Stortinget - Møte tirsdag den 30. januar 2024

Dato: 30.01.2024
President: Masud Gharahkhani
Dokument: (Innst. 170 S (2023–2024), jf. Dokument 8:36 S (2023–2024))

Søk

Innhald

Sak nr. 1 [10:02:26]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes, Lars Haltbrekken og Kari Elisabeth Kaski om tiltak for å bedre helsen til oppdrettsfisk (Innst. 170 S (2023–2024), jf. Dokument 8:36 S (2023–2024))

Talarar

Presidenten []: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Runar Sjåstad (A) [] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for et godt samarbeid i saken.

Komiteen viser til fiskeri- og havministerens brev av 21. november 2023 med statsrådens vurderinger av representantforslaget. Brevet er for øvrig vedlagt innstillingen.

Komiteen viser til at sjømat er en viktig eksportnæring for Norge. Komiteen er opptatt av at all sjømat skal produseres under sunne og humane forhold.

Komiteen viser videre til NOU 2023: 23, havbruksutvalgets gjennomgang av en helhetlig forvaltning av akvakultur i Norge, der fiskehelse og fiskevelferd også er tema. Nærings- og fiskeridepartementet har sendt havbruksutvalgets utredning på offentlig høring, med høringsfrist 2. januar 2024. Videre viser komiteen til Riksrevisjonens rapport Dokument 3:12 for 2022–2023, Myndighetenes arbeid med fiskehelse og fiskevelferd i havbruksnæringen, som er til behandling i Stortinget.

Komiteen noterer seg at statsråden i ovennevnte brev mener intensjonene i forslagene allerede er ivaretatt i dagens regelverk, henholdsvis gjennom matloven og dyrevelferdsloven og underliggende forskrifter. Det er også varslet en dyrevelferdsmelding i 2024.

Under komiteens behandling av representantforslaget har det kommet inn fire høringsinnspill fra henholdsvis Tekna, Forbrukerrådet, Dyrevernalliansen og NOAH.

Jeg viser for øvrig til komiteens tilrådning, som medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet står bak, om at representantforslaget ikke vedtas.

Olve Grotle (H) []: Høgre er opptekne av havbruksnæringa, og at det skal leggjast til rette for ein berekraftig vekst. Samtidig er vi òg opptekne av miljø og fiskehelse, og vi er klare på at næringa må ta dette meir på alvor. Det føregår arbeid i regjeringa som omfattar fiskehelse, og sentralt her står dyrevelferdsmeldinga. Det er òg varsla oppstart av arbeid med ei ny havbruksmelding, som vil omfatte arbeidet frå havbruksutvalet. Regjeringa har varsla at ho innan rimeleg tid vil kome til Stortinget med meldingar der fiskehelse vil stå sentralt.

EØS-avtalen harmoniserer stort sett alt regelverk knytt til næringsmiddelhygiene, fôrhygiene, dyrehelse, dyrevelferd, merking av mat, marknadsføringsreglar for mat og fôr m.m. Det vil seie at vi har eit felles omfattande og detaljert regelverk med EU på desse områda, og det er i svært liten grad høve for nasjonale myndigheiter til å innføre strengare eller slappare hygienekrav i matproduksjonen.

Når det så gjeld omsetning av næringsmiddel, inkludert fisk, som ikkje er trygge å ete eller ikkje oppnår nærmare spesifiserte krav til kvalitet, kan desse ikkje seljast til konsum. Mattilsynet er tilsynsmyndigheit, og det er allereie god regulering for å sikre sunn og trygg mat med akseptabel kvalitet.

Forutan at vi alt har eit system som tek vare på matsikkerheit og kvalitet, vil det vere svært utfordrande å utforme eit offentleg regelverk – ved sida av EØS-reglane – som skal fastsetje merking av oppdrettsfisk som har hatt sjukdomar. Ei anna sak er at produsentane bør ha ei eigeninteresse i at forbrukarane kjenner seg trygge på at maten er sunn og god, og bør treffe tiltak for å sikre dette.

