Stortinget - Møte tirsdag den 9. januar 2024

Dato: 09.01.2024

Dokument: (Innst. 165 S (2023–2024), jf. Dokument 8:8 S (2023–2024))

Søk

Innhald

Sak nr. 8 [13:58:11]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sofie Marhaug, Geir Jørgensen, Hege Bae Nyholt og Seher Aydar om å stanse vindkraftutbygging i reinbeiteområder frem til menneskerettighetsbruddet på Fosen er reparert (Innst. 165 S (2023–2024), jf. Dokument 8:8 S (2023–2024))

Talarar

Presidenten []: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Lars Haltbrekken (SV) [] (ordfører for saken): For godt over to år siden ble det fastslått at vindkraftverkene på Fosen bryter med menneskerettighetene til samene på Fosen. Det er det enighet om blant komiteens medlemmer. Hva som bør skje videre, er det mindre enighet om. Derfor regner jeg med at hvert enkelt parti kommer til å redegjøre for sitt synspunkt i saken.

Over to år etter høyesterettsdommen er vi fortsatt vitne til et pågående menneskerettsbrudd. Det er uakseptabelt. Den 18. desember ble det inngått en minnelig avtale mellom Sør-Fosen sijte og Fosen Vind DA. Staten forplikter seg her til å finne erstatningsareal, areal som ikke brukes av reindriften i dag, samt at reindriften på Fosen får vetorett i spørsmålet om Storheia vindkraftverk skal få forlenget konsesjon eller ikke når konsesjonsperioden utløper. For nordgruppen på Fosen er det fortsatt ingen løsning. Representanter for samene på Nord-Fosen sier at de føler de sitter med en pistol mot tinningen i forhandlingene i regi av Riksmekleren, hvor staten også er med. Det er en situasjon som burde være totalt uholdbar for en rettsstat som den norske. Det er også smått absurd at de som vant i Høyesterett, tvinges til å forhandle om hvordan en enstemmig dom som slår fast at deres menneskerettigheter brytes, skal følges opp. Regjeringens fremste oppgave, etter dommen 11. oktober 2021, var og burde ha vært å følge opp dommen, uten forhandlinger.

Inntil menneskerettighetsbruddet på Fosen er reparert, burde det også være en selvfølge at staten gjør det som står i statens makt for å unngå at nye menneskerettsbrudd kan oppstå. Men dessverre: I januar i fjor advarte Landbruks- og matdepartementet mot et mulig nytt brudd på menneskerettighetene i forbindelse med byggingen av 420 kV-linjen mellom Skaidi og Hammerfest. Likevel ga regjeringen grønt lys for denne utbyggingen i fjor høst. Det er også flere vindkraftverk som er under oppseiling som ligger til behandling hos myndighetene, og som i stor grad berører samiske reindriftsinteresser. Disse sakene må stilles i bero inntil menneskerettighetsbruddet på Fosen er reparert.

Jeg tar med det opp de to forslagene som SV er med på.

Presidenten []: Representanten Lars Haltbrekken har tatt opp de forslagene han refererte til.

Mani Hussaini (A) []: En kan mistenke at dette Dokument 8-forslaget fra Rødt verken handler om Fosen eller om samenes rett til å drive med reindrift og deres rett til kulturutøvelse. En kan derimot mistenke at dette er et forsøk fra Rødt på å dytte Fosen og reindriften foran seg i sin urokkelige motstand mot fornybar energi og særlig vind på land. Forslaget som behandles, tar til orde for stans av vindkraftprosjekter i reinbeiteområder, uten at det er klart definert hvilket geografisk område det omfatter. Det vises i forslaget til eksempel på en del vindkraftprosjekter som er i planleggingsfasen, som det er søkt konsesjon om, eller som er ferdigstilt, slik som Øyfjellet.

Vi registrerer at Rødt utelukkende er opptatt av å stanse vindkraftprosjekter, men ikke av å stanse andre prosjekter som kommer i konflikt med beiteareal i reinbeiteområder. Eksempelvis er forslagsstillernes parti tilsynelatende positive til fortsatt utredning og igangsetting av bygging av en Nord-Norge-bane, som er et av de mest arealinngripende tiltakene i reinbeiteområder, og prosjektet møter motstand fra samiske aktører.

Jeg er veldig glad for at det rett før jul ble inngått en minnelig avtale mellom Sør-Fosen-gruppen og Fosen Vind. Denne avtalen forplikter staten til å gjennomføre en prosess med sikte på å skaffe til veie et tilleggsareal for vinterbeite som kan stilles til reindriftens disposisjon, samt at reindriften får vetorett i spørsmål om rettighetshaverne kan søke om at konsesjon skal videreføres utover inneværende konsesjonsperiode. Den inngåtte avtalen innebærer videre at det etter avtalepartenes vurdering ikke foreligger en krenkelse av artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.

Det er bra at en er kommet til en enighet, men saken er fortsatt ikke løst da det ennå ikke foreligger noen løsning i saken mellom Nord-Fosen-gruppen og Roan Vind. I Nord-Norge og Trøndelag, hvor det også er reindriftsinteresser, står hundrevis av bedrifter i kø for tilgang på nettkapasitet og kraft som de er avhengig av for å skape flere jobber, næringsutvikling og grønn omstilling. En stadig svakere kraftbalanse truer regionen, med en sterk økning i strømprisen dersom det ikke kommer ny kraftproduksjon. Videreutvikling av prosessindustrien i nord er også avhengig av mer kraftproduksjon. Vindkraft på land der det er lokal aksept for det, er den raskeste og rimeligste måten å styrke kraftbalansen på i regionen fram mot 2030.

Forslaget fra Rødt som nå behandles, vil, hvis det blir vedtatt, forsinke utbyggingen av fornybar energi, og dermed ha negative konsekvenser for den nordlige landsdelen i form av høyere priser og negativ utvikling for jobb og verdiskaping.

Sofie Marhaug (R) []: Det var noen veldig spesielle anklager fra Arbeiderpartiet som kom fra forrige taler på talerstolen. Det jeg egentlig forventer av mine kollegaer i komiteen, er at de tar utgangspunkt i det vi foreslår, og de forslagene vi fremmer, og ikke tillegger oss alle mulige andre motiver.

