Presidenten
[]: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen
vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til et replikkordskifte
på inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Tobias Drevland Lund (R) [] (ordfører for saken):
La meg starte med å takke resten av komiteen og komiteråden for
samarbeidet ved behandlingen av denne saken. Jeg vil også takke
forslagsstillerne i Kristelig Folkeparti for å løfte et svært viktig
forslag, om en ny handlingsplan mot antisemittisme. I representantforslaget
fremmes det ni forslag som forslagsstillerne mener kan være med
på å bidra til å bekjempe antisemittisme.
En samlet komité
er helt enig med forslagsstillerne i at det er viktig å bekjempe
antisemittisme. Komiteen viser i merknadene til Senter for studier
av Holocaust og livssynsminoriteter – HL-senteret – sin befolkningsundersøkelse,
hvor det dessverre kommer fram at det i den norske befolkningen
er 4,7 pst. som i 2022 viste motvilje mot jøder. Videre var det
i HL-senterets befolkningsundersøkelse fra 2022 9,3 pst. av den
norske befolkningen som har det som kan betegnes som utpregede fordommer
mot jøder. Komiteen tar derfor på det sterkeste avstand fra all
antisemittisme og mener videre at alle mennesker skal kunne få leve
et fritt og trygt liv i Norge, helt uavhengig av hvem man er.
Komiteen har avholdt
muntlig høring i saken. Under behandlingen av saken ble det fremmet
fire mindretallsforslag – tre fra Høyre og Rødt og ett fra Høyre.
Komiteens tilråding her i dag fremmes av medlemmene i komiteen fra
Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, SV og Rødt. Jeg legger til
grunn at de øvrige partiene vil redegjøre mer for sitt syn under
debatten. Jeg vil nå gå over til å ta for meg Rødts syn.
Antisemittisme
har en mørk, lang og grusom historie i både Norge og Europa, og
samfunnet har et særlig ansvar for å bekjempe antisemittisme mot
den jødiske befolkningen. Det bor om lag 1 500 mennesker i Norge som
er jøder, og som en liten minoritetsgruppe har de et særlig krav
på beskyttelse og vern fra storsamfunnet. Bekjempelse av antisemittisme
inngår i den antirasistiske kampen Rødt og flere står for, og vi
har flere forslag her i dag, som å sikre at politiet prioriterer
arbeid mot antisemittisme, sikre at politiet får økt kompetanse
på antisemittisme, og et forslag der vi ber regjeringen trappe opp
satsingen på Dembra, herunder Dembra i lærerutdanningene. Det vi
foreslår, er i tråd med forslaget fra Kristelig Folkeparti og helt
konkret politikk i kampen mot antisemittisme, men den kampen må
tas hver eneste dag. Det er en kontinuerlig kamp vi må fortsette å
ta.
Hovedforslaget
fra Kristelig Folkeparti er et forslag om å lage en ny handlingsplan
mot antisemittisme. Under behandlingen støttet vi først ikke dette,
men vi har kommet til den konklusjonen at vi likevel kommer til
å støtte forslaget, på tross av at vi vet regjeringen jobber med
en handlingsplan. Vi har ingen tid å miste.
Når det gjelder
de øvrige forslagene fra Kristelig Folkeparti, skriver vi i merknadene
grunnene til at vi ikke går med på dem. En del av dem har veldig
gode intensjoner, men er likevel svært inngripende. For eksempel
er det inngripende overfor den akademiske friheten å pålegge Universitetet
i Oslo å opprette et jødisk professorat. Det kan godt være en god
idé, men vi vil likevel ikke gå inn i det forslaget.
Uansett: Kampen
mot antisemittisme er viktig, og alle i denne salen har et ansvar
for å fortsette den kampen. Med det tar jeg opp forslagene Rødt
er en del av.
Presidenten
[]: Representanten Tobias Drevland Lund har tatt
opp de forslagene han refererte til.
Anne Kristine Linnestad (H) []: Vi har alle vært
vitne til en alarmerende økning av antisemittiske hendelser og ytringer.
Derfor er det vår plikt som ansvarlige myndigheter å gjøre det vi
kan for å bekjempe dette hatet, med alle de demokratiske midlene
vi har til rådighet.
