Presidenten [10:57:15]: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til et replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen. De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Første taler er Odd Harald Hovland, som fungerer som sakenes ordfører.

Odd Harald Hovland (A) [10:57:44]: Denne debatten handlar om to representantforslag frå høvesvis SV og Venstre om bruken av kunstig intelligens. Representantforslaga er nokså ulike. Forslaget frå SV handlar om på den eine sida bl.a. å innføre eit moratorium om bruken av kunstig intelligens i offentleg sektor fram til det er etablert eit regelverk for bruken av det innanfor dei ulike bruksområda, mens Venstre sitt forslag primært handlar om reguleringar og tilsyn som bør innførast raskt, parallelt med ei satsing på forsking og høgare utdanning.

Eg opplever samtidig at det fundamentalt sett er nokre fellestrekk bak forslaga, først og fremst ei anerkjenning av kva betydning og moglegheiter kunstig intelligens, KI, gjev oss til å tilby tenester av høgare kvalitet så vel som auka effektivitet i både offentleg og privat sektor.

Eg vil takke komiteen for samarbeidet om sakene. I det vidare gjer eg greie for regjeringspartia sitt syn.

Regjeringa Støre starta arbeidet med ein ny heilskapleg digitaliseringsstrategi for Noreg for betre å samordne politikken som trengst på tvers av offentleg og privat sektor. Bruk, utvikling og regulering av kunstig intelligens vil vere ein del av dette, og planen skal vere klar i 2024. Arbeidarpartiet og Senterpartiet har òg introdusert statsråden for digitalisering, som òg deltek i denne debatten, for å gje feltet ytterlegare tyngd og strategisk leiing.

Tidlegare har regjeringa føreslått minst 1 mrd. kr over fem år til ei satsing på framtidas databehandling, som skal skje i regi av Noregs forskingsråd. Digitaliseringsdirektoratet har fått i oppdrag å utvikle god brukarretta rettleiing i utvikling og bruk av kunstig intelligens. Regjeringa har òg føreslått 100 nye studieplassar i IKT frå 2024. Desse skal fordelast på sju institusjonar med dedikerte fagmiljø som jobbar med kunstig intelligens, og som tilbyr utdanning innanfor feltet.

I løpet av året vil truleg òg EU sine forordningar om kunstig intelligens verte vedtekne i EU, og det stiller krav til KI-systema før dei vert plasserte på marknaden, i tillegg til å gje reglar for bruk av systema.

Stortinget og det offentlege Noreg vil få anledning til å diskutere desse og fleire forslag i ein større kontekst når me etter kvart vert kjende med regjeringas forslag til digitaliseringsstrategi for Noreg. Slik kan me på ein meir systematisk måte integrere bruk av kunstig intelligens i offentlege verksemder, med vekt på omsynet til å tryggje brukarane av det og bidra til auka kvalitet. Premissane for den digitale utviklinga kan ikkje berre verte lagde av kommersielle interesser, slik me har sett lenge, men må leggjast av demokratisk valde organ på ein måte som sikrar personvernet og integriteten til tenestene.

Ingunn Foss (H) [11:00:55]: For Høyre er det viktig å føre en framtidsrettet og teknologioptimistisk politikk som møter mulighetene og utfordringene ny teknologi bringer med seg, med løsninger, ikke med forbud. Løsningene må gi handlingsrom til å lage bedre og mer effektive tjenester uten at det går ut over individets rettigheter.

Utviklingen i kunstig intelligens bringer med seg et stort verdiskapingspotensial. Vi ser allerede konkrete eksempler i helsevesenet hvor teknologien gir raskere avklaringer og reduserer vente- og reisetid, noe som gir mindre stress i arbeidshverdagen for arbeidstakere og bedre tjenester for brukerne.

Ved Universitetet i Agder jobbes det med å utvikle demokratisk KI-teknologi fra helsesektoren i samarbeid med Sørlandet sykehus. Teknologien er her. Den må reguleres, men den må heller ikke bremse verdiskaping og positiv utvikling. Teknologien byr på utfordringer knyttet til personvern, sikkerhet og tillit, og man må være mer kritisk til det man ser, hører og leser. Det må settes tydelige rammer for å unngå misbruk. Menneskene må styre utviklingen, ikke omvendt.