Helsekontroll er eit viktig element i arbeidet med å førebyggje spreiing av sjukdomar og sikre god fiskevelferd. For å sikre at oppdrettar gjennomfører helsekontrollar med rett kompetanse, er helsekontrollane regulerte gjennom akvakulturdriftsforskrifta. Det er berre autorisert dyrehelsepersonell som har tilstrekkeleg kompetanse til å gjere vurderingane, og difor krev regelverket at det berre er veterinærar og fiskehelsebiologar som kan gjennomføre dei pålagde helsekontrollane. Dyrehelsepersonellet som skal utføre helsekontrollane, er gjennom dyrehelsepersonellova pålagt ei rekkje plikter som ikkje vil bli påverka av tilsetjingsforhold. Det sentrale må vere at fiskehelsepersonell og veterinærar utfører arbeidet sitt på ein god måte og i tråd med fastsette krav i regelverket. Det har difor mindre å seie korleis fiskehelsetenesta er organisert.

Under komitébehandlinga har det kome til to forslag knytt til Listeria monocytogenes. Desse er ikkje blitt vurderte av fiskeri- og havministeren. Høgre går ut frå at dette òg vil bli behandla i dei varsla fiskehelsemeldingane til Stortinget, og det er difor naturleg å avvente desse. Skulle det vere behov for ekstratiltak før desse meldingane blir lagde fram, legg Høgre til grunn at regjeringa vil gjere dei nødvendige tiltaka.

Per Ivar Lied (Sp) []: Sjømat er ei viktig eksportnæring for Noreg. Alle partia er opptekne av at sjømat skal produserast under sunne og humane forhold.

Fiskehelse og fiskevelferd er eit tema også i NOU 2023: 23, og utgreiinga frå havbruksutvalet har vore på offentleg høyring med frist no i januar.

Senterpartiet meiner intensjonen i representantforslaget allereie er ivaretekne i dagens regelverk, både gjennom matlova og dyrevelferdslova. Det er dessutan varsla ei dyrevelferdsmelding i 2024.

Produksjonen av norsk sjømat er underlagd strenge reglar og kontroll. Likevel meiner vi at helsa til oppdrettsfisk må bli betre, men vi trur ikkje at sjukdomsmerking av matvarer er eit effektivt tiltak. Mattilsynets kontrollfunksjon og tilsyn er viktig for å sørgje for mattryggleik for norsk sjømat. Budsjettet til Mattilsynet er auka med 20 mill. kr i 2024, m.a. for å styrkje arbeidet med fiskehelse.

Eg har lyst til å vise til nokre av punkta som statsråden har framheva i svaret til komiteen, nemleg at Noreg gjennom EØS-avtala har eit felles regelverk med EU for mat, dyr og innsatsvarer. Det er eit omfattande regelverk på dyrehelseområdet, som gjeld både fisk og dyr og all mat, både planter, fisk og landdyr. Den som importerer, handterer, lagrar eller omset næringsmiddel, må vere registrert som næringsmiddelverksemd, og produksjon av næringsmiddel frå dyr, som kjøt, sjømat, mjølk og egg, krev i tillegg godkjenning av Mattilsynet. Då må ei rekkje krav vere oppfylte. Merking av mat er også ein del av EØS-avtala og er regulert gjennom matinformasjonsregelverket.

I tillegg til veterinær- og hygienekrav som er en del av EØS-avtala, har vi nasjonale krav til kvalitet for fisk som skal fremje god kvalitet på fisk og fiskevarer til forbrukar.

Helsekontroll er også viktig for å førebyggje spreiing av sjukdomar og sikre god fiskevelferd, og for marknadstilgangen for norsk fisk. Senterpartiet meiner det vil vere meir effektivt med styrking av regelverket og tilsynet med helse, velferd og kvalitet av oppdrettsfisk enn merking av fiskeprodukt.

Forbrukarane er opptekne av dyrevelferd. Det er også regjeringspartia. Det blir difor arbeidd med ei ny stortingsmelding om dyrevelferd, og det trengst, sidan det er 20 år sidan det var ein samla gjennomgang av regelverket for dyrevelferd.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Fiskehelsa i norsk oppdrett er ikkje god nok og må betrast betrakteleg. Den dårlege fiskehelsa går direkte ut over dyrevelferda, som utgjer eit stort etisk problem for næringa – og også for denne salen, som har ansvaret for å sikre rammevilkår som sikrar at dyrevelferda er anstendig.