Regjeringen Solberg
la fram en handlingsplan mot antisemittisme i 2021 som ble videreført
ut 2023. De løpende tiltakene er fortsatt i kraft, men regjeringen
Støre har ikke lagt fram en ny handlingsplan. Høyre støtter derfor
forslaget fra Kristelig Folkeparti om å utarbeide en ny og oppdatert
handlingsplan for å møte utfordringene knyttet til antisemittisme.
Høyre er glad
for at regjeringens evaluering av handlingsplanen viser at arbeidet
mot antisemittisme har hatt effekt, men det er tydelig at vi må
fortsette å være proaktive i kampen mot antisemittisme. Høyre er imidlertid
bekymret over regjeringens tidsbruk i arbeidet med ny handlingsplan.
Med tanke på at regjeringen allerede høsten 2021 var klar over at
den gjeldende handlingsplanen ville utløpe i 2023, mener vi at arbeidet
med en ny plan burde ha blitt startet tidligere. Høyre oppfordrer
derfor regjeringen til å intensivere innsatsen og prioritere utviklingen
av en ny handlingsplan mot antisemittisme.
Høyre mener også
at bevissthet om antisemittisme bør ha en naturlig plass i undervisningen
av elevene våre. Vi vil derfor ha økt grad av fokus på Dembra-programmet,
som gir skolene mulighet til å arbeide helhetlig med forebygging
av gruppefiendtlighet. Dette arbeidet bør ikke begrenses til læreplanen,
men være en integrert del av lærerutdanningen for å sikre at lærerne
er rustet til å håndtere disse utfordringene på en effektiv måte.
Vi må sammen ta
kampen mot antisemittismen på alvor og arbeide mot et samfunn fritt
for hat og diskriminering, og jeg vil også takke Kristelig Folkeparti
for å ha tatt opp denne viktige saken. Når vi ikke støtter de andre
forslagene fra Kristelig Folkeparti, er det med samme begrunnelse
som representanten fra Rødt: Vi mener det er en inngripen overfor
det akademiske miljø, og noe de selv må ta. At politiet både skal
øke sin kompetanse og ikke minst intensivere innsatsen mot hatkriminalitet,
støtter vi imidlertid absolutt.
Med det tar jeg
opp forslaget Høyre har alene.
Presidenten
[]: Representanten Anne Kristine Linnestad har tatt
opp det forslaget hun refererte til.
Kathrine Kleveland (Sp) []: Fordommer, motvilje eller
hat mot enkelte befolkningsgrupper, enten det skyldes religion,
etnisk opprinnelse, utseende eller annet, hører ikke noensteds hjemme.
Jøder har en spesiell
historie som gruppe, med forfølgelse og forsøk på utryddelse. Når
HL-senteret, Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter,
har undersøkelser som viser at nesten 5 pst. av befolkningen har
motvilje mot jøder og 9,3 pst. har utpregede fordommer, er det noe
hele kommunalkomiteen tar sterkt avstand fra. Vi må ta alt av rasisme,
hets, hatefulle ytringer og diskriminering på største alvor.
Representantforslaget
etterspør og foreslår en ny handlingsplan mot antisemittisme. Dessverre
er det behov for en handlingsplan.
Jeg er glad for
å lese i svarbrevet fra statsråden at hatkriminalitet er blant de
prioriterte sakstypene i straffesaksbehandlingen, og at Riksadvokaten
påpekte dette i et rundskriv i 2023. At det utøves straffbare handlinger motivert
av faktorer som hudfarge, nasjonalitet, religion eller livssyn,
seksuell orientering, kjønnsuttrykk eller funksjonsevne, gjør meg
vondt. Det viser hvor viktig og nødvendig forebyggende arbeid er.
Selv om vi som
samfunn har mye arbeid igjen med å bekjempe hatkriminalitet og antisemittisme,
vil jeg trekke fram at i statsbudsjettet for 2024 økte bevilgningene
til Det Mosaiske Trossamfund i Oslo og Det jødiske samfunn i Trondheim
med 3 mill. kr. Tilskuddet har en viktig målsetting, nemlig å bidra
til å motvirke antisemittisme, støtte opp om synlig jødisk kultur,
identitet og samfunnsliv i Norge og synliggjøre jødisk kultur overfor
skoleungdom. Det er en viktig styrking av dette arbeidet.
