Andreas Sjalg Unneland (SV) [10:09:19] (ordfører for saken): Forslaget om å styrke habilitetsreglene og gjenreise tilliten til demokratiet er fremmet av partiet Rødt, og jeg vil takke for at de løfter en viktig sak.

Forslaget som vi har til behandling, er behandlet av justiskomiteen, med unntak av punkt 7, som er behandlet av presidentskapet, som avga sin innstilling 15. desember 2023.

Forslaget som er til behandling, springer ut av den store mengden avsløringer av sviktende håndtering av habilitet i forbindelse med aksjehandel og oppnevnelser i regjeringsapparatet. Sakene omfatter både sittende og forrige regjering, utgått fra flere ulike partier.

Forslagsstillerne viser til at det er viktig å komme til bunns i spørsmål om habilitet og aksjehandel, og har på den bakgrunn fremmet flere forslag som de mener vil bidra til å rydde opp og gjenreise tilliten til demokratiet. Jeg legger til grunn at forslagsstillerne vil redegjøre mer for sitt synspunkt, og går over til SVs vurdering av forslagene.

Helt overordnet vil jeg si at vi deler forslagsstillernes situasjonsbeskrivelse og vil understreke at det er viktig med tiltak for å sikre en høy grad av tillit til demokratiet. Det er en tillit politikere må gjøre seg fortjent til. Det er ikke noe vi har rett på; det må fortjenes hver eneste dag.

Mange av forslagene som er fremmet i dette representantforslaget, er berørt i kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av sakene om regjeringsapparatets håndtering av habilitetsregelverket. SV mener at forslagene hører bedre hjemme i det arbeidet og har derfor løftet dem og flere forslag inn i kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling. Så vi tilslutter oss mye av intensjonen i forslaget, men opplever at det egentlig er bred enighet om at dette ble behandlet godt av kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Hadia Tajik (A) [10:11:41]: I all hovudsak vil Arbeidarpartiet i denne debatten visa til behandlinga av habilitetssakene i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dei enkeltsakene som er bakteppet for denne debatten, har vorte gått grundig inn i, og forslag til systemendringar har òg kome fram i den behandlinga.

Med omsyn til forslag nr. 1 meiner Arbeidarpartiet at intensjonen allereie er vareteke gjennom handbok for politisk leiing og oppfølginga av ho.

Med omsyn til forslag nr. 2 er det meste allereie vareteke i andre prosessar, med unntak av habilitetserklæringar ved tiltreding, men der er oppfatninga vår at desse uansett ikkje vil kunna vera uttømande og difor heller ikkje hensiktsmessige som verkemiddel.

Med omsyn til forslaga nr. 3 og 4 meiner Arbeidarpartiet at heller ikkje dei er tilstrekkeleg hensiktsmessige med tanke på det føremålet ein ønskjer å oppnå. Forslag nr. 5, om meiroffentlegheit, må uansett alltid vurderast konkret i kvar enkelt sak.

Når det gjeld forslag nr. 6, om ny forvaltingslov, er dette i prosess i departementet, og me forstår at det vil koma ein proposisjon innan utgangen av stortingsperioden.

Elles vil eg takka forslagsstillarane for initiativet til å diskutera behovet for systemendringar for å bevara tilliten til demokratiske prosessar.

Tobias Drevland Lund (R) [10:13:08]: Den store mengden avsløringer av sviktende håndtering av habilitet i forbindelse med både aksjehandel og oppnevnelser i regjeringsapparatet viste med stor tydelighet at det var behov for ulike tiltak for å styrke habilitetsregelverket og tiltak for å gjenreise folk der ute sin tillit til demokratiet.

Forslagene til Rødt i denne sammenhengen, og flere forslag, ble behandlet – kontroll- og konstitusjonskomiteens innstilling – 5. mars. Rødt er svært fornøyd med å ha fått flertall for bl.a. å gjennomgå habilitetsregelverket og departementets opplæring og praksis og å vurdere en felles minimumspraksis for alle departementene, f.eks. med en bekreftelse på habilitet ved tilskuddsmottakere og utnevnelser. Det ble vedtatt å behandle forslag til fornyelse av habilitetsreguleringen i forvaltningsloven, basert på forvaltningslovutvalgets NOU fra 2019, i løpet av stortingsperioden, herunder sidestilling av samboerskap og ekteskap og at vesentlige økonomiske interesser i en sak leder til inhabilitet. Vi fikk også flertall for at regjeringen må vurdere å innføre en rutine om å skriftliggjøre habilitetsvurderinger av statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere. Det ble også vedtatt at regjeringen må praktisere større grad av åpenhet om habilitetsvurderinger i departementene.

Alle disse var veldig gode vedtak, gode forslag, og de var helt nødvendige vedtak. Nå haster det med å gjenreise tilliten, noe jeg føler at representantene i denne komiteen, også gjennom innstillingens merknader, viser at de er enige i.

Tor André Johnsen (FrP) [10:14:54]: Vi forstår intensjonen til representantene fra Rødt, de har garantert gode intensjoner. Tilliten til demokratiet er selvfølgelig veldig viktig. Det er et viktig tema som forslagsstillerne løfter fram, og det har også vært mye i mediene.

Vi mener at det er mer naturlig å behandle endringer i habilitetsregelverket i lys av konklusjonene i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Regjeringspartiene viser også til at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen nettopp har gjennomført, eller er i gang med å gjennomføre, tiltak og vurderinger med mål om nettopp å sikre gode rutiner og retningslinjer.

For øvrig er et av forslagene fra Rødt et klassisk rødt sosialistforslag – et typisk sosialistforslag – hvor det er sterk tro på forbud, påbud og restriksjoner. Det støtter ikke Fremskrittspartiet. Et generelt forbud for alle statsråder, alle statssekretærer, alle politiske rådgivere samt medlemmer av deres husstander mot å kjøpe eller selge aksjer eller andre finansielle instrumenter er et knallrødt sosialistforslag som Fremskrittspartiet aldri kunne ha støttet.

