Presidenten
[]: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil
presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte
tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får også en
taletid på inntil 3 minutter.
Linda Monsen Merkesdal (A) [] (ordførar for saka):
Først vil eg takka komiteen for eit godt samarbeid om Meld. St. 26
for 2022–2023, Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn.
Eg vil òg takka for nyttige og gode høyringsinnspel frå eit breitt
spekter av organisasjonar. Høyringsinnspela viser oss ulike problemstillingar,
men peikar også på ein del løysingar.
Denne stortingsmeldinga
er viktig for framtidig arbeid og har sett i gang viktige diskusjonar
som skal munna ut i best mogleg politikk for eit klimarobust samfunn. Det
er eit tydeleg engasjement for eit klimarobust samfunn og for nye
måtar å tenkja f.eks. arealplanlegging på. Det er viktig at dette
kjem på dagsordenen hos både kommunar og fylkeskommunar, og at det
kjem med god kunnskap som kommunane kan nytta seg av, og eventuelt
med regulatoriske føringar å forhalda seg til.
Ein samla komité
viser til at menneskeskapte klimaendringar har medført alvorlege
konsekvensar for natur og samfunn. Komiteen viser også til at om
me skal lykkast med å skapa eit klimarobust samfunn i Noreg og i verda,
må omstillinga skje i og på alle samfunnsnivå.
NRK viste nyleg
bilde forma med kunstig intelligens som syner omfanget av nedbygging
av natur. Dette er noko av den utfordringa me står overfor i framtida
– konflikten mellom vekst i kommunane og at me samtidig skal ta
vare på naturen. Det vil seia at me må bli mykje betre på arealbruk
og arealplanlegging og kva me skal bruka arealområda til – innanfor
kommunegrensa, men også på tvers av kommunegrensene.
Komiteen legg
i dag fram fem viktige forslag til vedtak for framtidige naturbaserte
løysingar. Eg teiknar meg deretter til vidare debatt og ser fram
til han.
Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Klimaendringene har
allerede hatt alvorlige konsekvenser for natur og samfunn og ført
til mer ekstremvær og ekstremhendelser. Ekstremværet Hans, skogbranner
i Europa og flommen i Pakistan i 2022 er bare noen eksempler, og
det er avgjørende at vi framover tilpasser samfunn og infrastruktur
for et endret klima, samtidig som vi kutter utslipp.
Det er bra at
regjeringen har lagt fram en stortingsmelding om klimatilpasning
med mange gode intensjoner. Vi savner likevel noen flere konkrete
tiltak, særlig for å styrke det systematiske arbeidet med klimatilpasning
på tvers av siloene i forvaltning og samfunnssektorer. Miljødirektoratet
har tidligere rapportert at de største barrierene for klimatilpasning
lokalt og regionalt er manglende politisk oppmerksomhet, manglende
ressurser og lav kapasitet og kompetanse i kommunene til å omsette
veiledere og verktøy til tiltak lokalt. Utfordringene er særlig
store i mindre kommuner.
Jeg er derfor
veldig glad for at Høyre i dag får gjennomslag for alle sine seks
forslag. Det er for det første at koordineringsansvaret blir tydeligere
plassert nasjonalt, og at det lages et system for å måle og evaluere
effekten av klimatilpasning. Det gjelder kanskje særlig håndteringen
av overvann. Vi vet at økt nedbør og styrtregn vil være en stor
utfordring, og at kommunene trenger oppdaterte nasjonale veiledere
og koordinert bistand på sine premisser, noe som gjør at det faktisk
er mulig for dem f.eks. å ta i bruk mer naturbaserte løsninger og
ny teknologi, kartlegge egen natur og planlegge flomvei- og fordrøyningsnettverk.
Det andre er
kompetanse. Dette omtales ganske knapt i stortingsmeldingen, men
det er klart at det er ganske avgjørende for kommunene dersom en
klarer å løfte arbeidet med kapasitet og at en f.eks. da har kompetansebaserte
programmer som tilbys kommunesektoren, eller flere regionale klimatilpasningsnettverk, som
er ett av forslagene som i dag får flertall.
Det tredje handler
om næringslivet. Det er mange næringsaktører som blir og vil bli
påvirket av klimarelaterte hendelser. De trenger hjelp, bl.a. bistand
til å få pålitelige klimadata så de kan utforme sine bransjestandarder
og regne på egen naturrisiko, men også det at man kanskje vil ha
et tettere samarbeid med forsikringsnæringen, kan bidra til at man
klarer å vri noe av innsatsen mot det forebyggende framfor det reparerende
– som vi i dag vet at regelverket og insentivene i all hovedsak
er rettet mot.
Til slutt vil
jeg understreke at arealplanlegging i kommunene er veldig viktig.
Det som er god klimatilpasning i bunnen, er å bevare de naturlige
funksjonene i natur og økosystem, enten det er skogen som fanger
og lagrer CO2, eller våtmarker
og innsjøer som demper risikoen for overvann og flom. Det er altså
viktig at kommunene har kunnskap om sine arealer og naturområder,
og i denne innstillingen har Høyre fremmet en rekke av sine forventninger
til arbeidet videre med klimatilpasning, nasjonalt og lokalt.
