Presidenten
[]: Etter ynske frå energi- og miljøkomiteen vil
presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og
3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til replikkar
med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtta
teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei
taletid på inntil 3 minutt.
Marius Arion Nilsen (FrP) [] (ordfører for saken):
Jeg vil takke komiteen for et godt samarbeid i arbeidet med denne
proposisjonen. Det er en samlet komité som fremmer denne tilrådingen.
Det er noen mindretallsforslag, deriblant fra Fremskrittspartiet,
og det vil jeg gå nærmere inn på mot slutten av innlegget eller
i neste innlegg.
Først litt om
regjeringens forslag: Dette har vært en sak som regjeringen har
varslet en stund, hvor formålet ifølge departementet er å etablere
virkemidler som samlet skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten
i perioder med økt usikkerhet i det norske kraftsystemet og i energimarkedene
rundt oss. Det er styringsmekanismen. Proposisjon 33 L for 2023–2024
foreslår endringer i vassdragsreguleringsloven og i energiloven
som skal tydeliggjøre og styrke det rettslige grunnlaget for en
styringsmekanisme for vannkraft av hensyn til forsyningssikkerheten.
Mekanismen er ment for perioder med økt usikkerhet og anstrengt
forsyningssikkerhet, slik som når det er lite nedbør og tilsig,
kalde vintre, høyt forbruk, høy krafteksport og hendelser relatert
til kraftsystemer i og utenfor Norge. Vannkraft utgjør hoveddelen
av kraftproduksjonen i Norge, og muligheten til å magasinere vann
som kan brukes når det er behov for kraft, er avgjørende for forsyningssikkerheten
og bidrar til effektbalanse.
Styringsmekanismen
som regjeringen foreslår, omfatter flere tiltak som må ses i sammenheng.
Tiltakene som foreslås er å lovfeste en formålsbestemmelse om at vannkraftreguleringer
og -overføringer skal bidra til forsyningssikkerhet, å lovfeste
krav om at konsesjonærer skal utarbeide strategier for å bidra til
forsyningssikkerheten, forskriftsfesting av en rapporteringsordning
og at man i forskrift til energiloven presiserer at når det på grunn
av ekstraordinære forhold kan bli eller er knapphet på energi, vil
det være grunnlag for å innføre kraftrasjonering.
Virkemidlene vil
fungere i trappetrinn, forklares det i proposisjonen. Den nye formålsbestemmelsen
om forsyningssikkerhet og kravet om å utarbeide strategier ligger
i bunn. Dersom kraftsituasjonen blir enda mer krevende, vil første
trinn være å pålegge kraftprodusentene å rapportere om produksjon
og prognoser for magasinfylling fra myndighetshold, der myndighetene
kan kreve innsyn i strategiene. Dersom kraftsituasjonen forverres
og ekstraordinære forhold tilsier at det kan bli knapphet på energi,
kan myndighetene gripe inn overfor produsentene, og i en slik situasjon
vil det innføres kraftrasjonering, noe som også kan innebære at
Statnett må begrense eksporten dersom dette er nødvendig av hensyn
til forsyningssikkerheten.
Jeg merker meg
at høringsinnspillene i det store og hele uttrykker forståelse for
behovet for mer innsyn når det nærmer seg kraftknapphet, mens enkelte
aktører advarer mot å gripe inn i kraftmarkedet. Her mener jeg at
tilgang til nok kraft er grunnleggende for samfunnssikkerheten i
et i stor grad elektrifisert land som Norge, og derfor er det nødvendig
med en viss statlig kontroll og sentrale retningslinjer, slik tilfellet
også er med andre samfunnskritiske funksjoner.
Det er en samlet
komité som fremmer tilrådingen om å vedta endringene i Prop. 33 L
for 2023–2024.
Jeg tar opp forslagene
Fremskrittspartiet er med på.
Presidenten
[]: Representanten Marius Arion Nilsen har teke opp
dei forslaga han refererte til.
Mani Hussaini (A) []: Jeg er stolt av regjeringen,
som siden høsten 2021 har kommet med en rekke tiltak som skal avbøte
den uvanlige situasjonen vi har vært i, nemlig veldig høye strømpriser.
Der har vi innført en strømstøtteordning som har kommet folk over
hele landet til gode, og som vi har sagt skal være til stede så
lenge prisene er så høye som de er.