I desember i fjor
underskrev regjeringspartiene sammen med de aller fleste partiene
et opprop mot antisemittisme som ble avsluttet slik:
«Det er ikke jødenes ansvar alene
å bekjempe antisemittisme, fordommer og rasisme. Det er vårt felles
ansvar.»
Ettersom regjeringen
er i gang med arbeidet med en ny handlingsplan mot antisemittisme,
kommer ikke regjeringspartiene til å stemme for forslagene som fremmes
i denne saken. Vi vil også stemme imot de løse forslagene.
Erlend Wiborg (FrP) []: I kjølvannet av Hamas’ brutale
terrorangrep mot Israel 7. oktober har antisemittismen vokst ytterligere
i styrke, både som ideologi og handlinger, i Norge og i andre deler
av verden. Det er ekstra bekymringsverdig for de få jødene som bor
i Norge. Den jødiske befolkningen er på kun om lag 1 500 mennesker.
Politiet i Oslo
har måttet øke sikkerheten rundt jødiske samlingspunkt i Oslo. Trusler,
sjikane og diskriminering rettet mot jøder har eskalert. Vi ser
hat under demonstrasjoner, i mediene og på sosiale medieplattformer.
Antisemittiske holdninger har blitt uttrykt gjennom trakassering,
skjending av symboler, hatefulle rop og også vold. Videre er det
nedslående å merke seg at prominente enkeltpersoner og organisasjoner
på den propalestinske siden ikke har vist noen sympati for ofrene
for Hamas-terrorismen.
Inntil i år eksisterte
det en handlingsplan mot antisemittisme, og vi venter spent på resultatene
av denne planen. Handlingsplaner løser imidlertid ikke alt; konkrete
tiltak og handlinger er avgjørende. For Fremskrittspartiet er det
viktig med økt kunnskap og undervisning blant lærere og elever om
antisemittisme. Det kan bidra til å forhindre ytterligere eskalering
av dette store samfunnsproblemet. På grunn av økningen i antisemittisme
er det i tillegg avgjørende at politiet får økt kompetanse på området.
Fremskrittspartiet
har fremmet et eget representantforslag om å styrke kampen mot antisemittisme,
og det vil bli behandlet ved en senere anledning i Stortinget. Forslaget
tar sikte på at alle norske skoleelever besøker konsentrasjonsleirer
i løpet av skolegangen. Det tas også sikte på å gjennomføre overvåking
og kartlegging av antisemittisme i moskeer og i andre arenaer som
påvirker spesielt muslimers holdninger til jøder. Videre bør moskeer
og andre aktører som sprer antisemittistiske holdninger, fratas
statsstøtten.
Det er viktig
at innbyggerne skal føle sikkerhet og trygghet. Derfor er det viktig
at vi treffer tiltak som bidrar til å bekjempe antisemittismens
ondskap.
Når det gjelder
votering, kommer Fremskrittspartiet til å støtte følgende forslag:
nr. 1–2, 4–7 og 9.
Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Konspirasjonsteoriar
og hangen til å leggje skulda på ein minoritet og umenneskeleggjere
og diskriminere ei gruppe er dessverre noko menneske har gjort mange
gonger opp gjennom historia. I krisetider er det ekstra stor fare
for at slike idear spreier seg, fordi trongen til å finne nokon å
skulde på er stor.
Europa har dessverre
ei lang historie med antisemittisme. Det blei i si tid gjeve ut
bøker og danna organisasjonar og parti som dyrka konspirasjonsteoriar
og forteljingar om at jødane i all hemmelegheit prøvde å få verdsherredøme.
Det førte til slutt til nazistane si systematiske likvidering av
millionar av jødar.
SV meiner terrorangrepet
utført av Hamas og Israels brot på folkeretten på Gaza dei siste
månadene må etterforskast og dei ansvarlege stillast for internasjonal rett.
Ingen i det mosaiske trussamfunnet eller personar med palestinske
røter i Noreg kan stillast til ansvar for dei overgrepa staten Israel
eller Hamas har gjort seg skuldige i dei siste månadene. Vi må snakke
sant om det som skjer, og plassere hendingane i tid og geografi,
men motverke hets og trakassering, som dessverre både jødar og palestinarar
opplever som følgje av den pågåande krigen og terrorhandlingane
i Midtausten.
