Presidenten
[]: Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen
vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikkordskifte
på inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den
fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Hårek Elvenes (H) [] (ordfører for saken): Først
vil jeg redegjøre kort for komiteens synspunkter i saken, og så
for Høyres standpunkt.
Regjeringen har
tidligere varslet tiltaksplan for oppfølging av veteraner. Denne
tiltaksplanen skulle ifølge regjeringen lanseres frigjørings- og
veterandagen 8. mai 2023. Komiteen har merket seg at planen dessverre ennå
ikke er lansert, til tross for at det snart er åtte måneder siden
dette var bebudet. Hensikten med tiltaksplanen skulle være å konkretisere
målsettingene i veteranmeldingen «Også vi når det blir krevet»,
som regjeringen Solberg la fram våren 2020 – for øvrig en veteranmelding
Stortinget sluttet seg enstemmig til.
Tiltak som ivaretar
anerkjennelse og oppfølging av veteraner, må kontinuerlig tilpasses
og forbedres i lys av nye erfaringer. Derfor trenger veteranene
denne tiltaksplanen, og derfor skylder regjeringen veteranene denne tiltaksplanen.
Det er kritikkverdig at regjeringen ikke makter å levere en tiltaksplan
innen de tidsfrister regjeringen selv har bestemt.
I statsbudsjettet
for 2024 varslet regjeringen på side 132 at en ny tiltaksplan ville
bli lansert ultimo 2023. Ultimo 2023 er passert med god margin.
Snart hører også primo 2024 historien til, og planen glimrer fortsatt
med sitt fravær. Det må være lov til å spørre: Hva skjer – eller hva
er det som faktisk ikke skjer?
Regjeringen Solberg
konkretiserte en tiltaksplan med ni punkter som en oppfølging av
veteranmeldingen Stortinget har vedtatt. Det er oppfølging av disse
tiltakene som fortsatt lar vente på seg. Dette forutsetter et engasjement
og en ansvarliggjøring av flere departementer, med et proaktivt
forsvarsdepartement i førersetet.
Ulike regjeringer
har lagt fram veteranmeldinger der veteranorganisasjonene har bidratt
på en konstruktiv måte. Det skjedde med veteranmeldingen som ble lagt
fram i 2009, som ble fulgt opp av en egen handlingsplan som ikke
ble lagt fram for Stortinget. Den har fungert godt. Det burde også
være mulig å få til denne gangen, men det forutsetter et initiativ
og en proaktiv rolle fra regjeringen og at den føler seg forpliktet
på sine egne tidsfrister, ikke minst på det man har kommunisert
til Stortinget i det siste statsbudsjettet.
Nils-Ole Foshaug (A) []: Regjeringen har varslet
en ny tiltaksplan for oppfølging av veteraner fra internasjonale
operasjoner. Det kommer en ny tiltaksplan – en ny og styrket tverrsektoriell
tiltaksplan for oppfølging, ivaretakelse og anerkjennelse av veteraner og
deres familier før, under og etter tjeneste i internasjonale operasjoner.
Nasjonen Norge har uomtvistelig ansvaret for å ivareta dem vi sender
ut, og deres familier. Det er det ingen uenighet om i denne sal.
Det er fra flere
partier påpekt at regjeringen skulle ha lansert denne tiltaksplanen
tidligere. Til det vil jeg si at god involvering av og samarbeid
med veteranorganisasjonene i utarbeidelsen er en forutsetning for
at vi får en god plan som sikrer det tverrsektorielle ansvaret,
for ivaretakelse av veteraner og deres familier er et felles samfunnsansvar.