Det er klart at Rødt er opptatt av reindriften og reindriftssamenes rettigheter i seg selv. Vi har stått på lag med dem i andre saker enn vindkraftsaker også, f.eks. i Repparfjord. Det er ikke sånn at Rødt har fremmet et Dokument 8-forslag om Nord-Norge-banen tvers gjennom reindriftsområder, som vi har til behandling her nå, men det er jo en perfekt avledningsmanøver for Arbeiderpartiet å dikte opp fiktive forslag som vi liksom har til behandling, når vi ikke har det. Rødt er selvfølgelig også lydhør for innvendinger mot en trasé som går gjennom reinbeiteområder. Vi skal ta de interessene på største alvor. Det er jo det Fosen-dommen har lært oss, og det må selvfølgelig gjelde i alle saker.

Nå er det en rekke vindkraftutbygginger som skal finne sted i reinbeiteområder. Senest i går kom Statkraft med en nyhet om hvor de skal bygge ut. Det er i konfliktområder med reindriften i Finnmark. Det er tragisk at staten – for Statkraft er eid av staten – ikke forstår hva Fosen-dommen egentlig innebærer, og Fosen-saken er på ingen måte løst. Det at man har kommet til en enighet med Sør-Fosen, er greit nok, men man har ikke kommet til en enighet med Nord-Fosen, og man har ikke reparert menneskerettighetsbruddet. Vi nærmer oss 900 dager – snart er det 1 000 dager. Det er så pinlig at jeg vet ikke engang hvor jeg skal starte. Å ikke bli tatt på alvor når vi tar opp denne problemstillingen og ber om en timeout inntil vi har løst det menneskerettighetsbruddet, er så respektløst at jeg ikke helt vet hvor jeg skal begynne.

Jeg vil likevel benytte anledningen til å takke saksordføreren, som har gjort en grundig og god jobb, og jeg vil takke de andre partiene som er enig med Rødt i denne saken. Dem er det heldigvis flere av. Problemet er jo at de store partiene, som har makt, ikke bryr seg om reindriften.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Representanten Marhaug avsluttet med å si at de andre partiene ikke bryr seg om reindriften. Hvis man skal ta henne på ordet, er det akkurat det hun demonstrerer at hun selv ikke gjør, for jeg og alle vet at hele Nord-Norge-banen går gjennom ulike reinbeitedistrikt. Det er ikke mulig å finne en trasé som ikke går gjennom reinbeitedistrikt. Det er klart at en jernbane, med skinner og det som skal være på siden, som skal gå over veldig mange titalls kilometer, er et større inngrep i reinbeiteareal. Omregnet til vindparker vil dette være umulig å måle opp mot at man kanskje har noen titalls vindmøller som har et fundament på én eller to meter i diameter som tar av reinbeitearealet.

Det er helt enormt med reinbeiteareal det er snakk om, og Sametinget har jo nettopp advart mot det. Likevel var det et spørsmål før stortingsvalget i 2021. Arbeiderpartiet var litt uklare, men jeg tror de egentlig var litt enige med Høyre i at vi iallfall først burde ha en utredning av hva behovet for Nord-Norge-banen er, og hva konsekvensene av den er, før vi begynner å bygge den. Men Rødt og andre partier sa: – Nei, vi skal ikke ha noen utredning, vi må bygge den med en gang. Det var til og med et vedtak her i Stortinget om at den bare må bygges.

Nå har samferdselsmyndighetene gjort en vurdering, og de konkluderer med at det ville være enorme negative klimamessige konsekvenser av en Nord-Norge-bane. Det vil være et enormt inngrep i beiteareal for reindriften.

Det er helt riktig, som representanten Marhaug påpeker, at det ikke er noe forslag om det her i salen nå, men det viser nettopp poenget som hun forsøker å speile på andre partier: at man ikke bryr seg om reindriften. Dette er en sak som Rødt er veldig opptatt av, men den har også store konflikter med reinbeiteareal. Det er konflikter, og det må vi alle erkjenne.

Så vil jeg si at jeg synes det er bra at regjeringen nå har nedsatt sine prinsipper og tiltak for å kunne løse bedre opp i denne typen konflikter for framtiden, men jeg hadde også ønsket at det fra regjeringens side var innført noen tidskrav i behandlingen av saken, siden det ville gitt en større forutsigbarhet for alle partene som er med i denne typen prosesser.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) []: Alle er tjent med en god dialog mellom partene som påvirkes av et kraftprosjekt, det være seg urbefolkning, øvrig lokalbefolkning eller utbygger. Det gir legitimitet, demper konfliktnivået og kan gi en raskere realisering av viktige prosjekter. Dette har ikke vært tilfellet i alle tidligere utbygginger, noe Fosen-saken er et eksempel på. Det er derfor viktig at sørgruppa på Fosen nå har kommet til enighet med Fosen Vind. Det er jeg veldig glad for.

Fosen-saken må løses, men en verdig resolusjon i denne saken bør ikke innebære en stans av saksbehandlingen av viktige prosjekter i vår nordligste landsdel. Det er stor variasjon mellom ulike prosjekter, både i størrelse og i omfanget av konsekvenser for andre samfunnshensyn. Senterpartiet støtter derfor ikke representantene fra Rødts forslag.

Ivaretakelse av menneskerettigheter og folkerettslige forpliktelser er en statlig plikt i behandlingen av alle arealinngrep som berører samiske interesser, også de som i dag er til behandling. Den forpliktelsen forventer vi i Senterpartiet at overholdes i de sakene som i dag er til behandling, og i alle framtidige prosjekter.

For denne regjeringen har det vært viktig at lokalsamfunnene i tilknytning til kraftprosjekter må få økt innflytelse over prosjektenes utforming. Derfor fikk regjeringen i fjor vedtatt at vindkraftprosjekter skulle innlemmes i plan- og bygningsloven, der kommunene ble sikret en større innflytelse gjennom sine områdereguleringer. Et forslag til områderegulering for vindkraftverk i samiske områder vil også utløse konsultasjonsplikt for kommunene, der representanter for samiske interesser vil ha mulighet til å påvirke den videre prosessen. Videre skal konsesjonsmyndighetene prioritere de prosjektene som kan dokumentere medvirkning fra reindriften i utredningen av prosjektet, samt en avtale mellom partene om kompenserende og avbøtende tiltak.

Alle store kraftprosjekter har potensial for interessekonflikter, og det må gjøres avveininger mellom ulike samfunnsmessige og private hensyn i alle slike saker. Det er ikke til å komme utenom, og det er gjennom konsesjonsbehandlingen ulike hensyn avdekkes, sammen med mulige avbøtende og kompenserende tiltak. I flere saker de siste 10–15 årene har prosjekter fått avslag på sine konsesjonssøknader grunnet hensynet til samiske interesser. I andre saker har andre samfunnshensyn veid tyngre. Slik bør det også være, men vårt mål i denne sal må være at vi finner løsninger og prosesser som gjør at den samiske reindriften og kraftproduksjon kan sameksistere.

