Jone Blikra (A) [10:05:17] (ordfører for saken): Det er en viktig sak og en viktig dag for to store samferdselsprosjekter. Regjeringen foreslår i proposisjonen en kostnadsramme på 7 283 mill. kr på strekningen Megården–Sommerset på E6 i Nordland. Her snakker vi i stor grad om trafikksikkerhet og framkommelighet. Strekningen i Sørfold har store utfordringer, og denne oppstarten vil være et viktig første skritt i utbedringen av hele strekningen. Dette betyr mye for mange og vil være med på å fremme regional utvikling i landsdelen og regionen.

E134 er hovedveisambandet mellom øst og vest i Sør-Norge og er svært viktig for transporten mellom Østlandet og den sørlige delen av Vestlandet. Delprosjekter Røldal–Seljestad vil ikke minst bidra til en mer vintersikker vei over Haukeli. Denne parsellen gir innsparing i lengde, høydemeter, drivstoffkostnader og -utslipp og kjøretid. Prosjektet Haukeli–Seljestad vil i hovedsak omfatte ny tunell. Prosjektet er forutsatt finansiert innenfor en kostnadsramme på 4 921 mill. kr inklusiv bompengebidrag på 691 mill. kr.

Jeg ønsker å takke komiteen for velvillig og godt samarbeid. Det er en samlet komité som tilrår forslag til vedtak I, som gir fullmakter til å forplikte staten for investeringsprosjekt. En samlet komité, bortsett fra Fremskrittspartiet, tilrår forslag til vedtak II, som dreier seg om fullmakter til bompengefinansiering.

Liv Kari Eskeland (H) [10:07:17]: Først må eg få lov til å seia at eg er glad for at desse to prosjekta no endeleg er komne til Stortinget, slik at me kan få gå eit steg vidare. Det har vore ein lang og seig prosess. Atskillege liter med diesel er vorte brukt, atskillege dekk er vorte slitne ut, og mange timar med frustrasjon, opp og ned lange bakkar, er tilbakelagt mens ein har venta på å koma vidare med ideen som vart sådd, og fram til me no skal vedta denne proposisjonen.

Her kan eg nemna at den gode Johannes Sørli frå Stord, vegentusiast på sin hals, troppa opp på ordførarkontoret mitt dag nummer to eg sat i stolen, for å fortelja om den gode ideen det var å korta inn langtunnel på E134 Røldal–Seljestad. Han var sjølvsagt òg oppteken av Vågsli–Seljestad. Det var i 2007, og Sørli hadde jobba med dette sidan 1990-talet. No skriv me 2024, og enno er det ei stund til før prosjektet står ferdig. Målsetjinga er vel 2029–2030. Det vil seie at det har teke 40 år. Det fortel med all tydelegheit at det å driva med samferdselspolitikk tek tid, men òg at har ein først kome i ein kø og har fått prioritet i NTP, er det viktig å halda på prioriteringane, sjølv om prosjekta kanskje sklir litt ut i tid. Det gjev føreseielegheit, og det gjev truverd både til politikarar og til vårt virke i politikken. Det er noko me bør ta med oss når me no skal rullera ny NTP.

Begge prosjekta var fullfinansierte i første seksårsperiode av NTP-en 2022–2033, og begge prosjekta vart forsinka i forhold til den NTP-en som framleis er gjeldande. E134 Røldal–Seljestad er ikkje lenger mogleg å gjennomføra i første seksårsperiode, slik me hadde anteke. Det betyr at midlar må nyttast òg i andre periode, det vil seia etter 2027. Det er òg venta lågare framdrift enn det som vart lagt til grunn i gjeldande NTP. Høgre meiner difor at det må leggjast vekt på å optimalisera byggjetida, noko som gjev framdrift og hurtigast mogleg ferdigstilling.

For E6 gjennom Sørfold føreslår ein ei kostnadsramme for delstrekninga E6 Megården–Sommerset, der resten av prosjektet, Megården–Mørsvikbotn, skal gjennomførast trinnvis. Her er det relevant å visa til KVU for Nord-Noreg, der utbetring av E6 Sørfold vert tillagt ei sikkerheitspolitisk betydning. Neste fase, Sommerset–Mørsvikbotn, er avgjerande for å oppnå ønskt effekt for prosjektet, og det er viktig å koma i gang med anleggsarbeid på resterande del av strekninga så snart som mogleg.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [10:10:35] (leiar i komiteen): Gode kommunikasjonar og gode vegar er avgjerande viktig for å binde landet saman og for å gje gode trygge vegar for lokalbefolkninga, for næringslivet og for alle dei som er avhengige av å kome seg fram langs vegane våre. Dei to prosjekta som vi behandlar i Stortinget i dag, er to gode eksempel på nettopp det perspektivet.

Det eine er Megården–Sommerset på E6 gjennom Sørfold, ei utruleg viktig strekning for å binde landet saman. Sjølv har eg reist strekninga fleire gonger, seinast tidlegare denne veka. Vi køyrde den strekninga, låg bak nokre vogntog: Ein ser då dei smale tunnelane, mykje tungtransport og farlege situasjonar både i og mellom tunnelane. Ein ser behovet for å få gjort noko med vegen. Ein veit òg at når vegen vert stengd, anten som følgje av ulykker eller andre situasjonar, er det lange omkøyringsvegar. Anten må ein til Bodø, ta ferje over til Moskenes og køyre heile Lofoten og Vesterålen for å kome inn igjen på E6 ved Narvik, ei omkøyring på mange, mange timar, eller så må ein ta vegen om Sverige. Det berre illustrerer kor viktig det er å få realisert slike prosjekt både for dei som bur i området – dei som bur i Sørfold og dei som bur i andre kommunar i regionen Hamarøy, Steigen og Fauske – og for å binde heile landet saman. Det er store mengder med næringstransport, store verdiar, som vert frakta kvar einaste dag.

Det er viktig at dette er starten. No er det Megården–Sommerset, men etter kvart må ein òg, slik Senterpartiet og Arbeidarpartiet har prioritert i Nasjonal transportplan, ta Sommerset–Mørsvikbotn og andre viktige strekningar på den denne traseen, som Ulvsvågskaret, sånn at ein får ein god, samanhengande E6 på strekninga mellom Fauske og Bognes.

Tilsvarande på E134 Røldal–Seljestad: Det er òg ein særdeles viktig strekning å få gjort noko med. Det er mange høgdemeter som ein må forsere i dag, det er mange svingar, det er farlege situasjonar og rasutsette strekningar. Der har noko med å binde landet saman og finne gode, samanhengande kommunikasjonar å gjere. Det er ein gledeleg dag når vi i dag får fleirtal for det forslaget som regjeringa har lagt fram, og får fortgang i prosjekta.

