, og vi har store forventninger til at planen som nå skal legges fram, vil føre til klare forbedringer. Vi venter i spenning.

Ragnhild Male Hartviksen (A) []: Anlegg er en forutsetning for all idrett. I tillegg skaper anlegg aktivitet i seg selv og er ofte en viktig møteplass i lokalsamfunnene landet over. På og rundt anlegg møtes folk på tvers av alder, kjønn, etnisitet, bakgrunn og funksjonsnivå. Anlegg gir derfor ofte grunnlag for gode oppvekstvilkår for barn og unge og legger grunnlag for gode nærmiljøer. Flere steder i landet er det mangel på anlegg. Det kan føre til at både barn og unge må delta i aktiviteter på svært ugunstige tider av døgnet, og for andre igjen kan det bety at det er ventelister og manglende muligheter til å delta.

Spillemidler, altså overskuddet fra Norsk Tipping, er og har vært avgjørende for å sikre utvikling av idrettsanlegg. Som lokalpolitiker har jeg selv sett verdien av det da vi lagde både ROS Arena og Torvbråten flerbruksanlegg i samarbeid med skole og det lokale miljøet. Vi må likevel konstatere og trekke fram at ventetiden på utbetaling av tilskudd i disse prosessene fortsatt er for lang, men vil samtidig påpeke at ventetiden, for første gang på om lag 20 år, nå er nede i to år. Etterslepet er faktisk redusert med så mye som 1,1 mrd. kr de to siste årene. Siden anlegg har vært en så viktig sak i en årrekke, var det overraskende at forrige regjering ikke prioriterte dette, og at man avsluttet åtte regjeringsår med å presentere en idrettsstrategi som heller ikke omtalte eller initierte hvordan vi skulle sikre en god utvikling av anlegg i framtiden.

Den nye regjeringen har umiddelbart tatt tak i utfordringene på flere måter. Gjennom den nye pengespilloven har vi tilrettelagt for at deler av overskuddet til Norsk Tipping skal brukes på anlegg også i framtiden. Tippemidlene til anlegg for 2022 fikk økt andelen med 138 mill. kr, til 1,7 mrd. kr, og det er tatt initiativ til utvikling av en nasjonal plan for idrettsanlegg, der alle fylker og sentrale organisasjoner deltar.

Avslutningsvis vil jeg derfor få si at det lover bra for barn og unge og for idretten at det nå kan se ut som det på Stortinget er et tydelig engasjement knyttet til anlegg. Da er det bare å se fram mot videre samarbeid – både barn og unge, lokalsamfunnene og ikke minst idretten og alle de frivillige fortjener det.

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) []: Alltid, og ikke minst etter pandemien, har barn og unge et stort behov for å kunne samles for å drive med idrett og fysisk aktivitet. Det er avgjørende for både den mentale og den fysiske helsen, og barn og unge fortjener både gode, trygge hallarenaer og arenaer som gjør at de kan få utføre aktiviteter på en trygg, motiverende og tilfredsstillende måte. Derfor er situasjonen med etterslep i bygging og vedlikehold av idrettsanlegg alvorlig. Men for regjeringen er det et uttalt mål at ventetiden på utbetaling av spillemidler til dette formålet skal gå ned, og vi i regjeringspartiene vil vise til at ventetiden for første gang på over 20 år er på riktig vei. De siste to årene har etterslepet blitt redusert med 1,1 mrd. kr, som min kollega i Arbeiderpartiet var inne på.