Samtidig har vi
også gjort mye annet siden 2021. En av de tingene er å se på muligheten
for å innføre styringsmekanismer når kraftbalansen og kraftsystemet blir
skjørt. Det forslaget som kommer fra regjeringen, og som de aller
fleste i komiteen har stilt seg bak, viser også at vi her er inne
på noe som er viktig å få inn. Det viser at vi er villig til å ettergå
hele kraftsystemet og gjøre endringer som er nødvendig for å trygge
oss og vår forsyningssikkerhet.
I loven er det
målrettede tiltak som foreslås, og som styrker vår forsyningssikkerhet.
Som saksordføreren var inne på, er det en rekke forslag som legges
fram. I hovedsak er det fire forslag. Vi er så heldige i Norge at
vi har offentlig eid vannkraft – det er kommuner, fylkeskommuner
og stat som eier vannkraften. Det gjør også at vi kan øve mer kontroll
over dem som eier konsesjonene. Ett av de forslagene er at man tydeliggjør
konsesjonærenes ansvar, og at også de skal være med og tenke på
forsyningssikkerhet når de produserer kraft.
Det andre er at
man skal formalisere det regjeringen har gjort siden sommeren 2022,
nemlig at alle kraftprodusenter skal rapportere inn hva som produseres,
og magasinbeholdningen.
Det tredje forslaget
er at alle konsesjonærene har strategier for hvordan de skal bidra
til god forsyningssikkerhet. Det er igjen et forslag som gjør at
alle som produserer vannkraft i landet vårt, skal bli ansvarliggjort
– ikke bare få mest mulig ut av hver eneste vanndråpe, men også
tenke på forsyningssikkerhet i sin helhet.
Det siste og kanskje
aller viktigste er at lovforslaget gir adgang for energimyndighetene
til å gripe inn i magasindisponeringen i situasjoner der det er
en reell fare for knapphet på strøm. Det betyr at vi gjennom loven
gir oss selv en knapp vi kan trykke på dersom ikke konsesjonærene
hører etter. Dette forslaget skal først og fremst bidra til at våre
magasiner ikke skal gå tomme.
Lars Haltbrekken (SV) []: Forsyningssikkerheten er
alfa og omega for både norsk industri og norske forbrukere. For
et par år siden, sommeren 2021, tydet vannkraftmagasinfyllingen
på at situasjonen den kommende vinteren kunne bli kritisk med tanke
på forsyningssikkerheten. Flere partier på Stortinget ba da regjeringen
om å sette i gang et arbeid for å styrke forsyningssikkerheten.
Det har regjeringen gjort, og som saksordføreren sa, er det en enstemmig
komité som i dag står bak denne tilrådingen – pluss at det er noen mindretallsforslag.
Jeg vil likevel
legge til at dersom det nå skulle vise seg at den mekanismen som
regjeringen har lagt fram, vil være for svak for å styrke forsyningssikkerheten,
må regjeringen i tiden framover se på endringer som styrker den.
Ett av forslagene,
som SV er med på, er å be regjeringen «stille krav til transmisjonsnettoperatør
om at eksportkapasitet i utenlandskablene skal kunne begrenses når
fyllingsgraden i magasinene er på et visst punkt under median for
årstiden». Det er for å sikre både forsyningssikkerhet og lave priser.
Der ber vi videre, sammen med Rødt, om at regjeringen går «i forhandlinger
med land Norge har utenlandskabler til, om nødvendig», for å sikre
dette. Vi håper regjeringen er forberedt på å gjøre dette dersom
det viser seg at den styringsmekanismen som man har lagt fram, ikke
er god nok.
Jeg tar opp det
forslaget som SV og Rødt står bak, og jeg vil også signalisere at
SV kommer til å stemme for forslag nr. 1 i innstillingen.
Presidenten
[]: Då har representanten Lars Haltbrekken teke opp
det forslaget han refererte.
Bård Ludvig Thorheim (H) []: Høyre støtter regjeringens
forslag og synes det er gode presiseringer som gjøres og tas inn
i lovverket.
Det er viktig
å avklare en misforståelse som kan være ute og gå. Bakgrunnen for
hele dette forslaget er den strømpriskrisen som ble utløst av Russlands
struping av gass til Europa for å svekke det europeiske samholdet
i støtten til Ukraina. Da var det mange som stilte seg spørsmål
om vi har politisk handlekraft til å sikre forsyningssikkerheten.