Frank Edvard Sve (FrP) [10:13:47]: Det er eit ordtak som heiter «betre seint enn aldri», og det kan sikkert brukast i så måte, for maken til seinfør samferdselsbygging har vel landet sjeldan sett av ei regjering. Dei fekk altså seks prosjekt, klare til å kunne setje i gang i 2021. Dei to prosjekta som no skal i gang, på E6 og på E134, var klare i 2021. Ein startar altså ikkje eit einaste av dei nye prosjekta i inneverande periode. Ein kjem i gang i slutten av 2025. Framstegspartiet forstår ikkje kva som skal vere grunnlaget for at dette ikkje kan kome i gang tidlegare. Det er litt av grunnlaget for at vi føreslår å kome tilbake til dette i revidert og få fortgang i prosjekta.

Dette er på ein måte ei utsetjing av prosjekta. Det er også ei oppsplitting av E6-prosjektet i Nordland. Det er openbert spesielt når ein ser på behovet for dei seks store prosjekta som var klare, at to av prosjekta er føreslått kutta ut i den fyrste seksårsperioden og er flytta ut i den siste seksårsperioden, i ny NTP. Ein utset altså viktige vegbyggingar. Det er prosjekt som er viktige for trafikksikkerheita. Det er viktig for framkoma, og dette er betydelege prosjekt som burde vore sette i gang for lenge sidan.

Vidare skal det framleis finansierast med bompengar. Det er Framstegspartiet veldig imot. Spesielt når det gjeld f.eks. E134 Røldal–Seljestad, burde ein eigentleg sett det som mogleg å finansiere det utan bompengar. Det same gjeld prosjektet på E6. Regjeringa skal likevel bruke bompengar. Det er i alle fall vi sterkt imot, og i vårt framlegg føreslår vi at prosjekta må kunne finansierast utan bompengar.

Det er i alle fall eit faktum at vi har ei regjering som eigentleg ikkje ønskjer å få framdrift i dei store prosjekta som er klare. Vi har ei transportnæring og ei bygg- og anleggsnæring i kneståande. Det er konkursar. Berre på Vestlandet fekk vi no ein stor konkurs i eit stort entreprenørselskap. Når ein er så seinfør med vegbygginga, vil det verte fleire konkursar. Det er dramatisk for ei næring som ikkje får prosjekt dei kan vere med i anbod på.

Det er to viktige prosjekt i denne saka. Vi støttar vegutbygginga i prosjekta. Det er viktige prosjekt. Vi støttar ikkje finansieringa i prosjekta. Vi ønskjer at prosjekta kjem raskare i gang, og vi håpar vi får støtte for at dette kan gjerast i 2024, i revidert budsjett.

Eg fremjar forslaget vårt.

Mona Fagerås (SV) [10:16:59]: Vi i SV møter på noen fordommer når det gjelder vei. Vi er liksom imot vei, sier de andre partiene og folk rundt omkring. Men nei, sånn er det ikke. Vi vil bygge langt og trygt i stedet for bredt og dyrt. De to prosjektene vi diskuterer i dag, er gode eksempler på langt og trygt, som vi i SV støtter helhjertet opp om.

Jeg sa sågar i valgkampen for to og et halvt år siden at Sørfoldtunnelene, som vi på folkemunne kaller Megården–Mørsvikbotn, er det viktigste samferdselsprosjektet for Nordland. Jeg kunne ha smurt litt ekstra på, for det er ikke bare det viktigste samferdselsprosjektet for Nordland. Det er et av de viktigste samferdselsprosjektene for Norge. Dette er en veistrekning med 16 tunneler hvor tunnelsikkerhetsforskriften har vært helt utelukket i mange, mange år. Det er tunneler som egentlig er bygd for tog av tyskere – hvor det kjører tungtransport med digre lastebiler stappfulle av fisk fra Nord-Norge til det europeiske markedet – og som er livsfarlige.

Nå får vi gjort noe med det, og jeg har lyst til å rope et ekstra hurra for det. Det er veldig bra. Dette er et så viktig prosjekt at SV, som man tror er imot vei, faktisk har brukt forhandlingskapital i forhandlinger med regjeringen for å få det på plass. Det er jeg utrolig stolt av å ha vært med på.

Jeg har allerede ropt hurra. Jeg kunne ha snakket om hvor lange omkjøringsveiene var, og at dette var en av Norges farligste veier, med over 500 hendelser bare i fjor, men jeg skal nøye meg med dette. Vi støtter selvfølgelig forslaget fra regjeringen, og jeg håper at dette bare er begynnelsen på det vi i SV har etterlyst kjempelenge, nemlig at vi er nødt til å vri de store samferdselsmidlene bort fra firefelts motorveier og til trygge hverdagsveier over hele landet.

Tobias Drevland Lund (R) [10:19:35]: Dette er en merkedag for Norge. Røldal-Seljestad-prosjektet handler om å knytte Norge sammen, fra Østlandet til Vestlandet, og er altså første byggetrinn i strekningen E134 Vågslid-Seljestad. Den utbedringen av E134 som nå skjer, er et veldig viktig prosjekt som lokalbefolkning, næringsliv, lokalpolitikere og ordførere alle har kjempet for veldig lenge. En viktig del av satsingen starter nettopp med dette prosjektet. Veien er også en viktig ferdselsåre, særlig for næringslivet, som komiteens flertall skriver i sine merknader, med 20 pst. tungtrafikk som går over denne veien.

Dette er et viktig prosjekt for hele Norge. Jeg håper det er både kake, flagg og det som hører til i dag – det bekreftes fra galleriet. Jeg er veldig glad for at dette får flertall i Stortinget. Rødt støtter derfor komiteens tilråding og er også veldig, veldig glad for at et prosjekt som er så viktig for Norge, blir vedtatt her i dag.

Jeg nøyer meg bare med en festtale her, og det må også være lov innimellom!

André N. Skjelstad (V) [10:21:07]: Det er gledelig å høre at de to ytterliggående partiene på venstresiden også er fornøyde med å binde landet sammen, men de fleste veiene vi holder på med i det langstrakte landet vårt, binder jo landet sammen.

Vi fikk en reisebeskrivelse med innlevelse fra komitelederen, så jeg trenger ikke å ramse opp alle de veistubbene som er her – de er viktige. Det som derimot er litt beklagelig, er at dette var seks gryteklare prosjekt da vi forlot regjeringskontorene. Nå løftes det fram to.