Forslaget fra Fremskrittspartiet peker på noe som er veldig viktig, og intensjonen er bra. Men det er ikke noe vi kommer til å støtte, for forslaget er på mange måter ganske unødvendig. Det er fordi, som mange har vært inne på, idrettsministeren vår er i gang med en stor gjennomgang av tilskuddsordningen for spillemidler til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Det har vært innspillsmøter over hele landet. Noen av dem har jeg fått tatt del i. Det har vært veldig artig å se det engasjementet som er her. I helgen var det idrettsting, og der var også idrettsanlegg en del av det man hadde et spesielt fokus på. Derfor er jeg veldig glad for at statsråden og departementet har innbudt til en bred prosess i arbeidet med hvordan vi skal forvalte anleggspolitikken vår framover, og det virker som om store deler av Stortinget vil være med på den prosessen. Det er viktig at en sånn strategi og plan står seg over tid, og jeg ser fram til det arbeidet.

Silje Hjemdal (FrP) []: Det er godt å høre at vi er flere i denne salen som er på lag med idretten. Jeg synes imidlertid det er litt dumt at de fleste representantene understreker at man er enig med Fremskrittspartiet, men at man vil ikke støtte konkrete forslag, for det er nettopp det er idretten ber om, også i sitt høringsinnspill. Jeg mener at vi hadde hatt en veldig flott mulighet i dag til å stadfeste noen prinsipper, og så kan man gjerne komme tilbake senere med en større og bredere sak.

For mange idretter er anlegg helt grunnleggende for aktivitet, og mange anlegg har også veldig viktige sosiale funksjoner, idet de også er gode møteplasser ute i folks nærmiljø. Der møtes innbyggere, det er der vi får vennene våre, vi danner nettverk, og selvfølgelig gir de sosiale samfunnene som dannes der, utrolig gode ringvirkninger. Gode rammevilkår for frivillige lag og organisasjoner over hele landet er derfor en viktig politisk målsetting.

Selv om vi blir stående alene i nok en sak, gjør ikke det Fremskrittspartiet noen ting, og jeg kommer til å fremme tre konkrete forslag, som også Norges Idrettsforbund har sendt sin støtte til. De går på at vi ønsker at regjeringen skal legge fram en plan for å redusere det etterslepet som er. Ja, det er redusert, men det er fremdeles et milliardetterslep på finansiering av idrettsanlegg over spillemidlene. Det gjør at idrettsanlegg som venter på tilskudd, er utålmodige og må bruke penger på en mellomfinansiering som er dyr for dem, også i en tid der deres priser har økt – ikke minst strømregningene. Derfor ber vi i forslag nr. 2 om at man ser på ulike løsninger til hvordan idrettslag og kommuner kan slippe de kostnadene som en sånn mellomfinansiering betyr for disse. Det kan faktisk utgjøre en stor forskjell i om man må kutte i annen aktivitet til barn og unge, eller må sette prosjekter på vent fordi man er nødt til å bruke penger på en mellomfinansiering.

Sist, men ikke minst, tar vi også opp et forslag som vi har fremmet ved en del andre anledninger gjennom disse årene. Det er at vi ønsker at regjeringen skal komme tilbake med en sak om regelstyring av momskompensasjonen for idrettsanlegg.

Presidenten []: Da har representanten Silje Hjemdal tatt opp de forslagene hun refererte til.

Grunde Almeland (V) [] (komiteens leder): Å kunne delta på fritidsaktiviteter med sine klassekamerater og venner bidrar til å gi unge gode opplevelser. Det gir samhold og bidrar til inkludering. Likevel opererer 26 pst. av idrettslag med ventelister eller har på andre måter ikke kapasitet til å ta inn barna som ønsker å delta i aktivitet. For å møte denne utfordringen er det positivt at regjeringen har satt i gang en gjennomgang av tilskuddsordningen i spillemiddelordningen for idretts- og fritidsanlegg som en del av den nasjonale planen for idrettsanlegg.

Det er nødvendig å vurdere mange forskjellige faktorer for å forbedre denne ordningen. Det er viktig å ta hensyn til anleggsdekningen for befolkningen i ulike områder og å inkludere sosioøkonomiske faktorer i vurderingen. Vi er avhengige av å ha et godt system nasjonalt som bidrar til at det bygges gode arenaer rundt omkring i hele landet.