Det mener jeg vi hadde etter energiloven også før krigen i Ukraina
og strømpriskrisen, og vi har det nå. Det å sikre forsyningssikkerheten betyr
ikke at man skal begrense eksport for å manipulere priser innenlands,
og det er heller ikke meningen med den nye styringsmekanismen. Det
var det heller ikke hjemmel for å gjøre før.
De presiseringene
som nå er gjort av hva som ligger av ansvar til hver enkelt aktør
i kraftmarkedet, er fornuftige. Dem stiller Høyre seg bak. Det er
en videreføring av det systemet vi har hatt, en videreføring av
at forsyningssikkerhet er prioritet nummer én. Således er dette
et fornuftig forslag, som vi stiller oss bak.
Sofie Marhaug (R) []: Noe av bakgrunnen for denne
saken er at høsten og vinteren 2021–2022 ble magasinene veldig stramme
i Norge. Det handlet bl.a. om at kraftprodusentene produserte og
eksporterte over evne, i en tid der Russland – helt riktig – hadde strupt
gass til Europa. Jeg mener at kraftprodusentene da spekulerte og
gamblet med arvesølvet vårt, altså med vannkraften, og det er kritikkverdig.
Statsråd Terje
Aasland gikk hardt ut og lovet en ordning for å stanse nedtrappingen
av magasinene sommeren 2022. Under Arendalsuka samme sommer sa han
at den skulle være på plass innen våren 2023. Stortingets sommerferie
ble avbrutt, og vi hadde et ekstraordinært stortingsmøte der vi
diskuterte dette. Nå er det snart vår. Vi er i 2024, ikke i 2023.
Statsråden har med andre ord ikke levert på egne løfter.
Verre er det likevel
at styringsmekanismen ikke er streng nok. Regjeringen vil i første
rekke ikke begrense eksporten, men begrense produksjonen og dermed
skru opp prisene for vanlige folk. Det er bare i helt ekstreme situasjoner,
nær sagt når det er for sent, at eksportbegrensninger i det hele
tatt kommer på tale.
Det mener vi i
Rødt er for dårlig. Rødt er med på forslag, sammen med både Fremskrittspartiet
og SV, om eksportbegrensninger når vannmagasinene blir tappet for
mye, altså under normalen. Det er ikke et urimelig krav. EU har
som kjent tillatt lagring av gass på mye rausere vilkår enn den
slappe styringsmekanismen regjeringen nå foreslår.
Resultatet er
at norsk vannkraftproduksjon – med vår unike mulighet til å lagre
vann i magasinene – i virkeligheten blir en ulempe. Vi undergraver
hele kraftsystemet vårt. Tappingen har også negative miljøkonsekvenser.
Det er synd at
regjeringen ikke er villig til å bruke handlingsrommet i EØS. I
stedet vil de tekkes kraftbransjen. Når produksjonen begrenses,
skrus prisene opp. Det er ikke så verst for kraftprodusentene, tross
alt. All risiko, all kostnad skyves over på vanlige strømkunder,
på både folk og næringsliv.
Vi har hatt en
politikk der det har vært marked, marked, marked. Statnett har ivret
for å bygge utenlandskabler. De har underdrevet kostnader for strømkundene
og presset på for økt eksportkapasitet. Politikere fra mange partier
– fra Fremskrittspartiet til Arbeiderpartiet – har godtatt denne
utviklingen.
Ola Elvestuen (V) []: Det regjeringen legger fram
i denne saken, er en ganske begrenset styringsmekanisme, som jeg
tror regjeringen egentlig overselger betydningen av. Fra Venstres
side ser vi ikke noe problem med at den innføres, men vi vil likevel
understreke at man må være forsiktig med å bruke den. Man skal være
klar over at holder vi tilbake vann i vannmagasinene, kan det også
være med på å drive opp strømprisene der og da.
Fra Venstres side
er vi helt klare på at vi har et velfungerende energimarked i Norge,
Skandinavia og Europa, og det bør vi forsterke. Den kraftutvekslingen
vi har med utlandet, er både viktig, nødvendig og det som sikrer
forsyningssikkerheten også i Norge. Det er ingen grunn til å fortsette
denne kampen mot utenlandskabler. Tvert imot burde vi ha hybridkabler
også på havvind, slik at det også kunne være mer lønnsomt å bygge.
Jeg synes man
bør fortsette å legge til grunn at vi har et godt fungerende energimarked.
Det er det som bør styrkes. Kraftutvekslingen er én viktig del av
det. Denne nye ordningen, som vi ikke er imot, skal man likevel være
forsiktig med å bruke.