Ola Elvestuen (V) []: Det er ingen tvil om at oppfølgingen av høyesterettsdommen fra 11. oktober 2021 har tatt altfor lang tid, og det er skapt en uholdbar situasjon. Det endrer seg ikke selv om man nå har fått en enighet mellom Sør-Fosen sijte og Fosen Vind, for øvrig om et prosjekt, Storheia, som Venstre egentlig alltid har vært imot fra det ble satt i gang, av hensyn til reindriften. Det har vært både lokalt og nasjonalt. Nå mangler det en enighet for Nord-Fosen siida og Roan Vind.

Jeg vil også ta opp forslaget Venstre har sammen med Kristelig Folkeparti, hvor vi ber staten ikke ta beslutninger om nye vindkraftprosjekter i samiske reinbeiteområder før det pågående menneskerettsbruddet på Fosen har opphørt. Det er fortsatt et pågående menneskerettsbrudd.

Det legges nå opp til mange vindkraftprosjekter på land som kommer til å medføre stor konflikt. Etter oppfølgingen av diskusjonen om Melkøya – da regjeringen fikk flertall for kraft fra land og ikke ville være med på gasskraftverk med karbonfangst og -lagring, som ville løst problemet og kunne gjort det raskere – legges det opp til vindkraftutbygging i Finnmark som kommer til å føre til konflikter. Legg også merke til de planene som ble lagt fram i går, fra Statkraft. Alle ligger i områder etter nasjonal ramme for vindkraft, som jo NVE utredet, men som ikke ble ferdigstilt og behandlet, og som NVE anbefalte at det ikke skulle bygges ut vindkraft i. Så konfliktene kommer.

Jeg vil ta opp det med nasjonal ramme. Fra Venstres side er det slik at er det noe vi trenger, er det å få en nasjonal plan. Det var det Stortinget ba om tilbake i 2015, da vi behandlet energimeldingen den gangen. Det er fortsatt et behov for å ha en nasjonal plan sånn at vi ikke på nytt, slik det nå legges opp til, ender opp med enkeltbeslutninger ut fra hvor kommunene er for. Det kan ikke være sånn at det eneste kravet er at kommunen må være for, og at vi da skal gå for vindkraft på land. Det er heller ikke sånn at kommunene skal kunne overkjøre regionale og nasjonale interesser, som reindriften er en del av.

Nasjonale rammer for vindkraft må ferdigstilles og ferdigbehandles.

Presidenten []: Representanten Ola Elvestuen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Une Bastholm (MDG) []: Jeg vil begynne med å takke Rødt for et betimelig representantforslag som påpeker det åpenbare, at det å gå videre med vindkraftutbygging i områder som er viktige for samisk reindrift, før staten har reparert menneskerettighetsbruddet som Høyesterett har påpekt, bidrar til økt konflikt. Det bidrar også til redusert tillit i en situasjon hvor akkurat tillit er noe vi har knapphet på.

Det har vært ulike syn på hva som er en naturlig konsekvens av høyesterettsdommen i Fosen-saken. Derfor er det også uklart for reineiere hva de kan forvente av den norske staten i andre saker. Selv om staten nå har kommet til enighet med reineierne på Sør-Fosen, forhandles det fortsatt med nordgruppen for å finne tilstrekkelig kompenserende tiltak for å sørge for at vindparken på Roan er innenfor menneskerettighetene, som Norge har sluttet seg til. Selv om staten nå har kommet til enighet med den ene parten, er det ikke på noen måte løst for nordgruppen. Staten må derfor legge slike prosjekter på is, mener vi, fram til det er oppnådd enighet på Fosen.

Vi i Miljøpartiet De Grønne er også sterkt kritisk til at regjeringen rett før jul ga tillatelse til å elektrifisere flere oljefelt utenfor trøndelagskysten med kraft som skal sendes omtrent direkte fra det omstridte og ulovlige vindkraftanlegget på Roan. Vi mener det er feil bruk av kraften i utgangspunktet, men det er også respektløst nå, midt i de meklingene som pågår. Å sende store mengder strøm ut på sokkelen for å pumpe opp olje og gass legger også sterkere press på hele kraftbalansen i trøndelagsområdet. Man kan argumentere for at ulempen ved å ta ned det ulovlig oppsatte vindkraftanlegget nå blir større, og det kan gjøre forhandlingene enda mer krevende for reineierne i nordgruppen, fordi den samfunnsøkonomiske kostnaden ved å endre på vindkraftparken blir større når man nå skal sende mye kraft ut på sokkelen. Det har de også vært tydelig på at de synes, og reineierne ønsket derfor ikke denne tillatelsen. Regjeringen burde vist mye større ydmykhet overfor reineierne, mener vi, og også overfor høyesterettsdommen.

Jeg vil til slutt nevne at Miljøpartiet De Grønne ved en feil har blitt stående utenfor forslag nr. 2 i innstillingen fra energi- og miljøkomiteen. Vi skal altså være tilsluttet forslaget som fremmes av SV og Rødt, som på en måte er hovedforslaget i denne saken. Miljøpartiet De Grønne kommer til å stemme for det forslaget, som vi er med på, under voteringen.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Jeg synes det har vært mange gode innlegg i saken, og Kristelig Folkeparti er jo på den siden at vi mener det må få noen konsekvenser at det er et pågående menneskerettighetsbrudd. Det er en alvorlig sak, og den har vart lenge, helt siden Høyesterett kom med sin dom, som flere har vært inne på. Jeg vil egentlig bare understreke alvoret i saken og nok en gang si at vi forventer at regjeringa jobber det de kan for å finne en løsning i saken.

Så er jeg veldig glad for at det kom til en minnelig avtale for Sør-Fosen, men det betyr at det er deler som fortsatt ikke er løst. Jeg vil løfte det aspektet at Stortinget satte ned en egen kommisjon, Sannhets- og forsoningskommisjonen, for nettopp å rette opp en del av de bruddene som er blitt begått mot minoriteter i landet vårt. Er det en tilbakemelding jeg får, er det at hele den saken nesten er satt til side så lenge Fosen ikke er løst. Det understreker et stort alvor, iallfall for min og Kristelig Folkepartis del.

Vi slutter oss til det forslaget som representanten Elvestuen også refererte til, som Kristelig Folkeparti og Venstre har sammen, om ikke å gi tillatelse. Det betyr at saksbehandlingen kan pågå, men det skal ikke gis tillatelse til nye vindkraftprosjekter i samiske reinbeiteområder før saken er løst. For min del handler det selvsagt også om å legge et enda større trykk på departementet og regjeringa for å finne en løsning i denne viktige saken.