For tre måneder
siden ble rapporten Helse, livskvalitet og hverdagsliv i norske
veteranfamilier presentert. Rapporten er utarbeidet av Nasjonalt
kunnskapssenter om vold og traumatisk stress og har gitt viktig
kunnskap i arbeidet med en ny tiltaksplan. Denne saken handler ikke
om behovet og nødvendigheten av en ny tiltaksplan, men om man skal
endre praksis når det gjelder tiltaksplaner og oppfølgingsplaner
på veteranfeltet. St.meld.nr. 34 for 2008–2009, Fra vernepliktig
til veteran – Om ivaretakelse av personell før, under og etter deltakelse
i utenlandsoperasjoner, ble lagt fram for Stortinget. Handlingsplanen
som kom i 2011, og oppfølgingsplanen i 2014, ble kun behandlet av
Solberg-regjeringen. Meld.St. 15 for 2019–2020, Også vi når det
blir krevet – Veteraner i vår tid, ble lagt fram for Stortinget
og behandlet høsten 2020. Regjeringens arbeid med ny tiltaksplan
er både en konkretisering av Meld.St. 15 for 2019–2020 og en oppfølging
av ambisjonene fra Hurdalsplattformen.
Det er ingen grunn
til å endre etablert praksis. Når tiltaksplanen kommer og har fått
virke en tid, vil det være naturlig at regjeringen kommer til Stortinget
for å redegjøre om effekten av planen. Jeg vil takke alle dem som
har bidratt i internasjonale operasjoner, og understreke ansvaret
vi har for å ivareta vårt personell som sendes ut, og deres familier.
Arbeiderpartiet ser fram til at regjeringen legger fram en ny og
styrket tiltaksplan for oppfølging, ivaretakelse og anerkjennelse
av veteraner og deres familier.
Bengt Fasteraune (Sp) []: Deltakelse i internasjonale
operasjoner bestemt av Stortinget er en viktig del av den norske
forsvars- og sikkerhetspolitikken. 100 000 norske kvinner og menn
har siden 1947 tjenestegjort i over 100 internasjonale operasjoner
i over 40 land, i fire verdensdeler. De har alle kjempet for menneskerettigheter
og demokrati. Alle har gjort en viktig jobb i tjeneste for Norge,
men overgangen fra møtet med krig og sult i internasjonal tjeneste
til en trygg hverdag når man kommer hjem, kan være stor. Jeg vil benytte
anledningen til å takke dem som har bidratt i norske utenlandsoperasjoner.
Ivaretakelse og
oppfølging av veteraner og deres familier er et felles samfunnsansvar
på tvers av sektorer og departementer. Vi må vise dem som har tatt
risiko på våre vegne, at vi setter pris på dem, at vi anerkjenner innsatsen
og ivaretar den enkelte og deres familier. Samfunnet og vi som enkeltpersoner
må gi den støtten og respekten veteranene fortjener. Forsvarets
veteraner er erfarne soldater med praktisk erfaring fra krevende
oppdrag. De er ikke bare viktige ressurser for Forsvaret; de har
også mye erfaring og kompetanse som er verdifull for samfunnet.
Det er gledelig at regjeringen allerede har prioritert midler til
forskning på veteranfeltet, hvor både ivaretakelse av veteraner
og det å nyttiggjøre seg deres kompetanse har vært et viktig tema.
St.meld. nr. 34
for 2008–2009, Fra vernepliktig til veteran – Om ivaretakelse av
personell før, under og etter deltakelse i utenlandsoperasjoner,
og Meld.St. 15 for 2019–2020, Også vi når det blir krevet – Veteraner
i vår tid, ble lagt fram for Stortinget. Handlings- og oppfølgingsplanen
som operasjonaliserte meldingene, ble ikke lagt fram for Stortinget
som selvstendig dokument, og ble kun behandlet i regjering som følge
av etablert praksis. Hurdalsplattformen synliggjør regjeringens ambisjon
om å styrke veteranoppfølgingen og at regjeringen vil følge etablert
praksis for handlings- og tiltaksplaner.
