Ola Elvestuen (V) [12:24:04] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for samarbeidet og forslagsstillerne for at de har lagt fram forslag om en mer ambisiøs havvindpolitikk. Det er ganske mange forslag, som jeg går ut fra at man vil gå inn på etter hvert. Jeg vil ta opp noen av forslagene som ligger inne.

Det er et stort og sterkt ønske fra regjeringen om en mer ambisiøs havvindpolitikk, og det er bred enighet i Stortinget om at det er noe vi ønsker å få fram. Problemstillingen er å klare å drive det raskt nok framover, både med bunnfast og med flytende havvind, og få det framover i et tempo som vi ønsker.

Forslagsstillerne er inne på flere forslag for å få dette til. Det er bl.a. forslag om å se på saksbehandlingstid, der man kan få en mer parallell saksbehandling, sånn at vi kan få opp tempoet i utviklingen og på å gi tillatelser. Det er forslag om å gi Statnett et mye tydeligere oppdrag med å få utarbeidet en plan for utbygging av et nordsjønett for havvind, også dette i samarbeid med andre land rundt Nordsjøen. Her ligger det også, som komiteen påpeker, at det er et ganske tydelig skille mellom vindressursene nord for Stad og sør for Stad. Nord for Stad blåser det gjerne på andre tidspunkter enn sør for Stad, og sør for Stad er mer samordnet med vindressursene i Nordsjøen og andre land rundt Nordsjøen. Derfor ligger det også inne forslag om en utlysning for havvind i Nordvest A, altså nord for Stad utenfor Helgelandskysten, og at dette kommer nå. Det er også et ønske om mer systematisk utlysning. Dette skjer hvert eneste år. Det er vel opptil 3 GW som ligger inne hvert år framover.

Til slutt vil jeg ta opp forslag, bl.a. et forslag som Venstre har tatt initiativ til og er opptatt av, og det er at regjeringen også må se på mandatet til Enova. Enova støtter i dag senfase teknologiutvikling og tidlig markedsintroduksjon. Hvis man innen flytende havvind bare ser på teknologiutvikling, er faren at de avslutter sin støtte for tidlig. Dette trenger vi. Vi har Hywind Tampen, som det er gitt støtte til. Vi trenger at Enova gir støtte til flere flytende havvind-prosjekter, sånn at vi kan drive fram lavere kostnader, selv om det i seg selv ikke er ny teknologi på hvert prosjekt.

Marianne Sivertsen Næss (A) [12:27:30] (komiteens leder): Norge trenger betydelige mengder ny kraftproduksjon i årene som kommer, dersom vi skal nå klimamålene og lykkes i omstillingen vår i særlig industri- og transportsektoren. Havvind kan produsere betydelige deler av disse mengdene med kraft, og havvind vil kunne skape arbeidsplasser og verdier langs hele kysten. Særlig vil man kunne styrke norsk leverandørindustri og også arbeidsplasser direkte på land, gjennom diverse innkjøp av varer og tjenester.

Startskuddet for havvind på norsk sokkel gikk 12. juni 2020, da regjeringen Solberg åpnet for områdene Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord. Områdene i nord, som Sandskallen utenfor Sørøya og Hammerfest, ble ikke tatt med videre. Det kan i ettertid sies å være klokt, for det var identifisert interessekonflikter med fiskeri, og det var særlige utfordringer med sameksistensen der.

Vi er nødt til å sørge for en kunnskapsbasert prosess, med grundige vurderinger av konsekvenser for miljø, marint liv og økosystemer, når vi nå skal videre med havvindsatsingen. I årets statsbudsjett har man derfor lagt inn en kraftig økning i midler til feltundersøkelse av fugl, fisk, sjøpattedyr og bunnsamfunn, og man har også styrket energimyndighetene betydelig.

Forutsigbare rammebetingelser og tilgang til areal vil også være avgjørende viktig, og gode og viktige forutsetninger for etablering av en havvindnæring i Norge. Derfor er det også klokt at regjeringen har vært tydelig og sagt at det vil være jevnlige tildelingsrunder fram mot 2040.

Også nettet må utvikles i tråd med ambisjonsnivået. Det sier seg i for seg selv at det norske kraftsystemet ikke er rigget for å ta imot 30 GW havvind. Det er derfor klokt og bra at regjeringen har gitt Statnett ansvar for planlegging og utvikling av et nett til havs.

Vi er mange som er utålmodige etter å komme i gang med havvind i nord, men igjen må vi sørge for å lytte til og ta hensyn til sameksistens og de interessekonfliktene som ligger der. Det handler om legitimiteten til havvind. Skal vi unngå å havne i den samme – kall det – grøfta, eller i hvert fall lære av feilene som vi gjorde med vind på land, må vi sørge for at sameksistensen med fiskeri er godt ivaretatt. Det må vi klare.