Det er behov for
ein ekstra innsats for å motverke hets mot minoritetar no. I denne
situasjonen er det viktig å gjere ein ekstra innsats i skulen og
i den offentlege samtalen med å klargjere kva som er greitt og ikkje
greitt i ein politisk kamp. Difor forhandla vi inn meir midlar i budsjettet
for 2024 til å kjempe mot antisemittisme, med støtte til det mosaiske
trussamfunnet.
Ved ein inkurie
blei ikkje SV med på forslaget i innstillinga om å be regjeringa
trappe opp satsinga på Dembra, inklusiv Dembra i lærarutdanninga.
Dette er eit viktig verktøy i kampen for å løfte dei universelle
menneskerettane og kjempe mot diskriminering og hets av minoritetar.
SV skal altså stemme for forslag nr. 1 i denne saka.
Å ta avstand mot
alle overtramp er viktig, også når politikarar med etnisk norsk
bakgrunn hiv seg på bølgja av hets og trakassering i grove termar.
Vi meiner det er viktig å følgje ekstra godt med på alle som opplever
hets som følgje av aktuelle, pågåande saker med stor politisk merksemd.
Difor ser vi fram til oppfølginga av rapporten om felles innsats
mot ekstremisme og betre vilkår for det førebyggjande arbeidet,
og tiltaka som skal setjast i verk for å motverke all diskriminering
og hatefull framferd i Noreg.
SV støttar ikkje
dei lause forslaga i saka.
Ola Elvestuen (V) []: Fordommer og negative holdninger
overfor jøder er, som undersøkelser viser, vedvarende i Norge. Fra
Venstres side mener vi helt klart at vi trenger en handlingsplan
mot antisemittisme. Vi var også med og tok initiativ til den forrige
handlingsplanen, som nå er utløpt. Selv om regjeringen er i gang
med en ny handlingsplan, er det å beklage at den ikke er på plass.
Nå tar vi de neste stegene.
I den situasjonen
vi er nå, er det vel ingen tvil om at jødiske nordmenn merker og
opplever et økende press og mer antisemittisme enn tidligere. Vi
har hatt noen episoder som er sjokkerende. Den 19. desember ble
det sprayet en graffiti på T-banestasjonen på Furuset, hvor det
sto «Hitler started it, we finished it». Det er bilder som sjokkerer.
Det ble veldig fort malt over, men holdningen er der fortsatt, og
det må reageres på.
Det var også en
episode under demonstrasjonene 8. mars, hvor en gruppe demonstranter,
også mange jøder, med godkjente paroler skulle markere den seksuelle
volden mot jøder og israelere 7. oktober. De fikk ikke delta i demonstrasjonene
og ble hindret fra det av vaktene som var der. Det var altså en
tydelig begrensning av deres ytringsfrihet. Det var paroler som
var godkjent.
Vi kjenner alle
til – det er påfallende, og det er jo en grunn til det – at det
ved synagogen i Bergstien til enhver tid er nødvendig med sikkerhetstiltak,
og politiet er til stede. Vi vet også fra samtaler med jødiske nordmenn
at uroen er der, sterkere enn det den har vært før. De undersøker
både bil og annet før de bruker det. Det er ikke sikkert hvor reelt
det er, men vi må ta på alvor den uroen og den bekymringen. Det
bunner i antisemittistiske holdninger som vi vet at er der. Det
understreker behovet for en ny handlingsplan med konkrete tiltak
for å bekjempe dette.
Venstre slutter
seg til forslagene nr. 1–4.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Først vil jeg takke
for gode innlegg og en god debatt i saken. Jeg er glad for at det
er så bred tilslutning. Det tar en selvfølgelig langt på vei som
en selvfølge, men jeg synes det har vært gode innlegg.
Det blir sagt
at den som ikke kjenner sin historie, er dømt til å gjenta den,
og kunnskap er ekstremt viktig også på dette feltet. I dag er det
kontinuerlig døgnbemanning og politibeskyttelse utenfor synagogen
her i Oslo, og det blir sagt at hele sju av ti norske jøder holder sin
religiøse tilhørighet skjult av frykt for negative reaksjoner.
Jeg synes representanten
Kjerstad hadde et viktig poeng, og det er at dette ikke er noe som
har skjedd bare på grunn av at det har vært stor oppmerksomhet rundt Israel–Palestina-konflikten
akkurat nå. Antisemittisme er noe som opp gjennom historien har
slått til med dramatiske konsekvenser. Selv om den er i søkelyset
nå – og antisemittismen øker, det er det ingen tvil om – er f.eks. sionismen
eller opprettelsen av Israel ikke årsaken til antisemittismen, men
snarere konsekvensen av århundrer med forfølgelse av jøder.