Vedtatte målsettinger
fra veteranmeldingene skal operasjonaliseres og omsettes til konkrete
tiltak. Det er det denne jobben dreier seg om. Regjeringens planlagte tiltaksplan
for anerkjennelse, ivaretakelse og oppfølging av veteraner vil berøre
en rekke ulike temaer på tvers av sektorer, og det er svært viktig
å sikre tverrdepartemental forankring.
Både finansiering
av tiltaksplanen og eventuelle lovendringer som følge av planen
vil selvfølgelig medføre at Stortinget blir orientert på egnet måte
i årene som kommer. Det samme gjelder effekten av tiltaksplanen, når
den har fått tid til å virke.
Det er svært viktig
at veteranorganisasjonene blir involvert i prosessen fram mot framleggelse
av ny tiltaksplan, og ikke minst at de skal være en del av evalueringen
av planen, når det er naturlig.
Ingrid Fiskaa (SV) []: Denne saka handlar om ein
lenge etterlengta tiltaksplan for varetaking og oppfølging av veteranar.
Saka er at veteranane våre, som har risikert liv og helse på oppdrag
for Noreg, ikkje blir godt nok varetekne i dag.
Den gjeldande
veteranmeldinga er frå 2020, altså under den førre regjeringa. Dagens
regjering seier at tiltaksplanen dei no jobbar med, skal vera ei
konkretisering av denne meldinga frå 2020, trass i at dagens regjeringsparti
den gongen meinte at meldinga var vag og uforpliktande – ein karakteristikk
SV er heilt einig i.
Den førre regjeringa
konkretiserte meldinga med ein tiltaksplan som veteranorganisasjonane
var veldig misfornøgde med. Det er nettopp påtrykket frå veteranorganisasjonane
som er bakgrunnen for at det no skal koma ein ny tiltaksplan – sånn
SV ser det, iallfall.
Det blir innvendt
frå fleirtalet i komiteen – som ikkje støttar forslaget om å leggja
fram denne tiltaksplanen for Stortinget – at det ikkje er vanleg
praksis å leggja fram tiltaksplanar på veteranfeltet for Stortinget.
Vel, det bør det kanskje bli, nettopp fordi oppfølginga av veteranane
våre ikkje er god nok, og fordi ei forankring i Stortinget vil kunna
gje truverd og legitimitet til ein sånn plan. På den bakgrunnen
tek eg opp forslaget SV er med på.
Presidenten
[]: Representanten Ingrid Fiskaa har tatt opp det
forslaget hun refererte til.
Bjørnar Moxnes (R) []: Vi har over 50 000 veteraner
i Norge. Det er kvinner og menn som har tjenestegjort i utlandet
for staten, og som har kommet hjem – mange med skader, enten på
kropp eller på både kropp og sjel. De fleste har også pårørende,
familie og venner.
I mange år har
vi i Rødt lyttet til veteranforeningene, hørt om den slette behandlingen
de har fått etter hjemkomst, fremmet forslag i Stortinget og også
fått flertall for å rette opp i noe av uretten som er begått mot
veteraner fra ulike utenlandsoppdrag. Vi har jevnt over hørt om
en langvarig, årelang kamp i motbakke for å få hjelp etter utført
oppdrag.
Nå har vi fått
ny informasjon om hvordan det står til med veteranene, og det kom
etter at Stortinget behandlet den forrige veteranmeldingen. Vi ser
at én av ti Afghanistan-veteraner sliter med psykiske belastningsskader,
og at antallet er økende. Vi har også fått undersøkelser om veteranenes
familier. Veteranforeningene forteller om en stigende misnøye med
prosessen når det gjelder ny handlingsplan og tiltaksplan. Kjetil
Bragstad i SIOPS forteller om et forsvarsdominert, lukket og hemmelighetsfullt
arbeid, og de føler seg – sammen med de øvrige veteranforeningene
– dessverre nedprioritert. De har sammen bedt Stortinget om å løfte
behandling av tiltaksplanen inn i denne salen, for å gi den bredde,
legitimitet og også demokratisk forankring. Det er hensikten med
det forslaget Rødt har fremmet, som er til behandling i salen i
dag.
