Presidenten
[]: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten
ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til et replikkordskifte
på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Geir Jørgensen (R) [] (ordfører for saken): Jeg vil
innledningsvis få lov til å takke komiteen og høringspartene i denne
saken, som altså dreier seg om et representantforslag fra Venstre.
Det er en samlet
komité som viser til at ID-merking av katter kan gjøre det lettere
å identifisere og gjenforene bortkomne dyr med eier og også å oppklare
kriminalitet mot dyr. Videre viser hele komiteen til at selv om det
i dag ikke er et generelt krav om å merke katter, oppfordrer både
Landbruks- og matdepartementet og Mattilsynet til ID-merking av
katt. Det er en praksis som er etablert i mange land – Sverige,
Spania, England, Belgia, Frankrike og flere. Vi vet at i Norge har
vi i dag 50 000 hjemløse katter. Det forteller oss at vi har et
stykke å gå for å få etablert tilstrekkelig dyrevelferd på dette
området.
I innstillingen
refererer regjeringspartiene til en kommende stortingsmelding om
dyrevelferd, og der har komiteen delt seg. Fra Rødt støtter vi forslagsstillernes
utålmodighet her og synes det er et godt og viktig forslag når vi
har så store problemer med dyrevelferden – og ikke bare med hensyn
til det enkelte individ som vi skal ivareta. Det har også med biosikkerhet
å gjøre og med spredning av smittsomme sykdommer, ikke bare fra
dyr til dyr, men også fra dyr til menneske. Hvor alvorlig dette
kan være, er noe vi på verdensbasis har sett konsekvensene av gjennom
flere år. I Rødt mener vi altså at det å innføre obligatorisk ID-merking
av katter er et steg på veien mot en bedre dyrevelferd, og at dette
er et godt forslag.
Med det har jeg
presentert saken, og jeg tar opp de forslagene som Rødt er med på.
Presidenten
[]: Da har representanten Geir Jørgensen tatt opp
de forslagene han refererte til.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: De fleste katter har
gode hjem og tas godt vare på. Et krav om obligatorisk ID-merking
av katter vil ikke bedre forholdene for hjemløse katter, og det
må flere andre tiltak til for å redusere antallet hjemløse katter.
Jeg vil påpeke
viktigheten av god dyrevelferd og viser til at Fremskrittspartiet
i regjering fikk gjennomslag for å etablere et dyrepoliti ved alle
landets politidistrikter. Det er behov for å øke strafferammen for
grove brudd på dyrevelferdsloven samt å øke bøtesatsene for grovt
uaktsomme brudd på dyrevelferdsloven.
Regjeringen har
varslet en dyrevelferdsmelding i løpet av 2024, og Fremskrittspartiet
ser fram til omtalen av dette temaet i meldingen. Antallet hjemløse
katter bør reduseres vesentlig. ID-merking, kastrering og sterilisering
av katter som får gå fritt utendørs, er nødvendig for å redusere
antallet hjemløse katter. Samtidig ser vi fram til behandlingen
av dyrevelferdsmeldingen og at den også omtaler flere tiltak for
å sikre at vi får redusert antallet. På den bakgrunn vil ikke Fremskrittspartiet støtte
forslagene i saken i denne runden.
Ola Elvestuen (V) []: Dyr har en egenverdi uavhengig
av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles
godt og beskyttes mot farer og unødvendige påkjenninger og belastninger.
Det følger også av dyrevelferdsloven.
Katter er domestiserte.
Det finnes ikke naturlig ville katter i Norge. Likevel finnes det
rundt 50 000 hjemløse katter i Norge. Mange av disse dyrene har
det vanskelig, med både sult, kulde og sykdommer. Dyrebeskyttelsen anslår
at nærmere 80 pst. av de hjemløse kattene dør etter kort tid. I
tillegg er det et problem med hjemløse katter også ut fra naturvernhensyn.
Katter tar mange fugler, og det er et problem i seg selv.
Obligatorisk ID-merking
vil ikke nødvendigvis hjelpe de kattene som er hjemløse i dag, men
det vil forebygge dette i framtiden og forhindre at flere katter
lider under denne problemstillingen. Krav til ID-merking av katter
gjør at man kan finne igjen eierne til skadde, bortkomne eller døde
dyr, og det gjør at man i større grad kan ansvarliggjøre dyreeiere
som kvitter seg med dyrene sine på en uforsvarlig måte. ID-merking
vil sannsynligvis også forebygge slik dumping av katter. Et krav
om obligatorisk merking vil føre til at flere katteeiere vil få økt
bevissthet om det ansvaret man påtar seg som dyreeier. Det vil også
kunne øke terskelen for å foreta impulskjøp av dyr.
