Presidenten
[]: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten
ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter
til medlemmer av regjeringa.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til et replikkordskifte
på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte
taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [] (ordfører for saken):
Forslaget om å styrke habilitetsreglene og gjenreise tilliten til
demokratiet er fremmet av partiet Rødt, og jeg vil takke for at
de løfter en viktig sak.
Forslaget som
vi har til behandling, er behandlet av justiskomiteen, med unntak
av punkt 7, som er behandlet av presidentskapet, som avga sin innstilling 15. desember
2023.
Forslaget som
er til behandling, springer ut av den store mengden avsløringer
av sviktende håndtering av habilitet i forbindelse med aksjehandel
og oppnevnelser i regjeringsapparatet. Sakene omfatter både sittende og
forrige regjering, utgått fra flere ulike partier.
Forslagsstillerne
viser til at det er viktig å komme til bunns i spørsmål om habilitet
og aksjehandel, og har på den bakgrunn fremmet flere forslag som
de mener vil bidra til å rydde opp og gjenreise tilliten til demokratiet. Jeg
legger til grunn at forslagsstillerne vil redegjøre mer for sitt
synspunkt, og går over til SVs vurdering av forslagene.
Helt overordnet
vil jeg si at vi deler forslagsstillernes situasjonsbeskrivelse
og vil understreke at det er viktig med tiltak for å sikre en høy
grad av tillit til demokratiet. Det er en tillit politikere må gjøre
seg fortjent til. Det er ikke noe vi har rett på; det må fortjenes
hver eneste dag.
Mange av forslagene
som er fremmet i dette representantforslaget, er berørt i kontroll-
og konstitusjonskomiteens behandling av sakene om regjeringsapparatets
håndtering av habilitetsregelverket. SV mener at forslagene hører
bedre hjemme i det arbeidet og har derfor løftet dem og flere forslag
inn i kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling. Så vi tilslutter
oss mye av intensjonen i forslaget, men opplever at det egentlig er
bred enighet om at dette ble behandlet godt av kontroll- og konstitusjonskomiteen.
Masud Gharahkhani hadde
her overtatt presidentplassen.
Hadia Tajik (A) []: I all hovudsak vil Arbeidarpartiet
i denne debatten visa til behandlinga av habilitetssakene i kontroll-
og konstitusjonskomiteen. Dei enkeltsakene som er bakteppet for
denne debatten, har vorte gått grundig inn i, og forslag til systemendringar
har òg kome fram i den behandlinga.
Med omsyn til
forslag nr. 1 meiner Arbeidarpartiet at intensjonen allereie er
vareteke gjennom handbok for politisk leiing og oppfølginga av ho.
Med omsyn til
forslag nr. 2 er det meste allereie vareteke i andre prosessar,
med unntak av habilitetserklæringar ved tiltreding, men der er oppfatninga
vår at desse uansett ikkje vil kunna vera uttømande og difor heller ikkje
hensiktsmessige som verkemiddel.
Med omsyn til
forslaga nr. 3 og 4 meiner Arbeidarpartiet at heller ikkje dei er
tilstrekkeleg hensiktsmessige med tanke på det føremålet ein ønskjer
å oppnå. Forslag nr. 5, om meiroffentlegheit, må uansett alltid
vurderast konkret i kvar enkelt sak.
Når det gjeld
forslag nr. 6, om ny forvaltingslov, er dette i prosess i departementet,
og me forstår at det vil koma ein proposisjon innan utgangen av
stortingsperioden.
Elles vil eg takka
forslagsstillarane for initiativet til å diskutera behovet for systemendringar
for å bevara tilliten til demokratiske prosessar.
Tobias Drevland Lund (R) []: Den store mengden avsløringer
av sviktende håndtering av habilitet i forbindelse med både aksjehandel
og oppnevnelser i regjeringsapparatet viste med stor tydelighet
at det var behov for ulike tiltak for å styrke habilitetsregelverket
og tiltak for å gjenreise folk der ute sin tillit til demokratiet.
Forslagene til
Rødt i denne sammenhengen, og flere forslag, ble behandlet – kontroll-
og konstitusjonskomiteens innstilling – 5. mars. Rødt er svært fornøyd
med å ha fått flertall for bl.a. å gjennomgå habilitetsregelverket og
departementets opplæring og praksis og å vurdere en felles minimumspraksis
for alle departementene, f.eks. med en bekreftelse på habilitet
ved tilskuddsmottakere og utnevnelser. Det ble vedtatt å behandle
forslag til fornyelse av habilitetsreguleringen i forvaltningsloven,
basert på forvaltningslovutvalgets NOU fra 2019, i løpet av stortingsperioden,
herunder sidestilling av samboerskap og ekteskap og at vesentlige
økonomiske interesser i en sak leder til inhabilitet. Vi fikk også
flertall for at regjeringen må vurdere å innføre en rutine om å
skriftliggjøre habilitetsvurderinger av statsråder, statssekretærer
og politiske rådgivere. Det ble også vedtatt at regjeringen må praktisere
større grad av åpenhet om habilitetsvurderinger i departementene.