Statsråd Terje Aasland []: Så å si alle større utbyggingsprosjekter for fornybar energi, som vindkraft, har både positive og negative konsekvenser for ulike allmenne og private hensyn, og kan selvfølgelig være konfliktfylte. Hensynet til samisk reindrift er én av flere interesser som kan påvirkes av vindkraftverk, og som skal avveies – og blir avveid – i konsesjonsbehandlingen. Det er veldig klare føringer og regler for det.

Konsesjonsbehandling av søknader med konsekvensutredninger er vårt viktigste verktøy for å avdekke hvilke interesser et energianlegg kan påvirke. Det er gjennom konsekvensutredninger og grundige konsesjonsprosesser at man får avdekket hvilke konkrete konflikter et tiltak kan ha med andre interesser, og om det eventuelt er mulig å avbøte eller kompensere for negative virkninger. Hensynet til samisk reindrift har blitt tillagt stor vekt i energisaker de siste 10–15 årene. Det er behandlet en rekke vindkraftverk og nettanlegg i samiske områder. Flere av søknadene har enten blitt trukket, blitt avslått av NVE eller fått avslag av departementet, og i flere av prosjektene er det gjort justeringer og tilpasninger av hensyn nettopp til reindriften.

Hensynet til reindriften og det folkerettslige vernet skal alltid være ivaretatt og har vært avgjørende for at det ikke har blitt gitt tillatelse i enkelte prosjekter. Også andre arealinngrep, som offentlige infrastrukturtiltak, kan komme i konflikt med viktige interesser. Statens plikt til å sikre og ivareta menneskerettigheter og folkerettslige forpliktelser gjelder ved behandlingen av alle typer arealinngrep som berører samisk reindrift.

Regjeringen ønsker å finne løsninger som gjør det mulig å bygge ut vindkraft, samtidig som reindriftens interesser ivaretas slik at de kan bygge videre på næringen i et generasjonsperspektiv. Begge deler er viktige interesser for Norge.

Regjeringen ønsker også at våre nordligste fylker skal ha de samme mulighetene for bosetting, næringsutvikling og forsyningssikkerhet for energi som resten av landet. En god og grundig konsesjonsprosess er en viktig forutsetning for at vi får gjort riktige vurderinger av om det skal gis konsesjon til vindkraftverk eller ikke.

Vi har også nå i lys av det som har skjedd på Fosen, og da vi presenterte kraft- og industriløftet for Finnmark, lagt fram en tiltaksplan med tiltak jeg mener vil ha en god effekt og dempe noe av det som er arealkonfliktdiskusjonene mellom reindrift, samfunnet og utbyggere, slik at vi kan få dette på plass på en så god måte som mulig. Det handler om å se helheten når vi tenker arealutvikling og arealbruk, det handler om bedre prosesser, og det handler om avbøtende tiltak på belastninger og konsekvenser for reindriften, både med hensyn til rovdyr og økonomiske driftsulemper som følge av eventuelle inngrep.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Lars Haltbrekken (SV) []: Statsråden tar selv opp de tiltakene man har blitt enig med samene på Sør-Fosen om, så mitt spørsmål til han er:

Hva er hans beskjed til samene på Nord-Fosen, som til media uttaler at de føler at de sitter med pistolen rettet mot tinningen?

Statsråd Terje Aasland []: Det er en uttalelse jeg på ingen måte kan verifisere. Jeg synes det er en litt merkelig uttalelse. Meklingsprosessen er helt frivillig. Det er helt opp til partene selv om de vil delta i meklingene eller ikke. Det som foregår i meklingene, skal skje i fortrolighet – det er naturlig. Så jeg kan ikke si noe konkret om de forhandlingene og prosessene.

Jeg er veldig glad for at vi har fått en løsning for Sør-Fosen, og jeg håper at vi kan få det også for Nord-Fosen, slik at framtidsgrunnlaget deres sikres på en trygg og god måte, som gjør at de også kan se framtidsmulighetene gjennom et generasjonsperspektiv, og at kommende generasjoner også kan drive med reindrift i det området Nord-Fosen-gruppen holder til i.

Lars Haltbrekken (SV) []: Uttalelsene samene på Nord-Fosen har kommet med, viser vel at de er under et ganske stort press, til tross for at de vant i Høyesterett.

På Nord-Fosen er det ikke enkelt å finne erstatningsarealer for reindriften, som staten nå er forpliktet til å gjøre for samene på Sør-Fosen. På Nord-Fosen har samene lansert et kompromissforslag hvor 45 av turbinene tas ned.

Vil statsråden se på en slik løsning på saken for samene på Nord-Fosen?

Statsråd Terje Aasland []: Vi er fremdeles i en meklingsfase med gruppen på Nord-Fosen, så jeg kan ikke kommentere hva som har blitt framsatt og diskutert i disse meklingsprosessene. Da ville jeg bryte den fortroligheten som skal ligge til grunn for dette. Jeg håper som sagt at en gjennom Roan Vind og Nord-Fosen-gruppen også kan finne en minnelig løsning som er akseptabel, og som trygger Nord-Fosen og reindriften der på en god måte. Hva det konkret vil innebære, vil ikke jeg kunne si nå. Vi må alle se på muligheten for å bidra til å finne en minnelig løsning, hvis ikke må staten raskt sette i gang en prosess for å fatte et nytt forvaltningsvedtak.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Det som regjeringen har lagt fram av tiltak for å kunne løse framtidige arealkonflikter på en bedre måte, er positivt, men i de løsningene er det noe som savnes. Jeg lurer på hvorfor man ikke har det med. Det gjelder spesifikt – på den ene siden – å gi en sterkere utredningskapasitet og uavhengig juridisk rådgivning til reindriften, som har utrolig mye å sette seg inn i av kommuneplaner og bedriftsplaner. På den andre siden gjelder det, når man først gir slik kapasitetsstøtte, å kunne innføre tidsfrister i de forskjellige prosessene, sånn at man vet at de opprettholder en viss framdrift, som både bedrifter og offentlige aktører – og reindriften selv – er opptatt av for forutsigbarheten.