Ikke minst vil
lovpålagt ID-merking gi veterinærer og dyrevernorganisasjoner et
verktøy til å gjenforene bortkomne katter med eierne, og det kan
gi Mattilsynet et verktøy for å hindre at kattekolonier får utvikle
seg. Med ID-merking vil eierskap kunne avklares raskt, og hjelpesentrene
og andre som arbeider med hjemløse dyr, vil kunne bruke tid og ressurser
på annet arbeid. I tillegg vil ID-merking forebygge uansvarlig kattehold ved
at registrert eier er sporbar. Dette vil kunne føre til færre tilfeller
av dumping og vanskjøtsel, siden det eksisterende lovverket kan
håndheves mer effektivt.
Krav om ID-merking
vil ansvarliggjøre eierne, øke kattenes status og føre til at flere
velger å kastrere katten for å unngå uønskede kattungekull.
Jeg registrerer
at flertallet nok en gang vil vente på dyrevelferdsmeldingen. Nok
en gang får den være en hvilepute, akkurat slik regjeringen kan
ønske at den skal være. Som det også har vært referert til, har
mange europeiske land allerede innført ID-merking, inkludert Sverige
og Danmark. Vi trenger ikke en hel melding for å gjøre det samme.
Jeg synes det
er synd at flertallet på Stortinget vil fortsette å vente. Det er
synd.
Solveig Vitanza (A) []: Jeg vil takke forslagsstillerne
for å ta opp dette forslaget. Som det kattemennesket jeg er, setter
jeg pris på at man ønsker å forbedre dyrevelferden for bl.a. katter.
Jeg ønsker at vi skal forbedre dyrevelferden for alle kjæledyr,
og det er derfor regjeringen i disse dager jobber på spreng for
å få lagt fram en dyrevelferdsmelding som skal inkludere alle typer
kjæledyr.
Jeg er helt enig
i at det er altfor mange hjemløse katter og mye sykdom – det er
mye vi ønsker å forebygge gjennom denne dyrevelferdsmeldingen. Vi
forutsetter også, som tidligere nevnt, at de fleste som velger å
ha et kjæledyr, er glad i sine kjæledyr og ønsker dem alt godt.
Som landbruks-
og matministeren har skrevet i sitt brev, vil det bli utfordringer
med å håndheve et slikt påbud som dette forslaget innebærer. Det
er lite sannsynlig at de som setter ut katter, de som ikke kastrerer
kattene sine, og de som ikke tar vare på kattene sine, kommer til
å ID-merke kattene sine. Likevel skal vi oppfordre absolutt alle
til å gjøre det, og det gjør også departementet og Mattilsynet.
Fordi vi nå jobber
med en faglig og politisk dyrevelferdsmelding som vil se helhetlig
på velferd for kjæledyr, støtter vi ikke dette forslaget. Vi venter
på dyrevelferdsmeldingen, som skal komme nå i vår, og vi ser fram til
å kunne se dette i en større sammenheng.
Une Bastholm (MDG) []: Obligatorisk ID-merking av
katter vil ikke nødvendigvis i seg selv fjerne problemet med hjemløse
katter i Norge, men det vil gjøre to ting: Det vil gjøre at de hjemløse
kattene som er ID-merket, fortere kommer tilbake til eier, noe som
gir mer kapasitet til Dyrebeskyttelsen og andre frivillige organisasjoner
som er nødt til å hjelpe «røkla», altså de kattene som ikke har
eiere som har ID-merket dem. Det vil også gi katten økt status,
fordi det vil være et av veldig få tiltak som katteeiere kjenner
til som vil være godt kjent, og som gjør at katten får en status,
et nummer, en verdi for samfunnet. Jeg tror også det vil bevisstgjøre katteeiere
veldig mye mer på at det er et ansvar forbundet med å være dyreeier.
Dyr har en egenverdi
utover den verdien de har for mennesker. Dyrevelferdsloven slår
det fast. Det var stort da dyrevelferdsloven kom i 2009 – den trådte
i kraft i 2010 – og så tydelig stadfestet dette. Dyr skal behandles godt,
og de skal beskyttes mot fare for unødvendige påkjenninger og belastninger.
Når dette står i lov om dyrevelferd i Norge, betyr det også at det
offentlige har et ansvar for de kattene som vi ikke kjenner eierne
til.
Dette pålegger
først og fremst dyreeierne et stort ansvar, men det ansvaret er
det dessverre, som flere har vært innom, en del katteeiere som ikke
tar. Det har vært et problem i flere tiår. Selv om kattens velferd
har vært diskutert opp og i mente, er det fortsatt veldig mange som
lar være å kastrere og «chippe» kattene sine, og fortsatt dumpes
katter på gaten når eierne går lei av dem. Fortsatt forlater katteeiere
dyrene sine uten tilsyn i flere uker i strekk i ferier. Det finnes
tusenvis av mennesker i Norge som lar være å dra på ferie om sommeren
fordi de vet at det da er høysesong for dumping av kattunger, og de
vil være i beredskap til å kunne ta vare på de kattene. Konsekvensen
er at 100 000 av de ca. 800 000 kattene som lever i Norge, er hjemløse.