Hans Inge Myrvold (Sp) []: Det er særs viktig og
bra at regjeringa har lagt fram denne stortingsmeldinga for Stortinget,
ti år etter førre melding om klimatilpassing i samfunnet. Med ekstremvêret
Hans friskt i minne, som synte oss alvoret av eit endra klima og
villare vêrtilhøve, er dette fokuset og det saksomfanget som me
debatterer her i dag, heilt avgjerande for framtida vår – utan at
det er noka nedvurdering av namnet Hans.
Riksrevisjonen
har òg i 2022 overfor Stortinget uttrykt det som alvorleg at ein
ikkje har lukkast betre frå myndigheitene si side i å sikra busetnad
og infrastruktur, og ikkje minst få betre oversikt over farar og
sårbarheit. Skal ein lukkast i arbeidet, er ein heilt avhengig av ein
større og meir koordinert innsats frå alle. Mange kommunar gjer
ein formidabel jobb med å kartleggja, analysera og setja i verk
tiltak, i heile landet. Samstundes melder mange kommunar attende
at dei føler seg åleine og utan støtte, både fagleg og økonomisk.
Klimatilpassing
handlar i stor grad om å føresjå, men det handlar i like mange tilfelle
om å førebyggja. Me veit at med klimaendringar kjem det til nye
og forsterka naturfarar. Eg er glad for at me har ei regjering som
no varslar meir systematisk innsats og betre nasjonal samordning.
Det syner at ein tek dette på høgste alvor, men ikkje minst at ein
fylgjer tett og godt opp dei attendemeldingane som kjem frå samfunnsaktørar
i heile landet.
I kombinasjon
med ein ny nasjonal analyse av kor sårbart samfunnet er for klimaendringar,
vil dette i sum vera viktige faktorar i å skapa eit betre arbeidsgrunnlag. Stortingsmeldinga
vil gje stor plass for skildringane av eit nytt og forbetra styringssystem,
samstundes som ein viser til ei rekkje konkrete tiltak og oppfølgingsplanar på
heilt sentrale delar av dette, m.a. betre varsling ved naturfarehendingar
og ei eiga stortingsmelding knytt til flaum og skred.
I fleire av regionane
og landsdelane har det kome til interessante kunnskaps- og nybrotsprosjekt.
Eg har merka meg piloten frå Statsforvaltaren i Vestland om eit meir
klimarobust samfunn, i samspel med fylkeskommune, KS og Noradapt.
Piloten har som mål å leggja fram ein ny modell for regional samhandling.
Regjeringa legg i stortingsmeldinga til grunn ei meir avklart rolle for
statsforvaltaren. Dette passar difor som hand i hanske. Samstundes
har eit breitt fleirtal i dagens innstilling også peika på desse
nettverka.
Takk til komiteen
for eit godt arbeid med stortingsmeldinga, der Stortinget går langt
– i samla tropp og saman – for eit klimarobust samfunn.
Sofie Marhaug (R) []: Klimatilpasning ble vel i flere
år ikke snakket nok om, for det er på mange måter mer framtidsrettet
å snakke om klimakutt. Men klimaendringene er her allerede, så vi
er nødt til å tilpasse oss klimaendringene og tilpasse oss at det
kommer til å bli verre, dessverre. Sånn er det.
Været blir mer
ekstremt i hele verden, men det blir også mer ekstremt her i Norge.
Det er dyrt med klimatilpasning, men det er enda dyrere å la være
å gjøre store investeringer nå. Jeg er klar over at en melding ikke
er et budsjettdokument, men jeg vil likevel henlede oppmerksomheten
mot noen av mindretallsforslagene som inneholder litt om økonomi
også. Forslagene nr. 4, 6, 9 og 10 handler om å legge fram opptrappingsplaner
i kommunene etter anbefaling fra NVE med tanke på innsats mot flom
og skred og hvordan kommunene kan kompenseres. Det er kommunene
som veldig ofte må ta kostnaden for det ekstremværet som rammer
oss oftere.
Jeg er klar over
at dette i større grad er et budsjettspørsmål, men vi er ganske
enige, tror jeg, i problembeskrivelsen. Så min oppfordring er at
vi kanskje hadde vedtatt noe litt mer forpliktende med tanke på
framtidige budsjetter.
Jeg vil til slutt
si noe helt kort – klisjéfylt, kanskje – om naturbaserte løsninger.
Jeg må bare gjenta at det kanskje er den mest lavthengende frukten,
den som er lettest å gjøre noe med. Som vi har sett i program på NRK,
og som vi egentlig er klar over, bygges naturen ned bit for bit,
så det naturlige flomvernet og skredvernet som naturen besitter,
bygges også ned. Det er et problem i møte med klimaendringene. Når
vi bygger ned naturen, er vi dessverre også dårligere rustet til
å håndtere et våtere, villere og mer ekstremt klima. Det er kanskje
det viktigste og mest lavthengende vi må ta tak i.