Et annet forslag hvor Rødt har tatt litt for mye Møllers tran, er forslaget om endringer i reglementet for stortingsrepresentantenes verv og økonomiske interesser. Det ville bare ført til enda mer kontroll, enda mer byråkrati, enda flere misforståelser, enda flere kostnader og enda flere unødvendige medieoppslag. De endringer som nylig er gjennomført når det gjelder kravene om å registrere kjøp og salg av aksjer annenhver uke, dvs. hyppigere enn det har vært tidligere, er mer enn godt nok. Konsekvensene av de endringene og innstrammingene i de endringer som er gjennomført, vil nok dessverre føre til at de færreste stortingsrepresentanter rett og slett orker å kjøpe og selge aksjer. Vi har andre ting å drive med enn bare å sitte og registrere kjøp og salg. Det er tross alt ikke derfor vi sitter her – for å være byråkrater og registrere i et register som burde vært offentlig. For det er løsningen. Løsningen er veldig enkel – det er nettopp å sørge for at et aksjonærregister i sanntid blir innført. Det er det aksjonærregisteret som faktisk ble vedtatt – eller intensjonen og ambisjonen om et aksjonærregister ble vedtatt ti år tilbake, i juni 2014. Det er på høy tid at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen sørger for at det vedtaket blir gjennomført.

Statsråd Emilie Mehl [10:17:37]: Først vil jeg si at regjeringen deler forslagsstillernes og justiskomiteens syn på viktigheten av å sikre befolkningens tillit til offentlige myndigheter, og på betydningen habilitetsreglene har i den forbindelse. Det er en tillit som er helt grunnleggende for demokratiet vårt.

Flere av spørsmålene som er tatt opp i dette representantforslaget, er også – som flere har vært inne på – behandlet i kontroll- og konstitusjonskomiteens innstilling om regjeringsapparatets håndtering av habilitetsregelverket. Disse spørsmålene ble grundig behandlet under debatten i Stortinget 5. mars. Under debatten redegjorde statsministeren også for hvordan regjeringen har styrket rutiner og retningslinjer som skal bidra til å sikre etterlevelse av habilitetsreglene.

I vedtak 5. mars har Stortinget anmodet regjeringen om også å vurdere ytterligere tiltak som har til formål å gjenreise tillit til de avgjørelsene som tas av landets politiske ledelse. Jeg slutter meg til statsministerens klare tilbakemelding om at regjeringen vil gjennomgå vedtakene og vurdere hvordan de best kan følges opp, og rapportere tilbake til Stortinget på egnet måte.

Tobias Drevland Lund (R) [10:18:53]: Jeg følte at vi egentlig var ferdig med debatten, men jeg klarte ikke å dy meg etter at representanten Johnsen hadde vært her oppe og harselert med Rødts forslag. Det er nå engang sånn at man kanskje må erkjenne om man sitter på Stortinget for å handle med aksjer, eller om man sitter her for å tjene folket som folkevalgt. Om representanten fra Fremskrittspartiet er her for førstnevnte, må han gjerne være det, men jeg tenker at vi andre, og i hvert fall vi i Rødt, er av den oppfatning at det viktigste er å tjene folket. Vi er valgt inn her for å gjøre en jobb på vegne av et valgdistrikt og en rekke velgere, og det er først og fremst det viktigste – ikke å sitte og «daytrade». Så får Johnsen bruke tiden som han vil.

Else Marie Rødby (Sp) [10:20:21] (ordfører for saken): Komiteen har behandlet et representantforslag fra Miljøpartiet De Grønne om en norsk antikorrupsjonsetat. Jeg tror alle i denne salen er klar over at vi sitter her med oppgaven som stortingsrepresentant på bakgrunn av tillit. Som man ofte sier, er tillit ferskvare: Det tar tid å bygge det opp, og det er lett å rive ned. Dette er et ansvar som tilligger alle, på tvers av politiske skillelinjer. Samfunnet vårt er helt åpenbart tjent med at den høye tilliten til myndighetene og den høye tilliten folk imellom opprettholdes. Vi trenger ikke å se så veldig langt utenfor landets grenser for å se hva lav tillit til myndigheter, til valg og til etablerte institusjoner gjør med samfunn.

Når det er sagt: Forslagsstillerne viser til behovet for et transparent samfunn som forhindrer at personer som skal ivareta fellesskapets beste, kan skjule egeninteresser eller berike seg selv. Det tror jeg også det er enighet om at er grunnleggende viktig i vårt demokrati. Det at et sterkt demokrati er helt avhengig av at folk med makt kan ettergås og holdes til ansvar for det de gjør, er det også lett å slutte seg til.

Forslagsstillerne peker på at det i tråd med artikkel 6 i FNs konvensjon om korrupsjon er på tide å etablere en antikorrupsjonsetat i Norge. Et flertall i komiteen har pekt på at det i forkant av ratifikasjonen av denne konvensjonen ble foretatt en vurdering av hvorvidt en implementering av FN-konvensjonen ville medføre behov for lovendringer. I Stortingets behandling av proposisjonen ble det imidlertid lagt til grunn at Norge tilfredsstiller retningslinjer for implementering av nettopp artikkel 6 ved at det er etablert flere organer som helt eller delvis har antikorrupsjonsarbeid som sitt ansvar.

Jeg går ut fra at de øvrige partiene vil redegjøre videre for sine syn i saken, og jeg skal bare kort gå over til Senterpartiets syn.

Vi oppfatter at det ved implementering av FN-konvensjonen mot korrupsjon ikke følger et eget krav om en egen antikorrupsjonsetat. Vi vil også i den forbindelse vise til statsrådens brev hvor det går fram at Norges implementering nettopp er evaluert av United Nations Office on Drugs and Crime, som hjelper medlemslandene med å bekjempe narkotikakriminalitet, inkludert menneskehandel, korrupsjon og terrorisme. I denne evalueringen er det ikke framkommet anbefalinger om opprettelse av et eget antikorrupsjonsorgan. Det å opprette et nytt organ, enten det er en egen etat, et tilsyn eller et direktorat, er ikke nødvendigvis den beste løsningen eller en garanti for et bedre system.

Senterpartiet legger til grunn at eksisterende organer som helt eller delvis har antikorrupsjonsarbeid som sitt ansvar, ivaretar sitt respektive ansvarsområde i det forebyggende korrupsjonsarbeidet. Senterpartiet støtter derfor ikke representantforslaget.

