Tredje visepresident Morten Wold []: Presidentskapet
legger med dette frem Innst. 476 S for 2022–2023, om oppnevning
av et utvalg til å gjennomgå Stortingets regler om dokumentinnsyn.
Innstillingen er enstemmig.
Det vises til
representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar og
Bjørnar Moxnes, Dokument 8:90 S for 2021–2022. På bakgrunn av dette
varslet presidentskapet i Innst. 233 S for 2021–2022 at det ville
ta initiativ til en helhetlig gjennomgang av Stortingets dokumentoffentlighetsregler.
Etter Grunnloven
§§ 84 og 100 femte ledd er Stortingets dokumenter offentlige. Offentlighetsprinsippet
er en bærebjelke i et åpent og demokratisk samfunn. Det er av stor
betydning for tilliten til Stortinget som institusjon at Stortinget
har gode og oppdaterte regler om dokumentoffentlighet, og at innsynssaker
behandles på en god og betryggende måte.
For statsforvaltningen
og kommunene er dokumentoffentlighet regulert i offentleglova. Denne
loven gjelder ikke direkte for Stortinget, og Stortinget har derfor
siden 2000 hatt egne regler om dokumentoffentlighet. De nåværende
reglene om rett til innsyn i Stortingets dokumenter ble vedtatt
i 2009 og sist endret i 2018. Det er nå på tide med en gjennomgang.
Presidentskapet
foreslår å oppnevne et utvalg som skal foreta en helhetlig gjennomgang
av Stortingets dokumentoffentlighetsregler. Utvalget skal også vurdere innretningen
av Stortingets saksbehandling i innsynssaker for at denne skal være
betryggende og tillitvekkende, herunder hvem som skal behandle klager
på avslag på innsynsbegjæringer
Stortingets dokumentoffentlighetsregler
bygger på offentleglova. Dette er foreslått videreført. Utvalget
skal likevel vurdere behovet for presiseringer og unntak ut fra
Stortingets konstitusjonelle rolle, virksomhet og organisering.
Utvalget er også bedt om å vurdere hvorvidt Stortingets dokumentoffentlighetsregler
bør vedtas som lov, og ikke ved alminnelig stortingsvedtak, som
i dag.
Det er viktig
at Stortingets dokumentoffentlighetsregler har høy grad av legitimitet.
Presidentskapet foreslår derfor at utvalget får en bred sammensetning,
som representerer uavhengig juridisk fagekspertise, det politiske
miljøet, Stortingets administrasjon og pressen.
I tråd med vanlig
praksis er det foreslått at presidentskapet gis fullmakt til å oppnevne
leder og øvrige medlemmer av utvalget. Som ledd i denne prosessen har
presidentskapet bl.a. bedt Stortingets presselosje og Norsk Presseforbund
om å nominere kandidater til utvalget. Partigruppene på Stortinget
er også invitert til å foreslå utvalgsmedlemmer.
Jeg viser ellers
til merknadene og anbefaler presidentskapets enstemmige tilråding
i innstillingen.