Statsråd Terje Aasland []: Når vi nå styrker kommunenes saksbehandlingskapasitet for den typen utbygginger og arealforvaltning i de samiske reinbeiteområdene, tror jeg det vil være positivt for reindriften at en faktisk gjør det. Jeg tror forslaget om å ha statlige planretningslinjer er veldig viktig fordi det vil avklare en del problemstillinger og ulike forhold i en tidlig fase, og en vil i større grad kunne se helheten i hvordan en ønsker å utvikle samfunnet totalt sett, og hvilke behov som ligger der. Det tror jeg også er med på å gjøre prosessene bedre over tid, når en blir vant til slike prosesser, og at det vil bli bedre med hensyn til den tiden en bruker på dette. Jeg vil ikke sette tidsfrister og legge unødig tidspress på aktørene. Det er viktig at vi finner gode løsninger og har fleksibilitet når det gjelder løsninger i tiden framover.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Det var et svar på det som gikk på tidsfrister. Er det noen grunn til at man ikke har noen kapasitetsbyggende tiltak spesielt for reindriften? Jeg har selv snakket med flere reineiere som sier at det er vanskelig for dem å ta unna den enorme saksmengden, og at det skaper mye frustrasjon i prosessene, for da får de offentlige aktørene og de private aktørene ikke svar. Det er det en god grunn til, for det er veldig mye å sette seg inn i, og man er usikker på hvilke rettigheter man har. Hvorfor har man ikke sett på det? Dette er også noe Sametinget har sagt vil være konstruktivt i slike prosesser.

Statsråd Terje Aasland []: Jeg mener vi har gjort det. Gjennom de 0,2 ørene som vi avsetter, er tanken at noe av den andelen skal gå til reindriftsnæringen eller til reindriftsformål. Nå skal vi riktignok jobbe med hvordan disse midlene skal fordeles fram til revidert nasjonalbudsjett, men hvis en ønsker å bruke slike midler til å etablere utredningskapasitet på vegne av reindriften, ser jeg ikke at det i utgangspunktet skulle være noe i veien for det.

Sofie Marhaug (R) []: Det har hele tiden vært regjeringens og ikke den vinnende parten i Høyesteretts ansvar å følge opp Høyesteretts dom. Det er regjeringen som er den utøvende makten. Det er sånn rettsstaten vår – og egentlig en hvilken som helst rettsstat – fungerer. Jeg må bare slå det fast, for i svaret fra statsråden på spørsmål fra SV kunne man få inntrykk av noe annet.

Spørsmålet mitt dreier seg egentlig om en føderal dom som kom i Oklahoma før jul, der 84 vindturbiner som er ført opp i urfolks områder, må rives. Det er ikke helt parallelt til vår situasjon, men det har noen paralleller. Det som er ulikt, er f.eks. at staten ikke har gått inn på utbyggers side, men på urfolkets side i rettssaken.

Statsråd Terje Aasland []: Jeg har aldri prøvd å bortforklare at det er regjeringen som har ansvaret for oppfølgingen av høyesterettsdommen. Tvert om har vi vært veldig tydelige på det hele veien. Umiddelbart etter at dommen ble avsagt, tok vi grep for å omgjøre det vedtaket, og underveis kom vi i den situasjonen at partene ønsket å forsøke dette meklingssporet. Det synes jeg er veldig bra. Det har endt opp i én avtale. Jeg håper det ender opp i to. Hvis ikke må vi fatte et nytt forvaltningsvedtak på det.

Vi tok ikke plass på utbyggers side i rettsprosessen. Vi gikk inn og forklarte og begrunnet det konsesjonsvedtaket staten hadde gjort. Det var hensikten med det.

Ola Elvestuen (V) []: Som jeg også sa i mitt innlegg, ba Stortinget om en helhetlig plan for vindkraft i 2015, da vi behandlet energimeldingen, så man skulle få større forutsigbarhet. Det ble utarbeidet en helhetlig ramme av NVE, sammen med Miljødirektoratet og andre. Hadde den vært fulgt og vært der tidsnok, ville ikke disse vindkraftanleggene på Fosen fått tillatelse, for de ligger utenfor det området som ble anbefalt der.

Jeg var selv med på å legge fram den nasjonale rammen. Den fikk mye motstand, både i folket og i Stortinget, også fra statsrådens parti, så den ble ikke vedtatt. Samtidig står vi nå i den samme situasjonen: Vi har mange prosjekter som er på gang, og i områder som ligger utenfor det forslaget til nasjonal ramme anbefaler.

Da blir spørsmålet: Er statsråden enig i at vi trenger en nasjonal plan, og at den kanskje burde vært ferdigbehandlet?

Statsråd Terje Aasland []: Representanten viser til de erfaringene han selv hadde da han var med på å legge fram den nasjonale rammen forrige gang, at den ble sterkt kritisert. Hvis vi skulle hatt en helhetlig plan, måtte vi inkludert kommunene i forkant, for vi mener arealdisponeringene er viktige, og kommunene er faktisk med på å sette av det arealet som skal legges til grunn for vindkraftutbygging. Det er derfor vi har innført plan- og bygningsloven som en del av konsesjonsprosessen.

For å svare litt på spørsmålet om den helhetlige behandlingen, som jeg er enig med representanten i at er viktig, vil det f.eks. for vindkraftutbyggingen i Finnmark nå være slik at NVE selvfølgelig vil vurdere de søknadene som kommer inn, i en helhet. Derfor satte de en frist for å få inn planer og meldinger om dette. Det tror jeg er en veldig klok tilnærming, så en får bygd ut på de minst sårbare områdene, og får gjort dette på en mest mulig skånsom måte, også med hensyn til reindriftens behov for areal.

Une Bastholm (MDG) []: Høyesterettsdommen i Fosen-saken fant at staten har brutt menneskerettighetene til samiske reineiere, deres menneskerett til vernet kulturutøvelse. De meklingene som har pågått i to spor, for Sør-Fosen og Nord-Fosen, har vært statens svar på å prøve å finne kompenserende tiltak som kan gjøre at man ikke lenger har et pågående menneskerettighetsbrudd. Noen dager etter at det ble enighet med Sør-Fosen, annonserte regjeringen, ved statsråden her, godkjent konsesjon og utbyggingstillatelse for å elektrifisere to felt som er avhengig av kraften som kommer fra områdene på Fosen der det nå er et pågående menneskerettighetsbrudd.

Mitt spørsmål er om det ble gjort noen vurderinger av tillitsforholdet til samiske reineiere da konsesjonen til Draugen og Njord ble gitt, og om det ble gjort vurderinger av andre måter å bli kvitt klimautslippene fra Norges tredje største utslippsfelt, Draugen, på.

Statsråd Terje Aasland []: Vi vurderte den elektrifiseringen med utgangspunkt i den situasjonen som er i Midt-Norge. Den er ikke avhengig av vindkraftproduksjonen på Fosen. Energisikkerheten og forsyningssikkerheten blir ivaretatt gjennom det.

