Presidenten
[]: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten,
og presidenten viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten
i salappen.
Endringene
var som følger:
Spørsmål 3, fra
representanten Ingrid Fiskaa til utenriksministeren, vil bli besvart
av arbeids- og inkluderingsministeren på vegne av utenriksministeren,
som er bortreist.
Spørsmålene 5
og 6, fra henholdsvis representantene Marius Arion Nilsen og Sofie
Marhaug til energiministeren, må utsettes til neste spørretime,
da statsråden er bortreist.
Spørsmål 10, fra
representanten Une Bastholm til klima- og miljøministeren, må utsettes
til neste spørretime, da statsråden har forfall.
Spørsmål
1
Kari Elisabeth Kaski (SV) []: «I to runder, i 2015
og i 2019, har Stortinget vedtatt at det skal etableres et register
over reelle rettighetshavere, og at dette registeret skal være åpent
tilgjengelig for allmennheten, men med hjemmel for unntak fra offentliggjøring under
særskilte omstendigheter. Et åpent eierskapsregister er viktig for
blant annet å bekjempe skatteunndragelse, motvirke korrupsjon, og
vise hvem som eier eiendommer. Til tross for dette, og Stortingets
tidligere vedtak, vil regjeringen stramme inn lovverket og lukke det
forsinkede eierskapsregisteret.
Hva er statsrådens
begrunnelse for dette?»
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: I kampen mot
korrupsjon, hvitvasking, terrorfinansiering og annen kriminalitet
er det viktig å vite hvilke fysiske personer som står bak og kontrollerer
f.eks. et selskap. Jeg ønsker derfor at registeret over reelle rettighetshavere
skal komme i drift så raskt som mulig, og at flest mulig skal ha
tilgang til det. Det er vårt politiske mål.
Registeret over
reelle rettighetshavere er under utvikling i Brønnøysundregistrene.
En dom fra EU-domstolen i november 2022 om innsyn i Luxembourgs
register over reelle rettighetshavere har som kjent komplisert utrullingen
av det norske registeret. Dommen slo fast at den delen av femte
hvitvaskingsdirektiv som stiller krav om offentlig tilgang til registeret
over reelle rettighetshavere uten nærmere vilkår, er ugyldig, fordi
det var i strid med rettigheter i EU-pakten om vern av privatliv
og beskyttelse av personopplysninger. Denne avgjørelsen kan vi ikke
se bort fra når vi arbeider med registeret. Det er bakgrunnen for
forslaget som er sendt på høring.
Det er ønskelig
at registeret kan settes i drift så raskt som mulig, samtidig som
det må sikres tid til å gjøre nødvendige vurderinger av konsekvensene
av avgjørelsen. Forslaget i høringsnotatet gir et rettslig rammeverk som
gjør det mulig å åpne registeret for bestemte grupper så raskt som
mulig. Eksisterende regelverk differensierer ikke mellom grupper
og gir derfor ikke denne muligheten.
Registeret vil
etter forslaget i høringsnotatet allerede fra starten være et nyttig
verktøy for flere aktører som trenger tilgang til opplysninger i
sin kamp mot økonomisk kriminalitet.
Det neste jeg
vil legge vekt på, er pressens tilgang. Norsk presse gjør en viktig
jobb med å avdekke og synliggjøre både legitime og illegitime sider
knyttet til eierskap og økonomisk aktivitet. Jeg mener det er naturlig
at pressen også får adgang til registeret, og det framkommer i høringsnotatet
at utredning av rammer for tilgjengeliggjøring til bl.a. presse
anses å være en prioritert oppgave.
Å gi allmennheten
tilgang til registeret er ønskelig. I høringsnotatet er det også
understreket at løsningen ikke utelukker at man gjennom forskrift
til slutt gir innsyn til «enhver», dersom man vurderer at det er
rettslig adgang til det. I arbeidet ser vi også hen til utviklingen
i EU, der det nylig ble oppnådd politisk enighet om en pakke med
hvitvaskingsregelverk.
Det vil kunne
ta tid å avklare den rettslige tvilen som har oppstått. Samtidig
ser jeg registeret som et viktig våpen i kampen mot økonomisk kriminalitet.
Forslaget er ment å legge til rette for at registeret faktisk kan
tas i bruk, og dette så raskt som mulig.
Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg takker for svaret.
Statsråden viser i flere omganger til EU-dommen som begrunnelse
for både at det har tatt så lang tid å få dette på plass, og som
begrunnelse for å lukke det. Det er vel det vedtaket fra Stortinget
som det har tatt lengst tid å oppfylle, fra vekslende regjeringer,
men også den sittende. Samtidig har over halvparten av EU-landene
åpne registre, også i kjølvannet av den EU-dommen statsråden viser
til. Det norske registeret er begrunnet i mer enn bare anti-hvitvasking,
som var bakgrunnen for EU-dommen, bl.a. i å motvirke økonomisk kriminalitet,
skatteunndragelse, korrupsjon, osv. Det i seg selv burde hjemle
muligheten til å ha et åpent register. Derfor stiller jeg meg undrende
til begrunnelsen fra statsråden for hvorfor det skal lukkes.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Her har representanten
Kaski og regjeringen et felles mål, og så skjønner jeg utålmodigheten
etter å få registeret opp. Vi ønsker å få registeret over reelle
rettighetshavere i drift så raskt som mulig, og at flest mulig skal
ha tilgang til det. Det er vår målsetting, men dommen i EU-domstolen
skapte en dump i veien. Da begynner vi med tilgang til dem som har
mest behov for det, men vi er veldig opptatt av at ikke minst presse,
og så også allmennheten, skal få adgang til disse opplysningene
så raskt det lar seg gjøre.
Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg skjønner fortsatt
ikke hvorfor. Med all mulig respekt – det er veldig vanskelig å
få tak på det. Statsråden sier at man ønsker at registeret skal
være åpent for flest mulig, og at det skal komme på plass så fort
som mulig. Likevel ligger vi langt bak land i EU, som også forholder
seg til EU-dommen. Over halvparten av EU-landene har åpne registre
for allmennheten. Hvorfor er det så vanskelig i Norge hvis vi deler
ambisjonene og målsettingen her? Jeg synes oppriktig det er vanskelig
å forstå.
Det vises bare
til en EU-dom som andre land som sagt har kommet seg rundt, for
det er andre behov enn bare anti-hvitvasking som er grunnlaget for
det registeret, som å bekjempe økonomisk kriminalitet, korrupsjon
og skatteunndragelse, og det ligger også allerede hjemlet i forskrift
mulighet til å lukke det under særskilte omstendigheter, så begrunnelsen
er fortsatt uklar.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Nå vil vi få
på plass et register. Vi har et høringsnotat, og i forbindelse med
høringsnotatet skal vi lage et rammeverk der vi er opptatt av å
kunne åpne registeret for bestemte grupper, og så er målet vårt
at det skal være mest mulig åpent. Derfor er det viktig at vi ikke
utsetter åpningen til det kan omfatte alle. Det er fortsatt noen
juridiske betenkeligheter rundt det – i hvert fall motforestillinger.
Vi har full framdrift, vi skal få det opp, og det skal bli et godt
verktøy.
Spørsmål
2
Mímir Kristjánsson (R) []: «Før var minstepensjon
minstepensjon. I framtiden vil regjeringen at minstepensjonen skal
erstattes av en årskullspesifikk garantipensjon som delvis avkortes
mot tilleggspensjon. Dette systemet er så komplisert at selv eksperter sliter
med å forstå hva framtidens pensjonister vil få utbetalt.
Kan statsråden
på en enkel og lettfattelig måte forklare hvordan den nye minstepensjonen
fungerer?» – og gjerne så enkelt at vi som er journalister av yrkesbakgrunn
kan forstå det.
Statsråd Tonje Brenna []: For at et pensjonssystem
skal være godt, må det ivareta minst fire ting. For det første skal
pensjonssystemet først og fremst sikre inntekt i alderdommen. Pensjonssystemet må
legge til rette for at flere velger å stå i arbeid. Pensjonssystemet
må også fordele godt mellom ulike individer og samtidig sørge for
at utgiftene ikke blir så høye at vi ikke får betalt for pensjonssystemet.
Det er derfor
dessverre ikke mulig å unngå at et regelverk på dette feltet blir
litt komplekst og kan oppleves som vanskelig å forstå. Det aller
viktigste å forstå er hvordan det slår ut for hver enkelt av oss
når vi gjør ulike valg i løpet av yrkeslivet.
Nav og Statens
pensjonskasse legger stor vekt på å framstille hvordan pensjonssystemet
virker for den enkelte, slik at hver enkelt av oss kan gjøre opplyste
valg. God informasjon og veiledning om hvordan ulike valg vil påvirke
framtidig pensjon, er viktig for tilliten til og oppslutningen om
pensjonssystemet, og det er viktig nettopp for at hver og en av
oss rett og slett skal kunne ta gode valg. Derfor har regjeringen
i stortingsmeldingen varslet at vi vil ta initiativ til at det utarbeides
en helhetlig strategi for informasjon på pensjonsområdet.
Når det gjelder
minstesikringen i pensjonssystemet, som representanten spør om,
skal jeg forsøke å forklare det enkelt. En full garantipensjon i
dag utgjør 1,92 G for enslige, altså rundt 230 000 kr. Dette er
minstepensjonen i det nye systemet. Med gjeldende regler vil minstenivået,
målt i G, reduseres for yngre årskull.
Regjeringens forslag
– som jeg mener er en klar forbedring – vil innebære at nivået framover
økes i takt med lønnsøkningen, slik at garantipensjonsnivået er
et fast beløp målt i G. Framtidens pensjonister – også dem som vil
motta garantipensjon – vil da få økt forutsigbarhet for at pensjonsopptjeningen
holder tritt med velstandsutviklingen i samfunnet.
Alle som er i
inntektsgivende arbeid, har ulønnet omsorgsarbeid for barn eller
eldre, avtjener verneplikt, mottar trygdeytelser eller lignende,
tjener også opp inntektspensjon. Alle år med opptjent inntektspensjon
bidrar også til høyere pensjon. De aller fleste vil derfor ha en
samlet pensjon som overstiger dagens fulle garantipensjon.
Med regjeringens
forslag vil minstepensjonene for nye pensjonister holde tritt med
velstandsutviklingen i samfunnet, samtidig som alle som har jobbet
noe, får pensjonsmessig uttelling for det. Jeg mener det er et riktig
og viktig grep. Selv om det kan oppleves krevende å forstå på et
teoretisk nivå, må hver og en av oss gjøre det vi kan for å forstå
det når det er valg vi tar knyttet til egen pensjonsopptjening i
framtiden.
Svein Harberg hadde
her overtatt presidentplassen.
Mímir Kristjánsson (R) []: Jeg takker for svaret.
Jeg forstår at det er komplekst å svare på. Det som derimot er en
god del enklere, er regjeringens egen hurdalsplattform. Der står
det to ord om dette, et kulepunkt: «Øke minstepensjonen.»
Realiteten er
at uansett hvordan man beskriver dette systemet, viser regjeringens
egne tall – dersom regjeringens egne forslag i pensjonsmeldingen
nå blir vedtatt – at en god del av framtidens enslige minstepensjonister vil
være fattigere i 2060 enn de tilsvarende pensjonistene i dag.
Vet statsråden
hvor mange av disse pensjonistene som ifølge regjeringens egne tall
– hvis regjeringens egen politikk blir vedtatt – blir fattigere
enn dagens minstepensjonister når vi har kommet til 2060?