Hadia Tajik (A) [10:23:22]: Eg vil takka forslagsstillarane for eit spennande forslag om ein norsk antikorrupsjonsetat. Når Arbeidarpartiet likevel er skeptiske, er det bl.a. fordi Noregs implementering av artikkel 6 i FNs konvensjon om korrupsjon ganske nyleg er evaluert av UNODC, og det har ikkje kome fram noko krav om at det må opprettast ein eigen antikorrupsjonsetat.

Det høyrer òg med til historia at då denne konvensjonen vart gjennomført i norsk rett, vart det slått fast at me innfrir krava til antikorrupsjonsarbeid ved at me har fleire organ som heilt eller delvis har antikorrupsjonsarbeid som ansvaret sitt – bl.a. Økokrim, tollvesenet, Kredittilsynet, Konkurransetilsynet og Sivilombodet, for å nemna nokre eksempel.

Dersom det likevel skulle verta oppretta ein eigen antikorrupsjonsetat, må han uansett verta sett i samanheng med Knut Høiviks utgreiing om føretaksstraff og korrupsjon, som vart levert i mai 2021. Ho har vore på høyring og er til oppfølging vidare i departementet.

Tor André Johnsen (FrP) [10:24:38]: Når det gjelder Miljøpartiet De Grønnes forslag om å opprette en egen norsk antikorrupsjonsetat, støtter ikke Fremskrittspartiet det. Vi ser absolutt ikke nødvendigheten av å opprette nye offentlige etater på fag- og ansvarsområder hvor vi allerede har flere aktører som jobber med fagfeltet. Som forgjengeren min fra Arbeiderpartiet påpekte, har vi bl.a. Økokrim, som er rustet for å jobbe med slike saker. Vår anbefaling til Miljøpartiet De Grønne er heller å sørge for at de styrker budsjettene til Økokrim i sine alternative statsbudsjetter. Vi tror det ville være mer effektivt enn å etablere nye offentlige etater.

Det er også helt korrekt at vi faktisk har hatt en grundig vurdering basert på artikkel 6 i FNs konvensjon om korrupsjon. Konklusjonen til myndighetene og regjeringen er at vi har nok offentlige organer i dag som jobber på dette feltet og jobber målrettet mot korrupsjon. Så løsningen er i så fall heller å styrke dem som allerede er etablert på området for å bekjempe korrupsjon, og ikke å etablere nye offentlige etater.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [10:26:08]: Jeg vil gjerne starte med å takke forslagsstillerne for at de løfter fram et viktig politisk tema, nemlig hvordan vi bekjemper korrupsjon. Korrupsjon er helt ødeleggende for tilliten i et samfunn. Det er viktig for tilliten til demokratiet at korrupsjon forhindres, avdekkes og får konsekvenser. Det er en rekke aktører som har ansvar for å forhindre korrupsjon og etterforske korrupsjon i dag. Jeg vil særlig peke på Økokrims helt sentrale rolle i dette, som flere av de andre talerne har vært inne på.

Vi mener at det på nåværende tidspunkt ikke ville være hensiktsmessig å opprette en egen antikorrupsjonsetat etter den franske modellen. Vi har strukturer i dag som må rustes opp og bygges videre på, heller enn å lage helt nye etater og institusjoner for dette arbeidet. Derfor mener vi at det finnes mer treffsikre verktøy enn det Miljøpartiet De Grønne løfter fram i dette forslaget, og derfor kommer ikke vi til å stemme for det.

Ingunn Foss (H) [10:27:50]: I likhet med de andre som har vært på talerstolen, vil jeg veldig gjerne takke representantene for å sette fokus på en veldig viktig sak. Korrupsjon er ødeleggende for demokratiet. Høyre er enig med flertallet i komiteen om at å etablere en sånn etat nå ikke er hensiktsmessig, og jeg viser til de andre representantenes redegjørelse for det, som Høyre deler.

Statsråd Emilie Mehl [10:28:40]: Kampen mot korrupsjon er veldig viktig for regjeringen. Det er noe som kan både hindre økonomisk utvikling og innebære økte kostnader for myndigheter og næringsliv, uriktig bruk av offentlige ressurser og risiko for at myndighetene tar uriktige avgjørelser. Manglende tiltak overfor korrupsjon og lignende lovbrudd kan føre til at man får en svekket moral i samfunnet, og på sikt kan det undergrave den velferdsstaten vi er kjent med.

Høy grad av tillit, både til staten og mellom enkeltaktører, er en stor styrke for Norge. Det er noe som bidrar til at vi får en høyere frivillig etterlevelse av regelverket. For å forebygge og bekjempe korrupsjon er det sentralt at tilliten til myndighetene ivaretas. Godt samarbeid mellom myndigheter og næringsliv er grunnleggende når vi snakker om dette, og jeg vil snart legge fram en stortingsmelding om økonomisk kriminalitet, som også vil omtale innsats mot korrupsjon og samarbeid med næringslivet.

I tillegg til å bekjempe og forebygge korrupsjon i strafferettslig forstand er det også viktig å fremme åpenhet og forebygge mulige interessekonflikter. Det har vært økt oppmerksomhet om habilitetsspørsmål i det siste, senest i den første saken vi behandlet her i dag. På myndighetssiden er det innført flere tiltak for å sikre at habilitetsreglene etterleves, herunder tiltak for å sikre at politisk ledelse i alle departementer får tilstrekkelig opplæring i det regelverket. Det er naturlig, også når vi er inne på korrupsjonsområdet, at vi har høy oppmerksomhet på å videreutvikle rutiner og retningslinjer for dette framover.

Bestemmelsene i FNs korrupsjonskonvensjon, som representantene viser til, innebærer ikke en plikt til å ha én antikorrupsjonsetat, som flere har vært inne på. Det er også fullt mulig å spre ansvaret på flere etater, slik vi har det i Norge i dag. Norges implementering av FNs konvensjon mot korrupsjon er nylig evaluert av UNODC, og Norge har i den evalueringen ikke fått noen anbefalinger om å opprette et eget antikorrupsjonsorgan utover de organene som vi allerede har. Det er viktig at korrupsjon forebygges bredt, både i den enkelte kommune, etat og det enkelte organ. Jeg kan ikke se at opprettelsen av en separat antikorrupsjonsetat nødvendigvis ville vært den beste løsningen.