Samtidig er det bra at energiministeren er tydelig på at områdene for havvind i Nord-Norge skal lyses ut så raskt som mulig, og senest i 2027, slik regjeringspartiene og SV har bedt om. Det er også andre prosjekter som kan være aktuelle og komme før den tid. Vi har demonstrasjonsprosjekter som GoliatVIND som kan komme før 2027, så også nord kan være med på et tidligere tidspunkt.

Det meste ligger i hvert fall til rette for en storstilt havvindsatsing nå.

Bård Ludvig Thorheim (H) [12:30:43]: Vi har et svært viktig forslag å behandle. Dette handler først om hvorvidt det skal være en likebehandling mellom regioner i landet. Vi har områder i Nord-Norge som er klar til å konsekvensutredes og få en utlysning på samme tidspunkt som områdene i sør. Det er det regjeringen sier nei til. Jeg er veldig glad for at det er en samlet borgerlig front som sier at dette er vi uenig i. Hvis det blir et regjeringsskifte, kommer det til å være en likebehandling.

Det blir ekstra vanskelig å forstå når vi vet at det er et værskille som gjør at i nord blåser det veldig ofte på tidspunkt hvor det ikke blåser i hele Nordsjøbassenget, hvor nesten alt av Europas havvind skal bygges ut. Det ville styrket det nordiske kraftsystemet og det norske kraftsystemet, og det ville antakeligvis være en mer lønnsom utbygging enn annen havvind. At regjeringen sier at nei, nord skal ikke være med fra starten, synes jeg er fullstendig uakseptabelt.

Jeg må også si til argumentene om fiskeri og miljø: Hvilke undersøkelser skal gjøres utenfor Helgeland mellom nå og når man starter konsekvensutredning, f.eks. om to år? Det kommer ikke til å bli gjort noe i den perioden. Det er et stort område. Det er 2 pst. av det arealet hvor det skal bygges havvind. Det er lagt bort fra alle fiskebanker og vandringsmønster for fisk. NVG-silden sneier et hjørne av det området. Det er et like modent område som de andre områdene, og jeg mener det burde være en likebehandling, sånn at industrien i Nord-Norge har de samme mulighetene som i sør.

Så er det et annet viktig aspekt ved de forslagene som er fremmet. Det er at vi har store problemer med å få investorer til havvind i Norge, fordi man har eksperimentert med skatteregimet. Nå har Høyre og flere partier bidratt til å få noen forlik. Men dette har skapt en veldig stor usikkerhet, og derfor er det viktig å prøve å bøte på det. Det gjør vi ved å si at nå må Statnett få et veldig tydelig mandat, få alle avklaringer for å bygge ut et nordsjønett. Det andre er at vi må få jevnlige utlysninger hvert år etter 2025. Det er også noe som de som er store aktører og mulige investorer, er opptatt av for å kunne vurdere de ulike feltene som blir utlyst årlig etter 2025.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) [12:33:52]: Det er spennende tider knyttet til havvind i Norge. Vi har fem kvalifiserte søkere som kan delta i auksjonen på Sørlige Nordsjø II – auksjonen åpner om bare noen få uker.

For å utvikle Norge videre er mer fornybar kraft en forutsetning. Med regjeringens ambisjon om å tildele områder for 30 GW innen 2040 behøves det helt klart fokus på forenkling og effektive prosesser uten at det reduserer hensynet til miljø og natur. Viktigheten av å ta hensyn til natur og miljø kan ikke understrekes godt nok. Det er mange som lever av havet, så det å sørge for god sameksistens er avgjørende.

Vi satser ikke på havvind fordi det er enkelt, og ikke fordi det er rimelig, men fordi det kreves, fordi det gir industrimuligheter, og fordi det gir mer kraft til Norge – kraft som kan videreforedles av norsk næringsliv og gi norske husholdninger rimelige strømpriser.

Jeg vil igjen berømme Arbeiderpartiet, SV, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne for at vi i fellesskap lander en enighet som kan bidra til økt tilgang på fornybar kraft, og som kan bidra til utvikling av ny industri og ny teknologi. Det gir forutsigbarhet for satsingen og et klart signal til næringslivet. Da er det som kommer fra Høyre nå, litt hult.

Høyre stilte seg på sidelinjen. Høyre valgte å si nei i Stortinget til å satse på havvind i Norge, men nå er de opptatt av at vi skal ha en mer ambisiøs havvindpolitikk, og det etter en tilnærmet stillstand i havvindsatsingen da de selv satt i regjering. Nå har denne regjeringen fått fortgang i den norske havvindsatsingen. Utlysning av nye arealer for havvind er regjeringen allerede i gang med, og det er viktig, for det gir signaler til aktører om at vi skal fortsette med utbyggingen av havvind.

Det har vært en økning i kostnader og utfordringer i leverandørindustrien på grunn av krig, men det tar lang tid å bygge ut slike prosjekter, og jeg opplever en næring som tenker langsiktig. Dersom vi skal bygge opp industrien rundt havvind i Norge, er tilgang på nye områder viktig.