Presidenten
[]: Skal representanten Marhaug ta opp forslag?
Sofie Marhaug (R) []: Ja, jeg tar opp alle forslagene.
Presidenten
[]: Da har representanten Sofie Marhaug tatt opp
de forslagene hun refererte til.
Ola Elvestuen (V) []: Denne saken viser jo, som det
ble nevnt tidligere, at man må øke innsatsen betydelig for å kutte
utslipp. Global oppvarming er et stort problem, og det blir større.
Samtidig med at vi kutter utslipp, må vi også tilpasse oss de endringene
som uansett kommer.
Det jeg først
og fremst vil snakke om, er dette med naturbaserte løsninger. Stortingsmeldingen
understreker hvor viktig det er å bevare og restaurere våtmark og myr,
bl.a. Den understreker hvordan vi må unngå nedbygging av landbruks-,
natur-, frilufts- og reindriftsområder. Det vi ser, som også NRK
har vist fram, er den enorme bit-for-bit-nedbyggingen som vi har
i Norge. Det er vel ingen land, i hvert fall ikke i Europa, som
har så stor myndighet over arealbruk delegert ned til kommunalt
nivå som det vi har i Norge.
Mitt poeng er
at det er vi her og regjeringen som må ta hovedansvaret for at den
nedbyggingen stopper opp. Det må vi også gjøre ut fra de avtalene
vi har inngått. Som nasjon og storting har vi inngått en klimaavtale med
EU, der målet i Europa er at det skal være netto null utslipp på
arealbruksendringer innen 2030. Det har vi stemt for, og da må vi
også, som andre land, ta ansvar for at det skjer. Det er akkurat
som da regjeringen i klimatoppmøtet i Glasgow i 2021 inngikk en
enighet om at vi skal stoppe avskoging innen 2030. Det er vel omtrent 160
land som har gjort det. Da må vi også gjøre det og følge opp. Vi
kan ikke bare peke på de andre, vi må også gjøre det selv.
Det er viktig
at regjeringen bruker naturmangfoldloven. Den er god, men den må
brukes og følges. Da må det tas vare på utvalgte naturtyper. Vi
må ivareta truede arter og prioriterte arter. Hyttebygging må stoppes
der det er i strid med kvalitetsnormen vi har på villrein. Vi har
inngått avtaler. Vi har virkemidler som kan brukes, men det må brukes
aktivt fra regjeringens side, sånn at kommunene også vet hvilke
rammer de skal ha sitt selvstyre innenfor.
Helt til slutt
vil jeg etterlyse én ting, og det er noe som jeg har ventet på lenge:
Når får vi en sak om innføring av overvannsgebyr?
Lars Haltbrekken (SV) []: Jeg må beklage at jeg ved
en inkurie ikke var her i stad.
Uværet Hans viste
oss i fjor sommer at vi har kommet for kort i arbeidet med å tilpasse
oss de klimaendringene som vi vet kommer til å skje – ja, som faktisk skjer
allerede. Det var ikke første gangen vi fikk den lærdommen. Jeg
tror nok at vi alle må ta ansvar for at vi kom dit, at tilpasningsarbeidet
ikke har kommet langt nok. Hvorfor det? Jo, jeg tror vi er mange
som har vegret oss for å diskutere hvordan vi skal tilpasse oss
en klimakrise som for mange vil snu opp ned på verden, slik som
vi kjenner den i dag. Vi ville ikke gi opp, vi ville ikke gi opp kampen
for å kutte utslipp og stoppe krisen, og vi var redd for at det
å begynne å diskutere tilpasning ville sende et signal om at vi
har gitt opp. Men den tiden er dessverre forbi, for i tillegg til
å gjennomføre store utslippskutt må vi også tilpasse oss de endringene
som kommer til å komme. For uansett hvor store utslippskutt vi får
til, om vi fikk kuttet alle utslipp over natten, vil fortsatt den globale
temperaturen på kloden komme til å øke. Det vil også ha store konsekvenser
her i Norge.
Under uværet
Hans og under tidligere ekstremværhendelser har vi sett at kommunene
mangler både penger og til dels også kompetanse på dette arbeidet.
De mangler penger til konkrete tilpasningstiltak for å forhindre
eller redusere faren for f.eks. flom og skred, men de mangler også
kompetanse på hva som faktisk må gjøres for å redusere faren. Derfor
er et av forslagene som SV står bak i dag, å styrke kommunene i
dette arbeidet. Kommunene kommer til å være førstelinjeforsvaret
vårt mot klimaendringene og i arbeidet med å tilpasse oss.
Hvor vi bygger,
og hvor vi bor, blir viktig i årene framover. Vi vil hele tiden
se endringer i nettopp hvor vi kan bygge, og hvor vi kan bo. Derfor
er et viktig forslag som fremmes her i dag, men som dessverre ikke
får flertall nå, et forslag om en jevnlig oppdatering av de kommunale
arealplanene for å ta inn over seg ny kunnskap om hvordan klimaendringene
rammer lokalsamfunn rundt om i verden.