Vi får høre at
dette ikke er vanlig praksis, men iblant kan det være lurt å tenke
nytt når tidligere praksis beviselig ikke har fungert optimalt.
Derfor er det etter vårt syn ikke et godt nok argument at slik har
vi alltid gjort det, og slik må vi alltid gjøre det. Nei, la oss
tenke litt nytt, sammen, for å ivareta de menneskene som har ofret
nesten alt i kamp og i strid, sendt ut av storting og regjering
på militære oppdrag i utlandet. La oss få en demokratisk prosess
og forankring av tiltakene for å ivareta dem som kommer hjem med
skader, om de har mistet et bein av en veibombe eller sliter med
store psykiske senskader.
Jeg skulle ønske
at særlig Fremskrittspartiet og Høyre kunne begrunne grundigere
hvorfor de ikke støtter vårt forslag, men bare slutter rekkene bak
regjeringen. Jeg hadde håpet på andre takter derfra.
Guri Melby (V) []: Alle de tusenvis av menn og kvinner
som har tjenestegjort på vegne av Norge, fortjener at vi gir dem
den anerkjennelsen og den oppfølgingen de trenger. Regjeringen har
sagt at den vil fremme en tiltaksplan for veteraner, men den har
latt vente på seg. Den skulle ha kommet innen frigjørings- og veterandagen
8. mai i fjor. Vi kan jo håpe at den kommer innen årets frigjørings-
og veterandag.
Hvis det var sånn
at forsinkelsen skyldes veldig mye involvering, slik Arbeiderpartiet
hevder i denne debatten, hadde det selvsagt vært én ting, men bl.a.
Veteranforbundet SIOPS har sagt at prosessen i arbeidet med ny tiltaksplan
har vært preget av unødvendig lukkethet fra Forsvarsdepartementet,
korte innspillsfrister og en uklar rolle for de involverte organisasjonene.
SIOPS har videre
påpekt at de opplever at det har vært lite reell involvering av
andre relevante departement utenom Forsvarsdepartementet. Det er
spesielt synd at de sier de har merket lite interesse fra et såpass relevant
og viktig departement som Helse- og omsorgsdepartementet. Uttalelsene
fra SIOPS, NVIO og 15 andre veteran- og arbeidstakerorganisasjoner
fra 23. august i år er også veldig urovekkende. Der forteller organisasjonene
at de opplever at veteranarbeid har blitt nedprioritert de siste
årene. Sånn kan vi ikke ha det.
Veteraner har
helseutfordringer vi som storsamfunn har et ansvar for å ta på alvor.
Gjennom kartlegging vet vi, som det også har blitt referert til
tidligere her, at så mange som én av ti veteraner fra krigen i Afghanistan kan
ha psykiske skader. Dette er tall vi må ta på alvor. Jeg vil også
understreke at god og solid veteranpolitikk ikke handler om veldedighet.
Et godt system for ivaretakelse av veteraner vil være et direkte
bidrag til Norges forsvarsevne. Det er fordi veteraner som får og
har fått god og nødvendig oppfølging, kan bidra med sin kompetanse og
sin erfaring inn i Forsvaret. Det trenger vi i en tid da personell
er en knapp ressurs.
For å konkludere
om Venstres standpunkt: Ivaretakelse av veteraner er et viktig ansvar
som påhviler oss som storsamfunn, og derfor stemmer Venstre selvfølgelig
for forslaget om at regjeringen skal legge fram en tiltaksplan for
veteraner for Stortinget i løpet av 2023–2024-sesjonen.
Dag-Inge Ulstein (KrF) []: Anerkjennelse, og oppfølging
av og respekt for den innsatsen veteranene gjør for land og folk,
er avgjørende. Det er noe vi ser også nå: at det er viktig å ha
den forståelsen og den innsikten i det viktige arbeidet de gjør
for nettopp land og folk. Derfor er det ikke godt nok, verken de
forsinkelsene og de mange månedene vi må vente, eller – ikke minst
– det som har kommet fram i saksforberedelsene knyttet til involvering.