Så er det viktig
at regjeringen fortsetter å utvikle det samarbeidet vi har både
i Skandinavia og i Europa. Igjen vil jeg etterlyse at vi får vedtatt
den rekken av EU-direktiver som vi sitter og venter på. Fjerde energimarkedspakke
er det ingen grunn til ikke å vedta. Få på plass Klar for 55 og
REPowerEU, slik at vi også får en raskere utbygging av fornybar
energi i Norge. Fornybardirektivet ligger der, energieffektiviseringsdirektivet
ligger der, bygningsdirektivet – alt dette må vedtas. Det er det
ingen grunn til å vente med. Det vil få mye større betydning for
energisikkerhet og ny fornybar energi i Norge enn denne begrensede
mekanismen som regjeringen her foreslår, som vi gjerne må vedta.
Statsråd Terje Aasland []: Aller først: Jeg er veldig
glad for at det er bred tilslutning i Stortinget til styringsmekanismen.
Ja, det er en begrenset ordning, men det er en helt nødvendig ordning,
og det er et verktøy som ikke har vært på plass tidligere. Det merket
vi sommeren 2022, da vi sto i fare for å måtte innføre omfattende
rasjoneringer gjennom vinteren hvis en ikke hadde god kontroll på
utviklingen. Det var jo faren. Da hadde vi ikke noe verktøy i verktøykassa
for å kunne justere dette. Det får vi nå, og det er veldig bra.
Vi begynte allerede
sommeren 2022 med å være veldig tydelig overfor kraftprodusentene
om rapporteringsordningen, slik at en så hvordan kraftprodusentene
faktisk disponerte vannet. Vi ba i tillegg vannkraftprodusentene
om å holde igjen på vannet, spare det til vinteren, og vi så at
det hadde effekter. Det ble produsert mindre, og vi fikk en bedre
situasjon. Så var vi i tillegg heldige fordi vi fikk regn på høsten.
Det pleier vi jo normalt å få, men for å være sikre trenger vi disse
styringsmekanismene med rapporteringsordningen, og hvor grunnplanken
ligger i at kraftprodusentene også gjennom energiloven ansvarliggjøres
med tanke på forsyningssikkerheten.
Neste skritt,
neste trappetrinn, er at en må dokumentere en strategi for hvordan
en bidrar til å opprettholde forsyningssikkerheten. I ytterste konsekvens
har vi muligheten til å sette begrensninger både på produksjon og
også på eksportkapasiteten som ligger i dette tilfellet. Det er
for å underbygge forsyningssikkerheten i Norge, for det vil – helt
sikkert – komme uforutsette hendelser også i fortsettelsen. Det
vil være værår som gjør det nødvendig å kunne ha denne mekanismen
i bunnen. Jeg håper at den aldri blir brukt – det bør Stortinget
også håpe på – slik at vi ikke er i en situasjon hvor forsyningssikkerheten
er truet. Men det er viktig at dette er der, slik at vi ikke, som
vi gjorde sommeren 2022, står uten å ha virkemidler i en slik situasjon.
Her foreslår regjeringen
endringer i vassdragsreguleringsloven og energiloven. Det er ingen
tvil om at det vil styrke forsyningssikkerheten for strøm, og dette
rammeverket er presentert veldig godt tidligere. Jeg er veldig glad
for at Stortinget gjør det på denne måten. Jeg mener det er en riktig
ordning – en ordning som ikke begrenser fleksibiliteten og den betydningen
magasinert vannkraft har i det norske kraftsystemet, hvor den både
skal forsyne folk med strøm og samtidig være et viktig element i
flomdempingen når det er nødvendig og påkrevd ut fra den værsituasjonen
som vi antar kommer til å forsterke seg i årene framover.
Presidenten
[]: Det vert replikkordskifte.
Marius Arion Nilsen (FrP) []: I 2022 bedrev Statnett
storstilt eksport i et tørt år. Det var eksport mesteparten av året.
Fram til uke 20 var det nettoeksport hele veien, og så ble det noen
få uker med import før eksporten igjen tiltok. I etterkant har man
fått regjeringens styringsmekanisme. Fremskrittspartiet mener at
den trer i kraft litt vel sent og er litt vel svak – det kan man
komme tilbake til. Spørsmålet er om statsråden kan avklare om og
når styringsmekanismen ville slått inn i 2022.