Jeg er pragmatiker når det gjelder bom. Selv om de fleste av oss ikke er spesielt glade når vi passerer dem og får regningen i posten, er vi nødt til å ha et pragmatisk forhold til det, for vi må få bygd veiene som er helt nødvendige. Hva som er hverdagsveier, kan være litt avhengig av hvor man bor i landet. Hvis man bor ved en fylkesvei, kan man vel gjerne kalle det i hvert fall en hverdagsvei, som det antagelig var tyskerne som satte spaden i og sprengte sist, så det er mye prosjekt.

De prosjektene som gjelder her, er gode, og de støttes helhjertet. Jeg viser også til merknaden fra oss og Høyre, der vi påpeker at det er litt beklagelig at det skyves litt ut i tid. Det er gledelig at vi kommer i gang også med denne regjeringen her – selv om det tar litt tid, synes jeg det er gledelig at vi har det på plass. Det er en bra dag, men det skulle gjerne vært så mye, mye mer, også av det som er hverdagsveier for folk flest.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [10:23:14]: I Prop. 44 S for 2023–2024 legger jeg fram forslag til bompengefinansiering og kostnadsramme for prosjektet E134 Røldal–Seljestad i Ullensvang kommune i Vestland, og også forslag til kostnadsramme for prosjektet E6 Megården–Sommerset i Sørfold kommune i Nordland.

Prosjektet E134 Røldal–Seljestad utgjør det første byggetrinnet på strekningen E134 Vågsli–Seljestad. E134 er hovedveisambandet mellom øst og vest i Sør-Norge, og veien er viktig for transport mellom Østlandet og den sørlige delen av Vestlandet. Dagens vei har lav standard, som flere har vært inne på. Tunellene på strekningen er lave og smale, og veien er mange steder svært smal, svingete og har bratte stigninger. Veien blir tidvis stengt, og det er kolonnekjøring og dårlig framkommelighet på vinterdager med dårlig vær. Prosjektet omfatter i hovedsak ny tunnel, som vil redusere stigningene vesentlig og korte ned strekningen med om lag 6 km. Prosjektet er et viktig bidrag til mer vintersikker vei, som vil gi bedre trafikksikkerhet og framkommelighet. Reisetiden reduseres med om lag 18 minutter for tunge kjøretøy og om lag 12 minutter for personbiler. Dette er bra både for lokalbefolkningen og for næringslivet som frakter varer fra Vestlandet og ut i Europa. Samferdselsdepartementet foreslår her en kostnadsramme på 4,9 mrd. kr for prosjektet, og jeg håper på Stortingets tilslutning til dette.

Jeg ber også om Stortingets tilslutning til at dette prosjektet delvis finansieres med bompenger, og at bompengeselskapet får tillatelse til å ta opp lån og kreve inn bompenger. Forutsatt Stortingets godkjenning er det lagt opp til oppstart av prosjekt i 2025, med åpning for trafikk i 2031.

Når det gjelder prosjektet Megården–Sommerset, viser jeg til at vi i statsbudsjettet for 2024 har satt av midler til å starte opp prosjektet i 2024, og i Prop. 1 S for 2023–2024 varsler departementet at det skal gjennomføres en ekstern kvalitetssikring, og at vi vil komme tilbake med forslag til kostnadsramme. Det er nå gjennomført KS2, og i denne proposisjonen legger Samferdselsdepartementet også fram forslag til kostnadsramme for utbygging av prosjektet E6 Megården–Sommerset i Sørfold i Nordland. Prosjektet er en delstrekning, som det har blitt nevnt her, på strekningen E6 Megården–Mørsvikbotn. Her vil det også gis gode forutsetninger for næringsliv, framkommelighet og trafikksikkerhet. Man korter også ned dagens vei og oppfyller på denne måten også viktige betingelser i tunnelforskriften. Samferdselsdepartementet foreslår, etter gjennomføring av KS2, en kostnadsramme på 7 283 mill. 2024kroner, og det er lagt opp til anleggsstart i 2025 og trafikkåpning i 2031.

Øystein Mathisen (A) [10:30:41]: Dette er en gledens dag både på Vestlandet og i Nordland. Jeg har ikke hatt gleden av å kjøre denne veistrekningen på Vestlandet som nå får byggestart, men jeg har hatt den blandede gleden av å ha kjørt gjennom tunnelene i Sørfold mange ganger, ofte på vinteren, med mye trafikk, mye tungtrafikk. Dette er farlige veier som har et stort behov for utbedring.

Det er mange, ordførere, lokalpolitikere og andre, som har stått på lenge for at disse nå blir prioritert og realisert. Det kommer til å bety mye for trafikksikkerheten, men også for framkomsten og lokalbefolkningen og næringslivet i disse regionene. Det er spesielt gledelig i Nord-Salten, det som kommer akkurat her. Jeg er også veldig glad for det ministeren sier her om at vi skal holde framdriften oppe. Dette er første del. Det er mer vei som skal realiseres for at hele prosjektet er gjennomført. Det er kjempeviktig, og det skal vi holde trykk og framdrift på hele veien.

Anleggsstarten i 2025 kommer til å bli en merkedag. Det er mange som har vært skeptisk, for mye har blitt snakket om og lovet av tidligere regjeringer, men ikke realisert og igangsatt. Nå skjer det. Nå blir det byggestart. Nå blir det nye veier.

Så dette er en gledens dag for mange folk i Salten. Det har vært godt samarbeid med regjeringen og ministeren for at dette prosjektet har blitt prioritert. Det er kjempebra.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [10:32:28]: Det var enorm lette og glede då nyheita kom om at tunnelen endeleg kjem. Endeleg kjem han – det skreiv eg på kaka me spretta på ordførarkontoret i Ølen i Vindafjord kommune den dagen i fjor. Den nye tunnelen skal erstatta tunnelane i dag og dei bratte og skarpe svingane i Håradalen. Heile vinteren står det fast trailerar som ikkje kjem seg opp, eller det ligg trailerar som ikkje har klart svingane, i grøfta. Det skapar utfordringar for sjåførane, for andre sjåførar, for fraktselskapa og for næringslivet vårt. Det skapar òg utfordringar for lokalbefolkninga, spesielt dei som pendlar.