I Norge legges det stor vekt på etikk og personvern i teknologisk utvikling, noe som gir tillit og troverdighet til KI-løsninger som utvikles her. Kunstig intelligens bør heller ikke reguleres i et nasjonalt vakuum, men ses i internasjonal sammenheng. Derfor bør prosessene i EU følges tett, og dersom forordningen om kunstig intelligens – som ventes å være EØS-relevant – blir vedtatt, bør Norge effektivt implementere forordningen i norsk rett og sikre at den trer i kraft om lag samtidig som den trer i kraft i EU. Forordningen vil f.eks. ha krav om etablering av en nasjonal tilsynsstruktur.

Vi er enig med regjeringen i hovedsporene som skisseres i forsknings- og innovasjonsstrategien, som gir en viktig forsterkning av forskning på kunstig intelligens. Samtidig vil vi presisere at det er viktig at satsingen ikke går på bekostning av annen forskning av stor verdi for samfunnet. Avstanden fra grunnforskning til anvendelse blir stadig kortere innenfor kunstig intelligens. Derfor mener vi at det må fokuseres både på anvendt forskning som løser dagens utfordringer, og på grunnforskning innenfor kunstig intelligens, som kan bidra til å løse morgendagens utfordringer.

Vi er også bekymret for etterslepet i kompetansebehovet innenfor digitale teknologier. Samfunnsøkonomisk analyse konkluderte i 2021 med at det var behov for 40 000 flere ansatte med IKT-utdanning i 2030. Det er derfor viktig at regjeringen har sterkt fokus på dette og støtter utdanningsinstitusjonene, slik at de kan møte det store behovet for denne typen kompetanse i framtida. Dette vil være helt avgjørende for å lykkes på dette området.

Så opplyser jeg om at Høyre ikke støtter forslagene i disse to sakene.

Per-Willy Amundsen (FrP) [11:03:50] (komiteens leder): Frykten for teknologisk utvikling og teknologiske nyvinninger har dessverre en lang tradisjon i vår historie. Jeg kan gå tilbake til begynnelsen av den industrielle revolusjonen og motstanden den gang mot Spinning Jenny, som var en viktig mulighet for å effektivisere tekstilproduksjonen. Vi har også sett det opp gjennom historien ved enhver anledning, ikke minst da informasjonsteknologien ble tilgjengeliggjort for folkemassene. Da var også motstanden stor. Internett var farlig. Det er i det hele tatt ingen mangel på historiske paralleller til motstand mot teknologisk innovasjon og teknologiske nyvinninger – som får store følger for samfunnet. Det betyr endringer, det betyr at man må omstille seg, men historien har også vist at det overordnet har blitt til det bedre.

Det er nettopp her man må se mulighetene når det gjelder kunstig intelligens, en stor mulighet til å øke verdiskapingen i privat sektor og effektivisere offentlig sektor. Ja, det er nesten ingen grenser hvis man ser fremover, på hvor mye man kan hente ut, eksempelvis for å få til en mer rettferdig og balansert saksbehandling i offentlig sektor. Tolketjenester, f.eks., er en sak vi kan spare enorme summer på dersom vi gjør det digitalt. Det er i det hele tatt store muligheter innenfor kunstig intelligens og den nye utviklingen vi ser i informasjonsteknologien.

Jeg og Fremskrittspartiet vil advare sterkt mot at vi skal innføre særnorske regler som begrenser oss i de mulighetene som kunstig intelligens gir – de mulighetene det gir for vårt næringsliv og for å effektivisere offentlig sektor. Vi må forholde oss til de internasjonale reglene og delta i det, og skape felles kjøreregler som også våre konkurrerende land utenfor Norge må forholde seg til, sånn at det er likhet i den konkurransen. Derfor er Fremskrittspartiet imot alle disse forslagene om å begrense, stoppe, innføre forbud og reguleringer av kunstig intelligens som ikke har internasjonale aspekt ved seg. Fremskrittspartiet er imot de forslagene, men vi tar opp vårt eget forslag.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [11:06:59]: Digitaliseringen av samfunnet og utviklingen av kunstig intelligens går fort, og stadig nye prosesser automatiseres. Det gir på den ene siden store muligheter for å effektivisere og bedre en rekke tilbud og tjenester i samfunnet, mens på den andre siden byr dette også på en rekke utfordringer som samfunnet må løse.