Vi vurderer inngrepene med hensyn til reinbeitedistriktet for Nord-Fosen som tilstedeværende, selvfølgelig, under anleggsperioden. Det er satt tiltak og tidslinjer for anleggsperioden sånn at det ikke skal forstyrre reindriften – det er veldig mye kabling – sånn at en ikke får forstyrrelser for ordinær reindrift på det tidspunktet hvor en bruker dette området. Jeg mener hensynet til reindriften er ivaretatt i denne saken.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Irene Ojala (PF) []: Takk til Rødt, som tar opp dette viktige temaet i dag. Det kom egentlig ikke som noen overraskelse at staten bladde opp penger for å løse konflikten med reindriften på Sør-Fosen, slik at vindturbinene kan få surre og gå videre ut konsesjonstiden.

Reindriftssamene på Sør-Fosen fikk altså økonomisk kompensasjon for at deres beiteland blir tatt fra dem. De ble også lovet tilleggsareal som kompensasjon, og de har fått vetorett med hensyn til videre drift av vindkraftverket når konsesjonen utløper om ca. 23 år.

For å ta det siste først: Vi kan jo bare forestille oss hvilket press de berørte reindriftsutøverne på Fosen vil stå overfor når utløpet av konsesjonstiden begynner å nærme seg. Sørsamene skal jammen være tøffe om de benytter seg av den vetoretten regjeringen har gitt dem – slik at vindturbinene rives og arealet tilbakeføres til naturen.

Når det gjelder kompensasjon med tilleggsarealer ved tap av beiteland, vil det muligens kunne ordne seg for Sør-Fosen-samene, men det vil ikke være mulig for staten å inngå slike avtaler i Finnmark, fordi 95 pst. av arealene i Finnmark allerede er i bruk som beiteland. Som kjent lager ikke Gud mer land.

For at Norge skal bli ledende i det grønne skiftet, må vi faktisk se en sammenheng mellom tre ulike områder, og vi må samarbeide om disse tre vilkårene. Naturen og økologien

må ses i sammenheng med menneskene som bruker dette, samfunnsutviklingen og en økonomi i utvikling. Disse tre momentene er faktisk selve kjernen i økologisk bærekraft og det som mange benevner som økologisk økonomi.

Vi i Norge har i mange år kritisert andre land for at de har betalt «glassperler» eller «en neve dollar» for å få tilgangsrett til rike ressurser på indianerland. Er det slik at alt kan kjøpes for penger? Nei, staten har som den sterkeste part et stort ansvar når staten skal forhandle med en svakere sivil part, som jo reindriften faktisk er, fordi ingen er født med juridisk kompetanse. Det er tidkrevende, og det setter reindriften, reindriftsutøverne og deres familier i en svært vanskelig situasjon – ja, så vanskelig at noen faktisk bare takker for livet og går sin vei. Dette er veldig alvorlig.

Juridisk er det ikke sikkert staten kan dømmes for å presse en svakere part, men vi må stille spørsmål om det er moralsk riktig av en sterk stat å tilby økonomisk kompensasjon og andre avtaler til en svakere part for en enighet som reindriften kan komme til å angre på i framtiden.

Det er mange fra vindkraftindustrien som kommer på kontoret mitt på Stortinget, og jeg har bedt alle sammen om å legge fram en økologisk økonomisk bærekraftsanalyse av hvilke konsekvenser dette har for nedbygging av arealene i et 10-, 20- og 40-årsperspektiv. Jeg ber dem også om at denne analysen skal inneholde konsekvenser for tap av natur, fugleliv og kulturelle endringer som følge av (presidenten klubber) vindturbinbonanzaen som nå preger staten Norge. Jeg har ennå ikke fått en slik analyse fra noen av (presidenten klubber igjen) dem som har vært her.

Presidenten []: Tiden er ute.

Geir Jørgensen (R) []: Etter å ha hørt innleggene fra Arbeiderpartiets Mani Hussaini og Høyres Bård Ludvig Thorheim kom jeg til å tenke på et oppslag som sto på et gammelt sjefskontor et sted jeg jobbet: Hvis du ikke har noe å si, så ikke si det her.

Jeg mener vi bør holde oss til saken når vi diskuterer et menneskerettighetsbrudd og en helt klar høyesterettsdom. Vi diskuterer ikke skytefelt, skogsdrift, rovdyr eller andre ting som berører den samiske reindriften. Vi diskuterer hva slags politiske konsekvenser dette menneskerettighetsbruddet skal få, og hvordan vi skal komme oss videre og ut av denne situasjonen, som er flau og ganske beklemmende å være i – det tror jeg det er flere enn oss i Rødt som føler.

Reindriften er en næring – det bør Høyre være opptatt av. Dette er familieeide bedrifter med tilhørende ringvirkninger og en leverandørindustri. Dette er hjørnesteinsvirksomheter i de lokalsamfunnene de hører til. Det er slakterier, transport og andre ting som hører til i denne næringen.

Hva slags signaler sender vi nå til samisk ungdom som vil inn i reindriften, når man så å si ikke tar dette på alvor eller gjør det til en politisk sett gjeldende konsekvens? Jo, vi sier til samisk ungdom: Kanskje er dere de neste som er nødt til å stå opp mot hele statsapparatet for å få lov til å utøve næringen deres.

Rødt var partiet som i forrige stortingsperiode tok initiativ til å stanse vindkraftutbyggingen på Øyfjellet. Nå er den i gang. Rettssaken om dette har klare paralleller til Fosen-saken. Dette anlegget på Øyfjellet skulle heller ikke ha vært bygd. I iveren etter å rasere mer natur og presse ned reindriften får vi mest sannsynlig mange flere slike saker.

Rødt har nå levert dette representantforslaget. Representantenes stemmer vil bli stående i sak etter sak vi kommer til å få, hvis man skal fortsette med denne vindkraftpolitikken, som presser næringsutøverne ut av næringen sin, og som tar fra dem arealer.

Irene Ojala (PF) []: Jeg synes kanskje det er på sin plass å si noe om de juridiske betenkningene om Finnmarkslovens intensjon og verdi. Det har vært litt snakk om elektrifiseringen i Finnmark, så jeg synes det er på sin plass.

Da Odelstinget den 24. mai 2005 behandlet lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke, dvs. Finnmarksloven, sa Knut Storberget fra Arbeiderpartiet:

«Det er en historisk begivenhet når Odelstinget i dag behandler finnmarksloven. Aldri før har vi foretatt, og vil antakelig aldri mer kunne foreta, en så omfattende disposisjon over så store landarealer. Aldri har vi kunnet overføre så mye makt til det regionale nivået.»