For min heimregion er denne vegen veldig viktig. Skal me få selt det som me produserer, må det ofte over fjellet. Denne tunnelen har difor enorm betydning for næringslivet, både heime, på resten av Vestlandet og òg på Austlandet – ikkje berre for faktisk å koma seg over, men òg fordi det er tidssparande, kostnadssparande og meir miljøvenleg med den nye tunnelen. I vinter var me innestengde. Ferjene gjekk verken den eine eller den andre vegen, Odda var innestengd, og fjellet var stengt frå Seljestad. Det er altså òg eit beredskapsomsyn å ta her.

Dette er første steg på strekninga Seljestad–Vågsli. Det er viktig med fortsett framdrift på resten. I går stod folk i kolonne og venta i opp mot tre timar til saman – og «time is money».

Til slutt vil eg takka alle som har stått på, og som har engasjert seg i denne saka. Spesielt vil eg takka ordførarane våre i Etne og Vindafjord, Ole Johan og Mette Heidi.

Bård Hoksrud (FrP) [10:34:26]: Ja, dette er en gledens dag for alle dem som har kjempet i alle disse årene for disse to utrolig viktige veistrekningene. Som tidligere samferdselspolitiker kan jeg si at fra 2005 har E134 vært på den politiske agendaen mange, mange ganger, og derfor er jeg veldig glad for at vi kommer dit vi gjør i dag.

En kunne tatt diskusjonen om bompenger osv., men jeg skjønner at det er man ikke så opptatt av. Men det er ikke tvil om at 3 av 10 kroner vil gå til banker og finansinstitusjoner og til å kreve inn en forholdsvis liten andel bompenger. Jeg tenker som så at det er mange her som nå er utrolig godt fornøyd og veldig glad for det som skjer, og det er definitivt jeg også.

Man kommer altså ikke i gang før 2025, og så vet vi at det skal være kakespising etterpå. Det er kanskje det som er forskjellen på den gang jeg var en del av en regjering og hadde regjeringsmakt. Da var det mye kakespising, for det ble det åpnet mange nye veier. Men i et folkehelseperspektiv er det kanskje greit at det går noen år til neste kakespising når veien skal åpnes.

Man skal starte å bygge den i 2025. Det burde vært startet langt tidligere, og prosjektet har ligget helt klart. Det var kritikk mot Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre som var ferdig med saken i 2021 og ikke hadde klart å få den fram til Stortinget. Men den har ligget lenge. Det har faktisk gått 20 år fra jeg kom inn på Stortinget og begynte å diskutere og snakke varmt for denne veien, til man skal begynne å bygge, og det skal da gå 24 år før man er ferdig med veien. Det er litt som den gamle fylkesordføreren i Telemark, Andreas Kjær fra Senterpartiet, sa det. Han sa at det å jobbe med samferdsel, er omtrent som å jobbe i evighetens perspektiv – ting tar tid. Men i dag, på en dag som denne, tror jeg vi alle er veldig godt fornøyd med at det endelig blir vedtatt i Stortinget. Dette er bare en bitte, bitte liten del av denne utrolig viktige veien, men kanskje spesielt for næringslivet, telemarkinger og Grenlands industrien er det er et utrolig viktig vedtak vi gjør nå – på samme måte som det er for næringslivet rundt omkring i hele landet, og spesielt da selvfølgelig Østlandet og Vestlandet.

Jeg tror vel at vi nå heller bare tenker at nå gjelder det å finne fram flagget og heise det, og så får vi se om det finnes noen muligheter for å kunne framskynde prosjektet og komme i gang enda litt kjappere, sånn at det forhåpentligvis kan være ferdig før 2029. Hvis ikke er i hvert fall horisonten at når man er i 2029, skal dette prosjektet være ferdig, og det er bra. For alle som kjører på veien og er opptatt av å få dette på plass, er det en gledens dag.

Tove Elise Madland (A) [10:37:41]: E134 og tunnel Seljestad–Røldal har vore diskutert lenge. I eit bedriftsøkonomisk perspektiv, eit samfunnsøkonomisk perspektiv og eit klimaperspektiv er dette ei vegstrekning som er av stor betydning. E134 er vår veg aust–vest.

Så er det ein stor dag for heile regionen, for Nord-Rogaland og for Sunnhordland er dette ei sak som har engasjert i veldig lang tid. Det er mange lokale og regionale politikarar som har jobba lenge for at dette skulle bli ein realitet. Nok ein gong viser det seg at langsiktig arbeid gjev resultat. Så vil nok nokon seia at det må vera grenser for kor langsiktig ein må jobba.

For næringslivet er det heilt avgjerande at denne tunnelen kjem. I min kommune Vindafjord blir det produsert store mengder mat som blir sendt på lastebilar austover kvar einaste dag året rundt. Mattryggleik og forsyningstryggleik heng nøye saman. Å sikra at mat kjem raskt og sikkert fram både til kjedene og til forbrukarane er avgjerande. Næringslivet vårt er avhengig av ein infrastruktur som fungerer, og som bind landet saman både sommar og vinter. Ein tunnel som dette vil ikkje berre korta ned reisetida, men spara næringslivet for både drivstoffutgifter og slitasje på køyretøy. Ikkje minst: For våre yrkessjåførar vil dette bety ein betre arbeidskvardag.

Så er me ikkje i mål. Det står igjen mykje for å få ein vintersikker veg, men me er i gang. Me har ei regjering som verkeleg satsar på heile E134. Ikkje minst er denne tunnelen svært viktig sett ut frå eit klimaperspektiv, for det å minska klimautslepp er ein av våre viktigaste jobbar.

Politikk er å vilja, politikk er å ta val og politikk er å ta ansvar. Takk til samferdselsministeren og medarbeidarane som aldri blir lei av å høyra om E134. No er me her – me gjer eit vedtak i dag som betyr mykje for veldig mange.

Siv Mossleth (Sp) [10:40:09]: I dag er en jubeldag på Stortinget. Jeg er så glad for at de seks første, farligste og eldste tunnelene i Sørfold forsvinner. Dette har vi jobbet hardt for å få til, og det har vært litt vanskelig for distriktsveiene og hverdagsveiene å nå fram i de store firefeltsmotorveisatsingene, men nå kommer denne veien på plass.

Det betyr kjempemye for folk i området, men dette er jo en nasjonal vei – det er E6 – og det kommer til å bety kjempemye for hele landet, for verdiskapingen i landet. Denne veien er viktig for folk og for transport som skal fram, og den er kjempeviktig i et trafikksikkerhetsperspektiv og i et verdiskapingsperspektiv.