Når det er sagt, har også Knut Høivik i sin utredning til Justis- og beredskapsdepartementet 26. mai 2021 drøftet en mulig opprettelse av et antikorrupsjonstilsyn. Et slikt tilsyn er tenkt å skulle føre tilsyn med eventuelle regulatoriske krav til antikorrupsjonsarbeid og kunne gi veiledning og utarbeide retningslinjer for robuste antikorrupsjonsprogrammer. Det er en utredning som har vært på høring, og som vil bli fulgt opp av Justis- og beredskapsdepartementet videre.

Else Marie Rødby (Sp) [10:32:18] (ordfører for saken): Komiteen har behandlet representantforslaget fra SV om å styrke rettssikkerheten. Forslagsstillerne viser til at det er en økende fokusering på barns rettssikkerhet i norsk strafferettspleie, og viser bl.a. til barnekonvensjonen og hvordan denne setter en standard for hvordan barn skal behandles i straffesaker. Det er særlig avhør av barn og rett til forsvarer som trekkes fram i forslaget. Det tas til orde for at det bør utarbeides et helhetlig kapittel til straffeprosessloven, med egne regler for barn som er i konflikt med loven. Statsråden har i sitt svarbrev til komiteen ikke avvist at det kan være grunn til å samle straffeprosesslovens regler om mistenkte barn i et eget kapittel, men viser til at spørsmålet bør vurderes i sammenheng med hvordan straffeprosessloven for øvrig bør systematiseres.

Jeg går ut fra at de enkelte partiene selv redegjør videre for sitt syn i saken. Jeg vil redegjøre for det som er Senterpartiets syn.

Senterpartiet takker for initiativet om et viktig tema, nemlig barns rettssikkerhet, og støtter intensjonen i forslaget om å sikre og styrke denne. Vi deler også bekymringen knyttet til barn under 15 år og ser at flere instanser, herunder Barneombudet, har uttrykt bekymring for ivaretakelsen av mistenkte barns rettigheter. Under gjeldende lovverk setter menneskerettighetene allerede klare standarder for individets rettigheter i straffeprosessen generelt og for sårbare grupper spesielt. I den sammenheng er det nødvendig å se nærmere på og rette opp i eventuelle svakheter i barns straffeprosessuelle rettigheter i dagens lovverk, slik at de juridiske forpliktelsene som følger av menneskerettighetene og andre grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper som gjelder for barn som en særlig sårbar gruppe, ivaretas i straffeprosessloven.

Vi ser det slik at disse problemstillingene og de eventuelle endringene er det naturlig å vurdere i en større sammenheng, som det også pekes på i svarbrevet fra statsråden. Det gjelder også når det gjelder avhør av barn, hvor det kan være klokt å se på om gjeldende retningslinjer og det veiledningsmateriellet som brukes, ut fra en prinsipiell vurdering heller burde vært regulert direkte i straffeprosessloven.

Når det gjelder barn med status som mistenkt og tilrettelagte politiavhør, som det pekes på at primært bør foregå på barnehus, er dette et tema som regjeringen allerede har berørt gjennom opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner, som vi har til behandling i disse dager, og i budsjettproposisjonen for 2024. De hensynene som forslagsstillerne er opptatt av i den sammenheng, mener vi er godt ivaretatt gjennom arbeidet med og oppfølgingen av denne planen.

Som nevnt innledningsvis er hensynet til barns rettssikkerhet, enten det er med status som offer eller gjerningsperson, grunnleggende viktig og hører en moderne rettsstat til. Som det framkommer av innstillingen, støtter ikke Senterpartiet representantforslaget som sådant, men viser til at statsråden har sagt i svarbrevet til komiteen at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendringer i denne forbindelse når det er gjort en nærmere vurdering av spørsmålet.

Hadia Tajik (A) [10:35:22]: Arbeidarpartiet vil takka forslagsstillarane for å ha sett eit viktig tema i fokus.

Barn som er i konflikt med lova, har eit særskilt behov for vern, nettopp fordi dei er barn. Det er heller ikkje alltid slik at dei nærmaste omsorgspersonane deira i tilstrekkeleg grad varetek dette omsynet eller følgjer opp barnet sitt behov. Difor er det spesielt viktig at staten gjer alt ein kan for å sikra nok og tydeleg informasjon om barns rettar i ein slik samanheng, og ikkje minst sørgjer for gjennomføringa av dei.

Til forslag nr. 1, om å samla straffeprosesslovas reglar om mistenkte barn i eit eige kapittel: Det kan vera aktuelt å gjera, men det må sjåast i samanheng med korleis straffeprosesslova elles bør verta systematisert framover. Akkurat dette vart ikkje føreslått i NOU-en om straffeprosesslova, som vart levert i 2016, men kan uansett verta vurdert i oppfølginga av denne.

Til forslaga nr. 2 og 3: Eg vil visa til at det i opptrappingsplanen mot vald i nære relasjonar er føreslått at barn under 16 år som er mistenkte for seksuelle overgrep, no skal avhøyrast ved barnehusa. Dette er spesielt sårbare barn, som òg ofte sjølve har vore ofre for overgrep. Det kan òg vera aktuelt å utvida ansvaret ytterlegare, men det må det vera naturleg å sjå i ein budsjettmessig samanheng. Det er òg naturleg å sjå på ytterlegare presiseringar av korleis slike avhøyr skal føregå, i samanheng med oppfølginga av NOU-en om straffeprosesslova.

Til forslag nr. 4: Departementet er allereie i gang med å undersøkja behovet og moglegheitene for å endra reglane i straffeprosesslova om forsvararoppnemning for mistenkte barn, bl.a. etter innspel frå Sivilombodet og på bakgrunn av lovforslaget frå straffeprosessutvalet.

Det gjer at samla sett røystar Arbeidarpartiet difor imot forslaga, men me deler altså langt på veg intensjonen bak dei aller fleste av dei.

Irene Heng Lauvsnes (H) [10:37:26]: Høyre støtter intensjonen i denne saken om å sikre barns rettigheter. Høyre mener òg at det er behov for å styrke rettssikkerheten for mindreårige mistenkte. Saker gjennomgått av riksadvokatembetet viser at det er behov for forbedringer.