Dårleg fiskehelse går ikkje berre ut over fisken. Oppdrettsnæringa er ei avgjerande næring for mange lokalsamfunn og den nasjonale økonomien. Næringa er svært utsett for negativt omdøme, og vedvarande dårleg fiskehelse kan ha store konsekvensar for omdømet til næringa og dermed for norsk økonomi.

SV meiner vi må gå kraftig til verks for å omstille næringa, bl.a. gjennom fleire indikatorar i trafikklyssystemet, gjennom at alle nye konsesjonar skal vere med forureiningsfri teknologi, og gjennom økonomiske verkemiddel som sikrar at næringa omstiller seg.

SV meiner også at vi må sikre at forbrukarane kan setjast i stand til å bruke makta si. Forsking frå Forbruksforskingsinstituttet, SIFO, viser at nordmenn er opptatte av dyrevelferd, og at forbrukarane ønskjer å vite korleis dyret dei et, har levd. Ein aukande del av forbrukarane er skeptiske til velferda til oppdrettsfisk. Forbrukarar ønskjer større openheit i oppdrettsbransjen. Da må vi som politikarar og folkevalde levere.

Difor er eg glad for at Stortinget etter SVs gjennomslag i forhandlingane i haust gir regjeringa marsjordre om å bidra til at forbrukarane får relevant informasjon om helse, velferd og miljøstatus i norsk matproduksjon, og å vurdere frivillig sjukdomsmerking av oppdrettsfisk i butikkane i løpet av 2024. Ei frivillig merkeordning har både Sjømat Norge og sjømatbedriftene ytra seg positivt til, og eg forventar at statsråden tar initiativ og får dette på plass i løpet av året.

Avslutningsvis: Skal vi få den næringa som lokalsamfunn langs heile kysten ønskjer seg, er auka berekraft og betre fiskevelferd vegen å gå. Det trur eg fleire og fleire begynner å sjå no. Det er bra for lokalsamfunna, det er bra for fisken, og det er bra for nasjonaløkonomien.

Eg tar opp forslaga SV har saman med Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne.

Presidenten []: Representanten Torgeir Knag Fylkesnes har tatt opp de forslagene han refererte til.

Geir Jørgensen (R) []: Det påligger oss som lovgivere i en nasjon med stor eksport av sjømat å ha det beste regelverket vi kan ha, og sørge for at det ikke er tvil om at den maten vi sender ut av landet, og som vi har eksportinntekter fra, er trygg å spise.

Vi ser gang på gang at det refereres til historier fra denne næringen, der man ikke har klart å opprettholde den mattryggheten vi skulle hatt i en så stor næring. Jeg vil takke forslagsstillerne for et godt forslag, og det er beklagelig at regjeringspartiene i samarbeid med Høyre klarer å torpedere et så godt forslag.

Det vi har sett underveis i behandlingen av denne saken, er en stygg historie fra Sverige. Norsk laks er solgt og videreprosessert i Sverige med katastrofale og fatale utfall for forbrukerne. Det er bakterien listeria det er snakk om her. Den har den egenskapen at den kan være dødelig for folk med underliggende sykdom.

Da Mattilsynet undersøkte Lerøys anlegg på Hitra og Frøya, ble det levert et alvorlig varsel – et varsel som skulle vært håndtert som et avvik, men ikke ble det. Mattilsynet skriver at dette selskapet ikke har fått bedre kontroll på tilstedeværelse av listeria i produksjonen, at de ikke ivaretar mattryggheten på en tilstrekkelig måte, og at dette selskapet bør ha tiltak overfor neste ledd når så store mengder av listeria er påpekt. Det er altså mer enn 700 påvisninger i produksjonsmiljøet.

Vi i Rødt er med på forslag der vi ber regjeringen utrede en plikt for lakseslakterier til å varsle videre til neste ledd i produksjonslinjen eller til kjøper ved påvisning av listeria. Vi ber også regjeringen ta initiativ til sammen med oppdrettsnæringen og Mattilsynet å utarbeide bransjeretningslinjer for listeria i oppdrettsnæringen.