Statsråd Terje Aasland []: Jeg vil mene og påstå
at den slo inn allerede i 2022, for da stilte vi krav om ukentlig
rapportering fra samtlige kraftprodusenter og ba dem også om å holde
igjen på vannet. Selv om det da ikke var lovregulert at vi hadde
den fullmakten eller den lovhjemmelen til å si det, responderte
vannkraftprodusentene på det. Jeg mener det var bra at de gjorde det
sommeren 2022, da situasjonen var anstrengt og det var fare for
rasjonering.
Det vil bestandig
være et balansepunkt mellom hva en tillater av eksport, og hva en
har behov for når det gjelder muligheter for import. Det vil bestandig
være en situasjon, og det er jo noe av det som har vært diskutert faglig
sett ut fra denne styringsmekanismen. Hvis vi kommer i situasjoner
hvor vi begrenser adgangen, f.eks. til eksport, vil vi da miste
mulighetene for import? Vi vet hvor betydningsfull importkapasiteten
er for det norske vannkraftsystemet. Det er viktig for stabiliteten,
forutsigbarheten og energiforsyningen at vi har et godt samspill,
men dette verktøyet som vi nå får fullt og helt på plass gjennom
disse lovendringene, er nødvendig.
Marius Arion Nilsen (FrP) []: Jeg takker for svaret,
men derav mitt spørsmål, for hvis man begrenset eksporten i 2022
først om sommeren, hadde man jo allerede eksportert hele kraftoverskuddet,
hele magasinet. Det var et tørt år. Det var ikke et tørrår, men
det var lite tilsig, og man hadde lite slingringsmonn å gå på. Når
man da hadde en stor eksport i 2022, ca. 12 TWh totalt i løpet av
året, tømte man jo magasinene. Nå nevnte statsråden trinn én, men
ville de neste trinnene slått til i 2022, ut fra statsrådens bedømming
av den historiske situasjonen, historiske tall og ikke minst den styringsmekanismen
som vedtas her i dag?
Statsråd Terje Aasland []: Nå viste det seg at det
som var nødvendig sommeren 2022, var å gjøre det regjeringen gjorde,
og det var å være tydelig på rapporteringsplikten. Vi så markant
at vann ble holdt tilbake i norske vannmagasiner og ble spart til
vinteren etter at rapporteringsordningen ble innført, og vi gikk en
sikrere tid i møte før høstregnet kom – og det var heldigvis en
normal mengde med høstregn, kanskje også over normalen, jeg husker
ikke helt, jeg går ikke med alle værdata i hodet. Etter det har
vi hatt god forsyningssikkerhet i Norge.
Når det gjelder
å spekulere i hvordan dette skal slå inn: Det som er viktig, er
at det er energimyndighetene som forvalter denne ordningen som vi
nå lovfester. Det skal jo ikke være sånn at det er en politisk bestemt
ordning som en går inn og justerer etter hvert som en finner det
for godt. Det skal være en trygg og forutsigbar ordning som sikrer
forsyningssikkerheten i Norge.
Marius Arion Nilsen (FrP) []: Jeg takker igjen for
svaret. Misforstå meg rett: Vi stemmer for dette fordi vi mener
at en styringsmekanisme må på plass, og så skulle vi gjerne sett
at den både var sterkere og trådte i kraft før en krise materialiserte
seg – men det er nå én ting.
For å gå i detaljene:
Jeg leser i § 29 a, og der står det, under «Krav om strategi for
å bidra til forsyningssikkerhet», at man skal utarbeide en strategi
for å bidra til forsyningssikkerheten. Men videre står det i § 36
at overtredelse av enkeltvedtak om å utarbeide strategi – som nevnt
over – ikke medfører straff. Dette er jo trinn én. Nå tror jeg ikke
kraftprodusenter, Statnett o.l., vil misbruke sitt mandat her, men
hvorfor har man valgt å fjerne muligheten for å ilegge noe straff?
Hvorfor er det ingen sanksjonsmuligheter hvis man ikke oppfyller
trinn én i styringsmekanismen?
