Presidenten []: Etter ønske
fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til et replikkordskifte på inntil fem replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en
taletid på inntil 3 minutter.
Odd Harald Hovland (A) [] (ordførar for saka): Eg
vil takke komiteen for godt samarbeid i saka.
I proposisjonen ber regjeringa om Stortingets
samtykke til godkjenning av forordning 2021/1148 om oppretting av
ordninga for økonomisk støtte til grenseforvaltning og visumpolitikk,
forkorta BMVI, som ein del av fondet for heilskapleg grenseforvaltning.
Formålet med ordninga for økonomisk støtte
til grenseforvaltning og visumpolitikk er å bidra til å sikre ei
heilskapleg forvaltning på europeisk nivå av den felles yttergrensa
og ei einskapleg gjennomføring av det felles visumregelverket. Vidare
er det òg eit formål at det skal bidra til å styrkje samfunnssikkerheita
i Schengen-området og halde oppe retten til fri ferdsle på territoriet.
Gjennom BMVI skal det gjevast økonomisk støtte
til tiltak i medlemsstatane som bl.a. legg til rette for lovleg kryssing
av den felles yttergrensa, førebygging og forhindring av ulovleg
migrasjon og grensekryssande kriminalitet, og styrking av handteringa
av migrasjonsstraumar.
Ordninga føreset at Noreg som Schengen-medlem forskotsvis
tildeler midlar til prosjekt som kvalifiserer til støtte frå fondet
over statsbudsjettet, og at vi kan forvente etterskotsvise refusjonar
frå EU. Noreg har gjennomført ei lang rekkje forbetringsprosjekt
som har vore kvalifisert til støtte, gjennom ordninga frå 2007 til
2020, og i tillegg har Noreg og dei andre medlemsstatane fått midlar
gjennom ordninga til gjennomføring av dei felles IT-systema for
bl.a. grensekontroll.
Det er inngått avtale mellom Noreg og EU om
tilleggsreglar for ordninga om økonomisk støtte til grenseforvaltning
og visumpolitikk. Avtalen inneheld nødvendige reglar for å gjennomføre
ordninga og for Noregs deltaking i BMVI, bl.a. om kontrollmyndigheita
til EU-kommisjonen og Revisjonsretten. Kontrollen vert gjennomført
i eit samarbeid med norske myndigheiter, på same måte som for den
tidlegare grense- og visumordninga og for yttergrensefondet som
gjaldt før det igjen.
Siktemålet med ordninga for økonomisk støtte
til grenseforvaltning og visumpolitikk er å styrkje samfunnssikkerheita
i Schengen-området og halde oppe retten til fri ferdsle på territoriet.
Dette skal skje gjennom å bidra med finansiering av tiltak som fremmar
ei heilskapleg og likearta forvaltning av den felles yttergrensa
og det felles visumregelverket. Kriteria for fordeling av midlar
er tilpassa sånn at statane med dei største utfordringane vil få
dei største midlane. Noreg vil vere ein netto bidragsytar til ordninga,
på same måte som ein har vore ved dei tidlegare finansieringsordningane.
Arbeidarpartiet og Senterpartiet meiner at
når også andre medlemsstatar styrkjer si varetaking av den felles yttergrensa,
inneber det samtidig ein klar fordel for Noreg.
Det ligg føre eitt mindretalsforslag som eg
reknar med at forslagsstillarane vil gjere greie for. Elles er det ein
samla komité som fremmar tilrådinga i saka.
Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Det er viktig med
godt internasjonalt samarbeid når det gjelder grensekontroll.
Nå har Norge vært deltaker i Schengen-samarbeidet i
over 20 år. Schengen-samarbeidet er under stadig utvikling. Derfor
er det er riktig, og vi i SV har forståelse for, at dagens ordning
må driftes og forvaltes innenfor økonomiske ordninger som kommer
fram av forordningen som er til behandling, men på generelt grunnlag
mener vi at det er behov for å zoome litt ut og se på Schengenavtalen
og Schengen-samarbeidet i sin helhet – hvordan dette påvirker Norge,
hvordan vår deltakelse der har vært, hvilke erfaringer som har vært
positive, og hvilke som har vært negative – og få på plass en større
evaluering. Det er bakgrunnen for at vi har fremmet vårt forslag,
et forslag jeg håpet hadde fått tilslutning i Stortinget.
Med det tar jeg opp SVs forslag i saken.