Et annen viktig aspekt er slitasjen på idrettsanleggene, spesielt når det gjelder dekker som kunstgressbaner. Noen områder vil oppleve høyere slitasje på grunn av hyppig bruk av mange mennesker, og det er derfor nødvendig ikke bare å basere vurderingen av behovet for utskifting av dekker på hvor lenge de har vært i bruk, men også ta hensyn til den faktiske slitasjen.

Når man prioriterer anleggene, er det avgjørende å imøtekomme behovene der de er størst, og involvere idrettsorganisasjonene i vurderingen av hvilke anlegg som er mest nødvendige og vil gi størst nytte for både innbyggere og idretten i det aktuelle området. Det bør også styrke samarbeidet mellom kommuner og mellom kommuner og fylker samt oppmuntre til medfinansiering fra stiftelser og private aktører.

Det nylige vedtaket i EU om et omfattende forbud mot omsetning av gummigranulat som innfyll på kunstgressbaner vil utvilsomt ha betydelige konsekvenser for bygging og vedlikehold av idrettsanlegg her i Norge. Bruken av gummigranulat har vært en miljømessig utfordring som det har vært, og fortsatt er, avgjørende å håndtere. Årlig kan tap av gummigranulat fra kunstgressbaner utgjøre opptil 1 500 tonn mikroplast. Dette har ført til økt bekymring nasjonalt og internasjonalt, da mikroplast utgjør en betydelig trussel mot miljøet og helsen til både mennesker og dyr.

I 2021 implementerte Solberg-regjeringen et regelverk i forurensningsforskriften som hadde potensial til å redusere forurensningen fra kunstgressbanene med over 90 pst. Dette regelverket innførte krav til fysiske barrierer rundt banene og oppsamlingsløsninger som ville forhindre spredning av forurensende stoffer utenfor banen. Videre ble det innført en substitusjonsplikt som krever at ansvarlige parter vurderer alternative løsninger med mindre miljørisiko. Når dette omsetningsforbudet fra EU nå innføres, er det av avgjørende betydning at idrettslag ikke blir stående alene med både regningen og oppgaven med å finne et godt alternativ. Jeg håper dette perspektivet også er med når regjeringen skal se på anleggspolitikken.

Statsråd Anette Trettebergstuen []: Den norske enerettsmodellen, som hele idretten, kulturen og frivilligheten slår ring om, men som Fremskrittspartiet vil skrote, har sikret statlige bidrag til bygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet helt siden 1948.

Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har økt tilskuddet til idrettsanlegg med over 130 mill. kr og har fordelt over 1,7 mrd. kr til dette formålet hvert år. Det har ført til at ventetiden – for første gang på ca. 20 år – nå er nede i to år, og etterslepet er redusert med omtrent 1,1 mrd. kr. Dette er med andre ord det motsatte av hva som var trenden da Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen styrte. Med en gang vi tok over i regjering, startet vi arbeidet med en nasjonal plan for idrettsanlegg. Målet med den er å sikre at vi bidrar til å bygge flere og bedre anlegg, som trengs, samt at selve ordningen forvaltes på en mer effektiv måte.

I høst og i vinter har det blitt avholdt innspillsmøter for den planen i alle fylker samt med de sentrale organisasjonene på området. Idretten, kommunene og fylkeskommunene har vært svært delaktige i innspillsprosessen, og det har vært utvist stort engasjement, noe vi er veldig glade for. Opposisjonen og hele komiteen ble også invitert til disse innspillsmøtene. Det er synd at ingen hadde mulighet til å delta. Men som forslagsstilleren vet, vil vi gi en orientering om dette arbeidet med planen og innspillene til hele komiteen allerede i morgen. Planen skal være klar våren 2024 –og dermed ligge til grunn for spillemiddelfordelingen i 2025. Vi er med andre ord godt i gang og leverer gode resultater, betydelig bedre resultater enn det forrige regjering var i nærheten av å få til i løpet av åtte år.