Det pågår allerede et arbeid med ny straffeprosesslov hvor disse forslagene bør vurderes og ses i en helhetlig sammenheng. Departementet er allerede i gang med å undersøke behovet og mulighetene for å endre straffeprosesslovens regler, som forsvareroppnevning for mistenkte barn, bl.a. etter innspill fra Sivilombudet og på bakgrunn av straffeprosessutvalgets lovforslag.

Høyre mener det er viktig å sikre at de som avhører barn, har nødvendig kompetanse og kunnskap om hvordan man avhører barn og ungdom på en måte som er tilpasset deres alder, utvikling og erfaringer. Dagens regelverk gir politiet muligheter for å vurdere om det skal brukes barnehus for mistenkte barn. Politiet kan gjøre vurderinger ut fra alvorlighetsgraden i det enkelte tilfellet. Det er viktig at politiet har kompetanse på avhør av barn, og at barnehus blir brukt i de tilfellene politiet mener at det er hensiktsmessig.

Barnas særskilte rettigheter er nedfelt bl.a. i Grunnloven og i barnekonvensjonen. Norge har siden årtusenskiftet i større grad tatt hensyn til barns beste på justisfeltet. Dette har gitt seg utslag i endringer i både lovverk og faktisk straffeutmåling. Det er skjerpede krav til bruk av ubetinget fengsel, og det er innført nye alternative straffereaksjoner spesielt tilpasset aldersgruppen 15–17 år, som ungdomsstraff og ungdomsoppfølging.

Høyre ønsker en raskere, mer effektiv reaksjon for unge som begår kriminalitet. Det er et av Høyres ni forslag til tiltak mot ungdomskriminalitet. Vi ønsker en hurtigdomstol for barne- og ungdomskriminelle for å redusere tiden fra lovbrudd begås, til straffen gis. Samtidig skal det rehabiliterende tilbudet styrkes gjennom et mer forpliktende samarbeid mellom politi, helse, oppvekst og frivilligheten i kommunene.

Høyre støtter innstillingen til saken.

Tor André Johnsen (FrP) [10:39:58]: Jeg må si det er rørende enighet mellom Høyre og Fremskrittspartiet og regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet i denne saken.

Det er ingen tvil om at barnehus er viktig, og vi støtter selvfølgelig intensjonen i forslaget om å sikre barns rettssikkerhet og sikre barn på en best mulig måte. Derfor er barnehusene i en viktig nøkkelposisjon. Poenget er imidlertid at det nå pågår et arbeid med ny straffeprosesslov, og det er viktig da å se på dagens regelverk i lys av den nye straffeprosessloven. Politiet har allerede i dag mulighet til å vurdere om f.eks. barnehus skal brukes for mistenkte barn, og kan ta enkeltvurderinger basert på alvorlighetsgraden og behovene i hvert enkelt tilfelle. Det mener vi er tilstrekkelig. Vi støtter derfor flertallet i komiteen og støtter ikke forslaget slik det foreligger.

Dette blir kanskje litt på siden, men det står her som merknad fra ganske mange partier, bl.a. regjeringspartiene, som bl.a. viser til de kognitive evnene til barn – eller personer under 20 år. Det oppfattes nesten som en bortforklaring for å bli kriminell, og det er litt interessant. Det er som sagt litt på siden, men når det gjelder straff overfor unge, de under 20 år, er de samme partiene knallharde knyttet til samferdsel, fart, moped, ATV og bil. Da er det knallharde straffereaksjoner og ingen forsøk på forklaring, bortforklaring og unnskyldning. Men når det gjelder andre ungdomskriminelle, som vi dessverre sliter med, i forbindelse med ungdomsvold, knivstikking og ran, er det en sånn bortforklaring som er ramset opp på side 2 i merknadene fra bl.a. regjeringspartiene. Det synes jeg er litt spesielt.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [10:42:17]: Barn oppfatter og reagerer på verden forskjellig fra voksne. Deres kognitive, emosjonelle og moralske utvikling er ofte ikke ferdig før i starten av 20-årene, noe som påvirker deres evne til å vurdere konsekvensene av egne handlinger og utøve selvkontroll. Dette setter barn i en unik og sårbar posisjon, spesielt når de er involvert i straffesaker, enten som mistenkte eller som vitner.

Et sentralt problem er behandlingen av barn under etterforskning, spesielt når de er mistenkte. De eksisterende retningslinjene for politiavhør av barn stiller ikke tilstrekkelige og absolutte krav til barnefaglig kompetanse. Resultatet er at barns sårbarhet gjør at deres rettssikkerhet utfordres og ikke blir tilstrekkelig ivaretatt i avhørssituasjoner. Dette øker risikoen for rettssikkerhetsbrudd, som falske tilståelser eller misforståelser.

Etter norsk rett har barn som skal vitne, eller som har blitt utsatt for noe kriminelt, særlige rettigheter ved avhør. Det viktigste er at avhøret må skje på barnehus. Der stilles det bl.a. strenge krav til barnefaglig kompetanse, og informasjonen i avhørene blir tilpasset barnets utvikling.

Formålet er å sikre at etterforskning og straffeforfølging gjennomføres på en måte som tar hensyn til barnets sårbarhet. Disse rettighetene har ikke barn som mistenkes for kriminelle handlinger. Den maktubalansen som ligger i ethvert avhør, og det skjebnetunge alvoret som innrammer situasjonen, forsterkes hos et barn. Dette gjelder uavhengig av om barnet er mistenkt eller fornærmet, og det forsterkes på måter man ikke nødvendigvis forstår som voksen, hvis man ikke er opplært i det. SV mener derfor mandatet til barnehusene må utvides til også å omfatte mistenkte barn. Det var også konklusjonen i rapporten fra NOVA i 2021.

Barneombudet har tidligere oppfordret regjeringen til å utarbeide et eget kapittel i straffeprosessloven med regler for unge lovbrytere. Dette vil være i tråd med FNs barnekomités anbefaling i generell kommentar nr. 24. Et eget kapittel om mindreårige vil kunne ha stor betydning for rettssikkerheten til unge i konflikt med loven. Gjennom å samle reglene og gjøre regelverket enklere og mer oversiktlig vil man hjelpe både den mindreårige, forsvarere og verger.