I dag har jeg snakket med Norges Lastebileier-Forbund, og de flagger og feirer for nye tryggere veier i nord. Maskinentreprenørenes Forbund har jeg også snakket med, og de er klare til å bygge trygge veier for folk. Det som er bra med at prosjektet E6 Sørfoldtunnelene – altså det som finansieres i dag fra Megården til Sommerset – er delt opp, er at det er bra for norske bedrifter og norske interesser, for det gjør det lettere for lokale og nasjonale aktører å komme langt fram i anbudskonkurransene som starter.

Samtidig er det en del ting som forundrer meg litt. Det som forundrer meg veldig, er at Fremskrittspartiet ved representanten Sve forteller at de er imot finansieringen. Jeg tenker at E6 Sørfold finansieres fullt og helt av staten. Det er ikke én krone i bompenger. At Fremskrittspartiet er mot det, skjønner jeg slett ikke.

Som sagt: Det er en festdag i dag, og til representanten Lund fra Rødt vil jeg si at det er mulig å få marsipankake hos Senterpartiet.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [10:43:13]: Jeg skal ikke påta meg å forklare hvordan noen skal forstå hva noen andre har sagt, men det jeg kan gjøre, som nordlandspolitiker, er i hvert fall å føye meg inn blant dem som mener det er en gledens dag, når vi nå kommer i gang med iallfall deler av problematikken, som er E6 fra Fauske til Bognes. Svært mange prater om tuneller, men denne strekningen er så mye mer.

Det er på høy tid. I vinter har Ofotbanen vært stengt i flere måneder på grunn av avsporing. Via Ofotbanen fraktes 70 pst. av detaljhandelen i Nordland inn. Når den er stengt, er det E6 fra Fauske og nordover som skal sørge for at vi har forsyningssikkerhet i Norge. Da er 16 tuneller som ikke tilfredsstiller tunellforskriften, et problem. Det er et problem fordi vegtrafikkloven brytes for hver trailer som kjører gjennom, fordi de er for høye. De skulle egentlig hatt politieskorte eller dispensasjon for hver gang de kjører gjennom. Det er et problem.

Ved å komme i gang på denne strekningen fjerner man de problemene. Vi fjerner reisetid, men vi fjerner ikke det at Norge er avskåret ved at man ikke tar noe videre nordover. Når jeg leser regjeringens forslag til NTP, blir jeg skrekkelig trist over at man ikke ser det samme engasjementet som statsråden hadde rundt Hålogalandsvegen – det at man går i gang med hele prosjektet og driver tuneller fra ende til annen for å komme i mål. Det velger man å ikke gjøre i dette prosjektet, ved at man skal komme i gang med resten av strekningen i siste planperiode, som er det regjeringen fremmer.

Man har lagt inn Ulvsvågskaret som et prosjekt, men strekningen inneholder Kråkmo til Sandnesbotn, Kråkmofjellet sør, Merkforrbakkan, Ulvsvågskaret og Nordkilsvingen. Alle disse er flaskehalser som gjør at veien er stengt, og at forsyningssikkerheten til Norge og til nordlendingene ikke ivaretas. Jeg kjører strekningen. Jeg kjørte på mandagen, jeg skal kjøre den i dag, jeg skal kjøre den på søndag. Sannelig kjører jeg den fire ganger i måneden, og det er langt annet enn tunellene som er problemet.

Geir Adelsten Iversen (Sp) [10:46:10]: Jeg var sammen med komitélederen på en tur fra Bodø til Evenes for en to–tre dager siden. Det var en fantastisk tur i dårlig vær, med mye telehiv. En del nestenulykker var det vel også, men vi berget oss. Jeg kjørte litt live på Facebook, så jeg håper man har sett det, for den filmen kan være verdt å se.

Jeg fikk med meg at det var noen som mente at dette skulle vært gjort for lenge siden. Det føyer jeg meg inn i og er helt enig i. Det skulle vært gjort for veldig lenge siden, men nå er vi i gang – nå kommer det.

Jeg har bodd her i Oslo i forbindelse med at jeg har vært så heldig å få være på Stortinget – seks år, tror jeg det er. Jeg ser at det i dette området er veldig stor aktivitet hele tiden. Det virker som det er ganske lett å få penger til aktivitet i de store byene som er rundt Oslo, og i Oslo. For å få det til er det ofte sånn at man må snakke litt med folk. Mona Fagerås framhevet at hun var ganske viktig for å få det til, og det tror jeg er ganske riktig. Det er jo litt synd at det skal være sånn. Jeg synes at når vi starter på prosjekt, også i nord, må vi klare å få det på plass.

Sørfoldtunnelene har jeg hatt en del møter om, og jeg har lyst til å fortelle en liten historie om en kar som heter Torleif Engan, som ringte meg kl. 23 – det er en måneds tid siden – da han var innlagt på sykehus i Bodø. Han hadde hørt at det kanskje kom til å bli gjort noe med Sørfoldtunnelene. Ja, sa jeg, det ser ut som at det kan gå veien. Han begynte å gråte i telefonen. Det betyr så enormt mye, det som skjer nå. Jeg skal ikke si så veldig mye mer, men jeg tror at et sånt engasjement som Torleif Engan har hatt, har vært en veldig stor årsak til at vi er der vi er nå.

Når det gjelder Ulvsvågskaret, var det snakk om at man måtte se på flere ting. Ulvsvågskaret er et skummelt skar. Det jeg har lyst til å si, er hva de sa, de som jobber der som bilbergere. De sa de håper at det kommer til å skje noe der, slik at de blir fri for arbeid.

Marte Mjøs Persen (A) [10:49:23]: Det er mange som har sagt at dette er en gledens dag. Det er det jo, ikke minst, president, fordi veien mellom våre to hjembyer på mange måter, i hvert fall til slutt, går til Drammen – E134.

Det er mange her som har nevnt hvor viktig det er med engasjement og godt samarbeid. Det har jeg lyst til å framheve når det gjelder E134. Her ser man et bredt og stort engasjement for alle de ulike parsellene, faktisk på hele strekningen mellom Haugesund og Drammen, men også i regionene rundt, selv om veien ikke går der. Der har man stått sammen hele tiden for å få bygd ut parsellene.

Nå er det Røldal–Seljestad som står for tur. Det er en kjempeviktig vei, som mange har sagt. Det gir ikke kortere kjørelengde, man reduserer høydemeter, noe som igjen betyr at man reduserer utslipp. Vogntog sparer med det betydelige mengder drivstoff, det gir en sikrere vei og ikke minst bedre regularitet. På akkurat dette veistrekket, er det faktisk ikke dårlig vær som er hovedårsaken til at man har kolonnekjøring eller veirestriksjoner, det er faktisk at tunge biler og store kjøretøy setter seg fast. Med denne veien vil altså regulariteten bedre seg med om lag 25 pst. av det som har vært gjennomsnittet for de siste tiårene.