Gitt at forslagsstillerne fra Fremskrittspartiet ønsker å fjerne enerettsmodellen, samt at de verken da de satt i regjering selv, eller nå, i sine alternative budsjetter, har levert noe som helst på dette området, håper jeg at dette representantforslaget først og fremst er et tegn på at Fremskrittspartiet er åpne for å endre sin politikk til det beste for en samlet idretts- og frivillighetsbevegelse, samt at de vil være konstruktive samarbeidspartnere i arbeidet med en ny nasjonal plan for idrettsanlegg, slik at den kan få bred tilslutning. Det vil gi den forutsigbarheten som idretten ønsker seg og trenger.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Silje Hjemdal (FrP) []: Vi diskuterte leselyst litt tidligere i dag, og jeg kan da oppfordre til leselyst, siden det ble påpekt at Fremskrittspartiet her ikke har fremmet forslag om å oppheve spillmonopolet. Det har vi gjort ved flere anledninger, både i forslag og i budsjett. Så jeg kan oppfordre statsråden til å lese våre forslag, slik at man kanskje ikke gjentar feil fra talerstolen.

Men det som det har vært brukt masse energi på i dag, er å forklare hvorfor man vil stemme imot Fremskrittspartiets forslag, som man samtidig sier at man er for – og dette fordi man skal komme med en nasjonal plan for idrettsanlegg. Mitt spørsmål blir da til statsråden: Når kan man egentlig forvente denne overordnede nasjonale planen for idrettsanlegg?

Statsråd Anette Trettebergstuen []: På ett område er Fremskrittspartiet alltid forutsigbare og leverer, og det er i sine angrep på den norske spillmodellen. Det har vi alle sammen fått med oss at de fra tid til annen – i tide og utide, vil jeg si – foreslår i Stortinget. Det er viktig at man leser, men det er også viktig at man lytter: I mitt innlegg, som jeg nettopp holdt fra talerstolen, sa jeg nettopp at den overordnede planen for idrettsanlegg, som vi er godt i gang med, og som komiteen kommer til å orientere oss om i morgen, skal være klar våren 2024, slik at den ligger til grunn for spillemiddelfordelingen i 2025.

Silje Hjemdal (FrP) []: Jeg registrerte også at statsråden henviste til innspillsmøter hvor komiteen har vært invitert, men ikke har hatt anledning til å møte. For det første er det et skille mellom hvilke møter dere arrangerer, og så er det helt frivillig å dukke opp, men det er rett og slett ikke alltid slik at det er mulig. Kanskje det er forklaringen på hvorfor heller ingen av regjeringspartiene var på spillkonferansen i forrige uke, der man kunne møte aktører som har en litt annen tilnærming til monopolet enn en selv.

Men konkret så lurer jeg på om Fremskrittspartiets forslag om å legge fram en plan for å redusere etterslepet i finansieringen er et konkret innspill statsråden vil ta med seg i denne nasjonale planen for idrettsanlegg.

Statsråd Anette Trettebergstuen []: Som jeg sa, er vi allerede godt i gang med å lage en slik nasjonal plan for anlegg sammen med idretten.

Så er det slik at gjennom at vi har prioritert i større grad og gitt mer penger til idrettsanlegg i vår tid i regjering, har også etterslepet gått ned. Det har gått ned med 1,1 mrd. kr de siste to årene. Gjennomsnittlig ventetid er nå nede i to år, noe den ikke har vært på nesten 20 år. Så vi jobber jevnt og trutt og prioriterer å få ned etterslepet, og når den nye nasjonale planen for anlegg kommer, vil vi sørge for mer effektiv forvaltning. Vi vil sørge for at vi vet at vi bygger de riktige anleggene for de riktige folkene på de riktige stedene.