Statsråd Cecilie Myrseth []: Jeg deler engasjementet for å få en bedre fiskehelse og -velferd, og for at vi skal ha en bærekraftig oppdrettsnæring. Sjømaten er utrolig viktig for Norge. Da må vi sikre at fisken har det bra. Oppdrettsnæringen er en veldig stor del av dette. Min jobb er å sørge for at vi har et regelverk som legger til rette for dette. Oppdretterne har ansvar for at fisken er frisk og har det bra, og sammen skal det bidra til både tillit og omdømme, men det er en jobb som man hele tiden må gjøre.

Norge har gjennom EØS-avtalen et felles regelverk med EU for mat. Det regelverket sikrer at all mat som selges til forbrukerne, er trygg, og vi trenger ikke å merke maten for at forbrukerne skal vite nettopp det.

Likevel har vi sett i mediene at det har kommet fram saker hvor regelverket ikke er fulgt. Sånn skal vi ikke ha det. Samtidig viser disse sakene at Mattilsynet gjør jobben sin, og Mattilsynet spiller en viktig rolle for å sørge for god helse hos dyrene, og trygg mat. Denne regjeringen har derfor styrket Mattilsynet i hvert budsjett som har vært lagt fram. Dette fokuseres det på i høy grad.

Det er også viktig å påpeke at listeria ikke handler om oppdrettsfiskens helse. Dette er en bakterie som kan finnes på slakteriet, og som kan bli med fisken i produksjonslinjen etter slakt og oppformeres på veien til forbrukeren. Listeria kan gi alvorlig sykdom hos mennesker, og det er derfor klare grenser i regelverket for hvor mye listeria som kan følge med et produkt. Det påvirker også holdbarheten.

Det er mange ting vi må se på for å sikre en bedre fiskehelse og -velferd. Jeg mener at det å se utelukkende på merking ikke er det som gir de svarene vi vil ha. Forbrukerne skal være trygge på at produktene de finner i disken, er trygge å spise, og at dyrene har hatt det bra.

Som det har vært nevnt flere ganger, jobber regjeringen med to meldinger til Stortinget som har med disse temaene å gjøre. Det er meldingen som kommer om dyrevelferd, som omhandler alle dyr og ikke minst fisken, og i tillegg er vi i startfasen av arbeidet med havbruksmeldingen, som også tar opp en del av det som er nevnt her. Jeg mener at gjennom de to meldingene vil regjeringen legge til rette for at Stortinget får grundig og god anledning til å diskutere disse viktige temaene.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det er openbert at det er mange ting som skal til for å sikre god fiskevelferd. Ein kan kanskje dele det inn konseptuelt i to bitar. Det eine er det som skjer når forbrukarane skal handle fisk, det andre er den reguleringa vi gjer frå lovgivarsida og myndigheitssida.

På myndigheitssida og lovgivarsida har det gått veldig langsamt. Trafikklyssystemet var eit arbeid som blei sett i gang av den førre raud-grøne regjeringa og innført av den blå regjeringa, men der var det berre éin indikator, og det var lus. Ideen var at det her skulle vere mange indikatorar. Det skulle vere eit berekraftsindikatorsystem som skulle ha nøkkelindikatorar på viktige område, deriblant dyrevelferd. Det har ikkje skjedd. Framleis står vi berre med lus. Det er eigentleg ein ganske pinleg affære.

Når kjem det ein eigen indikator for dyrevelferd i trafikklyssystemet for oppdrett?

Statsråd Cecilie Myrseth []: Det er mange ting vi må gjøre for å sikre at oppdrettsnæringen blir mer bærekraftig. Det er også mitt klare ønske og min ambisjon. Vi har i gang to viktige arbeid nå som handler om nettopp dette.

Det ene er dyrevelferdsmeldingen, som kommer. Der er det mye engasjement allerede – med god grunn – og det deler jeg.