Une Bastholm (MDG) []: Det har kanskje begynt å bli
litt sent utpå ettermiddagen i debatten vi har i salen i dag. Vi
er også litt sent i gang med klimatilpasning i Norge. Det gjør at
arbeidet er ganske stort, og det blir større for hver dag.
Når jeg har statsråden
for Klima- og miljødepartementet her, vil jeg si at alle penger
brukt på klimaberedskap og klimatilpasning på en måte er hans departements
skatteetat. Det er mange ganger mer inntjening – i hvert fall penger
spart – for hver krone man bruker på klimatilpasning, uansett om
det er statens, kommunenes, enkeltmenneskers eller næringslivets
penger. Det er et ganske stort arbeid vi står foran, med å tilpasse
oss klimaendringer vi ikke har klart å hindre.
Vi vet allerede
at ekstremvær vil føre til økt skadeomfang i tiårene som kommer;
det er grundig dokumentert. Vi vet også en del om hva som fungerer.
Jeg har lyst til å nevne at rett før ekstremværet Hans kom, hadde de
f.eks. i Hurdal hatt et naturrestaureringsprosjekt i vassdraget,
og der kunne man se og dokumentere at ødeleggelsene fra «Hans» ble
mye mindre. Fra mange kommuner er det tilsvarende eksempler som
jeg tror det hadde vært nyttig å samle, spre og gjøre kommunene
oppmerksomme på. I byene vet vi at det er veldig viktig å åpne opp
elver og bekkeløp og få mer grønt som kan absorbere vannmengdene.
Som mange andre
i salen opplever jeg at meldingen regjeringen har lagt fram – som
det er veldig bra at regjeringen har lagt fram, så la oss si hurra
for det, for det er veldig bra at vi endelig har en stortingsmelding
om klimatilpasning – ikke har veldig mange konkrete tiltak. Den
er full av ord som «utredninger», «vurdere», «kartlegge» osv. Regjeringen
skyver også arbeidet med flomberedskap foran seg ved å varsle at
dette kommer i en senere melding, framfor å svare på hvordan vi
skal være best mulig forberedt på framtidige værfenomener som «Hans».
Det er delvis et budsjettspørsmål, men også det kunne man tematisert
og forpliktet seg mye mer til i meldingen ved å si tydeligere at
man f.eks. vil ha en opptrapping innenfor en del områder man vet
fungerer.
Det er veldig
bra at meldingen legger vekt på naturbaserte løsninger. Det er også
i tråd med hvordan man nå både i Europa og globalt snakker om klimatilpasning.
Det er naturbaserte løsninger som på en måte vinner fram, for det
er så lavterskel. Det gjør at vi tar vare på mer natur og løser
mange andre problemer samtidig, men her kunne man vært mye mer konkret
og forpliktet seg til hvordan det påvirker naturpolitikken til Norge.
Jeg vil også
rette oppmerksomhet mot et annet konkret tiltak, som også er lavterskel,
i tillegg til å la være å bygge ned natur og begynne å restaurere
mer. Det er å sikre at den kunnskapsbanken som Finans Norge har
et høringsinnspill om, faktisk blir sikret finansiering, slik at
kunnskap om rasutsatte områder o.l. når fram til kommunene.
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Det er ti år
siden forrige stortingsmelding om klimatilpasning ble utarbeidet.
Den stortingsmeldingen la viktige rammer for arbeidet. Samtidig
er det mye som har skjedd siden den gang. Mange aktører gjør i dag
en betydelig innsats med klimatilpasning, men omfanget og alvoret
i konsekvensene blir stadig tydeligere og viser at vi må få fart
på omstillingen til å bli et klimarobust samfunn.
Menneskeskapte
klimaendringer er en alvorlig trussel for helse og livsgrunnlag
og påvirker milliarder av mennesker rundt omkring på hele kloden.
Også her i Norge merker vi konsekvensene av et klima i endring – hele
samfunnet og den livsviktige naturen vår rammes.
Utfordringene
er mange. De er sammensatte, og forslagene i innstillingen er derfor
knyttet til alt fra overvannshåndtering, flom- og skredsikring,
forebygging og beredskap til ekstremværhendelser.
Jeg vil først
og fremst understreke at vi heldigvis har en god generell beredskap
for å håndtere ekstremvær i Norge. Lokalt, regionalt og nasjonalt
er det gjort forberedelser og investeringer i både forebyggende
tiltak og planlegging som begrenser skadeomfanget av hendelser som
flom og skred. Dette er et viktig arbeid som vil kreve mer av oss
framover, som prioriteres høyt av regjeringen, og som også er løftet
i stortingsmeldingen.
Vi har bl.a.
gitt Miljødirektoratet i oppdrag å vurdere fordeler og ulemper ved
et overvannsgebyr, og utredningen ligger nå til behandling i departementet.