Derfor er jeg også litt overrasket over at det nettopp blir brukt
som et argument for hvorfor det har tatt tid, når de samme viser
til at det har vært sviktende involvering. Det ønsker vi å utfordre
litt tydeligere på.
Det er altså oppfølgingen
av tiltakene som er det viktigste for oss, og ivaretakelsen av veteranene
og familiene, som har ventet altfor lenge, og som så altfor mange
ganger ramler mellom alle stoler og ender opp uten den nødvendige
ivaretakelsen og oppfølgingen. Det er altså snakk om mer enn 100 000
kvinner og menn som i 75 år har stått i 100 land – som vi har hørt
flere her har nevnt – med fare for sitt eget liv, og bidratt for
vår felles sikkerhet, ofte under svært krevende oppdrag.
Vi venter derfor
spent og vil igjen komme med en veldig tydelig oppfordring om å
følge opp og involvere veteranorganisasjonene. Nå er det andre representanter som
har vist til uttalelsen fra SIOPS, og det ønsker vi også å gjøre.
Jeg er bekymret over de tilbakemeldingene som kommer fra flere av
veteranorganisasjonene. Her er det mulig å sørge for at Hurdalsplattformen
ikke bare blir ord, men faktisk handling, i en tid da nettopp dette
feltet er så avgjørende.
Statsråd Bjørn Arild Gram []: Jeg er glad for at
veteranpolitikken skaper interesse og engasjement. Anerkjennelse,
ivaretakelse og oppfølging av veteraner er et felles samfunnsansvar
og noe regjeringen legger stor vekt på. Derfor har regjeringen også
ønsket å legge fram en ny tiltaksplan for veteranfeltet, hvor vi
vil fremme nye, konkretiserte grep for å utvikle veteranpolitikken
videre.
Helt siden den
rød-grønne regjeringen for om lag 15 år siden la fram St.meld. nr. 34
for 2008–2009, Fra vernepliktig til veteran, og fram til i dag har
det skjedd mye bra i arbeidet med å ivareta veteranene våre. Likevel
skal vi hele tiden se etter forbedringsområder og tiltak som kan
styrke ivaretakelsen og anerkjennelsen.
For ganske få
år siden la forrige regjering fram en ny stortingsmelding om veteranpolitikken.
Senterparti–Arbeiderparti-regjeringen ønsker en ny tiltaksplan som følger
opp ambisjonene fra Hurdalserklæringen, og som konkretiserer og
operasjonaliserer den siste stortingsmeldingen.
Det betyr ikke
at vi har ventet med nye tiltak til en sånn tiltaksplan blir lagt
fram. For eksempel har vi allerede prioritert titalls millioner
kroner til forskning på veteranfeltet over noen år. Forskning har
vært ett av de områdene hvor styrket innsats har vært ønsket.
Det er ikke naturlig
å legge tiltaksplanen fram for Stortinget i en egen stortingsmelding.
Som nevnt ble det for få år siden lagt fram en sånn stortingsmelding,
og en tiltaksplan er regjeringens ansvar som utøvende myndighet.
Tiltaksplanen vil kunne ha budsjettmessige konsekvenser, og det
kan bli nødvendig med enkelte mindre lovendringer som følge av planen.
Dette vil naturligvis bli lagt fram for Stortinget, og i så måte
har også Stortinget innflytelse over veteranpolitikken mer løpende.
I tillegg vil Stortinget bli orientert gjennom statsbudsjettet,
på samme måte som med tidligere handlingsplaner.