Vi må stille oss noen fundamentale spørsmål for å sikre en demokratisk og positiv utvikling av KI. Hva skal kunstig intelligens brukes til? Hvilken kunstig intelligens skal brukes hvor? Hva og hvordan skal man prioritere innenfor kunstig intelligens? Hvem skal få eie dataene en mater kunstig intelligens med? Hvordan ser rettferdighet ut i en kodet verden? Hvem har ansvaret for at algoritmene ikke er rasistiske, sexistiske og undertrykkende for andre grupper i samfunnet? Dette er politiske spørsmål som krever politisk regulering.

Ifølge Europol kan alt innhold på internett innen 2026 være 90 pst. syntetisk, altså skapt av KI. Det betyr at offentligheten fylles opp av kunstig intelligens og – dermed må spille på lag med behovene og ønskene for samfunnet og befolkningen.

I tillegg har utviklingen av KI vært dyr og energikrevende. KI bruker store mengder ferskvann og mye kraft og må ha svært kraftig maskinvare. Det å prioritere både kraft og areal er helt nødvendig for å sikre at man har strøm nok til alle. Derfor ville det vært klokt å begrense energibruken og plassbruken til KI uten at det går på bekostning av digitaliseringen som kommer hele samfunnet til gode.

Det trengs et godt regelverk rundt hvordan dataene som den kunstige intelligensen henter inn og trener på, forvaltes på en bærekraftig måte. Det bør i langt større grad pålegges privat næringsliv å dele datasett med hverandre, heller enn at hvert selskap skal hente inn nærmest identiske data fra forskjellige formål. Det er behov for en ny stortingsmelding for kunstig intelligens som går nærmere inn på noen av de store spørsmålene.

Nå kommer EUs regulering – den er viktig og riktig – men Norge har også muligheten til å gå i front, til å gå lenger og å ta en lederrolle. Det er gode grunner for å opprette en konsesjonsordning for å sikre demokratisk innsyn og strengere kontroll. I Norge har vi konsesjonsordninger på en rekke områder. Det vil også være viktig på dataområdet. Vi vet at mange av disse selskapene beskattes lite i utgangspunktet, og data er en felles ressurs som vi også kan fordele i fellesskap.

I tillegg ønsker vi et KI-register, som en rekke andre land har, nettopp for å sikre åpenhet. Vi støtter Likestillings- og diskrimineringsombudets understreking av hvilken risiko KI har.

Jeg vil poengtere og understreke at vi kommer med en rekke forslag som vil sikre mer åpenhet og mer demokratisk kontroll. De er gode.

– Med det tar jeg opp SVs forslag i saken.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [11:10:15]: Kunstig intelligens har eksistert i ulike former i mange år, og den grunnleggende teknologien har eksistert siden 1960-tallet. Det hersker ikke lenger noen tvil om at maskinlæring og KI vil spille en sentral rolle i framtidens samfunn, og at teknologien vil ha store konsekvenser for både økonomi og arbeidsliv.

Venstre mener vi burde ta en teknologioptimistisk tilnærming, og vi ser positivt på at KI vil kunne spille en viktig rolle for å løse store samfunnsutfordringer i årene som kommer, som energikrisen, behovet for grønn omstilling, ressursmangel i helsevesenet, håndtering av eldrebølgen mv. Samtidig må vi anerkjenne behovet for at teknologien reguleres, sånn at man unngår og minimerer eventuelle skadelige effekter, som diskriminering, overvåking, negative konsekvenser for person- og rettsvern mv.