Statsråd Tonje Brenna []: Det er vanskelig å spå
hvordan befolkningen vil agere på et nytt pensjonssystem, og derfor
er det vanskelig å gjøre helt eksakte regnestykker. Derfor har vi
også i stortingsmeldingen lagt opp til å invitere Stortinget til
å bestemme at vi skal ha jevnlige evalueringer av dette. Vi vet
fra tidligere erfaringer, f.eks. med samordningsfeller og andre situasjoner
folk har havnet i, at det er uheldig at man ikke følger med på hvordan
pensjonssystemet slår ut også med hensyn til hvilke valg den enkelte
tar. Derfor er jeg opptatt av at vi evaluerer dette jevnlig, sånn
at ingen kommer dårligere ut.
Jeg mener at dette
egentlig handler om to ting som er i kjernen av det representanten
etterspør. Det ene er bedre opptjening for dem som ikke kan velge
å stå enten i arbeid eller lenger i arbeid, altså den relative fordelingen
av oppsparing mellom dem som jobber lenge, og dem som jobber kortere.
Det andre handler om bedre regulering. Begge de to tingene er grunnleggende
i pensjonsmeldingen som er lagt fram for Stortinget, og vil gjøres
på en bedre måte i framtiden.
Mímir Kristjánsson (R) []: Jeg takker nok en gang
for svaret, selv om det ikke var helt svar på det jeg spurte om,
men jeg kan jo svare selv, siden jeg har tatt med meg tallene. Regjeringens
egne tall – når de blir etterspurt av Stortinget – er at hver fjerde
enslige pensjonist i 2060 vil være fattigere enn dagens minstepensjonister.
Det er vanskelig å forstå at det ikke er et fullt brudd med det
regjeringen har satt seg som mål i Hurdalsplattformen.
Statsråden legger
veldig vekt på dette med valg, og da er jeg interessert i hvor reelle
disse mulighetene for å velge å jobbe lenger er. Anser regjeringen
det for å være frie valg som folk tar, uavhengig av arbeidsbelastning
og helse, eller anser regjeringen det som et mer tvangsmessig forhold
når man til slutt går av?
Statsråd Tonje Brenna []: Det er to ting som i stor
grad påvirker hvor lenge vi kan velge å stå i jobb. Det ene er helsen
vår, og det andre er rett og slett hvilken jobb vi har. Jeg har
aldri ment og kommer aldri til å mene at det er noe som skjer i
et vakuum, at det er noe som bare hender med folk, eller at det
er noe vi av fri vilje kan velge alle sammen, hele tiden. Nei, det
er en del forutsetninger, både det genetiske, kroppene våre, det
som handler om helse, og det som handler om hvilke jobber vi har,
og hvorvidt vi orker å stå i et gitt yrke over tid.
Derfor er jeg
opptatt av de to tingene jeg nevnte i stad. Det ene er de som ikke
kan velge å stå lenge i arbeid som sin mulighet til å få en god
opptjening. Det er ivaretatt i nytt system. Det andre handler om
hvorvidt vi klarer å regulere ytelsene bedre framover for dem som
ikke kan velge å stå lenger i jobb for å få bedre oppsparing. Begge
de to tingene er ivaretatt.
I tillegg vil
vi nedsette et sliterutvalg, som skal se på ordninger for sliterne.
Det mener jeg er viktig, for en del yrker blir man rett og slett
utslitt av å stå i over tid, og de skal også ivaretas i nytt pensjonssystem.
Spørsmål
3
Presidenten
[]: Dette spørsmålet, fra representanten Ingrid Fiskaa
til utenriksministeren, vil bli besvart av arbeids- og inkluderingsministeren
på vegne av utenriksministeren, som er bortreist.
Ingrid Fiskaa (SV) []: «Israels brutale krig mot
Gaza har eskalert til regionalt nivå. Mest alvorleg ser no situasjonen
ut for befolkninga i Jemen. Houthi-militsens gjentekne angrep på
båttrafikken gjennom Suez-kanalen har ikkje stoppa etter USA og
Storbritannia sine luftangrep. Tvert imot har den militære konflikten
sett ein effektiv stoppar for humanitær hjelp til eit av verdas
mest kriseramma folk.
Kva gjer Noreg
for å roa situasjonen, og vil utanriksministeren be USA om å besinna
seg og tilby bistand til mekling?»
Statsråd Tonje Brenna []: Situasjonen i Jemen er
alvorlig, og houthi-militsens uakseptable og folkerettsstridige
angrep mot skipsfarten har ikke opphørt som følge av luftangrepene
ledet av USA og Storbritannia. De amerikanske og britiske tiltakene
har bidratt til å redusere antall og omfang av angrep mot skipstrafikken.
Norge har fordømt
angrepene mot skipsfarten. Vi er med i «Operation Prosperity Guardian»
– en multinasjonal operasjon hvis formål er å trygge skipstrafikken
i og mellom Den persiske bukt og Rødehavet. Vi bidrar med inntil
ti stabsoffiserer fra Norge, som vil bistå med å lede skipstrafikken,
inkludert norskflaggede skip, trygt gjennom området.
Situasjonen i
Jemen er kompleks. Utfordringene med humanitær hjelp har vedvart
over tid i de houthi-kontrollerte områdene som følge av økte spenninger
internt i Jemen og av andre grunner. Utsiktene til en fredsavtale
har blitt mer usikre. Norge har kontakt med alle parter og forsøker
å unngå en videre eskalering og bidra til en slutt på angrepene
mot skipsfarten.
Vi støtter også
den FN-ledede fredsprosessen og arbeidet som ledes av FNs spesialutsending
for Jemen, Hans Grundberg. Norge har stilt midler til rådighet for tiltak
som kan bidra til å understøtte dette arbeidet. De langsiktige konsekvensene
av dagens utvikling i Jemen vil trolig ikke være positive for noen
av partene, ei heller for det internasjonale samfunnet.