Havvind fra Sørlige Nordsjø II vil gi en betydelig mengde kraft inn til Norge, og i Agder jobbes det godt for å legge til rette for denne industrien. Lokal verdiskaping og bærekraft er to kriterier som gir leverandørindustrien store muligheter når havvind skal realiseres. Senterpartiet er svært glad for at vi i samarbeid med Arbeiderpartiet har vært tydelige på at kraften som kommer fra Sørlige Nordsjø II, skal komme til Norge – at vi ikke skal opprette en ny utenlandskabel til Europa. Regjeringen har i Hurdalsplattformen lovet å ikke godkjenne nye mellomlandsforbindelser til utlandet i denne stortingsperioden. Det står vi ved.

Energi- og miljøkomiteen har gjentatte ganger samlet seg om at målet i energipolitikken skal være å sikre mer fornybar kraft som gir lavere strømpriser for norske bedrifter og hjem. Da må vi faktisk bygge kraftsystemet vårt for det formålet. Derfor mener Senterpartiet at det er riktig å ta kraften til land i Norge, og ikke sende regningen til norske bedrifter og husholdninger.

Sofie Marhaug (R) [12:37:11]: Jeg synes at forslaget fra Høyre egentlig er ganske virkelighetsfjernt. Det er en slags ønsketenkning om havvind som ligger til grunn. Jeg tror Høyre, i likhet med de fleste andre, har fått med seg at det ikke går så godt med det såkalte havvindeventyret som mange sikkert skulle ønske – Rødt ekskludert, for å si det sånn. Poenget er at flytende havvind er en umoden teknologi. Det er det også nord for Stad. Det kommer til å koste mye. Høyre er den fremste kritikeren av subsidier til næringslivet, dvs. etter Fremskrittspartiet, som også er med på forslag fra Høyre om en urealistisk havvindsatsing nord for Stad.

Kontinentalsokkelen er som den er. Det betyr at det er flytende havvind som er aktuelt, og det byr på økonomiske utfordringer, for å si det sånn. Det er likevel ikke den viktigste grunnen til at Rødt er mot representantforslaget fra Høyre. Den viktigste grunnen er rett og slett at det går på bekostning av miljø og fiskeri.

Forslagsstillerne kommer med noen påstander i representantforslaget som ikke stemmer. For det første blander representantforslaget NVEs strategiske konsekvensutredning fra 2012 og de områdene det pekes på der, sammen med det NVE kom med i april 2023, om identifisering av utredningsområder for havvind. Det i seg selv er kanskje først og fremst rotete.

Verre er påstanden fra forslagsstillerne om at «området Nordvest A utenfor Helgelandskysten er lagt utenfor fiskebankene og vandreområder for fisk, etter å ha lyttet til fiskeriinteressene». Det stemmer heller ikke. Det er ikke lagt utenfor vandreområdene, tvert imot. Området overlapper med gytevandringen for NVG-sild, og det har konsekvenser. Det har Havforskningsinstituttet pekt på. De utviser bekymring for Nordvest A og opplyser i sin rapport fra september 2023 – Kunnskapsinnhenting for sameksistens mellom fiskeri- og havvindsnæring – at støyproblematikk påvirker særlig NVG-sild. Vi vet ikke hvor vidt de konsekvensene vil nå, men vi vet at støynivået har betydning for vandringsmønsteret både i og utenfor området, og det vil påvirke NVG-silden.

Det stemmer ikke at den utbyggingen som Høyre tar til orde for, ikke vil få konsekvenser for natur, miljø og fiskeri. Det er akkurat det den vil få. Rødt stemmer mot dette fordi vi mener det er uklokt rent økonomisk, men aller mest på grunn av miljø og fiskeri.

Une Bastholm (MDG) [12:40:25]: Først vil jeg takke Høyre for initiativet, nå som de er i opposisjon, til å øke ambisjonsnivået for havvind i Norge.

I tillegg til å effektivisere, spare mer energi og prioritere strømmen bedre er det i Norges, Europas og verdens interesse at vi i Norge utnytter våre havområder for å bygge mer vindkraft. Her er det gode vindressurser, det er store arealer, og det er mulighet til å bygge ut mye kraft uten de store terrenginngrepene som ofte kreves på land.

Konsekvensene av havvindutbyggingen for marint liv og fuglebestander er på ingen måte fraværende, særlig når havvindutbygging inntil videre kommer i tillegg til seismikk og annen petroleumsaktivitet som særlig forstyrrer havpattedyr. Havvind krever likevel mindre naturinngrep enn tilgjengelig energiproduksjon på land, og det er lettere å restaurere tilbake etterpå.

Når vi nå debatterer økte ambisjoner for havvind, vil jeg bruke anledningen til å minne om enstemmige, historiske vedtak som Stortinget gjorde i 2022, i forbindelse med Meld. St. 11 for 2021–2022, tilleggsmeldingen til energimeldingen. Vi vedtok at utbygging og drift skal gjøres på en måte som sikrer svært lav eller positiv samlet naturpåvirkning over tid, og at fornybar energiproduksjon på norsk sokkel skal ha vesentlig bedre natur- og miljøregnskap enn tidligere energiprosjekter i Norge. Også i forbindelse med Stortingets tilslutning til differansekontraktene for Sørlige Nordsjø II ble det gjort flere vedtak for å styrke både naturkartlegging, miljøhensyn og spesifikt følgeforskning under utbygging av Sørlige Nordsjø II. Dette vil trenge mer budsjettmidler framover enn det vi har sett for budsjettåret 2024.