Dagens regler stiller ikke krav om at mistenkte barn har en ubetinget rett til offentlig oppnevnt forsvarer under avhør. Dette er et kritisk punkt for å forhindre uheldige avhørsmetoder. Erfaringer viser at barn ofte ikke forstår sine rettigheter under avhør, og at de dermed ikke kan beskytte sine interesser på en adekvat måte.

Vi fremmer en rekke forslag som vil styrke rettssikkerheten til barn, og det ville være gledelig om Stortinget kunne samle seg om det, men det blir ikke en glede for i dag.

Jeg tar med dette opp forslagene i saken, fra SV og Venstre.

Statsråd Emilie Mehl [10:45:22]: Jeg takker for forslaget og er enig i at vi må sikre barns rettigheter i straffesaker, og at de blir ivaretatt på en forsvarlig måte.

Jeg vil ikke utelukke at det kan være grunner til å samle straffeprosesslovens regler om barn i et eget kapittel. Det kan være noe som gjør regelverket mer oversiktlig og lettere å forstå, spesielt for barn, men også for advokater, dommere og andre. Jeg vil også si at en slik løsning ikke ble foreslått av straffeprosessutvalget, men det er likevel noe departementet vil vurdere når vi skal jobbe videre med straffeprosessloven.

Dagens regler om avhør av barn gjelder utelukkende for barn som er fornærmet eller vitne. Utviklingen av metoder for avhør og Riksadvokatens gjennomgang av enkeltsaker har vist at det er behov for å styrke rettssikkerheten også for barn som er mistenkt. Det er gjort flere tiltak for å komme det i møte. Politihøgskolen og Kripos har laget en egen veileder om avhør av mistenkte barn i alvorlige straffesaker, og Riksadvokaten har gitt retningslinjer for å sikre at avhør av barn foregår på en betryggende måte. I tillegg vurderer departementet å endre reglene om oppnevning av forsvarer for barn.

I løpet av 2024 vil departementet sørge for at også mistenkte under 16 år i saker om seksuelle overgrep skal avhøres ved Statens barnehus. Med utgangspunkt i erfaringene vi gjør oss etter det, vil regjeringen vurdere å utvide den målgruppen til også å handle om mistenkte barn innenfor de typene lovbrudd som i dag gjelder for barn som er fornærmet eller vitne.

Jeg er enig med forslagsstillerne i at tilgangen til forsvarer er viktig for å ivareta mistenkte barns interesser i straffesaker. Det gjelder ikke minst i avhørssituasjoner, som kan være spesielt utfordrende for barn. Departementet er også i gang med å undersøke behovet og muligheten for å endre straffeprosesslovens regler om forsvareroppnevning for mistenkte barn, bl.a. på bakgrunn av straffeprosessutvalgets forslag. Jeg vil komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer når departementet har gjort den endelige vurderingen.

Ingunn Foss (H) [10:48:13] (ordfører for saken): Saken vi behandler nå, er et representantforslag fra Venstre om mer åpenhet i offentlige organer. I saken fremmes det i utgangspunktet ni forslag, hvor forslagene nr. 1 og 2 ble sendt til presidentskapet, som avga egen innstilling om disse forslagene i Innst. 134 S for 2023–2024. I innstillingen som støttes av et tilnærmet enstemmig presidentskap, blir det bl.a. vist til endringene i adgangsreglementet for Stortinget som trådte i kraft 1. oktober 2023.

Høyre er enig med forslagsstillerne i at åpenhet er et viktig premiss for et liberalt demokrati, og at åpenhet er helt grunnleggende for tilliten til det norske politiske systemet. Vi er også enige med flertallet i komiteen om at vi har gode systemer i Norge som ivaretar åpenhet, en offentlighetslov som sterkt slår fast prinsippet om mer offentlighet, gode regler for journalføring og arkivering, høring av ulike interessegrupper og innsyn i offentlige journaler. Et spørsmål som kan stilles, er om loven blir godt nok etterlevd.

I representantforslaget fra Venstre vises det til Europarådets GRECO, Group of States against Corruption, som viser til at Norge tradisjonelt scorer høyt i internasjonale spørreundersøkelser om hvordan ulike land oppfattes med hensyn til korrupsjon. Det vises også til at norske statsborgere er svært fornøyd med landets tjenester og institusjoner. De påpeker imidlertid at tette nettverk og interessekonflikter kan være en utfordring. Dette er det viktig å være klar over.

Det har den siste tida blitt økt oppmerksomhet om dette i både regjering og storting, noe som har bidratt til bevisstgjøring rundt dette temaet og regler for dette.

I departementets svarbrev til komiteen vises det til pågående prosesser og de mulighetene som finnes på dette området i dag. Det eksisterer allerede sanksjonsmuligheter ved brudd på offentlighetsloven. Etter straffeloven kan man straffes for tjenestefeil og misbruk av offentlig myndighet, noe som kan omfatte alvorlige brudd på offentlighetsloven. Offentlige organer og andre juridiske personer kan straffes etter reglene om foretaksstraff i form av advarsler, ordensstraff og oppsigelse. Videre framgår det av svarbrevet at en klage til departementet ikke medfører at retten til å klage til Sivilombudet faller bort, men at denne imidlertid faller bort dersom en klage over en avgjørelse fra departementet behandles av Kongen i statsråd, en begrensning som er forankret i maktfordelingsprinsippet, og som det er gode grunner for fordi Sivilombudet er Stortingets kontrollorgan for forvaltningen. En endring av dette vil derfor rokke ved en grunnleggende side ved kontrollordningen.

Høyre er også enig med flertallet i komiteen om at det ikke er hensiktsmessig å nedsette et nytt utvalg som skal utrede de samme temaene som ble utredet i Aarli-utredningen fra 2021, som nå er til behandling i departementet.

Høyre er enig med forslagsstillerne i at et oppdatert aksjonærregister i sanntid og et utvidet register over reelle rettighetshavere vil bidra til økt åpenhet og redusert fare for interessekonflikter og støtter derfor forslagene nr. 5 og 6 i saken.