Så er det viktig, tenker jeg, når det gjelder dette strekket, også å nevne at for folk som bor i Røldal, vil det bety at trafikken kommer ut av deres hjemsted, deres bygd. Det er også viktig.

Jeg synes det er fint at vi behandler disse to sakene sammen, for de har noen likheter knyttet til betydningen og viktigheten for folk. Det er utrolig fint å lytte til en debatt der både vestlendinger og nordlendinger og alt imellom går opp på talerstolen. Så i dag har jeg lyst til å gi en stor honnør til alle dem som i årevis har jobbet for å få til dette strekket. Noen er nevnt fra denne talerstolen allerede. Jeg skal ikke nevne ytterligere navn, men jeg vet at her har det vært et bredt engasjement fra mange ordførere over tid. Det viktige her er at man snakker like godt om alle deler av prosjektet, noe som gjør at jeg tror vi kommer til å lykkes med å ha en fulgt oppgradert E134 hele veien til Drammen, president, når vi er ferdige, og NTP peker i den retning.

Bjørnar Skjæran (A) [10:52:41]: E6 er og blir den viktigste livsnerven gjennom landet vårt, fra Svinesund til Kirkenes. Den desidert verste strekningen finner vi mellom Fauske og Bognes i Nordland. Jeg har selv kjørt gjennom Sørfoldtunnelene mange ganger, både med personbil og med vogntog. Det er ingen tvil om at det trengs ny vei. Framkommeligheten er dårlig, strekningen er farlig, og omkjøringsveien gjennom Sverige tar mer enn elleve timer – elleve timer.

Jeg vil berømme regjeringen og statsråden for at vi endelig kommer i gang, og for at samferdselspolitikk gjøres til næringspolitikk.

Planene for strekningen var klare allerede i 2016. Jeg minnes godt da Fremskrittspartiets statssekretær den gangen lanserte den nye traseen, men så skjedde det lite. Det må penger på bordet til for å komme i gang. Det fikk vi ikke i statsbudsjettet for 2017 – eller 2018, 2019, 2020, 2021 eller 2022 – men nå skjer det.

Jeg vil alltid minnes den 14. august 2023. Da fikk jeg anledning til å stå i Sørfold sammen med finansministeren og si at vi skal gjøre det vi gjør nå – og sier vi det, gjør vi det.

Prosjekter for mange milliarder kroner er nesten alltid for store for lokale og regionale entreprenører, noen ganger også for de store nasjonale aktørene. Å dele opp de store prosjektene, som Fauske–Bognes, er derfor god næringspolitikk, noe også Maskinentreprenørenes Forbund understreker.

Jeg vil berømme alle partiene som stiller seg bak proposisjonen i dag. For E6 nord i Nordland velger jeg å ta det som et signal om at de partiene som ikke var i stand til å komme i gang med dette prosjektet da de satt i regjering for få år siden, vil kunne komme til å følge opp om de skulle komme tilbake i regjering før veien står ferdig.

President: «Show me your budget» sa en annen president en gang. Det måtte en regjering av Arbeiderpartiet og Senterpartiet til for at de første milliardene til Sørfoldtunnelene ble lagt på bordet. Det vil stå i historiebøkene, uansett hvor mange store ord vi hører i dag fra tidligere regjeringspartier.

Med denne proposisjonen går vi fra PowerPoint-presentasjoner til anleggsstart. Handling fra regjeringspartiene er realiteten. Penger på budsjettet setter anlegg i gang. Kritikk fra opposisjonen har, så vidt jeg vet, aldri bygd én meter vei.

Jone Blikra (A) [10:55:51]: Jeg skal ikke forsøke å oppsummere debatten, men jeg registrerer at det er positivitet og glede over at vi endelig får disse to prosjektene vedtatt, og at de skal gjennomføres.

Så er det selvfølgelig noen få programforpliktete politiske leggspark. Det hører med, og det er forventet. Når man tar et saksordføreransvar, tar man selvfølgelig det på alvor. Men jeg må innrømme at når vi er ferdige med høringen om Nasjonal transportplan i morgen, og jeg setter meg i bilen og kjører E134 hjem til Vikedal og Vindafjord for å besøke min mor, er det nok med litt spesiell høytid jeg passerer Røldal–Seljestad ca. kl. 18.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [10:56:56]: E6 frå Fauske til Bognes, heile strekninga, er ei viktig strekning å få gjort noko med. Det er interessant å høyre parti som har utgjort fleirtalet i denne salen tidlegare, no kritisere dagens regjering som faktisk legg fram sak for Stortinget for at noko skal verte gjort. Det er spesielt interessant å merke seg representanten frå Framstegspartiet, som viste til at det er behov for å få gjort noko med Kråkmofjellet. Sist Senterpartiet og Arbeidarpartiet sat i regjering saman med SV, låg det altså inne at ein skulle gjere noko på Kråkmofjellet, òg i retning Mørsvikbotn, som ein del av den utbygginga som allereie har skjedd. Det sørgde Framstegspartiet for å ta ut då ein sat i regjering og hadde samferdselsministeren og finansministeren.

Til Ulvsvågskaret, som representanten Iversen heilt riktig seier er eit utruleg viktig punkt å få gjort noko med: Dagens regjering sørgjer for i forslaget til Nasjonal transportplan å fullfinansiere heile prosjektet gjennom Sørfold, både første og andre del, men òg Ulvsvågskaret. Frå den førre regjeringa låg altså ikkje Ulvsvågskaret inne som ei prioritering. Vi har sørgt for å følgje opp det vi sa i opposisjon. Det er òg ein viktig del av ei heilskapleg utbygging frå Fauske til Bognes.

Når det gjeld eksempelvis Merkforrbakkan, er det eit mindre prosjekt som Statens vegvesen har moglegheit til å prioritere innafor sine rammer, og som ikkje ligg i den porteføljen som ein skal prioritere av større prosjekt.