Det har vært viktig
for meg å ha veteranorganisasjonene tett involvert i arbeidet, og
organisasjonene har vært tettere involvert enn det som er vanlig
i sånne prosesser. Veteranorganisasjonene har fått en rekke anledninger
til å gi innspill og kommentarer samt til å komme med forslag, muntlig
så vel som skriftlig. Både jeg og andre i regjeringen har dessuten
hatt flere møter med veteranorganisasjonene. Veteranorganisasjonene
har også hatt jevnlige møter på høyt embetsnivå og på etatsnivå gjennom
prosessen, og de har fått uttale seg om flere utkast til en veteranplan.
Jeg ser fram til
å legge fram en ny tiltaksplan for anerkjennelse, ivaretakelse og
oppfølging av veteranene våre om kort tid. Viktige forslag og innspill
fra organisasjonene vil være ivaretatt i planen som legges fram.
Presidenten
[]: Det blir replikkordskifte.
Hårek Elvenes (H) []: Først vil jeg påpeke at forskning
på veteranfeltet startet med regjeringen Solberg.
Regjeringen har
bidratt til å skape forventninger med de milepælene man har annonsert
så tydelig i offentligheten, først 8. mai. Det hadde vært en fin
anledning til å legge fram den tiltaksplanen. Det står i statsbudsjettet
at dette skal komme i løpet av ultimo 2023. Da er det jo lov for
Stortinget å undre seg over hvor hunden egentlig ligger begravet.
Hva er årsaken til at man ikke klarer å innfri de forventningene
man selv har skapt? Er ministeren fornøyd med den lederrollen Forsvarsdepartementet
har tatt i dette arbeidet som er så viktig – som alle i sine innlegg
har vært inne på? Strengt tatt dreier denne saken seg om noe annet.
Statsråd Bjørn Arild Gram []: Jeg sa ikke at all
forskning på veteranene startet med denne regjeringen. Det jeg sa,
var at vi har gjort vesentlige tiltak for å styrke veteranforskningen.
Noe av det første jeg gjorde etter at jeg ble forsvarsminister,
var allerede i revidert budsjett i 2022 å legge inn en økning på
mer enn 5 mill. kr til veteranfeltet. Vi har etter det lagt inn
en betydelig tyngre satsing som styrker forskningen vesentlig, og
det har vært etterspurt.
Så til framdriften:
Det aller viktigste for meg er at vi klarer å legge fram en god
veteranplan. En viktig forklaring på at vi har brukt mer tid enn
det vi først så for oss, er at det har vært et ønske fra nettopp
veteranorganisasjonene selv om å bruke mer tid, at vi ikke skulle
forhaste oss, og at vi skulle sikre at vi hadde god dialog i arbeidet,
og det har vi lagt vekt på.
Hårek Elvenes (H) []: Da må det være lov til å spørre
hvilken milepæl man nå styrer mot. Eller for å sitere Gudmund Hernes'
gjengivelse av Parkinsons lov: Er det slik at arbeidet «fyller den
tid som er til disposisjon», og at man styrer mot en åpen sluttdato
her? Jeg håper at så ikke er tilfelle.
I de tidligere
veteranmeldingene har veteranorganisasjonene vært konstruktive bidragsytere.
Man har hatt et tett samarbeid med dem. Nå har selvfølgelig en sak
to sider, også denne, men det er urovekkende at veteranorganisasjonene
er så tydelige på at samarbeidet i denne saken ikke har vært godt
nok og er blitt dårligere. Da er mitt spørsmål til ministeren: Er
han komfortabel med at veteranorganisasjonene føler at samarbeidsklimaet
nå ikke er det det en gang var, og har ministeren, til tross for sektorprinsippet
i den norske stat, noe synspunkt på hvorfor Helse- og omsorgsdepartementet
ser ut til å være den bremsende innsatsfaktoren i dette arbeidet?