Vi har god dialog
med USA om utviklingen i og rundt Rødehavet og hvordan vi sammen
kan nå vår felles målsetting om å få en varig slutt på angrepene
mot skipstrafikken og en politisk løsning på konflikten i Jemen.
Ingrid Fiskaa (SV) []: Eg takkar for svaret, og eg
synest det er sporty av arbeids- og inkluderingsministeren å stilla
opp i utanriksministerens fråvær.
Eg oppfattar at
me deler mykje når det gjeld korleis verkelegheita blir beskriven,
og at dei USA-leia angrepa mot Jemen ikkje bidrar konstruktivt verken
for moglegheitene til å få fram hjelp til ei veldig kriseramma befolkning
i Jemen, eller til å få ei meir varig fredsløysing i Jemen og i
regionen. La meg understreka at Jemen har ei av verdas verste humanitære
kriser. Det er 21 millionar menneske som er heilt avhengige av humanitær
hjelp.
Spørsmålet er
då: Vil regjeringa, i den gode dialogen med USA, gje tydeleg uttrykk
for at USA no ikkje spelar ei konstruktiv rolle, og at dei må avslutta
angrepa mot Jemen?
Statsråd Tonje Brenna []: La meg starte med å takke
for anerkjennelsen.
Slik jeg oppfatter
det, har Norge god dialog med USA og to hovedbudskap gjennom den
dialogen. Det første handler om at vi fortsatt må ha et felles mål
om varig slutt på angrepene mot skipstrafikken. Det andre handler
om at vi må unngå en eskalering av konflikten.
For sikkerheten
i hele regionen og for sivilbefolkningen i Jemen og de som nå lider,
må vi få en slutt på konflikten, både for at humanitær hjelp skal
nå fram, og for at situasjonen ikke eskalerer og blir mer omfattende enn
det den allerede er i dag, som representanten selv beskriver veldig
godt.
Ingrid Fiskaa (SV) []: Eg takkar igjen for svaret.
Eg oppfattar at eit av bodskapa i dialogen med USA er at ein skal
unngå eskalering. Så er spørsmålet: Er det ikkje nettopp det USA
bidrar til, ei eskalering av krigen i Jemen – som var på eit meir
positivt spor ei stund – men òg til ei større eskalering av krigen
i regionen, i Midtausten? Det er det eg etterlyser, og som eg enn
så lenge ikkje har fått eit tydeleg svar på. Gjev Noreg tydeleg
beskjed om at angrepa frå USA, med fleire, på mål i Jemen bidrar
til det motsette av å unngå eskalering? Gjev Noreg ein tydeleg beskjed
om at dette hindrar humanitær hjelp? Mange humanitære organisasjonar
har sagt veldig tydeleg at dei no må slutta med å gje humanitær
hjelp. Det bidrar òg til å auka populariteten til houthiane, altså
det motsette av det ein skulle tru ein ville oppnå.
Statsråd Tonje Brenna []: Jeg deler langt på vei
beskrivelsen representanten har av det som er både situasjonen og
resultatet av det som nå skjer. Jeg må komme tilbake til mitt svar
på det forrige spørsmålet, at det i dialogen med USA er to ting
Norge er klar på, og som vi holder fast ved. Det ene er at vi må
få en varig slutt på angrepene mot skipstrafikken, og det andre
er at vi må unngå en eskalering av konflikten.
Jeg tror ikke
det er i noens interesse at denne konflikten brer videre om seg,
mer enn den allerede gjør, både av hensyn til dem som bor i området
og lever livet sitt der, og av hensyn til alle oss andre, for dette
har store ringvirkninger både for internasjonal økonomi, for internasjonale
relasjoner og for den freden vi alle har en felles interesse av
at bevares så langt som mulig.
Spørsmål
4
Birgit Oline Kjerstad (SV) []: «På nyåret hadde eg
gleda av å møte ein norsk-palestinar. Møtet gjorde eit sterkt inntrykk.
Norsk-palestinaren har kona si i Gaza. Ho er livredd, og dei siste
dagane har han ikkje fått kontakt med henne. Rett før krigen braut
ut, søkte dei om familiegjenforeining, men kontoret i Gaza der ein
skal møte opp med dokument, er ikkje i drift. Krigen har vart i
snart fire månadar, og eg tok dette opp med statsråden allereie
i november.
Kvifor har statsråden
ikkje gitt UDI beskjed om at personar i Noreg kan levere inn dokument
på vegner av familiemedlemmer i Gaza?»
Statsråd Emilie Mehl []: Innledningsvis vil jeg vise
til svaret mitt av 15. januar på skriftlig spørsmål nr. 872, fra
representanten Kjerstad. I svaret orienterte jeg om at det følger
av utlendingsforskriften at Utlendingsdirektoratet i enkelttilfeller
eller for grupper av søkere kan samtykke til at søknaden fremmes
på andre måter enn ved framsettelse fra søkerens hjemland.
Jeg har hele tiden
hatt tillit til at Utlendingsdirektoratet vurderer fortløpende om
det er grunnlag for et unntak fra ordinære søknadsprosedyrer for
personer som befinner seg i Gaza. Jeg har nå blitt orientert om
at Utlendingsdirektoratet har besluttet å gjøre et sånt unntak for
søkere fra Gaza, og at de i denne uken vil legge ut nærmere informasjon
om nye prosedyrer for søknadsframsetting på sine nettsider.
For ordens skyld
vil jeg understreke at det fortsatt er de alminnelige vilkårene
for familieinnvandring som gjelder, også for søkere som befinner
seg i Gaza. Sikkerhetssituasjonen i hjemlandet til søkeren er av
mindre betydning i saker om familieinnvandring. Jeg vil også understreke
at selv om Utlendingsdirektoratet gjør unntak fra de ordinære reglene
for søknadsframsettelse, må utlendinger fortsatt komme seg fysisk
til en norsk utenriksstasjon for å få innreisevisum i reisedokumentet.
Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Takk for svaret. Eg
er veldig glad for at det no er kome ei ordning for dette, og at
personar i Noreg kan søkje på vegner av familiemedlem i Gaza. Eg
vil understreke at det burde ha vore innført for tre månader sidan,
då vi fyrst tok opp dette. Liv kan ha gått tapte i mellomtida. Eg
legg til grunn at statsråden raskare kan utvide familiegjenforeiningsordninga
til også å omfatte besteforeldre og eldre med born som bur i Noreg.
Vil statsråden vurdere å utvide ordninga, og vil ein sånn unntaksregel
om å søkje på vegner av andre også gjelde innreisevisum for lovleg
godkjent planlagt arbeid i Noreg?
Statsråd Emilie Mehl []: Jeg vil bare presisere at
UDI vil legge ut informasjon om hvordan de nye prosedyrene blir
for denne gruppen, i løpet av denne uken. Det er det opp til dem
å gi detaljer og informasjon om.
Per nå har vi
ikke planer om å utvide gruppen av personer som omfattes av de vanlige
reglene for familieinnvandring. Vi følger med på situasjonen i Gaza
hele tiden og vurderer om det er behov for å gjøre justeringer i regelverket
som regulerer hvem som har rett til diplomatisk bistand fra Norge,
til innreise til Norge eller til å omfattes av ulike former for
oppholdstillatelse i regelverket.
Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Situasjonen for sivile
i Gaza er noko av det verste verda har sett. På måndag fekk eg vite
at alle som oppheld seg i Khan Yunis, no er ferd med å bli evakuerte
sørover mot grensa til Sinai-ørkenen og Rafah. Det er ikkje usannsynleg
at menneskemengder vil bli fordrivne over grensa og inn i Egypt
og Sinai-ørkenen, slik det er skjedd under tidlegare krigar. Kan
statsråden love at eit eventuelt fritak frå personleg oppmøte for
å søkje om familiegjenforeining kan gjelde for palestinarar frå
Gaza som kanskje blir tvungne like over grensa til Egypt, sør for
Rafah?
Statsråd Emilie Mehl []: Jeg kan ikke gå inn på detaljene
i dette unntaket. Det må Utlendingsdirektoratet gjøre nærmere rede
for, noe de har varslet at de vil gjøre i løpet av uken. Jeg vil
legge til at jeg også ser med forferdelse på de scenene som utspiller
seg på Gaza. Det er helt grusomt. Det er utrolig vondt å se hvordan
sivilbefolkningen rammes av de krigshandlingene som pågår der. Det
tror jeg vi alle er enige om. Jeg er glad for at UDI har varslet
at de skal komme med nærmere informasjon om det praktiske spørsmålet
knyttet til akkurat familieinnvandring.
Spørsmål
5
Fra representanten
Marius Arion Nilsen til energiministeren:
«Helt siden strømpriskrisen
startet har vi hatt tilnærmet europeiske priser i Norge, hvor Sør-Norge,
som er tettest tilknyttet kontinentet, har hatt de desidert høyeste
prisene. Samtidig har regjeringen forsvart dagens system med storstilt
krafteksport og storstilt prisimport.
Kan statsråden
gjøre rede for hvordan det gikk til at Norge har gått fra å ha blant
Europas laveste strømpriser i tiår etter tiår, til tidvis å ha Europas
høyeste strømpriser – på regjeringen Støres vakt?»
Spørsmål
6
Fra representanten
Sofie Marhaug til energiministeren:
«I tingrettens
dom over Olje- og energidepartementets vedtak om plan for utbygging
og drift av petroleumsforekomst for feltene Tyrving, Breidablikk
og Yggdrasil kritiseres regjeringen for beregningene av klimaeffekt
av nye oljefelt. Blant annet blir en rapport fra Rystad Energy som
regjeringen har brukt, særlig kritisert for ikke å gi en god nok
vurdering av nettoutslipp og for å være svært dyr sett i forhold
til kvaliteten.
Hvilke endringer
gjør departementet for å innrette seg etter kravene til utredning
av klimaeffekt, som nå er slått fast i flere rettsrunder?»
Presidenten
[]: Spørsmålene 5 og 6 er utsatt til neste spørretime.
Spørsmål
7
Alfred Jens Bjørlo (V) []: «Nynorskhuset i Førde
i Vestland er Noregs leiande nynorske medie- og kulturhus. NRK er
per i dag ein sentral aktør i Nynorskhuset, med både eit stort og
variert redaksjonelt miljø i NRK Vestland og Nynorsk mediesenter,
som er NRK sitt viktigaste fagmiljø for å lære opp nynorskbrukande journalistar
for radio, TV, nett og sosiale media.
Kva vil statsråden
gjere for å ta vare på og styrke NRK sitt nynorske fagmiljø i Førde,
og er statsråden samd med ordføraren i Sunnfjord om at vi no ser
starten på ei nedbygging av dette fagmiljøet?»
Statsråd Lubna Boby Jaffery []: Som representanten
Bjørlo er kjent med, har NRK besluttet at det framover skal sendes
felles ettermiddagssendinger på radio for hele Vestland. Tidligere
har NRK hatt parallelle ettermiddagssendinger inndelt etter de gamle
fylkene, Hordaland og Sogn og Fjordane. Sendingene slås sammen for
å kunne tilby en felles arena for radio for hele Vestland. Ifølge
NRK er det viktig for demokratiet og den offentlige samtalen at
alle stemmer i Vestland blir hørt av alle i Vestland.