Videre sa han:

«Aldri før har vi gjennom en lovsak kunnet rette opp urett i et slikt omfang.»

Saksordfører Trond Helleland fra Høyre sa i sitt sluttinnlegg at «Regjeringen nå også har lagt opp til at den vil kjøre en konsultasjonsprosess i saker som bl.a. angår urfolks rettigheter», og videre at «det er i tråd med ILO-konvensjonen».

Ved innføring av Finnmarksloven anerkjente Stortinget, slik Trond Helleland sa, «de opparbeidede rettighetene befolkningen i Finnmark har», og at staten påtok seg «de forpliktelsene Norge har påtatt seg gjennom folkeretten, og de menneskerettighetskonvensjonene Norge har underskrevet».

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen fra Arbeiderpartiet sa:

«Jeg vil understreke at dagen ikke bare er stor nasjonalt, den er også viktig internasjonalt. Urbefolkningsområder i hele verden har i dag blikket vendt mot Finnmark.»

Stortinget overførte altså statens grunn til finnmarkingene i fellesskap som en oppreisning for den urett som staten hadde påført den samiske, kvenske og norskfinske befolkningen i Finnmark gjennom store og tunge fornorskningsprosesser fra 1850-tallet og opp mot vår tid. Finnmarkseiendommen kan derfor ikke sidestilles med andre private eiendommer i Norge som staten eksproprierer.

Den 1. juni 2023 ble sannhets- og forsoningskommisjonens rapport lagt fram for Stortinget. Rapporten belyste alvoret i fornorskningsprosessen. Det er litt rart å se at allerede før vi har behandlet sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, settes ingenting på vent i lys av et statlig ønske og mål om forsoning med bl.a. reindriftssamer og annen befolkning i Finnmark.

Faktaene er klare: Vi er nødt til å vise litt ydmykhet, og jeg håper virkelig at vi kan få en bred debatt om dette, slik at vi kan gjøre ting til beste for dem som er berørt.

Lars Haltbrekken (SV) []: Statsråden sier i svar til meg at det er frivillig å delta i meklingen. Ja, er det det? For bak meklingen truer jo Energidepartementet med nye vedtak i saken.

Så sier statsråden i svar til representanten Marhaug at han ikke har prøvd å plassere ansvaret hos samene for å følge opp høyesterettsdommen eller løse dette. Men er det ikke akkurat det regjeringen gjør når den inviterer til en omkamp om høyesterettsdommen gjennom en mekling? Det var en enstemmig høyesterettsdom som fastslo at vedtaket om å bygge vindkraftverkene på Fosen brøt med samenes menneskerettigheter.

Jeg har et spørsmål til statsråden, og det er: Mener regjeringen virkelig at dette er måten å følge opp en høyesterettsdom på, også i framtiden? Vil regjeringen hver gang den taper i Høyesterett, gå til mekling med den seirende part?

Statsråden vil ikke svare på om det å ta ned 45 vindturbiner i Roan vindkraftverk er en aktuell problemstilling. Han viser til at det er en taushetsbelagt mekling, og at han derfor ikke kan kommentere det. Men i fjor høst, i forbindelse med Fosen-aksjonene, la statsråden ut et innlegg på Facebook hvor han sa at det ikke var aktuelt med full riving av vindkraftverkene på Fosen. Spørsmålet mitt er: Hvordan kan det være greit å si i full offentlighet, mens det ikke er greit å svare på et spørsmål om det kan være aktuelt å ta ned 45 vindturbiner, som samene på Nord-Fosen har bedt om som et kompromissforslag? De har da strukket seg svært langt. Det var tross alt de som vant i Høyesterett.

Presidenten []: Det ringes til votering.

Det vart teke ein pause i debatten for å votere. Debatten heldt fram etter voteringa.

Presidenten []: Vi fortsetter da debatten i sak nr. 8. Første taler er Bård Ludvig Thorheim.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Jeg vil si til representanten Jørgensen at det i hvert fall var et godt forsøk, det skal han ha.

Sakens kjerne, som det også framgår av representantforslaget fra Rødt, er et menneskerettighetsbrudd, og det er en krenkelse av kulturutøvelse. I dette tilfellet er det at man går inn og tar beiteareal. Det ville da vært en logisk konsekvens at Rødt samtidig hadde foreslått at her må vi ta Nord-Norge-banen ut av hele NTP-prosessen inntil hele Fosen-saken er avklart. For Nord-Norge-banen er jo et mye, mye større arealinngrep – og dermed en krenkelse av reindriften – enn noe annet tiltak. Det er mer enn strømledninger, det er mer enn vindmøller, det er mer enn skytefelt. Det er et helt enormt inngrep i beiteareal. Det er et faktum. Det har reineiere sagt, det har Sametinget sagt, men det vil altså ikke Rødt forholde seg til, for det passer ikke inn i bildet deres. Det er bare å påpeke akkurat det, at her kommer man med et forslag som ikke har noen konsistens.

Jeg vil utfordre representanten Jørgensen til å si at Rødt fremmer et forslag om at Nord-Norge-banen tas ut av NTP inntil Fosen-saken er avsluttet. Da kan man iallfall vise at man er konsistent i argumentasjonen.

Une Bastholm (MDG) []: Vi har jo hatt noen runder her i salen om Fosen-saken, så jeg tenkte ikke å dra opp alt jeg mener rundt det nå. Men jeg har lyst å komme med noen bemerkninger om de siste tingene som har skjedd, rett før jul.

Konsesjonene for de to vindparkene Roan og Storheia på Fosen er jo kjent ugyldige fordi det er brudd på menneskerettighetene med mindre man klarer å finne kompenserende tiltak. Så kan man si at man har kommet langt på vei med å finne kompenserende tiltak og enighet med reineierne på Fosen. Det har man ikke for nord-gruppen ennå. Da er statusen nå at man har et juridisk ugyldig konsesjonsvedtak, selv om det er politisk gyldig med en beskyttende hånd fra statsråd Aasland.

Samtidig som man fortsatt sitter i mekling i nord-gruppen, kommer nyheten – på bitte lille julaften, altså 22. desember – om at man har gitt konsesjon til elektrifisering av to felt utenfor Trøndelagskysten, som vil øke kraftbehovet i den samme regionen veldig, altså i regionen hvor man egentlig sitter og forhandler om å prøve å få konsesjonsvedtaket til å bli gyldig etter menneskerettighetene. Jeg mener det er svært problematisk. Det var derfor jeg også spurte statsråden om det er gjort vurderinger av hvordan dette påvirker meklingen og overholdelse av høyesterettsdommen, når man gir en konsesjon som øker kraftforbruket veldig i en region hvor man altså har et ugyldig vedtak i henhold til en høyesterettsdom.

