Presidenten
[]: Presidenten vil ordne debatten slik: 5 minutter
til hver partigruppe.
Videre vil det
ikke bli gitt anledning til replikker, og de som måtte tegne seg
på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
Femte visepresident Ingrid Fiskaa [] (ordførar for
saka): Presidentskapet legg med dette fram innstillinga si om eit
representantforslag om innføring av eit lobbyregister.
Forslagsstillarane
ber presidentskapet greia ut moglege modellar for ei registreringsordning
for dei som oppsøkjer Stortinget og Stortingets representantar på vegner
av seg sjølve eller andre for å påverka Stortinget i saker som er
til behandling. Det blir vidare bedt om ei tilsvarande utgreiing
knytt til ei registreringsordning for lobbyverksemd retta mot den
politiske leiinga i departementa og på Statsministerens kontor.
Liknande forslag
om innføring av lobbyregister for Stortinget og regjeringa er fremja
fleire gonger tidlegare utan at dei er blitt vedtekne, seinast gjennom
Stortingets vedtak av 2. juni 2022.
Eit samla presidentskap
er einig med forslagsstillarane i at openheit og moglegheit for
innsyn er ein viktig premiss for eit liberalt demokrati og for ytringsfridom. Det
er heilt grunnleggjande for tilliten til det norske politiske systemet
og er eit sikkerheitsnett mot maktmisbruk og korrupsjon.
Presidentskapet
deler vidare synet til forslagsstillarane på at møte mellom politikarar
og personar som ønskjer å påverka politiske avgjerder, er heilt
legitimt. Slik kontakt har openberre positive sider, og møte mellom lobbyistar
og dei folkevalde kan vera ei viktig demokratisk kjelde til supplerande
informasjon utover det som blir opplyst i saksdokument. Eit godt
samspel mellom avgjerdstakarar og dei avgjerdene angår, er viktig
i eit levande demokrati.
Fleirtalet i presidentskapet
har etter ei heilskapleg vurdering kome til at dei ikkje vil tilrå
Stortinget å vedta representantforslaget, og vil forhåpentleg òg
grunngje dette i debatten etterpå.
Eg utgjer mindretalet
i presidentskapet i denne saka, og eg meiner at openheit rundt lobbyverksemd
bidreg til eit samfunn der vanlege borgarar har betre innsikt i
maktforholda og kven som påverkar politiske avgjerder. Det er eit
argument for at ein alltid bør streva etter openheit så langt det
er praktisk mogleg. Mest mogleg openheit rundt denne typen påverknad
vil etter mi meining bidra til betre avgjerder. Auka grad av innsyn
vil dessutan kunne auka tilliten til alle som har sitt daglege virke
her på Stortinget.
Det finst allereie
eit besøksregister for alle som besøkjer Stortinget, og eg meiner
difor at det neppe vil utgjera eit stort hinder for å besøkja Stortinget
om det blir ei openheit rundt dette besøksregisteret når det gjeld lobbyverksemd.
Det er liten grunn til å tru at møteverksemd i særleg grad vil bli
flytta ut av Stortinget av den grunn. At eit lobbyregister ikkje
vil fanga opp all kontakt mellom stortingsrepresentantar og aktørar
som vil påverka politikkutforminga, er etter mi meining heller ikkje
eit tungtvegande argument mot meir openheit.
Eg støttar difor
representantforslaget og tek med dette opp mindretalsforslaga i
innstillinga.
Presidenten
[]: Femte visepresident Ingrid Fiskaa har tatt opp
de forslagene hun refererte til.
Alfred Jens Bjørlo (V) []: Som saksordføraren var
inne på, er det noko nær ein årleg tradisjon at Venstre føreslår
innføring av eit lobbyregister for Stortinget sitt arbeid, og at
det blir avvist av eit fleirtal i Stortingets presidentskap, dvs.
Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Høgre og Framstegspartiet. Heldigvis
er det eit mindretal i presidentskapet, ved representanten Fiskaa og
SV, som støttar framlegget frå Venstre, og det er vi glade for.
Det eg likevel
merkar meg, er noko som i alle fall bringar saka eit lite steg framover.