NRK har orientert
om at endingen ikke fører til kutt i årsverk eller andre konsekvenser
som kan ses på som en nedbygging i Førde. Endringen vil frigjøre
ressurser til å lage podkaster, bl.a. Ifølge NRK er det strategisk
viktig for å nå et yngre publikum, og det er strategisk viktig at det
blir produsert podkaster i hele landet, også på nynorsk. NRK har
videre orientert om at selskapet fortsatt vil være en sentral aktør
i Nynorskhuset i Førde. For å kunne være det er det ifølge NRK behov
for å kunne endre seg i takt med medie- og samfunnsutviklingen.
Så til spørsmålet
om hva jeg kan gjøre for å ta vare på og styrke NRKs nynorskmiljø
i Førde.
I Norge har vi
et velfungerende system som skal sikre NRK redaksjonell uavhengighet
og motvirke innblanding i NRKs redaksjonelle vurderinger. Overordnet følger
det av NRK-plakaten at minst 25 pst. av innholdet skal være på nynorsk,
og at NRK skal styrke de norske og de samiske språkene. Det er kringkastingssjefen
som er ansvarlig for NRKs løpende redaksjonelle virksomhet. Det
betyr at det er NRK selv som bestemmer hvordan kravene til nynorsk
konkret skal oppfylles. Det faller derfor utenfor mitt mandat å
mene noe om hvordan NRK skal oppfylle sitt oppdrag som følge av
NRK-plakaten og selskapets vedtekter.
Medietilsynet
fører for øvrig tilsyn med om NRK oppfyller allmennkringkasteroppdraget
uavhengig av departementet. Allmennkringkastingsrapporten som Medietilsynet
legger fram for NRKs generalforsamling hvert år, gir regjeringen
og Stortinget grunnlag for å vurdere hvorvidt det er behov for endringer
i NRKs oppdrag.
Med bakgrunn i
det jeg har sagt, ser jeg ikke at dette er starten på en nedbygging
av nynorsken i Førde.
Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg takkar for svaret.
Eg er sjølvsagt einig med statsråden i at verken statsråden eller
vi frå Stortinget kan gå inn med detaljert styring av korleis NRK
innrettar si redaksjonelle verksemd. Det er vi heilt samde om. Spørsmålet
mitt handlar om heilskapen i det nynorske fagmiljøet i Førde.
Nynorsken er eit
minoritetsspråk i Noreg, og nynorsken er under press. Difor har
staten vore med på å ta eit særleg ansvar for å få ikkje berre NRK,
men heile fagmiljøet i Nynorskhuset i Førde på plass. Det handlar,
som statsråden er godt kjend med, om ei samlokalisering med ulike
kultur- og medieinstitusjonar som har det til felles at dei er nynorskinstitusjonar
og til saman utgjer eit godt fagmiljø.
Eg vil spørje
statsråden: Om vi går vekk frå NRKs spesifikke rolle, er statsråden
einig i at vi også framover må ha eit heilskapleg blikk på det miljøet
som finst i Nynorskhuset i Førde?
Statsråd Lubna Boby Jaffery []: Det kan jeg være
helt enig med representanten Bjørlo i. Det er en grunn til at man
har brukt så mye ressurser nettopp på Nynorskhuset i Førde. Det
er for å samle fagmiljøet og styrke nynorsken spesielt. Senest i
dag hadde jeg et møte i departementet om et tema der det var helt
naturlig å peke på Førde og Nynorskhuset – at man her har et kompetansemiljø
og må dra veksler på det. Det er en viktig bidragsyter for å styrke
nynorsken i vårt språk. Der tror jeg at jeg og representanten Bjørlo
er helt enig.
Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg takkar for det eg synest
var eit veldig godt og tillitvekkjande svar. At vi greier å sjå
denne heilskapen også frå våre posisjonar nasjonalt, med tanke på
det å halde oppe dei sterke nynorskmiljøa, er eg veldig glad for.
Det er bra.
Statsråden har
òg no forsikra om at dei endringane som blir gjorde, ikkje er starten
på ei nedbygging av dette fagmiljøet. Eg vil igjen presisere at
det ikkje er min påstand, det er påstanden frå regjeringspartikollegaen
til Lubna Boby Jaffery, ordføraren i Sunnfjord, frå Senterpartiet,
så då får de ta ein liten prat på kammerset i nær framtid.
Er statsråden
òg einig i at det er viktig at vi som ein del av denne heilskaplege
styrkinga av nynorskmiljøet i Førde, legg til rette for spissa,
målretta utdanning av nynorskbrukande journalistar på alle plattformer,
ved at vi styrkjer ordningar som Nynorsk mediesenter i tillegg til den
felles utdanninga for avisjournalistar på nynorsk som blir driven
i redaksjonen i Firda?
Statsråd Lubna Boby Jaffery []: Nå tror jeg at representanten
Bjørlo begynner å bevege seg inn på et konstitusjonelt område som
ikke er mitt, nemlig høyere utdanning og hvordan man utdanner journalister.
Jeg har selvfølgelig som medieminister meninger om viktigheten av
å ha en god journalistutdannelse på begge målformene våre, og også
at man har tilstrekkelig med journalister som leverer på samisk.
Vi vet bl.a. at
man i opplæringsprogrammet for journalister som NRK bruker, har
et tett samarbeid med Nynorsk mediesenter, og at det er viktig at
man har journalister som også bruker nynorsk som målform. Jeg tror
at språkloven som dette stortinget vedtok for kort tid siden, slår
ettertrykkelig fast at nynorsken skal ha en sentral plass i utviklingen
av norsk språkpolitikk også i framtiden, og det kommer jeg til å
være med og bidra til.
Spørsmål
8
Geir Jørgensen (R) []: «Rundt 50 pst. av alle torsketrålkonsesjoner
er underlagt noen form for pliktbestemmelser om bearbeiding og levering.
En ekspertgruppe nedsatt av Nærings- og fiskeridepartementet i 2016
slo fast at dagens tilbudsplikt for trålere i liten grad bidrar
til intensjonen om at fiskeribedriftene skal kunne drive lønnsomt
hele året, og i liten grad skaper ringvirkninger i fiskeriavhengige
samfunn.