Presidenten []: Da har representanten
Andreas Sjalg Unneland tatt opp det forslaget han refererte til.
Statsråd Emilie Mehl []: Regjeringen har foreslått
at Stortinget samtykker til godtakelse av den Schengen-relevante
forordningen om opprettelse av ordningen for økonomisk støtte til
grenseforvaltning og visumpolitikk, og inngåelse av avtale mellom
Norge og EU om tilleggsregler for deltakelse i ordningen i perioden
2021–2027.
Dette er en ordning som skal bidra til å styrke
samfunnssikkerheten og opprettholde retten til fri bevegelse i Schengen-området.
I likhet med tidligere grense- og visumordninger skal ordningen
finansiere tiltak for å styrke gjennomføringen og etterlevelsen
av fellesskapsregelverket om grenser og visum i alle medlemsstatene. Økonomisk
støtte fra ordningen vil sette statene i bedre stand til å hindre
ulovlig innvandring, grensekryssende kriminalitet og migrasjons-
og sikkerhetsrisikoer.
Norges innbetaling anslås å bli om lag 156
millioner euro til fondet, mens det anslås at vi vil få tilbake
om lag 58 millioner euro. Det er positivt at vi i denne programperioden
kan få en større andel av det norske bidraget tilbake for å støtte
nasjonale tiltak sammenlignet med tidligere perioder.
Jeg vil også si at Europakommisjonen har foreslått
å øke budsjettet som ledd i revisjonen av EUs langtidsbudsjett.
Europaparlamentet har ennå ikke behandlet kommisjonens forslag,
og det er uvisst når økningen vil vedtas og tre i kraft. Hvis en
slik budsjettøkning blir vedtatt, vil det også øke Norges innbetalinger
i årene 2026 og 2027. Vi vil i den sammenheng eventuelt komme tilbake
til Stortinget hvis det blir nødvendig.
Presidenten []: Det blir replikkordskifte.
Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Denne forordningen
aktualiserer et tema som egentlig ikke diskuteres så mye i Stortinget,
nemlig Schengen-samarbeidet. Ministeren representerer jo et parti
som ønsker å ta Norge ut av Schengen-samarbeidet, men det SV har foreslått
i denne saken, er at vi i hvert fall kan få på plass en evaluering.
Regjeringen har nedsatt et EØS-utvalg som skal se på EØS-avtalen
og også andre avtaler som kan være av relevans. Da vil mitt spørsmål
til ministeren være: Vil Schengen-samarbeidet inngå i det arbeidet
som nå pågår, eller faller det utenfor mandatet?
Statsråd Emilie Mehl []: Detaljene i mandatet kan
jeg ikke ta på stående fot, men det er naturlig å berøre det der
det er relevant. Jeg er glad for at vi har det utvalget som skal
gå igjennom EØS-forpliktelsene våre.
Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Jeg takker for ministerens
svar. Nå har Norge inngått i Schengen-samarbeidet i mer enn 20 år,
et samarbeid som har utviklet seg mye. Jeg nevnte i sted at ministeren
representerer et parti som i stor grad har konkludert med at de ønsker
å melde Norge ut av Schengen-samarbeidet. Men det jeg gjerne vil
ha ministerens svar på, er om ministeren er enig i at det i hvert
fall kan være et behov for å evaluere Schengen-samarbeidet, sånn
som SV har foreslått i Stortinget i dag.
Statsråd Emilie Mehl []: Regjeringen har ikke en
plan om en slik evaluering som det bes om, men jeg vil si at vi
hele tiden jobber for å forbedre Schengen-samarbeidet, og at en
forutsetning for at det skal fungere, når vi nå engang er forpliktet
i det, er at vi tar ansvar for våre yttergrenser og våre forpliktelser,
og at det også gjelder andre land. Når det gjelder yttergrensekontroll, f.eks.,
tenker jeg at det ikke er behov for en evaluering for å vite at
det er mange land i Schengen-samarbeidet som må bli bedre på yttergrensekontroll.
Det er noe vi jobber med. Det har vært viktig for regjeringen å
sørge for at Norge fortsatt har en frihet til å gjennomføre indre
grensekontroll når det er behov for det, sånn vi bl.a. gjør ved
ferjeanløp nå, og den type ting som gjør at Schengen-avtalen på
noen måter er under en løpende revisjon.
Presidenten []: Replikkordskiftet
er over.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 13.
Votering, sjå tysdag 9. april