Miljøpartiet De Grønne mener det er klokt og viktig å bygge ut vindkraft til havs også lenger nord, sånn at vi får produksjon både sør og nord for det viktige værskillet som går ved Stadlandet. Ofte er det sånn at det blåser utenfor Trøndelag når det er vindstille utenfor Rogaland, og det må vi utnytte. Derfor er vi med på å fremme en rekke forslag her i dag. Vi er bl.a. med på forslaget om å be NVE inkludere flere områder for konsekvensutredning for havvind, med mulig utlysning i 2025, og at minst ett av feltene ligger nord for Stad. Vi er også med på forslaget om å lage en plan for hvordan et framtidig strømnett til havs bør utvikles, og et samarbeid med våre naboland om det, og forslaget om å legge til rette for en forutsigbar tildeling av nytt areal for havvind på minst 3 GW årlig fra 2025.

Vi synes samtidig det er å gå litt fort fram når Stortinget foreslås å skulle vedta å peke ut feltet Nordvest A for konsekvensutredning og effektivisere saksbehandlingen. Vi skal velge de utbyggingene som gir mest energi til minst mulig kostnad for naturen, og finne god sameksistens, og jeg opplever ikke at Stortinget er godt nok informert i dag til å peke på dette bestemte feltet. Jeg er også usikker på om det er riktig at Stortinget skal peke på bestemte felt på den måten, og tenker kanskje det er bedre at vi forholder oss til helhetlige planer og helhetlig virkemiddelbruk og ambisjonsnivå.

Marius Arion Nilsen (FrP) [12:43:39]: Jeg tar ordet for å avklare en del ting når det gjelder Fremskrittspartiets stemmegivning her. Fra talerstolen i andre kanaler har Fremskrittspartiet vært litt skeptisk til enkelte av havvindpåstandene, og det er vi strengt tatt ennå også. Vi er ikke solgt på at det er den eneste farbare veien, og vi har tidvis kommet med andre forslag om alternative energikilder, som kjernekraft. Fremskrittspartiet er i stor grad teknologinøytrale, men vi er også imot storstilte subsidiebehov. Det vi stemmer for nå, er å se på flere områder. Det er helt riktig som det ble sagt her, at Sørlige Nordsjø II kan ha et samsvarende værområde med resten av Europas havvindutbygging. Det kan være utfordrende. Da er det interessant også å se på andre områder. Samtidig, når det er sagt, håper jeg og tror ut fra regjeringens vedtatte planer og de planene som foreligger, at det er riktig å ta strømmen inn til land i Norge for å avlaste prisområdet NO2 i Agder.

Ellers er det også tydelig Fremskrittsparti-politikk å gå for forenkling, å gå for effektivisering, som man foreslår her når det gjelder å effektivisere konsesjonsprosessen for havvind og redusere tidsbruken her. Når det er sagt, blir vi angrepet av Rødt. Jeg vil påpeke at Fremskrittspartiet i motsetning til Rødt og de fleste andre partier har et energiregnskap som i stor grad går opp, for vi har ikke overambisiøse klimamål, og vi ønsker å regne med skogen. Enkelte andre, som Rødt, ønsker jo ikke å elektrifisere sokkelen. Det gjør heller ikke Fremskrittspartiet, så fremt man ikke kommer med egen kraftproduksjon selv også. Men når man ikke ønsker å elektrifisere sokkelen og man kun skal ta alle klimamålene på land, har man et enormt behov for kraft. Så naturinngrep kommer det til å bli med Rødts politikk, uansett om det er på land eller til havs.

Når det er sagt, står vi godt i de tre forslagene vi har kommet med, og vi er, som jeg begynte med, teknologinøytrale. Vi ønsker at alle kraftproduksjonsmetoder skal ha en seriøs og god vurdering, deriblant også havvind.

Statsråd Terje Aasland [12:46:29]: Representantforslaget Høyre har fremmet, vitner om at de overhodet ikke har skjønt eller lært noe av den store feilen de gjorde når det gjaldt vindkraftutbygging på land. Der fikk de kommuner og miljøer mot seg så det virkelig holdt, sånn at en stanset all videreutvikling av vindkraft på land. Det var fordi en kanskje var overivrig, ikke så begrensningene eller ikke la opp et løp hvor en fikk større oppslutning om det de holdt på med, enn det de faktisk fikk til. Den feilen har de ikke lært noen ting av, og den feilen ønsker de også å påføre havvindutbyggingen i det de holder på med nå – ved ukritisk å foreslå nye områder og stresse det fram i tid, uten at en får lagt et tilstrekkelig grunnlag for sameksistens, uten at en får lagt et tilstrekkelig grunnlag for å vite de natur- og miljømessige konsekvensene av det, og uten at en får gjennomført den strategiske konsekvensutredningen som en trenger for å fatte gode beslutninger.