Alle disse var
veldig gode vedtak, gode forslag, og de var helt nødvendige vedtak.
Nå haster det med å gjenreise tilliten, noe jeg føler at representantene
i denne komiteen, også gjennom innstillingens merknader, viser at
de er enige i.
Tor André Johnsen (FrP) []: Vi forstår intensjonen
til representantene fra Rødt, de har garantert gode intensjoner.
Tilliten til demokratiet er selvfølgelig veldig viktig. Det er et
viktig tema som forslagsstillerne løfter fram, og det har også vært
mye i mediene.
Vi mener at det
er mer naturlig å behandle endringer i habilitetsregelverket i lys
av konklusjonene i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Regjeringspartiene viser
også til at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen nettopp har gjennomført,
eller er i gang med å gjennomføre, tiltak og vurderinger med mål
om nettopp å sikre gode rutiner og retningslinjer.
For øvrig er et
av forslagene fra Rødt et klassisk rødt sosialistforslag – et typisk
sosialistforslag – hvor det er sterk tro på forbud, påbud og restriksjoner.
Det støtter ikke Fremskrittspartiet. Et generelt forbud for alle
statsråder, alle statssekretærer, alle politiske rådgivere samt medlemmer
av deres husstander mot å kjøpe eller selge aksjer eller andre finansielle
instrumenter er et knallrødt sosialistforslag som Fremskrittspartiet
aldri kunne ha støttet.
Et annet forslag
hvor Rødt har tatt litt for mye Møllers tran, er forslaget om endringer
i reglementet for stortingsrepresentantenes verv og økonomiske interesser.
Det ville bare ført til enda mer kontroll, enda mer byråkrati, enda
flere misforståelser, enda flere kostnader og enda flere unødvendige
medieoppslag. De endringer som nylig er gjennomført når det gjelder
kravene om å registrere kjøp og salg av aksjer annenhver uke, dvs.
hyppigere enn det har vært tidligere, er mer enn godt nok. Konsekvensene
av de endringene og innstrammingene i de endringer som er gjennomført,
vil nok dessverre føre til at de færreste stortingsrepresentanter
rett og slett orker å kjøpe og selge aksjer. Vi har andre ting å
drive med enn bare å sitte og registrere kjøp og salg. Det er tross
alt ikke derfor vi sitter her – for å være byråkrater og registrere
i et register som burde vært offentlig. For det er løsningen. Løsningen
er veldig enkel – det er nettopp å sørge for at et aksjonærregister
i sanntid blir innført. Det er det aksjonærregisteret som faktisk
ble vedtatt – eller intensjonen og ambisjonen om et aksjonærregister
ble vedtatt ti år tilbake, i juni 2014. Det er på høy tid at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen
sørger for at det vedtaket blir gjennomført.
Statsråd Emilie Mehl []: Først vil jeg si at regjeringen
deler forslagsstillernes og justiskomiteens syn på viktigheten av
å sikre befolkningens tillit til offentlige myndigheter, og på betydningen
habilitetsreglene har i den forbindelse. Det er en tillit som er
helt grunnleggende for demokratiet vårt.
Flere av spørsmålene
som er tatt opp i dette representantforslaget, er også – som flere
har vært inne på – behandlet i kontroll- og konstitusjonskomiteens
innstilling om regjeringsapparatets håndtering av habilitetsregelverket.
Disse spørsmålene ble grundig behandlet under debatten i Stortinget
5. mars. Under debatten redegjorde statsministeren også for hvordan
regjeringen har styrket rutiner og retningslinjer som skal bidra til
å sikre etterlevelse av habilitetsreglene.
I vedtak 5. mars
har Stortinget anmodet regjeringen om også å vurdere ytterligere
tiltak som har til formål å gjenreise tillit til de avgjørelsene
som tas av landets politiske ledelse. Jeg slutter meg til statsministerens
klare tilbakemelding om at regjeringen vil gjennomgå vedtakene og
vurdere hvordan de best kan følges opp, og rapportere tilbake til
Stortinget på egnet måte.
Presidenten
[]: De talerne som heretter får ordet, har også en
taletid på inntil 3 minutter.
Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg følte at vi egentlig
var ferdig med debatten, men jeg klarte ikke å dy meg etter at representanten
Johnsen hadde vært her oppe og harselert med Rødts forslag. Det
er nå engang sånn at man kanskje må erkjenne om man sitter på Stortinget
for å handle med aksjer, eller om man sitter her for å tjene folket
som folkevalgt. Om representanten fra Fremskrittspartiet er her
for førstnevnte, må han gjerne være det, men jeg tenker at vi andre,
og i hvert fall vi i Rødt, er av den oppfatning at det viktigste
er å tjene folket. Vi er valgt inn her for å gjøre en jobb på vegne
av et valgdistrikt og en rekke velgere, og det er først og fremst
det viktigste – ikke å sitte og «daytrade». Så får Johnsen bruke
tiden som han vil.
Presidenten
[]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
Votering, sjå voteringskapittel