Jeg la merke til
en undersøkelse som var i USA blant studenter i 20-årene. Den er
ikke nødvendigvis representativ for Norge, men én av fem studenter,
altså noen som en i utgangspunktet tenker bør ha mer kunnskap, svarte
at holocaust er en myte – én av fem studenter. At sånne tanker får
lov å vokse fram, er helt uholdbart. Derfor må vi som samfunn slå
hardt ned på det.
Det Mosaiske Trossamfund
melder om at norske jøder opplever en økning i negative hendelser.
Det er alt fra at barnevognhjulene på vogna blir skåret opp, til
at noen ringer på døra om natten, trusler mot elever osv. Det skaper
en enorm frykt. Som sagt skjuler de også sin identitet. Det illustrerer
en forfølgelse av en minoritet i Norge, og vi har feilet hvis en
gruppe mennesker frykter negative sosiale sanksjoner.
Når vi har jobbet
med representantforslaget, har det vært med utgangspunkt i den evalueringen
som har vært. Først må jeg si at vi var veldig skuffet da vi så
forslaget til statsbudsjett for inneværende år, der en ikke ville videreføre
handlingsplanen. Det var med en annen statsråd, så jeg vil med en
gang si at jeg er veldig glad for at den nye statsråden har varslet
at en jobber med en ny handlingsplan, og for at vi deler synet på
behovet for det. Da vi jobbet med evalueringen foretatt av Proba samfunnsanalyse,
var den heldigvis evaluert til å ha gitt god nytte – tiltakene har
vært virkningsfulle.
Jeg har ikke tid
til å gå inn på de ulike tiltakene, men jeg vil spesielt trekke
fram Jødiske veivisere, som for øvrig fikk Sønstebyprisen i år,
som jeg synes var veldig flott. Det er modig ungdom som reiser rundt
og forteller om hvordan det er å være jøde, og menneskemøtene bygger ned
disse fordommene. Også det at det i dag blir flertall for forslaget
om Dembra, om å styrke det i lærerutdanningen, mener jeg er ekstremt
viktig for nettopp å løfte kunnskapen.
Med det tar jeg
opp de forslagene vi har fremmet.
Svein Harberg hadde
her overtatt presidentplassen.
Presidenten
[]: Da har representanten Kjell Ingolf Ropstad tatt
opp de forslagene han refererte til.
Statsråd Erling Sande []: I dag skal Stortinget handsame
eit forslag om å få ein ny handlingsplan mot antisemittisme.
Allereie 4. november
i fjor varsla eg at regjeringa ville leggje fram ein ny handlingsplan
mot antisemittisme. Vi er i gang med det arbeidet og har mellom
anna dialog med den jødiske minoriteten om forslag til tiltak i
planen.
Regjeringa ønskjer
å nå breitt ut med tiltak. Kva som er dei mest hensiktsmessige tiltaka
for å styrkje kampen mot antisemittisme, må vurderast opp mot den
noverande situasjonen. Fram til ein ny handlingsplan er på plass,
vidarefører vi dei løpande tiltaka i dagens handlingsplan.
Negative haldningar
til jødar og jødedom var etablert i Noreg lenge før det fanst jødar
i landet. Frå utestenginga av jødane i Grunnlova av 1814 til holocaust
og dei ufattelege konsekvensane folkemordet fekk for ei lita gruppe
nordmenn, har historia lært oss kva konsekvensar antisemittiske
haldningar kan få.
Etter Hamas sitt
angrep på Israel 7. oktober 2023 og den etterfølgjande krigen har
vi sett ei oppblomstring av antisemittisme her i Noreg. Omfanget
av hatefulle ytringar og handlingar har auka kraftig. Det gjeld
òg elles i Europa. Dessverre møter mange jødiske nordmenn i dag antisemittiske
haldningar og handlingar i kvardagen. Ein sånn situasjon kan vi
ikkje akseptere i landet vårt.
Vi treng definitivt
ein ny handlingsplan mot antisemittisme, og vi har allereie i statsbudsjettet
for 2024 styrkt dei jødiske samfunna i Oslo og Trondheim med til saman
om lag 4 mill. kr. Vi treng òg andre tiltak.