Kommunaldepartementet har satt ned en arbeidsgruppe som skal vurdere
kravene til sikkerhet mot naturfarer i bygningsdelen av plan- og
bygningsloven og byggteknisk forskrift, og Justisdepartementet har
gitt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i oppdrag å foreslå
forskrift som fastsetter krav til innhold i risiko- og sårbarhetsanalyser
– for å nevne noe.
I år skal vi
også legge fram nye stortingsmeldinger om flom og skred, samfunnssikkerhet,
naturavtalen og bærekraftsmålene. Konsekvenser av klimaendringene vil
løftes fram i alle disse meldingene.
Jeg vil benytte
anledningen til å minne om at klimatilpasning handler om mer enn
naturfare og ekstremvær. Klimaendringene påvirker alle samfunnsområder og
virker både direkte og indirekte. Ikke minst påvirkes vi av endringene
som skjer i verden rundt oss. Som en liten, åpen økonomi som er
avhengig av handel på tvers av landegrenser, er vi sårbare for konsekvensene
av endringer i andre land. Det som skjer globalt i mer sårbare land,
vil gi nye utfordringer også i Norge. Vi må forberede oss på et
mer komplekst og krevende utfordringsbilde.
Med denne stortingsmeldingen
tar regjeringen klimatilpasningsarbeidet flere steg videre, både
gjennom tiltak for å løse konkrete utfordringer vi står i nå, og
ved å legge rammer for å sikre langsiktighet og forutsigbarhet.
Vi har en plan for handling, og vi har rammene for forsterket innsats
framover. Å tilpasse oss er et kontinuerlig arbeid. Det er nå den
virkelige jobben begynner.
Presidenten
[]: Det blir replikkordskifte.
Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Det er veldig bra
at man nå har en stortingsmelding om klimatilpasning, og at man
får en ramme for å få denne diskusjonen opp.
Miljødirektoratet
har rapportert at det er både lav kapasitet og kompetanse i en del
kommuner til å omsette det som kan stå i veiledere og i denne stortingsmeldingen,
til tiltak lokalt, og at det da er to hovedutfordringer. Det ene
er at ansvaret for klimatilpasning er ganske pulverisert i forvaltningen,
slik at det er lite koordinering. Det andre er at regelverket og
insentivene er rettet inn mot reparasjon og ikke mot forebygging,
og at selv om man løfter naturbaserte løsninger og nevner det ofte i
denne stortingsmeldingen, er regelverket fremdeles rettet inn mot
at det er mye enklere å investere i tradisjonelle løsninger istedenfor
i grønne, naturbaserte løsninger.
Mitt spørsmål
til statsråden er: Hvordan vil han helt konkret følge opp denne
stortingsmeldingen, slik at man faktisk får til mer samordnet og
koordinert innsats også i kommunene?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Det er mye
godt arbeid som gjøres i mange kommuner. Det er likevel ingen tvil
om at vi må bidra med både verktøy og veiledning som gjør at man
kan integrere klimatilpasning, ikke bare i kommunalt arbeid, men
også i regionalt og statlig arbeid, for klimatilpasning kommer til
å bli viktig på alle områder framover.
Vi har gjort
noen viktige grep allerede. Kommunaldepartementet jobber med å oppdatere
måten de gir veiledning til kommunene på, og det vil være et viktig virkemiddel.
For eksempel er Klimakverna, som bidrar til at kommunene har tilgang
til klima- og hydrologiske data som de kan bruke aktivt i sin planlegging,
et konkret verktøy som staten stiller opp med for å hjelpe kommunene.
Også den tilskuddsordningen som vi har etablert, og som gir tilskudd
og støtte til kunnskapsoppbygging og utredninger, er god. Vi må
også sørge for at den kunnskapen som kommer gjennom det arbeidet, blir
delt med alle kommuner, slik at de kan operasjonalisere det i praksis.
Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Jeg synes det er
flere gode tiltak som kan være gode verktøy for kommunene, men jeg
tror hovedutfordringen når man snakker med kommunesektoren, og gjennom
høringsrundene, har vært bekymringer over at den nasjonale innsatsen
er veldig lite koordinert. NVE har spisskompetanse på særlig vassdrag,
men overvannsproblematikken er mye bredere, så hvis veilederen da
blir veldig snevert utformet, er det vanskeligere for alle kommuner
å anvende den. Jeg vil derfor litt tilbake til et av punktene som
nå får flertall, og det er å be regjeringen vurdere å utpeke en
nasjonal koordinerende enhet innenfor overvannshåndtering, som skal
hjelpe kommunene med både forebygging og kompetanse og å få ned
kostnadene, forhåpentligvis, i de investeringene som må gjøres.
Hvordan vil statsråden følge opp dette vedtaket, og er det noe statsråden
tenker kan være en god idé?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Det er ingen
tvil om at i alt arbeid, enten det er snakk om klima og natur, eller
helt konkret om klimatilpasning, er det behov for koordinering på
tvers av ulike forvaltningsnivåer og i tillegg på tvers av ulike
deler av forvaltningen. Så det er noe jeg er åpen for å se på, på
alle områder, også på klimatilpasningsområdet.