Mener statsråden
at pliktkvotene i dag fungerer etter hensikten om å skape positive
ringvirkninger i fiskeriavhengige kystsamfunn?»
Statsråd Cecilie Myrseth []: Pliktsystemet innebærer
at eiere av fartøy med torsketråltillatelse er pålagt en tilbudsplikt
og aktivitetsplikt, mens fiskeindustribedriftene pålegges å videreforedle
75 pst. av torskefangst kjøpt under tilbudsplikten. Denne plikten blir
kontrollert hvert år og overholdes. Noen rederier tilbyr mer torsk
og hyse enn det plikten krever. Tilbudspliktig fangst blir i mange
tilfeller ikke omsatt under tilbudsplikten. Årsaken er i stor grad
at mye av råstoffet landes fryst, i tillegg til ulempene med bearbeidingsplikten
siden den binder kjøper til å produsere fangsten.
Som representanten
viser til, har tilbudsplikten blitt vurdert, og jeg vil legge til
at den har blitt vurdert mange ganger. Sjømatindustriutvalget foreslo
å avvikle pliktsystemet, og at det ble nedsatt en kommisjon for
å vurdere det. Forslaget ble behandlet her i en stortingsmelding,
og Stortinget ba regjeringen oppnevne en ekspertgruppe for å vurdere
pliktsystemet. Ekspertgruppen vurderte da at pliktsystemet er et
uegnet virkemiddel for å oppfylle intensjonen om lønnsom helårlig
drift av foredlingsanlegg basert på trålerråstoff. Ekspertgruppens
vurderinger og tilrådinger ble fulgt opp i en ny stortingsmelding,
altså pliktmeldingen. Stortingsmeldingen konkluderte på samme måte
med at pliktsystemet er et utdatert næringspolitisk virkemiddel.
Det viste seg uansett at det ikke var flertall her i salen for regjeringens forslag,
og regjeringen Solberg måtte trekke den meldingen.
Pliktsystemet
ble også en del av behandlingen i forrige kvotemelding. Stortinget
sluttet seg da til noen av de forslagene som igjen ble fulgt opp
med at man endret forskriften.
Stortinget har
behandlet pliktsystemet og forslag til endring i pliktene. Det har
også blitt fulgt opp gjennom forskriftsendringer, men fiskerinæringen
kan vanskelig sammenlignes med næringen sånn den var da plikten ble
innført. Jeg mener det er viktig at vi vektlegger situasjonen sånn
den i realiteten er, ikke sånn den en gang var. Filetindustrien
er en kostbar driftsform. Filetproduksjon basert på trålerråstoff
er bedriftsøkonomisk krevende. Vi må også erkjenne at tilbudsplikten
ikke har hatt den tilsiktede effekten på verken lønnsomhet eller
sysselsetting i fiskefiletindustrien. Her er det dessverre ingen
enkle eller raske svar.
Geir Jørgensen (R) []: Takk for svaret. Det var vel
ikke helt klart når det gjelder det som er essensen i spørsmålet
her: om statsråden mener at pliktkvotene i dag fungerer etter hensikten.
Det refereres til ulike utredninger, som jeg regner med både Rødt
og flere skal kunne slutte seg til, og beskrivelsen av at dette
er et uegnet virkemiddel og utdatert på sitt vis.
Samtidig står
vi nå midt i behandlingen av en kvotemelding som av uforståelige
grunner ikke berører det mest sentrale elementet i kvotepolitikken,
nemlig disse kvotene som i all hovedsak eies av børsnoterte trålerrederier
som bidrar lite inn til kysten. Man har altså tatt den største biffen
av middagsbordet når vi diskuterer disse tingene. Hvorfor har ikke
regjeringen lagt pliktkvotene inn i den kvotemeldingen vi har nå?
Statsråd Cecilie Myrseth []: Når det gjelder den
strukturgevinsten som kommer fra disse kvotene, utløper disse først
i 2032, så her har vi faktisk bedre tid.
Det er mange ministre
før meg som har prøvd å gape over for mye i én sak. Jeg synes den
runden vi har her nå, med alle de utredningene, alle de mange stortingsmeldingene
som er lagt på bordet her, viser kompleksiteten i denne saken. Man
kan ikke framstille det som at dette er et enkelt spørsmål, for
det er det ikke.
Det vi gjør med
kvotemeldingen, er at vi legger fram en helhetlig politikk og kan
slå fast noen viktige stolper i fiskeripolitikken. Det fortjener
kysten, og det fortjener næringen. Vi har ting som må avklares,
som har stått uavklart etter forrige behandling av Solberg-regjeringens
kvotemelding. Det legger vi nå til rette for, gjennom både mer rettferdig
fordeling og å sikre forutsigbarhet for næringen i de spørsmålene
som ligger til behandling i kvotemeldingen.
Geir Jørgensen (R) []: Det er ingen som hevder at
dette er enkelt, men den faktiske situasjonen i dag – når vi nå
skal ha en ny fordelingspolitikk for de fiskekvotene som vi i Norge
som nasjon rår over – er at man altså har tatt titusenvis av tonn
med fisk ut av denne fordelingspolitikken, som vi nå forhåpentligvis mange
partier i lag skal kunne klare å bli enige om. Vi vet at disse titusenvis
av tonn med fisk, som i liten grad kommer kystsamfunnene til gode,
også blir fisket på den mest klimafiendtlige måten vi vet om å ta
opp fisken på. Vi har et helt samfunn som er under omstilling, sektor
for sektor, og vi vet at vi har muligheten til å bygge opp en grønn,
god og bærekraftig kystflåte nettopp på denne fisken som vi snakker
om her, som ligger i pliktkvotene, men regjeringen ser ikke ut til
å ville ta den omstillingen.