Eg vil understreke
at det ikkje er jødane sitt ansvar å kjempe mot antisemittisme.
Det er vårt felles ansvar. Difor treng vi tiltak på fleire område.
Eg vil avslutte
innlegget mitt med å understreke at regjeringa følgjer med på utviklinga
både nasjonalt og internasjonalt, og at vi har styrkt fleire ordningar
for å motverke polarisering og hets i kjølvatnet av krigen i Gaza.
Mellom anna er det løyvd 2 mill. kr til samarbeidsrådet for trus-
og livssynssamfunn for styrkt dialogarbeid.
Det er ingen tvil
om at det er naudsynt med ein vedvarande innsats mot antisemittisme.
Det er eit arbeid som regjeringa tek på største alvor.
Presidenten
[]: Det blir replikkordskifte.
Tobias Drevland Lund (R) []: Jeg vil starte med å
takke statsråden for et godt innlegg.
Det er forslag
her i dag om å sikre at politiet prioriterer arbeid mot antisemittisme,
og å sikre at politiet får økt kompetanse om antisemittisme, men
det ser ut som de forslagene blir nedstemt. Jeg lurer likevel på
hvordan statsråden som har ansvar for den jødiske minoriteten i Norge,
tenker å følge opp et slikt arbeid. Rødt mener at det kommer til
å være viktig at politiet prioriterer det arbeidet, i hvert fall
når vi ser at antisemittismen øker – det meldes om et økt antall
tilfeller av det. Da vil jeg høre statsrådens tanker om at de forslagene
blir nedstemt.
Statsråd Erling Sande []: Det er eit mål for regjeringa
at hatkriminalitet får naudsynt prioritet i alle politidistrikt,
på linje med anna alvorleg og integritetskrenkjande kriminalitet.
Politiet sin innsats, kompetanse og merksemd på hatkriminalitet
er styrkt, òg dei seinare åra. Både førebygging, avdekking og straffeforfølging
er viktig i innsatsen mot hatkriminalitet.
I 2021 kom det
ei ytterlegare satsing på kompetanseheving gjennom etableringa av
eit nasjonalt kompetansemiljø, og politiet blei tildelt 7 mill. kr
til føremålet. Kompetansemiljøet blei styrkt ytterlegare med 5 mill. kr
i 2024. Den problemstillinga som representanten løftar fram, er
altså noko vi er opptekne av og jobbar med heilt konkret.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Jeg vil også starte
med å takke for et godt innlegg fra statsråden. Jeg er glad for
at han tar det sånn på alvor. Som jeg var inne på i mitt innlegg
– statsråden sa det vel selv også – er ikke dette noe som er vokst
fram de siste månedene, det er noe som dessverre har vært der i
århundrer, riktignok med ulik intensitet og oppslutning.
Jeg må benytte
anledningen til å spørre om hvorfor regjeringa valgte ikke å forlenge
handlingsplanen, når en vet at dette er noe som har vært der over
tid, og som dessverre ikke har blitt nedkjempet. Tiltakene hadde god
effekt. Regjeringa sitt utgangspunkt var at en ønsket å avslutte
handlingsplanen, men jeg mener den gir en veldig mye bedre kraftsamling
for å bekjempe antisemittismen.
Statsråd Erling Sande []: Regjeringa sitt standpunkt
gjorde eg tydeleg greie for, og vi varsla også før jul at vi ønskte
ein ny handlingsplan mot antisemittisme. Bakteppet for dette er
nettopp den situasjonen vi står i. Eg vil understreke at dei tiltaka
som er i den gjeldande handlingsplanen, blir vidareførte. Det er ikkje
slik at vi trappar ned innsatsen på dette området, men vi startar
og er godt i gang med arbeidet med ein ny plan, òg i dialog med
det jødiske samfunnet i Noreg.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Det var riktignok
sånn at statsbudsjettet varslet at en ikke skulle forlenge handlingsplanen,
men at noen av tiltakene skulle fortsette. Som jeg sa i mitt innlegg,
er jeg glad for at statsråden har den offensive tilnærmingen, men
vi har behov for å forsterke tiltakene: se på det som har fungert
og forsterke det, og eventuelt gjøre andre tiltak hvis det ikke
har fungert godt nok. Jeg er veldig glad for at statsråden også
sier at han ønsker dialog med Det Mosaiske Trossamfund, som har
særskilt kompetanse på feltet og ser hvor det er størst utfordringer.