Så til E134 Røldal–Seljestad. Det er eit særdeles viktig vedtak som vert gjort i dag om tunnel der, men det er òg eit første steg, ikkje berre austover, men òg vestover. Eg registrerer òg der at det er parti i denne salen, i opposisjonen, som seier at ein skulle ønskje at ting skjer raskare, og at ein skulle hatt høgare ambisjonar. Vel, i den nasjonale transportplanen som er lagd fram av dagens Arbeidarparti–Senterparti-regjering, prioriterer vi fleire viktige strekningar på E134. Blant anna prioriterer vi Bakka–Mo, som ligg i Etne kommune. Den var ikkje prioritert inn i den førre nasjonale transportplanen frå Høgre, Venstre og Kristeleg Folkeparti si side. Der har vi sørgt for å følgje opp det vi sa i opposisjon, om at det er ein viktig del av ein heilskapleg strategi for utbygging av den strekninga.

Senterpartiet og Arbeidarpartiet følgjer opp konkret i forhold til å sørgje for god samanhengande utbygging, både på E6 i Nordland og E134 i Vestland og Telemark fylke.

Bård Hoksrud (FrP) [11:00:02]: Jeg tenkte ikke jeg skulle ta fram kanonene i det forrige innlegget, for det så ut til å bli en hyggelig og veldig positiv greie, men det er jo ikke tvil om at de to siste talerne er rimelig selektive i virkelighetsbeskrivelsen.

Når man prater om Bakka–Mo, vil jeg minne om at for Bakka–Solheim har altså Arbeiderpartiet hele strekningen i den NTP-en som lå til behandling og er der nå. Den er altså utsatt, og deler er tatt ut av den nye NTP-en fra denne regjeringen. Elgsjø–Saggrenda, som lå inne i første del av NTP-perioden, er nå skjøvet ut.

Hvis man skal gå opp her og være så forbasket – unnskyld – være så høy og mørk, bør man også være litt redelig i debatten. Hvorfor kommer dette prosjektet først nå, når det har ligget helt klart i departementet siden 2021? Det er altså sånn at det tok litt tid. Fremskrittspartiet satte i gang og var på full fart til å gjøre dette, men jeg tror alle representanter i dette huset som jobber med samferdsel, vet at når det gjelder å få på plass prosjektene, er det faktisk en del forarbeid før vi kommer til at prosjektene blir lagt fram.

Realiteten er altså at i de seks og et halvt årene Fremskrittspartiet satt i regjering, økte samferdselsprosjektene med nesten det dobbelte – sammen med de andre partiene vi satt med i de forskjellige regjeringene. Da vi gikk ut av regjering, ble det litt mindre penger til vei, men Fremskrittspartiet sørget for at veibevilgningene ble styrket når vi forhandlet med de andre partiene.

Jeg synes man skal være litt redelig og ærlig på at da man kom i regjering i 2021, kunne man satt i gang med et knips. Fordi man ønsker bompenger, hadde det bare vært å sette i gang, men man kommer altså og sier at man skal starte i 2025 og være ferdig i 2029. Det er altså å være litt uredelig på denne talerstolen, synes jeg.

Jeg skjønner selvfølgelig, synes det er bra og tror alle er enige om at det er en gledens dag i dag. Jeg skal fortsette med folkehelse og helsepolitikk etterpå, så jeg får ikke vært med på å spise bløtkake, og det tror jeg ikke jeg trenger heller. Men jeg gleder meg med alle dem som skal kose seg med bløtkake i dag, og så får vi sikkert kose oss med bløtkake når man setter i gang og første salve går på prosjektet.

Vi får håpe det blir ferdig enda litt kjappere, for man er blitt veldig flinke til å jobbe raskt. Nye veier er et godt eksempel på at man blir fortere ferdig med prosjektene enn det som kanskje lå til grunn, og det kan vi håpe kan skje her også, sånn at de som dette virkelig gjelder, skal få bruke veien raskest mulig. Det burde være det aller viktigste.

Frank Edvard Sve (FrP) [11:03:08]: Aldri har så mange ete så mykje kake for så lite, har det stått i avisene i hele Noreg. Det er med bakgrunn i regjeringa si framlegging av NTP og korleis vi har handtert det. I Sunnmørsposten stod det at det tenderte til å vere frekt, då framstånde representantar av regjering og regjeringsparti var ute og åt kake fordi ein flytta prosjektet frå dei fyrste seks åra til dei siste seks åra i NTP.

Representanten Hoksrud nemnde E134 Saggrenda, men det var fleire prosjekt som vart flytta ut. Når ein står på talarstolen og prøver å framstille seg høg og mørk – at dagens regjering er så utruleg framoverlent i vegbygging – kunne eg vore freista til å bruke orda til Sunnmørsposten, men eg skal ikkje gjere det, for då bruker sikkert presidenten klubba.

Det er altså snakk om å vere reieleg når ein står her. I 2021 hadde ein seks prosjekt ein kunne ha kome i gang med. Ein har prestert å ta to av desse prosjekta – E16 Slæen og E134 Saggrenda – ut frå dei fyrste seks åra og flytte dei ut til dei siste seks åra, og då er dei i realiteten ute. Så har ein putta inn nye prosjekt som ikkje er prioriterte. Det betyr at ein eigentleg utset heile greia.

Til det at ein annan representant for Arbeidarpartiet på ein måte prøver å sparke Framstegspartiet på leggen – Framstegspartiet, som faktisk bygde landet: Det er ikkje mogleg å ta frå korkje Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti eller Venstre at vi faktisk bygde landet. Det lukta asfalt. Vi prioriterte samferdsel. Det har ikkje dagens regjering gjort. Fasiten kjem til å vere at når dagens regjering går ut av regjering i 2025, vil det ikkje vere eitt einaste nytt prosjekt som er sett i gang. Det er riktig, som statsråden sa, at dei har sett i gang prosjekt, men det er ikkje nye prosjekt som står i systemet. Utgangspunktet er at det er umogleg for dagens regjeringsparti å framheve at ein har vore så framoverlent i vegbygging, og ein viser det med all tydelegheit også vidare.

Så er det sånn at vi skubbar desse to prosjekta etter alle dei andre. Det er kjempeviktige prosjekt, og det er bra at dei kjem no. Det er alle einige om, men ein må vere reieleg. Det å sparke tidlegare regjeringsparti på leggen, sånn det vert gjort av fleire, synest i alle fall underteikna er ureieleg. Eg synest det er viktig at vi faktisk behandlar kvarandre med ein viss respekt når det gjeld både det som har vorte gjort, og det som faktisk er i ferd med å skje med dagens regjering.