Statsråd Bjørn Arild Gram []: Jeg la merke til at
representanten Hårek Elvenes hadde en ganske skarp tone i innlegget
sitt. Det var jo sånn at den foregående regjeringen la fram en melding
i 2020, og de så seg kort tid etterpå nødt til å komme med en tiltaksplan. Den
var ganske kortfattet, og den ble ganske kraftig kritisert. Det
er greit nok nå å etterlyse framdrift i Senterparti–Arbeiderparti-regjeringens
tiltaksplan, men det var altså med utgangspunkt i at vi så at det
som var lagt fram fra forrige regjering knyttet til å konkretisere
oppfølging av veteranpolitikken, ikke var godt nok. Det gjorde at
vi kort tid etter regjeringsskiftet ville følge opp med ytterligere
en tiltaksplan for å konkretisere det viktige arbeidet som må skje
i utviklingen av veteranpolitikken.
Hårek Elvenes (H) []: Ja, den tiltaksplanen ble jo
lagt fram ca. ett år etter at Stortinget behandlet veteranmeldingen.
Nå er det altså gått tre år siden veteranmeldingen ble behandlet,
og regjeringen Støre har ikke lagt fram en tiltaksplan. Da gjentar
jeg mitt spørsmål som jeg reiste i sted, og som jeg ikke fikk svar
på: Hvilken milepæl, hvilken sluttdato, styrer nå regjeringen mot
for å få levert denne tiltaksplanen? Det er faktisk behov for den
– det er veteraner som venter på den.
Statsråd Bjørn Arild Gram []: Hvorfor skulle det
være nødvendig for regjeringen Støre å legge fram en ny tiltaksplan
for veteraner så kort tid etter at Solberg-regjeringen hadde lagt
fram sin? Det er et interessant spørsmål. Vel, den tiltaksplanen
var ganske vag på de ni punktene som ble lagt fram, og vi har sett
behov for å konkretisere det videre og følge opp de ambisiøse målsettingene
regjeringen har lagt til grunn i Hurdalsplattformen. Det er utgangspunktet
for at vi så kort tid etter en melding med tiltaksplan har valgt
å sette i gang arbeidet med en ny tiltaksplan, og den vil bli presentert
om kort tid.
Bjørnar Moxnes (R) []: Vi skal holde oss unna debatten
mellom Høyre og Arbeiderpartiet om hvem som tidligere har gjort
– eller ikke gjort – hva. Det viktigste for oss er hva som nå framover
skjer av tiltak – når vi kan forvente oss at tiltaksplanen legges
fram, og om det finnes en dato for det. Det kanskje viktigste er hvordan
statsråd Gram tenker at en tiltaksplan fra regjeringen alene kan
bygge opp igjen den tilliten og den legitimiteten det virker som
er svekket hos veteranforeningene, som de har gitt uttrykk for.
Det er med andre
ord todelt. Det første er det som Elvenes for så vidt snakket om:
Når kan vi forvente denne planen? Det andre er forholdet mellom
veteranforeningene og myndighetene – og legitimiteten og støtten og
troen på de tiltakene som trengs.
Statsråd Bjørn Arild Gram []: Som jeg sa, tar jeg
sikte på å legge fram en ny tiltaksplan om kort tid. Jeg opplever
at vi har hatt en omfattende dialog med veteranorganisasjonene,
en rekke møter – substansielle møter, etter mitt syn – på politisk
nivå og embetsnivå, og involvering i prosessen, allerede da den startet,
med oppdraget til Forsvarets veteraninspektør.
I de dialogmøtene
jeg selv har deltatt i, både med veteranorganisasjonene samlet og
i tillegg i enkeltvise møter, synes jeg vi har hatt gode diskusjoner.
Det har vært konstruktive innspill fra organisasjonene, og de har
definitivt influert på sluttresultatet. Det betyr ikke at man får
gjennomslag for alt man har ønsket. Det er en del ønsker fra veteranene
som ikke vil bli fulgt opp i en ny tiltaksplan, men det er opplagt
også slik at tiltaksplanen vil vise at veteranorganisasjonene har
hatt innflytelse på arbeidet.