Dei store partia – Arbeidarpartiet, Høgre og Framstegspartiet –
har tidlegare hatt to argument mot lobbyregister. Det eine er at
ein ikkje trur det vil verke, og det andre er at det er så komplisert
og tungvint at det berre vil bli masse meirarbeid. I år har Stortingets
presidentskap i alle fall sett at det andre argumentet ikkje held
mål lenger. No har Stortingets datasystem blitt så enkle at det
er ingen praktiske problem ved å gjere det. Dette er den enklaste
sak i verda om ein vil, og heldigvis har fleirtalet i presidentskapet gjeve
opp argumentet om at dette er så vanskeleg. Det er berre argumentet
om at ein ikkje trur det verkar, som no står igjen.
Ein må vere imponert
over den kunnskapen som fleirtalet i presidentskapet har om at det
som populært blir kalla eit lobbyregister – altså det å lage eit
system, ei registreringsordning for dei som oppsøkjer Stortinget og
stortingsrepresentantane for å påverke Stortinget i saker som er
til behandling – ikkje vil verke. Då har ein skjønt noko som Norsk
Presseforbund ikkje har skjønt, for dei ønskjer eit lobbyregister.
Ein har skjønt noko som Norsk Redaktørforening ikkje har skjønt,
for dei ønskjer eit lobbyregister. Ein har skjønt noko som Norsk
Journalistlag ikkje har skjønt, for dei ønskjer eit lobbyregister.
Ein har skjønt noko som kommunikasjonsbransjen sjølv, ved Kommunikasjonsforeningen, ikkje
har skjønt, for dei ønskjer eit lobbyregister. Ein har skjønt noko
som Transparency Inernational ikkje har skjønt, for dei ønskjer
eit lobbyregister. Ein har skjønt noko som Europaparlamentet, EU-kommisjonen
og ei rekkje parlament i andre land ikkje har skjønt, for dei har
både innført eit lobbyregister og latt det bli verande fordi ein
ser det har ein effekt. På toppen av alt er det slik at Europarådet,
i det som heiter GRECO, Group
of States against Corruption, direkte anbefaler Noreg å etablere ei
oversikt over den kontakten folkevalde har med ulike aktørar, altså
eit lobbyregister. OECD har i løpet av det siste året publisert
rapportar om offentleg integritet – «public integrity» – i ulike
land, der det viser seg at Noreg skårar ekstremt lågt på det ein
kallar «lobbying safeguards in practice».
Frå Venstre sitt
synspunkt er det heilt openbert at tida er overmoden for å innføre
ei registreringsordning for arbeidet til Stortinget her i Noreg.
Det er for meg og Venstre heilt uforståeleg at dette enno blir halde
igjen av eit fleirtal i presidentskapet og eit fleirtal av dei store partia,
som rett og slett meiner at det som heile Presse-Noreg, heile Kommunikasjons-Noreg,
alle internasjonale organ som arbeider med openheit, demokrati og korrupsjon,
meiner Noreg bør innføre, ikkje vil verke. Det er ganske uforståeleg.
Sjølv om det enno i dag skulle bli slik at Venstre går på eit tap
i denne saka, vil kampen fortsetje, for her slåst presidentskapet
mot vindmøller.
Første visepresident Svein Harberg []: Som representanten
Bjørlo selv slo fast, er det blitt en årlig tradisjon at det fremmes
forslag om lobbyregister. Jeg er ikke sikker på om det er en god
tradisjon når det gjentas på samme vis hvert år uten at vi kommer
noe videre.
Jeg hadde bare
lyst til å presisere et par ting. Det var en underlig rekke av henvisninger
til hva presidentskapet mente. Nei, det er flertallet i denne salen
som mener, og det er flertallet i denne salen som hver gang har
sagt at vi ikke går for dette slik som det foreslås her. Men jeg kan
si at presidentskapet har fulgt opp problemstillingen på flere områder.
Blant annet kom det fram for en tid tilbake at dette kortet som
tidligere stortingsrepresentanter har, viste seg å kunne brukes
til å ha med folk som drev lobbyvirksomhet inn på Stortinget – uten
at det var registrert på noen måte. Da grep presidentskapet fatt
i det og endret reglementet, og det er det presidentskapet som har
gjort. Vi har strammet inn, slik at den virksomheten ikke kunne
fortsette. Og ikke nok med det, en har endret reglene for kortet
slik at de som får det, altså tidligere representanter, må skrive
under på at de ikke skal bruke det til politisk påvirkningsarbeid,
slik det kan se ut til at det har vært brukt. Det har presidentskapet
gjort.