Statsråd Terje Aasland []: Når vi har foreslått den
reguleringen vi har foreslått, mener vi at den er foreslått slik
at den kommer til å virke. Vi kommer til å få respons fra aktørene
på det. Jeg kan jo stille spørsmålet litt retorisk tilbake: Hvorfor
har ikke Fremskrittspartiet foreslått at det skal være straff og
sanksjoner for dem som eventuelt bryter dette, når de nå har hatt
saken til behandling? Jeg tror at det rammeverket vi legger nå,
er godt. Vi har tillit til at både energiprodusentene og energibransjen
følger opp det lovverket som gjelder, og at de følger opp forpliktelsen
som ligger i bunn, om at de skal bidra til å opprettholde en sterk
forsyningssikkerhet i Norge. Hvis de ikke følger opp det, må vi
eventuelt innføre sanksjoner, men jeg tror at de utøver sitt samfunnsansvar
på en god måte. Det er grunnlaget for det vi har fremmet for Stortinget.
Bård Ludvig Thorheim (H) []: Som nevnt stiller Høyre
seg bak de presiseringene som nå foreslås for Stortinget. Men det
er litt merkelig, for man gir inntrykk av at man var låst og ikke
kunne gjøre noen ting under den strømpriskrisen som var. Slik som
jeg leser energiloven, gir den veldig klare myndigheter. Det er riktignok
delegert til NVE og andre å ivareta forsyningssikkerheten, men ansvaret
ligger hos Energidepartementet. Det er full mulighet til å treffe
de nødvendige tiltak, slik som andre europeiske land gjorde, hvis
det er en reell fare for at forsyningssikkerheten ikke kan opprettholdes.
Så jeg kjøper ikke helt forklaringen at dette gir en ny hjemmel.
Det er i tråd med energiloven slik den har vært hele tiden. Kan
energiministeren svare på om man ikke hadde et handlingsrom før
også?
Statsråd Terje Aasland []: Det handlingsrommet man
hadde for å reagere på den situasjonen som var i 2022, var i utgangspunktet
utledet av rasjoneringsforberedelser. Det var regelverket, og sånn
var det. Når vi ber om rapportering, f.eks., er det konkurransesensitiv
informasjon det rapporteres på, og når vi ikke har et lovverk for
det, trenger vi en aksept for at kraftprodusentene deler det mellom
seg. Nå lovregulerer vi at det skal deles, sånn at energimyndighetene
får den fulle oversikten, og vi fikk ny informasjon den gangen. Vi
fikk en bedre forståelse av hvordan kraftprodusentene reagerer i
den situasjonen som var sommeren 2022. Det var nyttig informasjon,
ut ifra det NVE sier. I hvert fall de juristene som gir meg råd,
sa at vi i utgangspunktet ikke hadde den lovmessige dekningen for
å kreve det vi nå krever, og derfor foreslår vi lovendringene. Hadde
vi ikke hatt behov for det, hadde vi ikke foreslått lovendringer,
men vi mener at de lovendringene er nødvendige for å sikre forsyningssikkerheten
i Norge.
Ola Elvestuen (V) []: Som jeg sa, er det ingen grunn
til å være imot styringsmekanismen, men jeg tror ikke den har den
store effekten, og man skal også være forsiktig med å bruke den.
Jeg vil stille
det samme spørsmålet som jeg har stilt mange ganger. Problemet er
at vi ikke holder det tempoet resten av Europa har på utbygging
av fornybar energi. De omstiller seg vekk fra bruk av russisk gass
og etter hvert også vekk fra bruk av gass i seg selv.
Spørsmålet mitt
tok jeg også fra talerstolen: Vi har direktiver liggende. Vi har
fjerde energimarkedspakke, Klar for 55, REPowerEU, fornybardirektivet,
energieffektiviseringsdirektivet og bygningsdirektivet. Er det noen av
disse statsråden og regjeringen ser for seg at man skal levere til
Stortinget i løpet av denne stortingsperioden?
Statsråd Terje Aasland []: I tråd med tradisjonene
til representanten Elvestuen skal jeg også gjenta mitt tradisjonelle
svar på det spørsmålet. Det er at vi jobber med å gjennomgå de ulike
rettsaktene og ulike direktivene som foreligger, og kommer til Stortinget med
det så raskt det lar seg gjøre. Vi ønsker å gjennomføre dette på
en god og ryddig måte.
Jeg har lyst til
å understreke at når det gjelder investeringer i fornybar energi
i Norge nå, ser vi at det er økende interesse, men også handling
bak det. Flere av de store vannkraftprodusentene har levert vannkraftoppgraderinger,
og man har fått vindkraftprosjekter på land som nå er omsøkt. For
eksempel har man i Finnmark fått en stor interesse for utbygging
av vindkraft på land. Alt som er omsøkt, blir ikke bygd ut, men
det er stor interesse for å investere i mer fornybar energi, og
det gleder meg. Det betyr at vi nå har et rammeverk som gjør at
man nå kan investere for å sikre seg enda bedre oppdekning av et
økende kraftforbruk.