Mange av dem lider av sult, underernæring og plagsomme sykdommer.
Som jeg var inne
på, kan obligatorisk ID-merking bidra til å løse problemet. Det
kan heve kattens altfor lave status i samfunnet og ansvarliggjøre
katteeiere. Det gjør det enklere å gjenforene bortkomne katter med sine
eiere, og det vil lette arbeidet til frivillige organisasjoner,
som i dag gjør et arbeid som egentlig ligger til det offentlige.
Mattilsynet har
snudd. Jeg har jobbet med dette i veldig mange år, og Mattilsynet
har i lang tid vært kritisk til obligatorisk ID-merking av katter.
Nå har de snudd. De anbefaler nå, i forbindelse med høringsinnspill
til dyrevelferdsmeldingen, ID-merking og skriver at «ID-merking,
kastrering og sterilisering av katter som får gå fritt utendørs,
er nødvendig for å redusere antallet hjemløse katter». De åpner
også for at kanskje mer bør være forskriftsmessig.
Jeg håper at flertallet
vil gå inn for dette når det forhåpentligvis blir omtalt i dyrevelferdsmeldingen.
Statsråd Geir Pollestad []: Katt engasjerer. Mange
kattar har det bra, men for mange kattar har det ikkje bra. ID-merking
av katt er ein veldig god idé. Eg trur dei aller fleste er einig
i at det å merka hundar og kattar er ønskjeleg og tener mange gode
føremål. Eg er òg glad for at så mange er opptekne av og brukar
så mykje tid på velferda til dyra og på kva me som samfunn kan gjera
for at dyra våre skal kunne leva eit godt liv.
Dette er ikkje
første gongen det kjem forslag frå Stortinget om at regjeringa skal
leggja fram forslag om å innføra obligatorisk ID-merking av kjæledyr.
Eg er glad for å kunna seia at me er komne langt på vegen med eit slikt
arbeid når det gjeld krav om merking av hund.
Komiteen legg
fram mange gode argument for kvifor ID-merking av katt er fornuftig.
Eg kjenner til og med igjen nokre av dei frå mitt eige svarbrev
til komiteen. Eg synest det er gode argument, og eg er sjølvsagt
einig i dei.
Det er likevel
slik at me trekkjer litt ulik konklusjon når det gjeld spørsmålet
om å innføra ei plikt for katteeigarar til å få katten sin merkt.
Det er viktig å understreka at både Mattilsynet, departementet og
eg oppmodar alle eigarar til å merka kattane sine, og dei fleste
katteeigarar følgjer denne oppmodinga. Fleirtalet av kattungar som
vert fødde i dag, vert difor merkte enten før dei forlèt kattemora,
eller når dei kjem til den nye eigaren sin. Det er òg eit krav om
ID-merking av kattar som skal vera med over landegrensene, og enkelte
forsikringsselskap krev det same.
Avslutningsvis
vil eg berre seia at diskusjonen om å vera for eller mot ei obligatorisk
plikt til å merka kattar ikkje er eit spørsmål om å vera for eller
mot velferd for kattar. Det er fullt mogleg å vera veldig for god
dyrevelferd for kattar og samtidig ha innvendingar mot ei obligatorisk
plikt til å gjera det.
Me vil jobba med
ID-merking av hund uavhengig av dyrevelferdsmeldinga, så kritikken
om at me ventar med alt til dyrevelferdsmeldinga kjem, er ikkje
korrekt. Når det gjeld obligatorisk ID-merking av katt, vil det
verta omtala i dyrevelferdsmeldinga. Det vil koma andre tiltak for
å styrkja velferda til kattane, og så vil eg no signalisera – som
eg òg har gjort tidlegare – ein betydeleg grad av skepsis knytt
til obligatorisk ID-merking av katt. Det handlar primært om utfordringar
knytte til tilsyn og kontroll med ei slik plikt.
Presidenten
[]: Det blir replikkordskifte.
Ola Elvestuen (V) []: Jeg vil takke for statsrådens
innlegg. Jeg la merke til at han er positiv og mener at vi har kommet
langt med ID-merking av hund. Han deler også en god del av begrunnelsen
for hvorfor vi trenger en ID-merking av katt. Nå oppfordrer Mattilsynet
til dette, og Landbruks- og matdepartementet har – i hvert fall
rent faglig – gått inn for det. Jeg forventer en stor omtale av
dette i dyrevelferdsmeldingen.