Jeg vil også inn
på politiet, for noe som har overrasket meg etter å ha jobbet med
justissektoren over lang tid, gjelder hatkriminalitet. I mange former
går det rett på identiteten, hvem man er – uavhengig av antisemittismen,
men også spesielt det, siden det er det vi diskuterer her. Man ser
at det kan være offentlige Facebook-statuser, det kan være demonstrasjoner,
som vi har sett i høst, med veldig tydelige antisemittiske tilrop om
f.eks. folkemord, som politiet ikke reagerer på. Jeg tror det handler
litt om kunnskap om hva det er. Hva tenker statsråden må gjøres
for å sikre at kunnskapen er til stede hos politiet?
Statsråd Erling Sande []: No gjorde eg i svar på
spørsmålet frå representanten Drevland Lund litt greie for den satsinga
som har skjedd innanfor politiet på dette området. I handlingsplanen
for politiet sitt arbeid mellom 2022 og 2025, er det lagt særleg
vekt på tiltak som rettar seg mot ulike minoritetar. Min påstand
vil vere at det blir jobba ganske aktivt med dette. Eg er heilt
einig med representanten i at det er eit viktig arbeid, så det skal
eg frå min posisjon også følgje med på at blir følgt opp rundt om
i ulike etatar som er viktige for å motverke antisemittisme.
Presidenten
[]: Replikkordskiftet er omme.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Mahmoud Farahmand (H) []: Jeg skal ikke forlenge
dagens debatt unødig.
De siste årene
har vi sett en betydelig økning i antisemittisme i Europa. Det er
ikke bare i Norge. Vi ser det i Frankrike, vi ser det i Storbritannia.
Mengden antisemittisme i Storbritannia har økt med flere hundre ganger
hvis man sammenligner 2023 med 2022.
Det vi hører i
våre gater her i Norge, er at det med taktfast rytme ropes slagord
som i beste fall kan være antisemittisme, om ikke verre. Om det
er på norsk eller arabisk, spiller ingen rolle: Budskapet er det
samme. Jeg kommer tilbake til et par av de slagordene senere.
Senest tidligere
i denne uken opplevde jøder i 8. mars-toget å få antisemittiske
slagord ropt opp i ansiktet. Det som kom fram under Debatten her
om dagen, er at vedkommende som har ropt disse slagordene, ikke forstår
hva de medfører, hva de innebærer. Når man roper «From the river
to the sea, Palestine shall be free», vet man også at det ikke akkurat
er en invitasjon til jødene til å bo i Midtøsten. Det er man fullstendig
klar over.
Jeg skal legge
godviljen til og si at det handler om uvitenhet, men hadde lignende
slagord blitt ropt om andre minoriteter, hadde nok politiet stått
der, og anmeldelsene ville ha blitt tatt imot med åpne armer – uavhengig
av om man er politiker eller ei.
Jeg skal ta for
meg ett av disse slagordene som har blitt ropt i våre gater, senest
forleden dag. «Khaybar Khaybar ya yahud! Jaish Muhammed soufa ya’oud!»
Det kan virke helt uskyldig; det er veldig fin rytme, og veldig taktfast
kan man rope det også, og det har blitt ropt. Selv småbarn har stått
og ropt det utenfor denne salen.
Khaybar er et
område i Saudi-Arabia der det bodde en betydelig mengde jøder for
flere hundre år siden. «Jaish Muhammed» betyr Muhammeds hær, og
«soufa ya’oud» betyr at den skal returnere. Det oppsto en uenighet
mellom jødene i denne oasen og Muhammed. Muhammeds hær omringet
oasen og slaktet ned jødene. Hadde dette blitt ropt om hvilken som
helst annen minoritet – hvilken som helst annen – hadde politiet mottatt
anmeldelsen og tatt saken til domstolene. Det ser vi ikke med jødene.
Det er sikkert også derfor de må ha politibeskyttelse utenfor Det
Mosaiske Trossamfund i Bergstien.
1 500 mennesker
bor det i dette landet som er jøder. De føler seg ikke trygge. De
føler seg truet, og det forstår jeg godt når sånne slagord ropes
og ingen gjør noe med det.
Presidenten
[]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
Votering, sjå tysdag 19. mars