Ellers er det
slik at vi som sitter i presidentskapet, forankrer våre saker i
partigruppene, som representanter i alle andre komiteer gjør. Vi
er opptatt av åpenhet. Det er det stadig saker om i presidentskapet.
Som sagt, vi har
gjort de endringene jeg omtalte nå. Det er en etisk veileder som
veldig tydelig adresserer dette overfor representantene. Jeg kan
i hvert fall si for min del og for Høyre sin del at bakgrunnen for
at vi ikke går for dette, er at vi ikke synes det en god løsning,
for det løser ikke hele problemstillingen.
Jeg har hatt et
fantastisk liv som politiker i dialog med folket, i dialog med organisasjoner,
virksomheter, enkeltpersoner som har interesser i saker, og det
har vært helt flott. Da jeg var ordfører i Grimstad, begynte jeg
med å legge ukeplanen min, alle møteavtalene mine, ut på Facebook,
og jeg sendte den til avisen, som trykket den. Det gjorde jeg i
mange år. Jeg gjorde det også etter at jeg begynte på Stortinget.
Men etter hvert fikk jeg en del henvendelser, spesielt etter at
jeg kom på Stortinget, fra folk som sa: Jeg har lyst til å snakke
med deg uten at hele verden skal vite det, jeg har en sak jeg bare
vil ta opp med deg, jeg vil ikke at alle skal vite om det. Det overveide
jeg lenge, og så fant jeg ut: Ja, den friheten må de ha. De må kunne
komme til meg og snakke om en sak. Det kan godt være at folk tror
at de da skulle snakke om en sak fra arbeidsplassen sin eller organisasjonen
sin, og så var det noe helt annet de skulle snakke med meg om – det
er ikke alltid jeg vet innholdet i hva de skal framføre. Det å kunne
ta imot alle til et møte – på Stortinget eller utenfor Stortinget,
jeg synes ikke det er poenget – og møte dem åpent, la alle ha en
lav terskel for å snakke med meg om de sakene de er opptatt av,
uten at det skal kunngjøres for offentligheten, synes jeg er et
grunnleggende og viktig prinsipp for meg som representant for folket.
Derfor synes jeg ikke lobbyregister er en god idé.
Så kan det være
at vi i fellesskap kunne sett på om det var noe som skulle registreres
på en eller annen måte, men jeg synes ikke det som foreslås her,
er løsningen. Det var min og Høyres konklusjon. Vi står sammen med flertallet
i presidentskapet om at vi ikke gjør dette nå, men også med det
flertallet som har presisert at vi jobber både med åpenhet og for
å få trygghet rundt at de som besøker oss, skal behandles på en
skikkelig måte, at det skal være ryddige former rundt mulighetene
for å være på Stortinget og jobbe, og det skal være så åpent og godt
som det kan være.
Rasmus Hansson (MDG) []: I Norge er vi veldig glad
for at vi kan skryte på oss å være et land med høy tillit i befolkningen,
mellom befolkningen og politikere og mellom folk som har makt og
sterke virkemidler og folk som ikke har det. Det er verdier vi alle
er enige om at vi er veldig opptatt av å ta vare på.
Så har vi på Stortinget
de siste årene kommet i skade for å bidra til at det blir satt spørsmålstegn
ved noe av den tilliten overfor oss. Vi har rotet med representantordninger
og med det folk oppfatter som fordeler og forbindelser, og vi er
nødt til å gjøre alt vi kan for å gjenopprette den tilliten. Der
foregår det et godt arbeid, og ikke minst presidentskapet går foran
og har bidratt på en åpen og tydelig måte til å vise vilje til å
gjøre alt som er mulig for å gjenopprette tillit.
En av de aller
viktigste tingene vi som stortingsrepresentanter gjør, er nettopp
å la oss påvirke av folk. Det er meningen at vi skal la oss påvirke,
men det er også meningen at andre skal ha tillit til at vi lar oss
påvirke på en måte som de har kontroll over og oversikt over. Det
er derfor denne saken om lobbyregister kommer tilbake og er viktig.