Det er ikke sånn at vi har ventet med å starte med strategiske konsekvensutredninger av områdene i nord. Det er i høyeste grad i gang. NVE har fått det oppdraget. Vi skal gjennomføre de strategiske konsekvensutredningene nettopp for å få mer kunnskap, se på sameksistensgrunnlaget og gjøre dette på en ordentlig måte, i motsetning til hva Høyre gjorde hva gjelder vindkraft på land da de satt i regjering.

Vi må ta lærdom av de feilene som er gjort tidligere, og det gjør denne regjeringen. Vi ønsker å gjøre dette på en trygg måte, en god måte, og vi inkluderer også havvindutbyggingen sammen med de andre næringene som trenger plass på havet, da med spesielt fokus på fiskeri. Det gjør ikke Høyre. Jeg beklager å si det, men de har unnlatt nettopp den prosessen som en trenger å gjennomføre på en god måte i tilknytning til det. De var heller ikke med på å kickstarte utbyggingen av Sørlige Nordsjø II. De rygget jo ut av Stortinget da de så hva som var behovet for støtte for det prosjektet. Jeg er veldig glad for at andre partier tok ansvar og var med på den beslutningen, sånn at vi kommer i gang med havvind – en havvindsatsing som ville vært utsatt med flere år, hadde vi lyttet til det Høyre egentlig foreslo.

Jeg skjønner jo at Høyre trenger en markeringsposisjon for havvind så lenge de ikke har noen plan for hvordan de skal komme à jour med det regjeringen og stortingsflertallet faktisk har lagt opp til, men vi ønsker ikke å risikere den viktige havvindsatsingen på et alter hvor sameksistensgrunnlaget eller hensynet til natur og miljø ikke blir ivaretatt på en god måte. Vi mener det er for lettvint og krevende å gjøre samtidig.

Så har jeg bare lyst til å understreke, til det som foreslås når det gjelder Statnett og videre utvikling av havnett, osv., at de allerede har fått det oppdraget. De har fått oppdraget om å se på hybridløsninger og havnett og jobber godt sammen med de andre TSO-ene, så forslaget er totalt unødvendig og uansvarlig.

Bård Ludvig Thorheim (H) [12:49:50]: Det er smått utrolig å høre på energiministeren. Når man utlyser felter i sør, er man ambisiøs i havvindpolitikken. Hvis man ber om å gjøre det samme i nord, ja da er man overivrig, uansvarlig. Det henger ikke på greip i det hele tatt.

Jeg har selv vært med på samtaler med både Fiskarlaget og Kystfiskarlaget om de områdene. De ble nettopp pekt ut i samarbeidet om de områdene. Det er mange som også advarer om fiskeriet i de områdene som allerede nå konsekvensutredes. Det er ingen forskjell på det. Det er rett og slett at man ikke ønsker å prioritere i nord. Kanskje LO er sterkere i sør enn i nord for Arbeiderpartiet. Jeg vet ikke hva årsaken er.

Jeg vil også si at Statnett ikke har fått alle de avklaringene man trenger, og det skyldes også at det fremdeles er et seminar pågående mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet om hybridkabler. Det leder meg også til å nevne poenget fra Mykjåland om at Høyre ikke er med på subsidieløpet på Sørlige Nordsjø II. Det er helt riktig. Det er ikke noe annet felt som er lenger fra fastlandet i Norge. Det ble pekt ut nettopp fordi man skulle få nok kraft inn til Norge og samtidig kunne utveksle en del kraft. Det var hele tanken bak det feltet fra starten av – og da kanskje få det gjort uten subsidier, eller i hvert fall med veldig lite subsidier. Det er Høyres posisjon at vi skal få lønnsomhet i kraftproduksjonen.

Det leder meg også til representanten Marhaug, som jeg synes har gode poenger. Vi ønsker heller ikke primært å subsidiere, og derfor er det ikke snakk om å sitte på kommandohøyden og beordre at vi skal sette i gang og bygge havvind utenfor Nordlandskysten eller noen andre steder. Det er snakk om utlysninger, og så er det da det forhatte markedet som avgjør om det er aktører som ønsker å bygge ut. Jeg tror det ville vært større sannsynlighet for at aktører ønsker å bygge ut på et tidligere tidspunkt i nord enn i sør, nettopp på grunn av vindforholdene, at kraften der vil være mer verdt. Jeg vil virkelig ta avstand fra at energiministeren her skaper en forestilling om at man har så mye mer kunnskap om de feltene som i dag konsekvensutredes og utlyses i sør, og om de veldig få konsekvensutredningene som kommer av akkurat havområdet Nordvest A.

Sofie Marhaug (R) [12:53:02]: Jeg har en liten replikk til Fremskrittspartiet om at jeg anbefaler dem å lese Rødts fantastiske kraftplan for hvordan vi skal både kutte utslipp og skaffe nok kraft. Det innebærer en del prioriteringer. Kanskje vi ikke skal elektrifisere sokkelen, kanskje vi ikke skal gi Googles datasenter i Skien 7,5 TWh årlig, for å ha nok kraft i framtiden.