Bjørnar Moxnes (R) []: Det vi siktet til, var det
innspillet som kom fra SIOPS, NVIO, NOF og også Befalets Fellesorganisasjon,
sammen med 13 veteranforeninger, som ba om å få løftet tiltaksplanen
til behandling i Stortinget. Det vil som kjent ikke få flertall
i dag. Det synes vi er synd, men vi håper at det nå er blitt tilstrekkelig
flomlys på prosessen til at det kommer noe bra ut i den andre enden.
Vi håper også
at det trekkes lærdom av prosessen til senere bruk. Hvis det skal
være sånn at veteranforeningene verken føler seg ivaretatt eller
er tilstrekkelig fornøyd når planen kommer, hva tenker da statsråden
om prosessen etter det? Man skulle tro at alt vil være i skjønneste
orden, men det er ikke sikkert at det blir sånn den dagen tiltaksplanen
faktisk legges fram.
Statsråd Bjørn Arild Gram []: La meg bare understreke
at veteranorganisasjonene er utrolig viktige, de gjør et kjempegodt
arbeid, og det ønsker jeg virkelig å understøtte. Det er likevel
ikke slik at ulike interesseorganisasjoner skriver de ulike regjeringenes
politikk på ulike områder. Det er etter en helhetsvurdering knyttet
til et saksfelt, men i god dialog med de involverte, at en skal
bringe fram forslag til politiske beslutninger. Det har vi lagt
stor vekt på å få til.
Det er ulike syn
på noen ting. Jeg vil ikke gå nærmere inn i utkastet til plan nå,
men det vil være en rekke ting der som svarer ut, helt eller delvis,
det organisasjonene har vært opptatt av, og det vil være noen spørsmål
de ikke kommer til å være fornøyd med svaret på. Slik er det på
mange saksfelt, og det vil det helt sikkert være på dette også.
Presidenten
[]: Replikkordskiftet er avsluttet.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Mahmoud Farahmand (H) []: La meg starte med å si
at de aller fleste veteraner er en ressurs for sine nærmiljø, for
sine familier og for sine kolleger. De aller fleste veteraner trenger
ikke omfattende psykisk og fysisk oppfølging etter at de har kommet
hjem fra internasjonale operasjoner.
Som en av de få
veteranene i denne sal som har tilbrakt betydelig tid i internasjonale
operasjoner, kan jeg si at de fleste som forlater Forsvaret etter
mangeårig tjeneste, ofte vil få det krevende fordi de kommer til
å savne et fellesskap. Det jeg påpeker nå, kan virke litt underlig, men
det er muligens litt overraskende hvor tette bånd man skaper under
press og i krevende operasjoner.
Jeg har selv opplevd
å komme hjem etter en krevende operasjon ute og få en telefon om
at en kollega har valgt å sette en stopper for livet sitt – en ung
kollega. Årsakene til det er for de fleste av oss fortsatt uvisse,
men det jeg kan si, er at han iallfall ikke oppsøkte noen veteranforening.
Tidligere kollegaer og familie var i begravelsen hans, og alle hadde
et lite spørsmål om hvorfor det endte som det gjorde.
Det er for disse
menneskene det haster med å få på plass en veteranmelding. Det er
for disse familiene det haster med å få på plass en veteranmelding
med tiltak som monner. Jeg observerer at statsråden er noe motvillig
til å gi en dato for når en slik plan kan legges fram, eller når
Stortinget kan forvente å få den til behandling, men jeg håper det
blir raskt. Det beste kan ikke bli det godes fiende her. Vi må få
på plass en plan som er gjennomførbar, og som kan bistå dem som
trenger det.
Helt avslutningsvis
vil jeg igjen påpeke dette: De fleste veteraner er en ressurs for
sine nærmiljø, for sine kollegaer og for sine familier. Jeg vil
takke alle veteraner og deres familier for den innsatsen de bidrar
med, og de familiene som gir avkall på tid med sine kjære.
Presidenten
[]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
Votering, sjå voteringskapittel