Spørsmålet er:
Når skal vi få løsningen på hva som skal skje med pliktkvotene?
Statsråd Cecilie Myrseth []: Som jeg nettopp har
sagt, er det ikke den samme hasten når det kommer til disse kvotene.
De utløper i 2032, og nå er vi vel i 2024, så vi har litt tid på
å avklare de spørsmålene.
Jeg vil bare si
at skal vi klare å skape aktivitet, verdiskaping og helårlige arbeidsplasser
i de mange kystsamfunnene – som jeg også er veldig opptatt av, det
er viktig for hele regjeringen – må man se på industripolitikken
i litt større perspektiv enn bare å tenke på hvordan man kan benytte
hvitfisken. Det er et arbeid som også settes i gang. Det er heller
ikke i stor grad omfattet av eller omtalt i kvotemeldingen, fordi
det er en ren kvotemelding.
De avgrensningene
vi har gjort, har jeg vært veldig tydelig og ærlig på. Jeg tror
det er viktig å slå fast noen stolper nå for å komme oss videre
i fiskeripolitikken. Vi har mange viktige spørsmål vi skal jobbe
med videre, og det ser jeg fram til også å involvere Stortinget
i på egnet måte.
Spørsmål
9
Himanshu Gulati (FrP) []: «Oskar på 11 år døde på
tragisk vis etter å ha fått i seg en hvetebolle på skolekjøkkenet.
VG avdekket at viktig informasjon om hans allergi ikke ble lagret.
Avdelingsdirektør Bø i Helsedirektoratet har sagt: «Dette bør alle
kommuner og virksomheter lære av for å forhindre at noe lignende skjer
igjen.» Helse- og omsorgsministeren har på spørsmål til skriftlig
besvarelse nr. 669 (2023–2024) svart at «ansvaret for etterlevelsen
ligger hos skolen og kommunen som skoleeier».
Mener statsråden,
som øverste sjef for skolesektoren, at Helsedirektoratets råd om
matallergi i barnehager og -skoler bør forskriftsfestes?»
Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Dette er en forferdelig
trist sak, så jeg vil starte med å uttrykke min dypeste medfølelse
med foreldre og andre pårørende.
Jeg vil også understreke
at alle barn skal føle seg trygge på skolen, og at hendelser som
dette ikke skal skje. Det er regler og rutiner som skal sikre at
alle barn har det trygt på skolen, også barn med matallergi. Forskrift
om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger
skal bl.a. bidra til at sykdom, skade og alvorlige hendelser forebygges.
I forskriften er det krav om at skolen skal ha planer og rutiner
for å forebygge og håndtere skader, ulykker, overgrep og andre alvorlige hendelser.
Dette gjelder også forebygging av og beredskap for alvorlige allergiske
reaksjoner.
Helsedirektoratet
har laget nasjonale råd for håndtering av matallergi i barnehager
og skoler. Det er kommunen som er skoleeier, og som har ansvaret
for at reglene etterleves. Jeg vil vise til at helse- og omsorgsminister
Ingvild Kjerkol på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 669 for
2023–2024 svarte på om Helsedirektoratets råd om matallergi i barnehager
og skoler bør forskriftsfestes. I sitt svar skriver helse- og omsorgsministeren:
«Det vurderes i første omgang ikke
som hensiktsmessig å forskriftsfeste veilederen, men det kan være
aktuelt å se på om dagens regelverk kan gjøres enda tydeligere med
tanke på skolenes og kommunene som skoleeiers ansvar.»
Jeg er enig i
denne vurderingen.
Himanshu Gulati (FrP) []: Jeg takker for svaret og
deler ministerens medfølelse og sympati med både familien, skolen
og alle dem som er berørte. Slike tragedier skal vi ikke ha, verken
her eller andre steder.
Jeg oppfatter
også svaret som at regjeringen ikke ser noe behov for å forskriftsfeste
disse reglene, i hvert fall ikke på nåværende tidspunkt. Jeg vil
likevel følge opp med et spørsmål til. Har statsråden noen andre
tanker om hva som kan gjøres for å bedre etterlevelsen av de reglene
og retningslinjene man allerede har?
Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg tenker at et
av de viktige tiltakene for å forhindre at en sånn situasjon skjer
igjen, er nettopp at skolene må sørge for at de ansatte får god
opplæring i håndtering av alvorlige allergiske reaksjoner for å
sikre at alle ansatte kan forhindre, gjenkjenne og behandle slike
reaksjoner. Det er kommunen, som skoleeier, som har ansvar for at
kravene i forskriften blir oppfylt. Det betyr også at skolene har
internkontroll for å sikre etterlevelse av regelverket. Internkontroll
er viktig. Skolen skal gjennom internkontroll avdekke og følge opp
avvik og risiko for avvik, og det tenker jeg er veldig viktig nå
og framover. Så viser jeg til helseministerens svar om at en ser
på om dagens regelverk kan gjøres enda tydeligere med tanke på skolenes
og kommunene som skoleeiers ansvar.
Spørsmål
10
Fra representanten
Une Bastholm til klima- og miljøministeren:
«Det haster med
tiltak for å stanse bit-for-bit-nedbyggingen av norsk natur. NRK
publiserte nylig en oversikt over 44 000 naturinngrep de siste fem
årene, blant annet i spesielt viktig natur som villreinområder,
inngrepsfri natur, strandsoner, vassdrag og gammelskog. Det er også
godt kjent at mange kommuner har en dispensasjonspraksis som er
lovstridig, blant annet fra undersøkelser gjort av Sivilombudet.
Hva vet statsråden
om omfanget av ulovlige naturinngrep i Norge, og hva vil han foreta
seg for å stanse dette?»
Presidenten
[]: Spørsmålet er utsatt til neste spørretime.
Dermed er sak
nr. 2 ferdigbehandlet.