Så til saken – havvind: Når det gjelder Høyres forslag, var mitt poeng at det er veldig optimistisk å tro at flytende havvind ikke trenger subsidier. Det tror jeg det kommer til å trenge, og det handler om at det er en umoden teknologi. Jeg synes høyresidens kritikk av det subsidiekappløpet i havvindpolitikken ikke står helt til troende når de samtidig leverer forslag som disse.

Det hender ikke så ofte, men jeg er faktisk litt enig med Terje Aasland i at man her ikke har tatt hensyn til de helt reelle innvendingene som er der. Jeg deler bekymringen til Høyre for at det kan gjelde flere steder, men det gjelder jo helt konkret for noen av de områdene det pekes på her i forslaget. I tillegg til å vise til Havforskningsinstituttet vil jeg vise til at fiskeri- og havorganisasjonene gjennom sameksistensgruppen i samarbeidsforum for havvind har blitt enige om å ta hensyn til vandringsruter. Det er nettopp en sånn vandringsrute som Nordvest A utenfor Helgelandskysten overlapper med, så statsråden har rett i at dette er å gå på tvers av det som har vært en del av kritikken fram til nå.

Gro-Anita Mykjåland (Sp) [12:55:15]: Høyres angrep på Senterpartiet for at vi ikke vil ha flere utenlandskabler, er jo intet nytt under solen. Men hva er grunnen til at Senterpartiet er imot det? Det er fordi inntjeningen fra et havvindprosjekt påvirkes av hvor kraften kan disponeres. For aktørene vil det være en fordel å ha flere muligheter til å selge den kraften som produseres, sånn at de kan oppnå høyest mulig pris. Det betyr i praksis forbindelser ikke bare til Norge, men også til land som f.eks. Danmark, Tyskland og Storbritannia. Vindkraftverk tilknyttet flere land vil dermed kunne oppnå bedre lønnsomhet. Det er det ikke tvil om. I perioder der produksjonen av vindkraft ikke fyller hele kapasiteten, vil den resterende kapasiteten brukes til utveksling mellom to eller flere land.

Havvindnettet vil med stor sannsynlighet dimensjoneres sånn at de har mer kapasitet enn det vindkraftverk vil produsere i de fleste timene, og nettet vil da for det meste fungere som en vanlig utenlandskabel. Hvor vil da regningen sendes? Jo, den vil sendes til norske husholdninger, til industrien og til næringslivet.

Produksjonen i vindkraftverk vil gå til det landet med høyest kraftpriser. Skal vi i Norge få mye kraft fra et havvindprosjekt, må vi befinne oss i en situasjon der vi har vedvarende høyere priser enn landene rundt oss. Dette er ikke en situasjon Senterpartiet ønsker. Hybridkabel er en form for skjulte subsidier, finansiert av alle norske kraftforbrukere gjennom høyere kraftpriser. De er først og fremst til nytte for kraftforbrukere i andre land. Norske husholdninger og industri får regningen, mens andre høster gevinstene. NVEs utredning av en eventuell hybridforbindelse fra Sørlige Nordsjø II viser dette tydelig, der en radial forbindelse bare til Norge vil gi flere titalls milliarder i lavere priser for norske forbrukere over prosjektets levetid. En hybridforbindelse vil derimot øke strømprisene for norske forbrukere.

Senterpartiet er positiv til utbygging av vindkraft til havs med radialt nett som bedrer den norske kraftsituasjonen. Eventuelle hybridkabler må formes sånn at de ikke gir økt prissmitte. Dette er en forutsetning om vi skal sørge for at norske husholdninger og næringsliv også i framtiden skal ha tilgang på rimelig kraft. Når det gjelder hvordan kraften skal flyte i framtidige havvindutbygginger, er det for tidlig å konkludere, men Senterpartiet er med og finner en løsning som gjør at norske forbrukere ikke opplever større prissmitte og høyere strømpriser på grunn av økt tilknytning til Europa.

Statsråd Terje Aasland [12:58:15]: Jeg syntes jeg måtte kommentere noe av det representanten Thorheim tar opp her, og som jeg egentlig synes er litt alvorlig.

Det står veldig tydelig i svar på spørsmål fra komiteen om f.eks. Nordvest A, der det er to problemer. Det ene er nettilknytningen og at det tar tid å utvikle det. Det er det ene. Det andre, som NVE er veldig tydelig på, er at det på nåværende tidspunkt ikke er nok kunnskap til å si noe om hvilke deler av nordvestområdet som kan eller bør åpnes for havvind. En rekker ikke strategisk å konsekvensutrede det for å lyse dette ut i 2025. Den strategiske konsekvensutredningen for dette området er ferdig sommeren 2025 og legger et godt grunnlag for utlysning av havvindområder i nord, for da blir alle områdene dekket av strategiske konsekvensutredninger. Da får vi kunnskap som gjør at vi kan fatte beslutninger på et godt grunnlag.