Så tror jeg det
er avgjørende at vi klarer å endre mentaliteten noe når det gjelder
klima og natur og arbeidet med klimatilpasning, for vi vet at de
utslippene som har skjedd historisk, kommer til å påvirke været framover
og føre til mer ekstremvær. Det gjør at alle må begynne å se på
klima og natur og klimatilpasning som en kjerneoppgave. Vi må også
sørge for at vi bruker det koordineringsansvaret som staten i og
for seg har – og skal ta – og det skal vi være aktive bidragsytere
til, slik at alle kommuner og alle ulike statlige organer klarer
å jobbe aktivt med dette innenfor det som et deres ansvar og deres
mandat.
Ola Elvestuen (V) []: Statsråden legger vekt på at
vi må se på både klimatilpasning og klimatiltak for å ta vare på
naturen i en sammenheng. Det er jeg helt enig i. Meldingen viser
også veldig mye til naturbaserte løsninger. Det er som jeg sa i
mitt innlegg: Her har vi inngått forpliktelser. Klimaavtalen med
EU er veldig sterk på at man må stoppe arealbruksendringer, og vi har
enigheten fra Glasgow om å stoppe avskoging. Noe som vi har tatt
initiativ til, er forslaget som Miljødirektoratet har lagt fram,
som er et stort steg framover, om forbud mot nedbygging av myr –
et tema jeg har drevet med lenge.
Da blir mitt
spørsmål: Når vil regjeringen komme med forslag om disse tre store
temaene? For hvis vi tar tak i dem, stopper vi også den bit-for-bit-nedbyggingen som
vi ser altfor mye av.
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Jeg vil takke
representanten for et godt spørsmål.
Jeg kan si at
min tilnærming til måten vi må jobbe på for å stanse den bit-for-bit-nedbyggingen
av verdifull norsk natur som vi ser skje, er at det arbeidet må
pågå kontinuerlig. Vi kommer til å ha den holdningen at vi fortløpende
legger fram forslag, når vi er klare for det. Det forslaget Miljødirektoratet
har kommet med om forbud mot nedbygging av myr, sitter vi nå og
jobber med og vurderer i departementet.
Jeg har også
lyst til å si at en overordnet hovedutfordring for naturforvaltningen,
og det tror jeg representanten kjenner godt til fra den tiden han
selv var statsråd, er at vi mangler et helhetlig styringssystem
for å sørge for at vi tar vare på naturen – at vi har tydelige mål
og en retning, med tiltak som balanserer behovet for fortsatt samfunnsutvikling
i hele landet med strenge rammer. Det kommer til å bli avgjørende
å bruke handlingsplanen for natur, som jeg skal komme til Stortinget
med, for å sørge for at vi klarer å få det på plass.
Une Bastholm (MDG) []: Jeg har et naturbasert spørsmål
og et mer teknologisk spørsmål etterpå.
Til det naturbaserte:
Dette er noe regjeringen legger veldig vekt på i denne meldingen,
altså naturbaserte løsninger for å gjøre Norge mer klimarobust,
og det burde jo, som flere er inne på, påvirke naturpolitikken.
I dag er det sånn at når man bygger ned areal – om det er veldig verdifull
natur eller ikke så verdifull natur, altså mer vanlig natur uten
noen rødlistearter eller noe sånt – er det verken krav til å utrede
klimautslippene ved nedbygging eller påvirkning på klima, beredskap
eller f.eks. naturlig flomvern. Er det noe som statsråden ville
ha vurdert, altså å legge inn krav om å utrede om det vil ha påvirkning
på naturlig flomvern, f.eks., ved nedbygging av natur?
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Nå er jo flom
og skred noe regjeringen skal komme tilbake til i en egen stortingsmelding
som det ikke er mitt departement som har ansvaret for, så det er
i og for seg spørsmål man får komme tilbake til, men det er ingen
tvil om at det å bruke den evnen naturen har til å være med på å
håndtere en del av de klimatilpasningsutfordringene vi står overfor,
er helt avgjørende.
Jeg skal være
ærlig å si at selv om jeg forstår hvorfor avløpsgebyret slik det
er utformet i dag, kun legger til rette for å bruke rørbaserte systemer,
er det i en verden der vi har og kan bruke naturen til å legge til
rette for gode lokale åpne løsninger, selvfølgelig slik at det å
finne måter for å sørge for at vi kan bruke det i praksis, f.eks. gjennom
et overvannsgebyr, er noe som er helt avgjørende at vi klarer å
treffe riktig på, og derfor noe vi sitter og jobber aktivt med i
departementet.
Une Bastholm (MDG) []: Det siste, det å legge til
rette for naturbaserte og naturlige måter å håndtere overflatevann
på og å unngå overflatevann, er det en del kommuner som gjør allerede.
Ett av høringsinnspillene
som var ganske viktig, og som kom fra Finans Norge, handlet om Kunnskapsbanken.