Hadia Tajik (A) [10:51:22]: Eg vil takka for initiativet til å diskutera tiltak som kan bidra til meir offentlegheit, transparens og openheit i avgjerdsprosessar av betyding for folk og styresett.

Eg tek for meg forslaga ganske kort frå Arbeidarpartiet sin ståstad. Når det gjeld forslaga nr. 1 og 2 i representantforslaget, om lobbyregister, er det noko som er diskutert mange gonger i denne salen, og Arbeidarpartiets hovudbekymring er at eit sånt register ikkje vil kunna gje eit dekkjande bilete av lobbyaktivitetane. Det vil på den måten til og med kunna skapa eit forvrengt bilete av kven det er som har kontakt med kven, og om kva for nokre saker, for mykje av påverknadsarbeidet vil gå føre seg på ein måte som ikkje vil vera registreringspliktig. Der vil truleg det allereie etablerte lovverket om journalføring av dokument og innsynsrettar vareta mesteparten av det eit lobbyregister var meint å dekkja behova for.

Når det gjeld forslaga nr. 3 og 4, om klagemoglegheitene etter avslag på innsyn etter offentleglova, byggjer dei reglane på eit skilje mellom statsmaktene, og det er vanskeleg å sjå føre seg endringar som ikkje òg rokkar ved desse prinsippa. Det har òg tidlegare vore gjenstand for debatt i denne salen, og nyansane er tilstrekkeleg belyste tidlegare.

Til forslag nr. 5, om sanksjonsmoglegheiter ved brot på offentleglova: Desse finst til dels allereie i straffelova §§ 171–173, der det er påpeikt at ein kan straffast for tenestefeil og misbruk av offentleg myndigheit, noko som òg kan omfatta alvorlege brot på offentleglova. Òg offentlege organ og andre juridiske personar som er omfatta av offentleglova, kan verta straffa for slike forhold etter reglane om føretaksstraff. Det vil dessutan kunna verta ilagt sanksjonar etter statstilsettelova og arbeidsmiljølova, f.eks. i form av åtvaringar, ordensstraff og oppseiing.

Til forslag nr. 6: Behovet framover er primært å sikra etterleving av eksisterande regelverk på journalføring og arkivering, og det er noko som kultur- og likestillingsministeren jobbar med.

Til forslag nr. 7: Finansdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet har allereie gjeve underliggjande etatar i oppdrag å kartleggja myndigheitenes moglege bruk av opplysningar om direkte og indirekte eigarskap til kontroll over aksjar og fast eigedom.

Til forslag nr. 8: Det er allereie vedteke eit relevant lovverk for openheit med omsyn til reelle rettshavarar, men det er òg sånn at ei avgjerd i EU-domstolen om at slike register som då er tilgjengelege for allmennta utan vilkår, er ugyldige, har ført til at norske myndigheiter avventar opninga av registeret per no. Målet er likevel å få registeret i drift så snart som mogleg.

Til forslag nr. 9, om innsyn i straffesaker: Aarli-utvalets utgreiing om nettopp desse forholda er til behandling i departementet no, og det er etter Arbeidarpartiets syn ikkje naturleg å setja i gang nye utgreiingar om same forhold på noverande tidspunkt.

Tor André Johnsen (FrP) [10:54:31]: Åpenhet er viktig, og åpenhet i offentlige organer er kanskje ekstra viktig. For å oppnå økt åpenhet og unngå unødig byråkrati og saker hvor f.eks. politikere eller andre offentlige personer av forskjellige grunner ikke har fått oppdatert nødvendig oversikt over aksjer, verdipapirer etc., er et aksjonærregister i sanntid og et register over reelle rettighetshavere avgjørende viktig. Følgelig er forslagene nr. 5 og 6 fra Venstre meget bra. Det er to forslag som Fremskrittspartiet stiller seg bak, og som vi kommer til å støtte. Det står dessverre ikke i opprinnelig innstilling, men vi kommer til å støtte de forslagene, så vi melder herfra fra om det. Det er også sendt inn mail om det, så det bør være i orden.

Etablering av aksjonærregister i sanntid ble faktisk vedtatt av Stortinget for omtrent ti år siden, 16. juni 2014. Representanten fra Rødt, som jeg ser nå har forlatt salen, kan jeg berolige med at jeg aldri har drevet med «day trading». Det har jeg rett og slett ikke tid til. Jeg har heller ikke kjøpt enkeltaksjer på mange år. Det har jeg heller ikke tid til. Her går tiden stort sett til politisk arbeid og å reise rundt og møte velgere. Jeg har ikke engang tid til å være med Rødt på alle disse demonstrasjonene de driver og løper rundt på.

Et slikt register vil sikre åpenhet om eiere av aksjer og vil gjøre at man unngår uheldige saker hvor politikere har glemt å registrere eller unnlatt å registrere kjøp og salg av aksjer. Nå er det over ti år siden dette ble vedtatt, så jeg håper virkelig at dagens regjeringspartier, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, framskynder det arbeidet. Ti år for å få det registeret på plass er altfor lenge. Jeg forventer i hvert fall at det kommer til å skje noe, og jeg forventer også at dette må være på plass i løpet av de neste ti årene. Vi kan ikke stå her igjen om ti år og fortsatt snakke om et aksjonærregister i sanntid.

Andreas Sjalg Unneland (SV) [10:56:51]: Jeg vil starte med å takke Venstre og forslagsstillerne for å løfte en rekke gode tiltak som kan bidra til å styrke tilliten til offentlige organer i Norge. Jeg vil understreke at høy tillit er viktig både fordi det gjør at systemet kan fungere på en bedre måte, og fordi det betyr at vi kan bruke mindre tid på kontroll og mer tid på å yte best mulig tjenester til beste for folk.

Men skal vi sikre høy tillit, må man gjøre seg fortjent til det, og staten har et særlig ansvar for å sikre åpenhet. Gjennom å gi informasjon kan folk få se hvordan det offentlige fatter sine beslutninger, og hvilke hensyn som ligger bak dem. I dag får det ingen konsekvenser dersom det offentlige bryter offentlighetsloven. Dessverre brytes loven for ofte i dag, og det blir ikke i tilstrekkelig grad slått ned på. Derfor er det helt nødvendig å starte arbeidet med konkrete tiltak for å styrke etterlevelse av loven. Dette er også noe som ytringsfrihetskommisjonen har pekt på, og som vi understreker viktigheten av å følge opp.