Jeg tror og mener at hvis Høyre hadde fått flertall for det de holder på med og er i ferd med å gjøre når det gjelder havvind, hadde det ført havvindsatsingen inn i samme situasjon som vi var i i 2018 og 2019 når det gjaldt vindkraft på land. Det ville bli stoppet fordi en ikke fikk folk eller de ulike næringsinteressene med seg for å finne gode løsninger for sameksistens. Det tror jeg er en problemstilling Stortinget bør ta på største alvor.

Så synes jeg, med respekt å melde, at uttalelser som at LO er sterkere i sør enn i nord, burde holdes borte fra Stortingets talerstol. Jeg mener det er useriøs argumentasjon. Jeg har hele veien vært veldig tydelig på at vi skal ha med Nord-Norge i utviklingen av havvind. De har et flott havvindpotensial. Det er kanskje noe dyrere i nord, men vi vil «backe» også den situasjonen når den er der.

Så til den evige diskusjonen med Høyre om Sørlige Nordsjø og utbygging uten subsidier: Kan Høyre nå garantere for at hver eneste krone som kommer inn av flaskehalsinntekter betalt av norske strømkunder, skal dekke opp subsidiebehovet i videre utbygginger av havvind i Sørlige Nordsjø? Vi har jo sett hvordan de har formulert budsjettene sine, med inntekter fra havvindutbygging. Det må være det eneste partiet i hele Europa som har klart å gjøre det, i en krevende situasjon hvor kostnadene er enormt høye.

Det er jo ikke sånn at havvindutbygging i dag er kommersielt lønnsomt. Det trenger en eller annen form for subsidier. Nå burde Høyre snart begynne å snakke sant. Vil de være med på havvindsatsingen, eller vil de ikke være med? Hvis en skal være med, er det ikke bare snakk om kabelløsninger, men også hvilken vilje og evne en har til å bidra til at disse prosjektene lar seg realisere gjennom støtte fra fellesskapet, i en tid da det ikke er kommersielt lønnsomt å bygge ut havvind. Da må en stå for det en velger å gjøre, og jeg konstaterer at så langt har ikke Høyre valgt å gjøre det.

Bård Ludvig Thorheim (H) [13:01:33]: Energiministeren må faktisk respektere at man har ulike løsninger for havvind. Jeg sa at det ville ha blitt enten null eller mye mindre subsidier enn det som regjeringen legger opp til. Da får heller energiministeren vise at det ville ha blitt like dyrt, opptil 30 mrd. kr.

Jeg vil også si at jeg står inne for at jeg synes det er veldig beklagelig at man ikke satser på nord. Det er altså et fylkesting og nordnorske miljøer som står fullt ut bak dette, og jeg kan ikke forstå hvorfor man ikke kan gå videre med det samme … ja, der er tiden ute.

Marianne Sivertsen Næss (A) [13:02:52]: Ja, jeg tror vi i aller høyeste grad har ulike løsninger for havvind, som representanten Thorheim nevnte her i sted.

Jeg merker meg også at Høyre har gått bort fra den måten å tilnærme seg disse spørsmålene på som de hadde senest i 2021, da fiskeriministeren fra Høyre uttalte seg i en kronikk. Jeg vil igjen bare minne om at startskuddet for havvind på norsk sokkel gikk med åpningen av Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord, og da var Sandskallen Nord, altså utenfor Hammerfest, en del av vurderingen. Da var altså fiskeriministeren ute og sa at «Sandskallen–Sørøya Nord utenfor Hammerfest ikke ble åpnet – nettopp på bakgrunn av innspill fra fiskerisektoren». På det tidspunktet hadde man i hvert fall tatt inn over seg at vi er nødt til å gå fram på en måte som både er forsiktig, og som tar hensyn til sameksistens, men der er altså ikke Høyre nå. Så det er en ny vridning og vending fra Høyre om at det trenger man ikke å ta hensyn til.

Jeg er helt enig i at mange er utålmodige i nord, og man har både fylkesting og ulike leverandørindustrier som er klare for en storstilt satsing, men jeg tror ikke de samme miljøene risikerer, eller ønsker, at vi skal gå så fort fram at vi kommer i den grøfta som vi var i når det gjaldt vind på land.

Jeg tror også vi er nødt til å ta inn over oss at vi må lytte til de formelle høringssvarene og ikke bare si at man har snakket med noen fiskere, eller at man kjenner noen fiskere. Vi er nødt til å lytte til Havforskningsinstituttet, til NVE etc., som har kommet med helt konkrete innspill på hvorfor det ikke er like modent i nord. Jeg ønsker heller ikke å stå her og argumentere for at det er nødvendig å stoppe, men skal vi lykkes i havvindsatsingen, er det nettopp det vi må. Vi kan ikke gå for fort fram og risikere at alt klapper sammen.