Det er et spørsmål om vi er villige til å gjøre det helt klart hvem
det er som påvirker oss, hvilke krefter det er som påvirker oss,
og hva vi gjør med den påvirkningen, så folk kan se resultatet av
det som foregår.
Miljøpartiet De
Grønne har innført et lobbyregister. Det er ikke noe problem å håndtere
dette lobbyregisteret. Vi er små og har en liten administrasjon.
Det klarer vi helt fint, og vi vil kunne fortelle dem som vil vite
det, hvem vi har snakket med, slik at det er en åpen sak. Jeg tror
det er svært viktig at Stortinget kan gjøre det, og derfor støtter
vi dette forslaget om et lobbyregister.
Jeg ser innvendingene
til representanten Harberg om fortrolighet og tillit. Det er kanskje
noe vi bør se på i måten et lobbyregister utformes på, men jeg mener
at et hovedsignal er – særlig i den situasjonen Stortinget og Stortingets
representanter er i nå overfor folk og folks tillit – at vi er villig
til å registrere og vise fram, som representanten Harberg selv da
har praktisert, hvem vi snakker med og sånn noenlunde om hva. Det
mener jeg er et overordnet viktig signal. Derfor støtter vi forslaget
fra Venstre. Vi har fremmet et sånt forslag selv også for en tid
siden. Jeg tror vi kan være sikre på at denne diskusjonen ikke er
slutt, selv om flertallet nå sier nei nok en gang.
Presidenten
[]: De talere som heretter får ordet, har en taletid
på inntil 3 minutter.
Alfred Jens Bjørlo (V) []: Først av alt nokre kommentarar
til Harberg sitt innlegg, der han var oppteken av at eg forheld
meg til fleirtalet i Stortingets presidentskap. Eg kan gjerne presisere
at det er partia Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Senterpartiet
og Høgre som utgjer det fleirtalet. Så blir det spennande ved voteringa
i dag å sjå kva andre parti gjer.
Elles er eg heilt
einig med representanten Harberg i at kontakt, utstrekt kontakt,
mellom politikarar og folk, organisasjonar, bedrifter og alle aktørar
i samfunnet er grunnleggjande bra og positivt. Eit forslag om eit
lobbyregister er ikkje eit forsøk på å mistenkjeleggjere det eller
setje bremser for det. Men vi må erkjenne at det er eit stort spekter
av ulike ressursar og maktforhold i det å kunne påverke politiske
avgjerder, frå enkeltpersonar, bedrifter og organisasjonar som sit
langt vekk frå makta i Oslo, og store organisasjonar og store bedrifter
med store apparat som anten har eigne folk tilsett, eller som brukar
PR- og kommunikasjonsbyrå for å påverke. Det er ikkje noko gale
i det heller, men det å få fram korleis den kontakten har føregått,
og kven som er i kontakt med politikarar, trur eg er i alles interesse,
ikkje minst, som representanten Hansson var inne på, i ei tid då
vi veit at tilliten til Stortinget er under press.
Så vil det sjølvsagt
alltid vere grenseoppgangar når enkeltpersonar vil ta opp ei personleg
sak. Det er vanskelege grenseoppgangar, ja, men dette er mogleg
å handtere. Dette har parlamenta i veldig mange andre land klart
å handtere. Europaparlamentet klarer å handtere det. Dette er diskusjonar
ein har hatt i mange andre land, og dei har funne gode køyrereglar
for det.
Eg merkar meg
òg at representanten Harberg seier at fleirtalet er imot vårt forslag
om eit lobbyregister slik det ligg no, fordi ein ikkje trur det
verkar, men at ein kan vere positiv til å diskutere ei ordning som
kan vareta det eg trur vi alle ser er eit reelt poeng, nemleg at
vi bør få meir openheit om kven det er av store organiserte interesser
som påverkar viktige avgjerder som blir tekne. Påverknadsarbeid
er det ikkje noko gale med. Det er lov å drive med det, men dess
meir openheit vi har om det, dess betre er det, og det er ekstremt
viktig for tilliten til oss politikarar og demokratiet. Det er grunnen
til at heile Medie-Noreg, heile Kommunikasjons-Noreg, Europarådet,
OECD og ikkje minst Transparency International er tydelege på at
eit lobbyregister er vegen å gå.
Votering, sjå voteringskapittel
Presidenten
[]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4
Sakene nr. 5 og
6 vil bli behandlet under ett.