Ola Elvestuen (V) []: Jeg takker for svaret – eller,
jeg takker jo ikke for innholdet – men jeg legger merke til at når
statsråden ramser opp hvor det nå er nye tiltak, nevner han ikke
de to områdene hvor man kan få mest utbygging fram mot 2030. Det
er på sol, hvor vi også trenger en raskere utbygging som kan komme
raskt – 8 TWh innen 2030 bør være en mulighet – og på energiøkonomisering,
hvor man kan få ganske mye i løpet av 2030, opp mot 10 TWh. Dette
ligger også som krav i bl.a. REPowerEU, der det er tydelige målkrav
for utbygging av sol knyttet til offentlige bygg og næringsbygg.
Man sier at man
jobber grundig med det og vil legge det fram for Stortinget når
det er klart, men mitt spørsmål blir igjen: Har regjeringen en ambisjon
om å legge fram noen av disse direktivene i løpet av denne stortingsperioden?
Statsråd Terje Aasland []: Vi har en ambisjon når
det gjelder enøktiltak og sparing av strøm. Vi har gjennom handlingsplanen
for energieffektivisering foreslått et mål på 10 TWh spart strøm.
Det er et veldig viktig tiltak som avlaster nettet og bidrar til
å frigjøre elektroner.
Når det gjelder
solkraft på land, mener jeg vi har gode forutsetninger for å gjøre
enda mer. NVE har akkurat foreslått at vertskommunene kan være dem
som tillater utbygging av solkraft opp til 5 MW. Det er etter min mening
et godt forslag. Vi kommer til å følge opp dette. Vi har allerede
gjort mye på sol, men vi må gjøre mer, for vi må få opp også den
type energiproduksjon. Der er jeg helt enig med representanten,
og så får jeg komme tilbake til Stortinget med de ulike sakene vi
må vurdere med hensyn til EØS-regelverket.
Presidenten
[]: Replikkordskiftet er avslutta.
Dei talarane som
heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Aleksander Øren Heen (Sp) []: Det meste er eigentleg
sagt i denne saka, men eg tenkjer det er greitt for Senterpartiet
òg å gjera greie for at dette er ei bra sak som styrkjer forsyningssikkerheita.
Det er ikkje eit tiltak for å hamla opp med ei litt uønskt utvikling
for straumprisane. Det er andre tiltak ein skal bruka til det.
Eg har òg lyst
til å minna om at ein har hatt mekanismar for å kunna rasjonera
viss ein har kome i ein mangelsituasjon. No er jo ønsket at ein
helst ikkje skal koma i ein rasjoneringssituasjon, der ein f.eks.
må stengja ned kraftkrevjande industri eller regulera folk sitt
alminnelege forbruk av kraft. Det er nettopp det ein vil unngå. Difor
er det òg viktig å sikra lovheimlar for å kunna handtera ein litt
avgrensa krafttilgang i periodar. Då kan ein setja inn tiltak som
sikrar at staten har kontroll, og på den måten òg vareta forsyningssikkerheita.
Ein kan setja inn tiltak på eit mykje tidlegare tidspunkt enn når ein
kjem til eit punkt der ein ser at det plutseleg manglar straum.
Det er viktig
for Senterpartiet at ein har dei verktøya, at ein har politisk kontroll
over krafta på den måten. Det er eit sjølvstendig poeng. Dette er
ein viktig fellesskapsressurs og heilt grunnleggjande infrastruktur, og
då må me ha kontroll på tilgangen til folk og næringsliv.
Marius Arion Nilsen (FrP) []: Først vil jeg svare
statsråden på hans spørsmål til meg i replikkvekslingen.
Grunnen til at
vi ikke har sett på dette med straff og sanksjoner, er at i våre
forslag stadfester vi at vi ønsker at departementet skal ha innsyn
i strategiene. Det er svaret på det.
Ellers stiller
Fremskrittspartiet seg bak denne styringsmekanismen. Vi stemmer
for, og vi synes det er bra den kommer, men vi synes den framstår
svak. Vi frykter at regjeringens styringsmekanisme vil gjøre lite
for å unngå utfordrende kraftsituasjoner og i større grad først tre
i kraft når en krise er i gang og utvikler seg – ikke forhindre
at krisen oppstår i utgangspunktet, som Fremskrittspartiet mener
må være målet.