Enkelte tar til orde for full stans i videreutviklingen av kunstig intelligente systemer i påvente av regulering og sikkerhetssystemer. Venstre er veldig kritisk til et sånt standpunkt, og vi mener det ikke nytter å sette teknologi på pause. Det vil bare sette Norge tilbake i utviklingen sammenliknet med andre deler av verden. Vi mener det er mye mer hensiktsmessig å finne ut hvordan teknologien skal reguleres, enn å forby den.

For å sikre en trygg, sikker og pålitelig utvikling av KI må den reguleres på en måte som svarer til utfordringene, uten å bremse verdiskaping og positiv utvikling. Vi må sikre en demokratisk og positiv utvikling av kunstig intelligens. Det har Venstre tro på at vi skal klare, men da må vi utvikle robusthet og styrke kunnskapen som trengs for å forstå mulighetene og utfordringene med KI for samfunnet vårt. Det er nødvendig å forsterke forskningen på KI og betydningen og påvirkningen den har i samfunnet. Ikke minst må vi sørge for at det utdannes nok folk med riktig kompetanse, og at fagpersoner får ta del i reguleringen.

EU er i full gang med å utvikle flere KI-tiltak, og Norge bør så fort som mulig gjøre seg klar for å innlemme disse. Vi er helt avhengige av internasjonalt samarbeid for å sikre at KI blir brukt på en måte som fremmer menneskerettigheter, bærekraft og innovasjon. Vi skal heller ikke glemme at Norge har muligheten til å gå lenger enn EU for å sikre en ansvarlig utvikling. Flere av høringsinstansene har uttalt at nøkkelen for å sikre en trygg, sikker og pålitelig utvikling av KI ligger i å påvirke og å delta. Det er Venstre helt enig i.

Jeg tar opp Venstres forslag og varsler at vi kommer til å stemme for forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, om at regjeringen må komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse om arbeidet med KI.

Statsråd Karianne O. Tung [11:13:38]: Kunstig intelligens representerer store muligheter til å frigjøre arbeidskraft, skape nye jobber og løse store samfunnsutfordringer. I dag brukes f.eks. kunstig intelligens i bildediagnostikk, til å bedre fiskevelferd og til styring av energisystemer. Men denne teknologien kommer også med noen nye utfordringer. Mange er redd for at kunstig intelligens viderefører og forsterker eksisterende fordommer. Generativ KI kan brukes til å manipulere folk og sannsynligvis også true demokratiske prosesser.

KI er som alle andre teknologier – det er verken bare bra eller bare dårlig. Bruk og utvikling av KI må derfor rammes inn på en god måte. Vi må vite om det er et menneske eller om det er en algoritme som møter oss, og hva det betyr for oss som samfunn. Regjeringen har derfor økt forskningsinnsatsen på feltet med 1 mrd. kr de neste fem årene. Nylig viste en rapport fra NHO at verdiskapingspotensialet med KI fram mot 2040 er på 5 600 mrd. kr. Stadig flere bedrifter tar i bruk KI, og det er bra, men de som ikke bruker det, peker på usikkerhet rundt etikk og regelverk som en begrunnelse.

I Norge har vi allerede et godt, teknologinøytralt regelverk. Det gjelder også for kunstig intelligens. Det blir kanskje lettere å svindle folk ved hjelp av KI, men det blir ikke mindre straffbart av den grunn. Likevel er dette komplisert, og Digitaliseringsdirektoratet har derfor utviklet god og konkret veiledning i samarbeid med Datatilsynet og Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Like før jul ble det politisk enighet i EU om innretningen av forordningen om kunstig intelligens, men fortsatt gjenstår det noen avklaringer. Regjeringen ser derfor allerede på hvordan forordningen vil påvirke Norge, og hvordan vi kan innføre den her. Forordningen vil stille krav til landene, bl.a. om hvordan tilsynsstrukturen skal se ut. Jeg har gitt DFØ og Digitaliseringsdirektoratet i oppdrag å vurdere hva som vil være en hensiktsmessig organisering av dette i Norge.

Til slutt vil jeg minne om regjeringens pågående arbeid med en helhetlig digitaliseringsstrategi. Kunstig intelligens vil være en viktig og integrert del av denne strategien.