Kunnskapsbanken er et samarbeidsprosjekt mellom Finans Norge og
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB. Det gir kommunene
tilgang til data fra forsikringsselskapene om risikoutsatte områder,
noe de altså ikke får automatisk i dag. Nå er det prosjektet stilt
i bero på grunn av manglende finansiering fra DSB. Det er altså
et prosjekt som regjeringen selv trakk fram i statsbudsjettet for
2023, men som ikke nevnes med ett ord i klimatilpasningsmeldingen
eller i statsbudsjettet for 2024. Så foreslår Miljøpartiet De Grønne
og noen andre partier i dag å sikre finansiering av det prosjektet.
Nå stemmes det kanskje ned, men det er noe jeg håper ikke betyr
at man ikke vil fortsette med det prosjektet. Mitt spørsmål er om
statsråden også vil sikre finansiering til denne typen kunnskap
til kommunene.
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Slik jeg har
forstått den konkrete utfordringen, har det handlet om både finansiering
internt i DSB og mangel på hensiktsmessige verktøy for å kunne dele
de dataene med dem som har behov for det – gjøre det åpent og tilgjengelig.
Det kreves et større arbeid for å få på plass en hensiktsmessig
løsning for datadeling, et større utviklingsarbeid internt i DSB.
Slik jeg har forstått det, er det noe man starter opp med i 2024.
Det mener jeg er positivt, og jeg håper det kommer til å bidra til
at man få det på plass.
Avslutningsvis
har jeg lyst å legge til at jeg er helt enig med representanten
i at noe av det viktigste staten kan bidra med for å gjøre kommunene
gode i klimatilpasningsarbeidet, er nettopp tilgangen på gode data. Det
er også bakgrunnen for at arbeidet med naturregnskap som Miljødirektoratet
nå driver fram, er så viktig. Det er bakgrunnen for at Klimakverna
er et viktig arbeid, så det er noe jeg kommer til å heie på og støtte
opp om at vi får på plass og tilgjengeliggjør for kommunene.
Presidenten
[]: Replikkordskiftet er omme.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Marianne Sivertsen Næss (A) [] (komiteens leder):
Den menneskeskapte klima- og naturkrisen er vår tids største utfordring.
Vi har det siste året erfart hvordan klimaendringene allerede er
her og berører hele samfunnet. Både for Norge og resten av verden ser
vi hvordan lengre varmeperioder, stormer og kraftig nedbør fører
til tørke, flom, ras og skred. Dette gir alvorlige konsekvenser
for folks liv, for lokalsamfunn og for samfunnet som helhet.
Samtidig som
vi fører en ambisiøs klimapolitikk for å kutte utslipp og omstille
våre energisystemer, er det helt nødvendig å øke tempoet i arbeidet
med klimatilpasning. Stortingsmeldingen som vi behandler nå i dag, vil
gjøre oss i bedre stand til å møte klimaendringene. Konkrete tiltak
for å løse utfordringene vi står i nå, og rammer som vil gi langsiktighet
og forutsigbarhet i arbeidet framover, er helt avgjørende for at
vi skal lykkes.
Kommunene og
fylkeskommunene har, som det har blitt sagt flere ganger, helt sentrale
oppgaver når det gjelder klimatilpasning. Det er derfor av stor
betydning at statlige myndigheter blir enda bedre på å gi god veiledning
og formidle kunnskap og ikke minst tilrettelegge data, sånn at kommunene
blir bedre rustet til å ta hensyn til klimaendringer. Dette gjøres
jo av mange aktører i dag, men likevel er det fortsatt behov for
å styrke fagkompetansen i kommunesektoren innen klimatilpasning.
Vi vet at for mange kommuner gjør mangel på fagfolk og liten kapasitet
at man ofte må prioritere andre presserende oppgaver, som kanskje
er litt mer akutte der og da og ofte får prioritet. Samtidig vet
vi at det er veldig mange kommuner som gjør mye bra, og da kanskje
særlig de kommunene som allerede har opplevd skade i form av klimaendringer.
Et forbedret
styringssystem for det nasjonale klimatilpasningsarbeidet vil gi
bedre samordning og økt kunnskap for å målrette innsatsen. Det vil
bidra til at oppgaver, ansvar og føringer overfor kommunene blir tydeligere.
Det er samtidig, som flere hevder, et viktig poeng i denne meldingen
at klimatilpasningen skal være noe av det man allerede gjør, og
ikke komme som en oppgave i tillegg.
Så vil samarbeid
være en nøkkel for at vi skal lykkes med klimatilpasning – tverrsektorielt
samarbeid mellom forvaltningsnivåer og mellom myndigheter og andre
aktører. Vi har alle et ansvar for klimatilpasning, både myndigheter,
private bedrifter og enkeltpersoner.