Vi er uenig i
at styringsmekanismen og krafteksporten ikke har noe med prisene
å gjøre, slik jeg forsto regjeringspartiene nå. Det er i stor grad
prissmitten som kommer fra kontinentet, sammen med andre faktorer, som
har medført at vi har høye strømpriser. Derfor har vi foreslått
en ordning som er større og bredere, som tar inn over seg at de
store, regulerbare vannmagasinene skal kartlegges og analyseres
ut fra historiske data og minimums fyllingsgrad for året. Da skal
man få et nivå som vi kaller eksportminimum, der det kun er lov
til å bedrive balansert kraftutveksling hvis man når dette nivået. På
denne måten vil man ikke komme i en situasjon der man har problemer
med forsyningssikkerheten, og man vil i større grad kunne få en
endret vannverdi som gjør at strømprisene internt i Norge også blir
lavere.
Kraftutveksling
har historisk sett vært et gode for Norge. Det er riktig og viktig
at vi kommer i en situasjon der det igjen blir det, men da er vi
nødt til å komme med tiltak, som Fremskrittspartiet har foreslått.
Det vi ser i dag
med tilknytningen til Europa, er økt volatilitet, økt ubalanse,
økt kostnadsnivå og et Norge som i større grad må sikre egen kraftforsyning
med en klok energistyring og magasindisponering, for vi har ikke
regulerbar kraft å trekke veksler på fra kontinentet. Derfor fremmer
vi tre egne forslag sammen med Rødt. Vi stemmer også for forslag
nr. 4.
Når jeg nå ser
på talerlisten, ser det ut som om jeg er siste inntegnede taler.
Da vil jeg som saksordfører takke for godt samarbeid og en god debatt.
Presidenten
[]: Der kom det eit innlegg til, frå statsråd Terje
Aasland!
Statsråd Terje Aasland []: Aller først har jeg lyst
til å understreke at jeg tror det er lite gjennomtenkt hvis en ønsker
å begrense vannkraftdisponeringen og vannkraftmagasinenes evne til
å foreta flomdemping. Det å sette høyere minimumskrav, altså å gå inn
i de konsesjonsvilkårene som foreligger i dag, mener jeg er uklokt.
Vi har vilkårsrevisjoner som justerer og ser på dette. Vi er veldig
tydelig på at gjennom vilkårsrevisjoner ønsker vi ikke å begrense
mulighetene for kraftproduksjon eller for håndtering av den fleksibiliteten
som vannkraftmagasinene er. Det er kjempeviktig.
Jeg tror det også
er vanskelig å håndtere magasindisponeringen i Norge med utgangspunkt
i eksportønsket til Fremskrittspartiet. Jeg har bare lyst til å
understreke det. Hvis det er slik at en har det, burde en heller
vært konkret og sagt noe om kablene, utenlandsforbindelsene. Kanskje
må det, etter representanten Nilsens mening, være særdeles ukloke
beslutninger den forrige regjeringen fattet om å bygge både Tysklandskabelen
og Englandskabelen.
Marius Arion Nilsen (FrP) []: Nå skal ikke jeg trekke
debatten ut i tid, men bare komme med noen innspill til statsråden.
Det var Stoltenberg
I-regjeringen som startet arbeidet med utenlandskablene, og Fremskrittspartiet
som videreførte det, og Fremskrittspartiet har i etterkant sagt
at vi ser at dette gikk galt av sted. Europas utvikling innen energipolitikk
og klimapolitikk har ført til et dysfunksjonelt marked – derav vårt
ønske om å kunne styre kraftutvekslingen i større grad. Hadde det
enda vært et velfungerende marked, slik det var når det var det
nordiske, for da fungerte det meget, meget bra. Det kan man spørre
både norske og utenlandske nettselskaper om.
Vi ønsker ikke
å overstyre, men vi ønsker å få en styringsmekanisme som gjør at
man unngår kriser, unngår kraftrasjonering, unngår å komme i en
situasjon der man har høye strømpriser og fare for rasjonering,
ikke minst der det skyldes stor eksport. Det er det vi ønsker å oppnå
med vår mekanisme.
Jeg ser at ingen
har tegnet seg, så da takker jeg for debatten.
Presidenten
[]: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4.
Votering, sjå voteringskapittel