Jeg kan legge til at Draugen-feltet, som er et av de to feltene som nå skal bli elektrifisert, er det feltet blant Norges oljefelt som har tredje mest utslipp. Det er altså veldig utslippsintensivt, det er et lite effektivt felt. Dette er noe man gjør for å utvide levetiden. Det er et reelt alternativ, som Miljøpartiet De Grønne foreslår, å velge de mest forurensende feltene i Norge og begynne en utfasingsplan for dem. Det kunne man gjort for Draugen hvis man ønsket å bli kvitt klimautslippene.

Jeg vil avslutte med å si at det kan ikke være verdifull, sårbar natur eller urfolks rettigheter som skal ofres når vi skal gjennom et grønt skifte og klare å få bukt med utslippene våre. Jeg opplever at det at dette skjer nå, altså midt i meklingen, er veldig problematisk, fordi maktforholdet er veldig skjevt i utgangspunktet i de meklingene. Staten bruker her en mulighet til å øke trykket for å opprettholde mest mulig av vindparken lengst mulig, mens man har forhandlinger om levetiden f.eks. til den parken. Jeg synes det er svært problematisk. Jeg vil gjerne at statsråden, hvis han har mulighet, utdyper dette nå, eller jeg kan følge opp med et skriftlig spørsmål for å få en ytterligere utdyping, for jeg mener det er veldig problematisk at staten bruker den makten man har, til å påvirke meklingen utenfor – både redusere tilliten i forhandlingsrommet, tilliten jeg som stortingsrepresentant skal ha til de meklingene, og også øke trykket (presidenten klubber) for statens part i saken.

Sofie Marhaug (R) []: Jeg vil bare understreke at Fosen-dommen bør få konsekvenser for utbygging i reinbeiteområder uansett hvilken type utbygging det er, hvis den utbyggingen er så massiv at den hindrer muligheten til å opprettholde den tradisjonelle samiske kulturutøvelsen som vi har sagt at vi skal beskytte gjennom menneskerettighetene. Det er egentlig denne sal enige om. Vi vet allikevel at det er politikk som strider mot menneskerettigheter, og det er egentlig det store paradokset i denne saken.

Til og med om man skulle være veldig stor tilhenger av Nord-Norge-banen, er det stor forskjell på et luftig utredningsprosjekt langt nede på en liste til NTP og de veldig konkrete utbyggingsplanene om vindkraft som finnes her og nå, og som ble presentert senest i går av Statnett – det tror jeg alle stortingspolitikere her vet. Reindriftens svar på de planene var et kontant nei.

Vi vet at det er en pågående rettsprosess for Øyfjellet, der det nå er i ferd med å bygges ut vindkraft, så dette er ikke luftige utredninger en eller annen gang i en fjern framtid, men helt konkrete vindkraftprosjekter som er under utbygging – eller er veldig nær å bli bygd ut – og som vi ber om at legges i bero nettopp fordi vi ikke har klart å reparere det menneskerettighetsbruddet som har blitt begått. Vi har egentlig ikke klart å forstå konsekvensen av Fosen-dommen, hva den innebærer, og vi har ikke klart å følge de prinsippene Stortinget egentlig har satt for seg selv, når vi har sagt at vi skal beskytte reindriften som kulturutøvelse og som viktig, noe vi skal ta vare på, noe som ikke skal utslettes. For det er vel det det dypest sett handler om.

Jeg synes det er veldig synd at ikke flere partier støtter det, men jeg takker for støtten fra SV, Miljøpartiet De Grønne, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Statsråd Terje Aasland []: Det kunne vært interessant å ha en diskusjon om Nord-Norge-banen på slutten av denne debatten. Men vi har iallfall fått konstatert at det er en luftig utredning som ligger langt der framme. Det er kanskje greit å ta med seg, for den ville jo pløyd gjennom beiteland og kanskje bygd ned et gigantisk antall kvadratkilometer med myr. Sånn sett ville det vært et krevende prosjekt.

Jeg skal prøve å svare ut noen av de konkrete spørsmålene som har kommet. Aller først til representanten Haltbrekken, som spurte om meklingen er et tilbud, og om det er frivillig: Ja, det er det. Det er et frivillig tilbud til partene, som de har tatt imot. Jeg opplever at det meklingsteamet som faktisk har sittet i rommet og prøvd å legge opp til å få gode drøftinger på svært kompliserte spørsmål, som handler om et veldig langt tidsløp inn i framtiden, har gjort en veldig god og respektfull jobb i forhold til den oppgaven som foreligger. Jeg er veldig glad for at vi har fått en løsning på Sør-Fosen. Jeg håper at vi kan få til noe av det samme på Nord-Fosen. Det er en annen gruppe, det er et annet areal, det er et annet forhold, men jeg håper at en finner en løsning også der.

Vi startet umiddelbart etter at høyesterettsdommen ble avsagt, med å forberede oss på å gjennomføre et nytt forvaltningsvedtak. Det må vi jo gjøre. Det er ikke noen trussel, det er egentlig en oppfølging av det som er høyesterettsdommen. Når det gjelder å bruke det som en trussel, kan det vel kun oppfattes sånn hvis en i utgangspunktet vil ha revet samtlige av turbinene. Det er vel egentlig det representanten Haltbrekken gir uttrykk for.

Jeg kan ikke kommentere Haraheia, hvor mange turbiner og hva som er diskutert i meklingen om det, eller kommentere noe av det som er kommet fram i offentligheten, på bakgrunn av at det nok er temaer som pågår eller er tatt opp i meklingen. Jeg mener at det står langt fra det jeg skrev på Facebook, som handlet om sannsynligheten av utfallet knyttet til både mekling og et nytt forvaltningsvedtak, og som refererte til den demonstrasjonen som var på utsiden her, hvor kravet var at samtlige vindturbiner på Fosen skulle rives. Det var det jeg uttalte meg om på Facebook.

Når det gjelder Brage og Njord og elektrifiseringen der, som representanten Bastholm tar opp, er den vurdert etter det regelverket og etter de klare føringene som foreligger, både forsyningssikkerheten og hvordan det påvirker kraftsystemet. Det er 80 MW som skal brukes ut fra en tilknytningskø eller en tilknytning som nå kommer, på over 2 000 MW. Så det har ingenting å si for Fosen vindkraftanleggs del når det gjelder forsyningssikkerheten i Midt-Norge.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.

Votering, sjå tysdag 16. januar
Førre kapittel
Neste kapittel