Det andre er hvordan vi skal regulere oppdrettsnæringen. Det vil komme i havbruksmeldingen, så det er for tidlig nå å si hvilke tiltak den vil inneholde, og hvordan den skal se ut, men det kommer en stor melding. Den gjør jeg meg flid med, og den skal komme så raskt som overhodet mulig, og den er utrolig viktig for å ha et godt regelverk og rammeverk for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det står også i Hurdalsplattforma at ein skal kome med fleire indikatorar i trafikklyssystemet. Det stod det også i den førre regjeringa si erklæring, men av ein eller annan utruleg grunn går det arbeidet veldig langsamt. Det er den regulatoriske delen. Det blei altså lova reglar som sikrar dyrevelferda, og det reknar eg med kjem i dyrevelferdsmeldinga og ein del andre stader.

Arbeidet med forbrukardimensjonen her er ein annan del. Vi ser stadig større merksemd blant forbrukarar. Det blir ikkje minst forsterka av medieoppslag om ganske horrible utslag av dårleg dyrevelferd, og folk begynner å bli skeptisk til oppdrettsfisk. Den skepsisen er rett og slett livsfarleg for veldig mange lokalsamfunn langs kysten, og det verkar ikkje som dette blir tatt nok på alvor så langt, verken av næring eller av myndigheiter.

Spørsmålet er: Når får vi på plass ei merkeordning i butikkane?

Statsråd Cecilie Myrseth []: Jeg er iallfall uenig i at dette ikke tas på alvor av myndighetene, om man da tenker at myndighetene er regjeringen. Vi fokuserer i stor grad på det, og det har jeg også fokusert mye på siden jeg ble statsråd når disse sakene har vært oppe i mediene. Det engasjementet deler jeg fullt ut med representanten. Vi har sett situasjoner og bilder på hvordan vi ikke skal ha det.

Det er viktig å si at det også er veldig mange som ikke bryter reglene i næringen. Det er viktig å si fordi denne næringen er utrolig viktig for veldig mange lokalsamfunn langs kysten.

Det er mange paradoks her. Det ene er at vi er nødt til å sikre at flere spiser fisk. Hvordan skal vi gjøre det? Vi er avhengig av disse viktige eksportinntektene. Da må vi sørge for at det er tillit mellom samfunn og næringer til at man følger reglene, at man sikrer at fisken har det bra, og at man driver på en bærekraftig måte. Det er det politikken skal sørge for, og det jobber vi også med hver eneste dag.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg trur på statsråden når ho seier at ho tar dette på alvor. Det trur eg på. Når eg meiner alvor, er det det regulatoriske alvoret – at ein faktisk har sett inn tiltak som gjer at ein tar det på alvor. Der meiner eg nok vi alle kan vere einige om at ein ikkje har kome langt nok. I den utviklinga vi no ser, er reglane for svake. Det å følgje reglar i dag er ikkje nok. Ein må også innføre reglar som er strengare, som varetar dyrevelferda på ein betre måte, og som ikkje minst varetar ønsket blant forbrukarar om å vere trygge på at den maten ein et, har vore godt behandla. Det trur eg gjeld all matproduksjon. Der har vi ein stor jobb å gjere. Det er ikkje slik lenger at ein berre kan ha litt lause reglar, håpe det går bra, og så går det bra i økonomien. Nei, dei tinga heng nøye saman.

Når det gjeld merkeordning i butikkane, korleis ligg prosessen an der? Kva har statsråden tenkt om det?

Statsråd Cecilie Myrseth []: Alle vedtak som fattes i Stortinget, vil selvfølgelig bli fulgt opp av regjeringen.

Når det gjelder om reglene er for strenge, for svake, ikke til stede eller tilfeldige, må jeg bare si at om man følger reglene i dag, ligger det an til at man da vil få et godt omdømme, og man vil ta vare på fisken. Vi ser at ikke alle gjør det, men jeg mener at man ikke kan begynne i den enden at man sier at når noen bryter regler og lover, skal man endre på dem. Da må man sørge for at de som skal følge dem, faktisk følger dem – som i alle andre regelverk vi har her i landet.

Jeg er ikke fremmed for å se på om man skal endre på eller stramme inn det regelverket som er. Det må vi gjerne se på, for det viktigste er at vi får opp tilliten, at omdømmet er bra, og at fisken har det bra. Det er det aller viktigste. Det vil vi komme tilbake til i to stortingsmeldinger, der i hvert fall den ene skal legges fram i løpet av dette året.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

Votering, sjå voteringskapittel