Når Sverige, Danmark
og andre land har innført dette, og det er implementert, hva er
det da som gjenstår som argument mot å ha en obligatorisk ID-merking? Selv
om man må ha et kontrollsystem, er det vel slik som det er på mange
områder: Hvis det er obligatorisk, følger de fleste det, og det
gir en betydelig effekt. Så hva er argumentet imot?
Statsråd Geir Pollestad []: Det er viktig å understreka
at kattehald og hundehald på nokre område er likt, men at det på
veldig mange område er forskjellig. Difor har me valt å gå vidare
med obligatorisk ID-merking av hund, mens me har ei anna vurdering når
det gjeld katt. Eg trur det er viktig at viss me innfører ei plikt,
har me eit system og er villig til å bruka dei ressursane som krevst
for å følgja det opp. Så er det eit spørsmål om det vil løysa dei
problema me har med for mange lauskattar. Det er land som har obligatorisk
ID-merking, som framleis har ei betydeleg mengd lauskattar, så det
er ikkje gjeve at det vil løysa problemet. Som sagt vil eg vurdera
dette tiltaket og andre tiltak for å styrkja dyrevelferda til kattar
i samband med dyrevelferdsmeldinga, men eg har òg lyst å signalisera
no – det har eg òg gjort – ein skepsis til å gjera dette for kattar.
Ola Elvestuen (V) []: Det er vel ingen som mener
at det vil løse problemet med løskatter, men det vil være et virkemiddel
for å få bedre kontroll og for å få færre løskatter. Da blir spørsmålet
mitt: Er statsråden villig til å se på de erfaringene man har i
Sverige og Danmark, og å se på at om dette ikke løser problemet,
vil det i hvert fall kunne bidra til at en får færre katter som bare
ender opp i naturen?
Statsråd Geir Pollestad []: Det er på dette området,
som på veldig mange andre område innanfor dyrevelferd, viktig å
sjå på erfaringar frå andre land, så det skal vi sjølvsagt gjera.
Så må me – ut frå norske forhold – ta ei sjølvstendig vurdering
av dette. Eg trur det ville vore vanskeleg å få oppslutning på gardsbruk rundt
omkring i landet om at kattane skal merkast. Det betyr ikkje at
dei som har kattar på bygda, er mindre opptekne av kattane sine
enn det store fleirtalet som merker dei. Det er òg difor eg finn
grunn til å åtvara litt. Eg seier ikkje at representanten Elvestuen
har gjort det, men i diskusjonen vert det fort slik at det å vera
for eller mot dyrevelferd for katt er eit spørsmål om å vera for
eller mot ID-merking. Det vil eg åtvara mot, men me skal sjølvsagt
ta med oss dei erfaringane som ein har gjort seg i andre land.
Une Bastholm (MDG) []: Jeg synes det er interessant
at statsråden nå er positiv til obligatorisk ID-merking av hund,
men ikke så positiv til det samme for katt. Katter går jo mye oftere
løs utendørs, så problemet er dyrevelferdsmessig mye større. Det
ber jeg statsråden ta med seg i vurderingen.
Det er ulike kulturer
når det gjelder hvordan man holder katt og hund, og dermed er det
også ulik status. For katter er det veldig ulik status også internt,
blant katteeierne. Noen er veldig passive katteeiere. De kan ha ansvaret
for en katt uten å ta det ansvaret.
Jeg vil understreke
at når Mattilsynet nå har snudd, har de tatt stilling til nettopp
dette med håndtering av loven. Det har tidligere vært hovedargumentet,
fra Mattilsynets side, for å være negativ til dette. Nå sier de
at de likevel har troen på dette.
Jeg tenker at
dette vil være et minimumstiltak fra statens side for å komme i
bred kontakt med dyreeiere, for de vil bli nødt til å komme innom
veterinær. En del katteeiere er overhodet ikke innom en veterinær
når de får seg katt.
Vil statsråden
vurdere dette?
Statsråd Geir Pollestad []: Eg synest at det med
at viss ein vel å ID-merka, må ein innom ein veterinær, er eit godt
og forstandig argument. Eg er særleg oppteken av at kattar vert
kastrerte – det er viktig. Det vert fødd for mange kattar som ingen
ønskjer å ta seg av. Det er eit kjempeproblem. Det er for enkelt
å skaffa seg katt. Eg har ikkje tenkt å regulera det heller, men
eg trur det er veldig viktig at ein tenkjer seg nøye om før ein
skaffar seg eit kjæledyr – det er mykje jobb. Eg har, til liks med
dyrevernorganisasjonane, åtvara mot å gje katt og andre dyr i gåve.
I dyrevelferdsmeldinga
må me ha ei brei tilnærming til dette. Det er òg ei politisk oppgåve
å gjera ei prioritering av kva for oppgåver – av dei som Mattilsynet
skal løysa, med dei ressursane dei har – som er dei viktigaste.
Presidenten
[]: Replikkordskiftet er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 4.
Votering, sjå voteringskapittel