Silje Hjemdal (FrP) []: Min innvending mot statsrådens svar må være at hadde man stemt for Fremskrittspartiets modell og muligheten for å se på lisensordning, slik at man kanaliserte flere midler hjem her, hadde vi hatt enda mer penger å gi til idretten, istedenfor å sende milliarder ut av landet hvert eneste år.

En del av de andre innspillene vi mottar, er at mange idrettslag og kommuner opplever det som veldig frustrerende at man må stå i den mellomfinansieringsperioden mens man venter på spillemidler. Etter hva jeg hører her, kan man se for seg år før det legges fram en sånn plan, og før noe konkret vedtas. Jeg lurer på: Vil statsråden likevel vurdere å se på en ordning for hva man kan gjøre for idrettslag og kommuner, sånn at man slipper disse kostnadene i den mellomfinansieringsperioden?

Statsråd Anette Trettebergstuen []: Det er slik at mange kommuner allerede i dag betaler mellomfinansieringen. Det mener jeg er en bedre løsning enn å skulle lage et stort byråkrati og tunge søknadsprosesser for å forhåndsutbetale spillemidler som kommer. Vi gjør akkurat det samme som Fremskrittspartiet gjorde da de selv satt i regjering. Representantens parti har heller ikke i opposisjon i sine alternative budsjetter lagt inn penger til å gjøre dette annerledes.

Jeg vil også minne om at dersom vi skulle tatt Fremskrittspartiets politikk på alvor ved å fjerne enerettsmodellen eller innføre lisenser, ville det for øvrig knapt nok vært noe å mellomfinansiere, fordi nettopp statlige tilskudd til idrettsanlegg finansieres over spillemidlene. Det viktigste tiltaket for å få ned ventetiden og eventuelt mellomfinansieringsperioden er ikke bare å prioritere penger til anlegg, slik vi har gjort, men å sørge for at den norske spillmodellen står seg godt for framtiden.

Turid Kristensen (H) []: Statsråden skriver i sitt svarbrev til komiteen:

«Det viktigste grepet som kan gjøres for å sikre at det bygges idrettsanlegg over hele landet, er å prioritere tilskudd til dette formålet.»

Til VG uttaler statsråden at ved fordelingen av tilskudd av spillemidler i år ligger det et anleggsløft, og at det er regjeringens satsing på idrettsanlegg som gjør at ventetiden går ned og etterslepet reduseres. Det har både statsråden og regjeringspartiene gjentatt her i dag, men det var ingen økning i beløpet som går til anleggsbygging ved årets tildeling, det var nøyaktig samme beløp som i 2022. Når vi vet at prisene på det meste har steget, kan det neppe kalles en satsing.

Daværende idrettspresident Berit Kjøll uttalte etter fordelingen at det i utgangspunktet er positivt at etterslepet og ventetiden går ned, men det er urovekkende at nedgangen skyldes lavere søknadssum fra i fjor, ikke økte bevilgninger. Søknadssummen har gått ned med nesten 500 mill. kr, altså mer enn en reduksjon. Mener statsråden denne utviklingen er tilstrekkelig for å møte behovet, og at årets fordeling faktisk kan kalles en satsing?

Statsråd Anette Trettebergstuen []: Ideelt sett ville jeg som kultur- og likestillingsminister sett at vi kunne bygge alle anlegg som ligger på blokka, med én gang, på ett år, men nå er det slik at alle partier i denne sal fortsatt må forholde seg til budsjettrammer, og ingenting vokser inn i himmelen. Men jeg er stolt av at denne regjeringen har prioritert anleggsbyggingen, både med penger og også med å lage en plan slik at vi sørger for at vi bygger riktige anlegg på de riktige stedene for de riktige folkene. Den planen er snart klar.

Uansett hva Høyre sier, har etterslepet blitt redusert, og ventetiden har gått ned, og det er som følge av denne regjeringens politikk.