Til slutt vil
jeg understreke at det er helt avgjørende at vi i dette arbeidet
spiller på lag med naturen. Vi vet at natur og økosystem i god tilstand
bidrar til klimatilpasning, og vi må framover bli enda bedre på
å bruke naturbaserte løsninger som verktøy. Med denne meldingen setter
vi behovet for handling og mer kunnskap i system. Vi skal få enda
bedre oversikt over hvor sårbare vi er. Ikke minst skal vi sikre
at vi gjør de riktige tingene framover for å være best mulig rustet,
og at vi bruker fellesskapets ressurser på en best mulig måte.
Linda Monsen Merkesdal (A) []: Eg må seia at dette
har vore ein god debatt og ein diskusjon som me kjem til å fortsetja
med i fleire rundar her på Stortinget.
Klimaendringane
vedkjem heile samfunnet vårt. Difor er det òg viktig at me utviklar
rullerande nasjonale sårbarheitsanalysar på klimaområdet. Me ser
at klimaendringane fører til styrtregn og auka nedbør på plassar me
tidlegare ikkje har sett nedbør i den skalaen me ser no, og dette
er som sagt «Hans» òg eit godt bilde på.
Overvatn er ei
problemstilling som gjer seg meir synleg ute i kommunane, og vatnet
tek nye vegar og skapar utfordringar for bygningar og infrastruktur.
Dagens avløpsgebyr løyser ikkje dagens utfordringar. Det er positivt
at Klima- og miljødepartementet i dag har gjeve Miljødirektoratet
i oppdrag å greia ut ulike gebyrmodellar, men me ser likevel behovet
for meir kompetanse. Stortinget ber difor regjeringa om å vurdera
å utnemna koordinerande nasjonale overvassmyndigheiter.
I vår kunnskap
om betydninga av naturen som førebyggjande faktor med tanke på overvatn,
skred og flaum, er arealplanlegging ein vesentleg faktor. Riksrevisjonens
undersøking avdekte at dette blir gjort av få kommunar i dag. Me
må sjå det som nødvendig å stilla krav til oppdatering av arealplanar
der det finst ny kunnskap for fareområde. Regjeringa har allereie
varsla at dette er noko dei vil sjå på framover, seinast varsla
i samband med stortingsmeldinga om naturpolitikk i 2024.
Når eg har snakka
om krav og avgifter, er det òg viktig å sjå på kostnadseffektive,
naturbaserte løysingar. Her er det òg behov for statlege rettleiingar,
men eg har stor tillit til kommunane. Det er ute i kommunane denne
planlegginga skal gjerast. Dei kjenner området sitt og korleis dei
skal setja dette saman sånn at det blir gjort best mogleg etter
interessene til kommunen. Eg er sikker på at dette vil bli attraktive
arbeidsplassar i framtida, på sikt.
Når det er sagt,
vil eg avslutta med å seia at det er positivt at regjeringa ønskjer
å setja ned eit ekspertutval for å innhenta kunnskap. Utvalet skal
fokusera på naturbaserte løysingar. Det er òg viktig at ekspertutvalet
ser på overvatn i byar og tettstadar og på handtering av stigande
havnivå. På denne måten kan arbeidet til nasjonale myndigheiter
forbetrast.
Hans Inge Myrvold (Sp) []: Eg ville berre gjera litt
greie for ein del av refleksjonane i mitt eige innlegg i denne saka.
Det vart, både frå meg og frå fleire her, vist til eit økonomisk
behov og eit fagleg behov ute i kommunane. Eg tenkjer ein skal vera
reieleg overfor regjeringa og statsråden òg. Det er Stortinget som
set rammene for dette arbeidet, og eg har iallfall til gode å sjå
at det er nokon på Stortinget som har gjort vesentlege grep i sine
respektive budsjett på området knytt til dette.
Derimot tok faktisk
regjeringspartia her eit tydeleg retningsval i framlegginga av statsbudsjettet,
med å styrkja langsiktig førebygging i NVE med 70 mill. kr inn i 2024.
Det er ei god handsrekking inn i dei forhandlingane som føregår.
Representanten Haltbrekken viste òg til det økonomiske behovet,
og det er ei god handsrekking til å byggja vidare på det i forhandlingar
her på Stortinget.
Elles vil eg
avslutningsvis òg visa til dei siste dagars debatt om nedbygging
av natur. Det har vorte halde fram som ein fare. Langt på veg kan
me seia oss einig i det, men i mange høve kan og vil ei rekkje av
dei tiltaka som vert viste til i den debatten og den kartlegginga,
potensielt vera tiltak som styrkjer førebygging og arbeid mot naturfare.
Det vert difor litt for lettvint å kartleggja eit antal inngrep
i naturen utan å sjå djupna i dei sakene som faktisk handlar om
endringar i og av naturen vår, gjennom dei ulike reguleringsplanane
og overordna planar.
Eg er glad me
har eit sterkt lokalt sjølvstyre og ein spisskompetanse i kommunane
knytt til eigen geografi og topografi når det gjeld nettopp dette.
Det at det er eit økonomisk behov i kommunane, betyr at kommunane òg
jobbar godt, og dei har då gryteklare prosjekt som kan setjast i
verk raskt.
Takk for debatten.
Presidenten
[]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.
Votering, sjå tysdag 16. januar