Det er en rekke forslag som fremmes i denne saken, og et jeg vil trekke fram, er å få på plass en helhetlig gjennomgang av offentlighetsloven, som skal ha som formål å sikre mer innsyn. Riksrevisjonen, arkivlovutvalget og ytringsfrihetskommisjonen har påpekt at det er rom for forbedringer – forbedringer som vil bidra til et mer åpent og opplyst samfunn. Det er en målsetting som ofte blir gjentatt i fine festtaler, men der vi fremdeles har en vei å gå for rett og slett å sikre at vi tilrettelegger i størst mulig grad for en åpen og opplyst debatt som kan sikre høy tillit i samfunnet.

Med det tar jeg opp de forslagene SV har sammen med Venstre.

Grunde Almeland (V) [10:59:29]: Åpenhet er et helt sentralt premiss for et liberalt demokrati. Åpenhet, innsyn og sterke institusjoner og en fri og uavhengig presse er det som gjør oss sterkere i kampen mot kameraderi, maktmisbruk, korrupsjon osv. Det er en styrke for det norske demokratiet at vi er et tillitssamfunn, og det er et samfunn hvor vi stoler på at politikere tar beslutninger som er til det gode for fellesskapet, og ikke misbruker makten til å berike seg selv eller sine nærmeste.

Så må vi innse at denne tilliten har fått seg en alvorlig knekk. For når vi i framtiden ser tilbake på 2023, kommer historiebøkene til å gi et ganske annet bilde enn det vi liker å tenke på som det tillitsbaserte Norge. 2023 var året da den ene habilitetsskandalen avløste den andre, og disse sakene rokker ved den grunnleggende tilliten til hele det politiske systemet. Når man svekker denne tilliten, svekkes også dette demokratiet.

2024 bør være året hvor vi jobber med å gjenreise denne tilliten. For bare litt over en uke siden sto jeg på denne talerstolen og redegjorde for kontroll- og konstitusjonskomiteens nitide arbeid med nettopp habilitetssakene. Jeg er glad for at et samlet storting uttrykte at det var en rekke konkrete tiltak som vi var enige om at måtte settes i verk for å styrke nettopp tilliten, gjennom bl.a. sterkere åpenhetsregler knyttet til habilitetssakene.

I dag hadde vi hatt muligheten til å ta et neste nytt skritt for å sørge for å fortsette jobben med å gjenreise tillit, nemlig å se på hvilke åpenhetsregler vi kan iverksette for andre deler av det offentlige Norge enn bare det som går på habilitetsreglene, som vi så på for litt over en uke siden. Men verken Arbeiderpartiet, Senterpartiet, eller Høyre for den saks skyld, er med på mange av forslagene våre her, selv om de for litt over en uke siden snakket varmt om nettopp mer åpenhet. Jeg er glad for at både Høyre og Fremskrittspartiet gir uttrykk for at de ønsker å støtte to av forslagene, men jeg skulle gjerne sett at det var bredere støtte om flere.

Jeg skulle gjerne snakket lenge om lobbyregister, som representanten fra Arbeiderpartiet brukte store deler av sitt innlegg på, og som stort sett er det eneste som er kommentert av regjeringspartiene i innstillingen. Det er bare litt synd, som saksordføreren sa, at det ble behandlet 9. januar og ikke er en del av denne innstillingen. Så jeg stiller meg spørsmålet hvor nøye de ulike representantene faktisk har jobbet med denne saken, når de konkrete forslagene stort sett ikke er kommentert i komiteens innstilling overhodet.

Statsråd Emilie Mehl [11:02:46]: For regjeringen er åpenhet et sentralt premiss for et velfungerende demokrati. Det er også grunnleggende for tilliten til det politiske systemet, som både forslagsstillerne og justiskomiteen har uttrykt.

Retten til å klage til Sivilombudet faller først bort når en klagesak avgjøres av Kongen i statsråd. Dette bygger på det grunnleggende skillet mellom statsmaktene. Sivilombudet er Stortingets kontrollorgan med forvaltningen, mens avgjørelser i statsråd er underlagt den politiske og konstitusjonelle kontrollen Stortinget selv utøver. Å endre dette vil rokke ved en grunnleggende side ved kontrollordningen. Jeg viser til mitt svar av 2. november 2023 om praktisk håndtering av slike saker.

Klageordningen etter offentleglova tilsvarer i all hovedsak forvaltningslovens ordning for enkeltvedtak, både klageprosedyren og hvem som er klageinstans. Dette fungerer i all hovedsak bra. Forslaget om å utrede et eget uavhengig klageorgan sier for øvrig ikke hvilke kategorier saker organet skal behandle.

Som nevnt i svaret 2. november finnes det flere sanksjonsmuligheter ved brudd på offentleglova. Straffeloven §§ 171–173 setter straff for tjenestefeil og misbruk av offentlig myndighet, og etter reglene om foretaksstraff rammer det også offentlige organer og andre juridiske personer. Det kan også ilegges sanksjoner etter statsansatteloven og arbeidsmiljøloven for enkeltpersoner som bryter offentleglova.

Forslagene fra arkivlovutvalget og ytringsfrihetskommisjonen følges opp av Kultur- og likestillingsdepartementet. Utredningen fra professor Ragna Aarli er under behandling i mitt departement, og det vurderes hvordan den skal følges opp.

Forslaget om et oppdatert aksjonærregister i sanntid innebærer en informasjonssammenstilling som reiser nye problemstillinger og behov for avveininger av forholdet mellom åpenhet, personvern og informasjonssikkerhet og hensyn som nasjonal sikkerhet. Spørsmålet følges opp av bl.a. Finansdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.

Loven og forskriften om register over reelle rettighetshavere trådte delvis i kraft den 1. november 2021. Det har nylig vært gjennomført en høring om endringer i loven, og denne følges opp av Finansdepartementet.

Jeg går her ikke inn på punkt 1 og 2 i det opprinnelige forslaget. Disse er behandlet av Stortingets presidentskap i Innst. 134 S for 2023–2024.