Turid Kristensen (H) []: Det er jo da idretten helt uenig i. De snakker om at her er det reduserte søknadssummer, ikke regjeringens politikk, så jeg forholder meg i hvert fall til det.

EU har altså vedtatt et forbud mot å bruke gummigranulat på kunstgressbaner, som har vært tema her i dag, og det ligger an til en overgangsordning på åtte år. Dette har skapt stor uro i hele Fotball-Norge, og fotballpresident Lise Klaveness har sagt – jeg håper at presidenten unnskylder uttrykket, men dette er et direkte sitat – at dette gjør at fotballen står overfor «et jækla krafttak».

Fotballen mener åtte år er kort tid, og at det er mye som er uavklart, og som må på plass. Statsråden har uttalt at hun mener det ikke er behov for en nasjonal strategi på dette området – man snakker med fotballen. Fotballen selv er av en helt annen oppfatning og mener at dette kan gjøres på flere måter, men at et arbeid må starte opp. Et veldig godt første steg ville kunne være å få på plass en konsekvensutredning. Fotballen sier at dette vil være til stor hjelp, og at de trenger hjelp til dette.

Vil statsråden sørge for å få satt i gang et arbeid med en slik konsekvensutredning, f.eks. som et tiltak i anleggsplanen?

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Anette Trettebergstuen []: Vi er alle bekymret for konsekvensene for fotballen ved innføring av det forbudet, et forbud veldig mange norske kommuner for øvrig allerede har, og som fotballen står i.

Jeg er også veldig klar over at hvis man ikke i løpet av de åtte årene med overgangsordning har klart å komme fram til nye og bedre løsninger for den type fotballbaner, er vi nødt til å se på hva vi kan gjøre. Det er ikke slik at fotballen skal stå alene i dette. Vi har god dialog med fotballen om hva vi som regjering, staten og myndighetene skal bidra med langs den veien.

Det er som sagt åtte år til forbudet kommer. Jeg har god tro på – og det er det som er konsekvensene av innføring av miljølovgivning – at man finner andre løsninger. Vi skal fortsette å finansiere idrettsanlegg og fotballbaner også etter forbudet mot gummigranulat. Hvis det betyr at kostnadene blir større, vil det også få konsekvenser for tildelingen av spillemidler til fotballen.

Grunde Almeland (V) []: Jeg ønsker å fortsette der siste replikant sluttet, nemlig med gummigranulat. Det er helt riktig, som statsråden sier, at det er en del år til selve regelverket og forbudet er på plass, men de tilpasningene må jo starte allerede i dag. Jeg er for så vidt glad for at statsråden på dette området ser ut til å tenke at markedet helt fint klarer å løse dette selv, men jeg tror faktisk at vi på akkurat dette punktet trenger noe hjelp fra staten, spesielt for å komme fram til løsninger som er tilpasset det norske klimaet. For de utfordringene som passer på sørkysten av Spania, er kanskje ikke de samme som passer i Norge, der vi tross alt ønsker at folk skal kunne spille på kunstgressbaner også om vinteren.

Mitt spørsmål er: Hva ønsker statsråden å sette i verk for å gjøre den overgangen lettere for dem som drifter banene, og for å få på plass gode vinterløsninger?

Statsråd Anette Trettebergstuen []: Vi er allerede i god dialog med idretten, og spesielt med fotballen, om hvordan dette etter hvert vil kunne se ut. Vi har forsikret fotballen om at vi skal stille opp, men så er det slik, som representanten vet, at nå kommer forbudet. Det iverksettes om åtte år. Det er allerede store prosesser på gang rundt omkring, om ikke nødvendigvis her hjemme, som forsker på andre alternativer. Det er også noe vi må se på om vi kan bidra til, nettopp for å sørge for at det norske klimaet får løsninger som er tilpasset oss.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Votering, sjå voteringskapittel
Førre kapittel
Neste kapittel