Så jeg tror, igjen, det er lurt at Høyre nå bestemmer seg for om fiskeri er viktig, eller om man bare skal kjøre på uten å hensynta dem. Det er det ene. Så registrerer jeg også at de gjentatte ganger tar til orde for det med hybridkablene, om at da ville vi vært i gang og alt ville ha vært så bra. Faktum er jo at skulle vi ha gått for hybridkabler på Sørlige Nordsjø II, ville vi ha utsatt hele prosjektet i tid. Det er det som er greia, for det er jo ingenting som er avklart når det gjelder hybridnett til havs per nå, verken det juridiske eller hvem man skal ha dette nettet tilkoblet opp mot. Så det at vi kommer i gang på Sørlige Nordsjø II med radial, er jo nettopp av den ene grunn at vi har prioritert å styrke kraftsituasjonen på land.

Så jeg tror, igjen, at Høyre nå må bestemme seg. De må være mer ærlige i kommunikasjonen og ikke late som at det er vi som nå har sagt at nord ikke skal med. Den beslutningen ble tatt i 2020, sammen med den om Sørlige Nordsjø II, og så er hybrid altså en utsettelse av havvindsatsingen.

Statsråd Terje Aasland [13:05:47]: Jeg har igjen lyst til å følge opp det representanten Thorheim har sagt. Det er altså ikke to ulike løsninger. Det Høyre foreslår, er ingen løsning. Så det kan ikke betraktes som to ulike løsninger. Det sies at en kan bygge ut Sørlige Nordsjø II med mindre eller null subsidier. Ja, kanskje litt mindre, men ikke sånn at en ikke snakker om store milliardbeløp. Det er ikke reelt.

Høyre har ennå ikke svart – nå vet jeg at representanten Thorheim ikke har taletid igjen – men burde svare på dette: Vil Høyre bygge ut havvind der flaskehalsinntektene fra eventuelle hybridkabler betalt av norske strømkunder skal gå til å dekke opp behovet i utbyggingsprosjektene? En behøver egentlig ikke svare, for svaret er ja. Det er det som er løsningen, i så fall, men det er jo ikke nok. Da må en bidra enda mer til økte flaskehalsinntekter i konstruksjonen av og sammensetningen av disse havvindprosjektene, hvis en skal gjøre det. Jeg tror den måten vi nå har tilegnet oss dette på, er en god måte. Sørlige Nordsjø II kommer til å bli bygd ut, det er jeg rimelig overbevist om. Fem sterke konsortier er prekvalifisert. Vi kommer til å gjennomføre utbyggingen av Sørlige Nordsjø II uten Høyres støtte til og sympati for havvindutbyggingen i Sørlige Nordsjø II. Det lever jeg veldig godt med, for de har en urealistisk tilnærming til hvordan havvind kan utvikles på norsk sokkel. De vil ende opp i en backlash uten like, som en gjorde med vind på land, fordi en ikke tar på største alvor dette med sameksistens og forhold til natur og miljø.

Så kan Høyre bare slutte med å si at vi ikke skal ha med nord i havvindsatsingen vår. Nord skal med i havvindsatsingen. Det er et viktig område. Vi kommer til å legge til rette for at nordområdene blir inkludert i utlysninger umiddelbart etter at de strategiske konsekvensutredningene er gjennomført, åpningsprosessen er gjennomført, på en god, troverdig og sikker måte, når vi får den strategiske konsekvensutredningen sommeren 2025.

Ola Elvestuen (V) [13:08:29]: Da får jeg takke for diskusjonen.

Jeg holder fast ved det jeg sa også i mitt første innlegg, at det er en bred enighet på Stortinget der partiene er for å utvikle havvind. Samtidig viser debatten at det er store uenigheter om hvordan dette skal gjøres. Fra Venstres side stemmer vi for alle forslagene. Når det gjelder diskusjonen om Sørlige Nordsjø II, stemte også vi mot det forslaget som ble lagt fram – ikke fordi vi er mot å bygge ut Sørlige Nordsjø II, men fordi vi mener at det burde ha vært knyttet opp til Europa med en hybridkabel fra begynnelsen av, og at det også ville ha redusert behovet for subsidier.

Når det gjelder flytende havvind, er det noe som krever sterk vilje over tid. Vi har fått på plass Hywind Tampen, som fortsatt er det største prosjektet på flytende havvind i verden – og som man også må påpeke ble igangsatt, eller i hvert fall fikk statlig støtte, av forrige regjering.

Helt til slutt vil jeg gjerne si at med tanke på havvind er utfordringen for alle partiene som er for det, det som egentlig er kjernen i all politikk. Det er at man skal si det man mener, og så skal man gjøre det man sier, men så må man huske at ingenting er gjort før det er gjennomført. Det er når ettertiden skal se tilbake på hvor mye som faktisk blir bygget ut, og hvor raskt det kommer, at vi blir bedømt med hensyn til hvor effektiv politikken vår har vært.

Med det vil jeg takke for denne debatten. Dette var en debatt som synliggjør forskjellene mellom partiene, og dette vil helt sikkert være et tema som vil komme tilbake i energi- og miljøkomiteen mange ganger framover.