Bjørnar Skjæran (A) [11:06:23]: Jeg synes det var gemyttlig og hyggelig her. Jeg hørte at representanten Bård Hoksrud etterlyste det. Det er alltid gemyttlig og hyggelig når Hoksrud er til stede – det er min opplevelse. Så er det ikke riktig alle representantene som greier å holde seg innenfor den rammen. Jeg må si at når representanten Sve går på talerstolen og begynner å snakke om redelighet, synes jeg vi passerer det punktet der debatten er blitt annerledes. Jeg vil anbefale representanten Sve – og jeg kan godt være guide på turen – å ta turen gjennom Porten til Nord-Norge. Da kommer vi til det første punktet der man kan snakke om å stille spørsmål ved om det har vært redelighet. Der var det nemlig sånn: Ja da, Fremskrittspartiet kjempet mot E6 Helgeland i alle kommunestyrene og i fylkestinget, men vi kom dit at den skulle bygges. Det var to klare forutsetninger: ferdig i 2020, og alle parsellene skulle bygges ut. Fremskrittspartiet bygde bommene, men bygde ikke veiene. Det rydder nå samferdselsminister Jon-Ivar Nygård opp i.

Det andre er Nye veier, som man skryter så hemningsløst av. Ja, Nye veier har sikkert gjort flere bra ting. I Nord-Norge har det vært trist. De får penger fra regjeringen, penger fra Stortinget, men nekter å bygge vei. Derfor synes jeg det er bra at regjeringen tar tilbake de tre nordnorske parsellene og gir dem over til politisk beslutning, sånn at vi kan få bygd veien nedenfor Saltfjellet på nordsiden, som er en tragedie, og få bygd de andre to parsellene som Nye veier ikke ville bygge i Nord-Norge.

Jeg ser på mange måter en parallell mellom den forrige regjeringen og det Nye veier gjør. Man bygger masse – jeg skal ikke frata Solberg-regjeringen og Fremskrittspartiet at man bygde landet mens man holdt på – men fordelingen mellom den nordnorske landsdelen og resten av landet var ikke mye å skryte av, verken for Nye veier eller for representantene Sve og Hoksrud.

Geir Adelsten Iversen (Sp) [11:08:32]: President, jeg tror det blir kake på deg også etter hvert – vi blir snart ferdig.

Jeg har bare lyst til å si at disse prosjektene som kommer nå, kunne godt Fremskrittspartiet ha bygd. Hvor mange prosjekter hadde Fremskrittspartiet i Finnmark? Man sa fra talerstolen her tidligere at man har bygd masse vei i hele landet, bl.a. firefeltsveier. Jeg spurte: Hvor var den veien i Finnmark? Nei, vi bygger ikke så langt, vi bygger bare til – ja, hvor var det – Namsos, eller var det kanskje Steinkjer. Vi er noen stykker som bor litt lenger nord. Vi må også få være med på dette, og det er den fordelingen vi har gjort nå. Vi har flyttet litt penger og får til å bygge hele landet. Vi ser alle stedene, og det er ganske viktig å få det til. Vi har høy produksjon, vi ønsker utvikling. Bruker man penger, får man utvikling, og den utviklingen skal jeg være med på å sikre.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [11:10:00]: NTP-en skal vi vel diskutere når den skal diskuteres.

Da jeg var oppe, sa jeg at det var en gledens dag, men at det var på høy tid. Når jeg sier at det er på høy tid, er det uavhengig av hvem som har sittet og styrt i dette landet, og da snakker jeg ikke bare om i 4 år eller i 8 år, men kanskje i 15 år også når det gjelder E6 Hamarøy. Så enkelt er det bare. Jeg ønsker å adressere å bygge sammenhengende, sånn som vi gjør på Hålogalandsvegen. Det går faktisk an, selv om representanten Bjørnar Skjæran mente at det var rett å dele opp strekningen, sånn som man har gjort. Ja, det går an å dele opp og ha strekningsvis utbygging, men det går an å bygge ut hele strekningen samtidig, for å få effekt av det du gjør. For når jeg kjører E6 på Hamarøy og kommer med ferja, sjekker jeg og ser i forhold til snø og sludd – er det åpent i Ulvsvågskaret, er det åpent på Kråkmofjellet? Jeg sjekker ikke tunnelene – det er noen ganger at det slår en trailer i tunneltaket, men da ser du det på nyhetene med en gang. Men det største problemet er at veien blir stengt, fordi trailerne står i disse flaskehalsene. Det var mitt engasjement, og det kommer det til å fortsette å være i tolv år framover hvis man ikke skal bygge ut hele strekningen samtidig. Da tar man bort disse flaskehalsene, man lager et system som gjør at man får ned transportkostnadene til næringslivet, og man får ned reisetiden og får knyttet regioner og kommuner sammen. Og man ivaretar samfunnssikkerheten til innbyggerne i Nord-Norge, det at man har en mulighet når det ikke er mulig å benytte seg av transportnettet i Sverige.

Så var tidligere regjeringer nevnt. Ja, vi hadde en NTP 2014–2023, og Bjørnar Skjæran har mange ganger hevdet at det var det som var utgangspunktet for at man fikk den utbyggingen man fikk med Fremskrittspartiet i regjering. Men det var jo noen som bevilget penger. Planene var der, men pengene måtte fylles på, og det nytter ikke med planer hvis man ikke har penger. Når det gjelder NTP 2018–2029, husker ikke jeg hva som står der, men jeg vet iallfall at i forbindelse med den NTP-en som vi foreslo, gjeldende NTP, hadde Fremskrittspartiet et forslag som gikk på hele strekningen fra Fauske til Bognes. Fordi jeg selv har kjempet for det, vet jeg det, og det er fordi jeg mener det er nødvendig. Vi kan ikke ta dette stykkevis og delt, for det blir veldig lite av det, bortsett fra at man løser noen få problemer, som tunnelforskriftene.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:12:50]: Eg får prøve meg på å takke for debatten og for engasjementet. Representanten Hoksrud, som alltid er fornøyeleg å høyre på og debattere med, sa også at han har ansvar for folkehelse – eg vil anbefale representanten Hoksrud iallfall å tenkje litt på blodtrykket.

Men det som eg trur er viktig: Det er mange parti opp gjennom åra som har bidratt til å setje fokus på samferdsel, og bidratt til at viktige prosjekt er realiserte. Så er det også viktige prosjekt i Noreg som ikkje har vore høgt nok prioriterte. Strekninga fra Fauske til Bognes er viktig å prioritere, og viktig å prioritere høgare. No får vi framdrift på det, med første del av Sørfold-prosjektet, og andre del ligg fullfinansiert i NTP. I det same ligg Ulvsvågskaret, i motsetning til kva det gjorde i førre NTP. Så frå vår side prioriterer vi både E134, viktige parsellar, og E6 gjennom Nordland.