Hege Bae Nyholt (R) [10:04:27] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke komiteen for godt arbeid rundt dette viktige temaet: vold i skolen. Videre vil jeg takke for at komiteråd og øvrige ansatte sørger for gode arbeidsforhold for oss folkevalgte. Aller viktigst er likevel å sende en takk til alle dere som hver dag går på jobb i norske skoler, og jobber for en best mulig hverdag for elevene våre. Jeg vet at dere hver eneste dag jobber for å skape trygge og gode læringsmiljø i klasserommet, i skolegården og på SFO. Dere er lærere, fagarbeidere, miljøarbeidere og andre ansatte i skolen, og jeg vet at hverdagen deres er tøff.

Vold er svært alvorlig, både for den som blir utsatt for det, den som utøver vold, og alle som er vitner til det. Vold og trusler skaper utrygghet. Det får det til å knyte seg magen og spenne muskler, og det skaper et miljø det er vanskelig både å lære i og være i.

Vi i denne salen er alle enige i at vold er uakseptabelt. Vi er også enige i at det er et problem at volden har økt i våre skoler. Men vi er kanskje ikke helt enige om årsaker og løsninger. Årsaker til vold er sammensatte, og det finnes ingen enkle løsninger eller kvikkfikser på sammensatte problemer. En del av årsakene til volden ligger utenfor skolen, og handler bl.a. om økt fattigdom og utrygghet generelt, og skolen blir den arenaen hvor dette spiller seg ut.

Vi må ta dagens situasjon på alvor. Vi kan ikke tillate at ansatte er redde på jobb, at barn og unge som trenger hjelp, ikke får den, og at hele klasser holder pusten. Løsningen ligger på ingen måte i fortiden, som det kan virke som Fremskrittspartiet tror. Vi skal ikke tilbake til spesialskolenes tid. Det var en grunn til at de ble avviklet. Vi skal heller ikke å pøse på med mer av det vi vet at ikke fungerer.

Vi må sikre bedre bemanning. Vi må få flere ansatte inn i skolen. Vi må ha ulike yrkesgrupper som sammen kan utgjøre det er litt tynnslitte laget rundt eleven. Vi må ha nok folk til å kunne jobbe forebyggende, til å kunne dele opp klasser, sikre mestring og trygghet for alle. Det koster, men det koster enda mer å la være.

Elise Waagen (A) [10:07:09]: Jeg vil takke forslagsstillerne for å løfte en viktig sak også i denne salen.

Trygt og godt skolemiljø for elevene og også for lærerne er hele grunnplanken for læring. Når vi ofte diskuterer læringsresultater og PISA-undersøkelser om hvordan det står til med barn og unges læring, kommer vi ikke unna at hvis ikke det grunnleggende er på plass, hvis man ikke har det trygt og godt på skolen, er det vanskelig å få til god læring. Vold i skolen er alvorlig. Det er alvorlig for lærerne, men det er også alvorlig for elevene som er til stede i de situasjonene hvor det er uheldige hendelser mellom elever og lærere. Det er uakseptabelt. Ingen som går på jobb i vår skole, skal måtte tåle eller oppleve det. Vi skal ha nulltoleranse, men slik situasjonen er i dag, er det nok litt sånn at vi har kastet lys på trollet. Det har kommet fram mer statistikk, og situasjonen er nok den at dette har foregått der ute og mange har tålt mye, uten at det nødvendigvis har blitt snakket om.

Derfor er jeg så glad for at vi har en statsråd som tar tak i dette, som er tydelig på lærerens rolle i klasserommet – det at man skal være en autoritet, det at man skal bli lyttet til, og det at det også går grenser for hva en lærer skal måtte tåle.

Det er utført en undersøkelse som et samarbeid mellom Respons Analyse, Utdanningsforbundet og NRK. Resultatene fra den er ganske alarmerende. Når vi ser at det er en stor andel lærere som har måttet tåle utrygghet på jobb, må alarmklokkene gå. Da er det bra at statsråden nettopp derfor har innkalt til hastemøte med partene i skolen.

I representantforslaget som vi behandler i dag, er det overveiende fokus på situasjonen når den har oppstått. Da er det viktig at vi har tydelige rammer, men det vi bør gjøre enda mer av, handler om å forebygge og hindre at situasjonene oppstår i det hele tatt. Det foreslås endringer i § 9 A, men jeg vil minne om at de samme representantene som fremmer dette, var med og stemte for endringer i § 9 A for under et år siden, da vi vedtok ny opplæringslov, som trer i kraft nå i høst.

Vi har til behandling endringer i opplæringsloven som gir mer avklaring for lærerne av når man kan gripe inn fysisk i situasjonen. I det lovforslaget er man krystallklar på at man må forebygge, og på skoleeiernes rolle. Dette er et viktig arbeid som regjeringen er tydelig på.

Jan Tore Sanner (H) [10:10:29]: Det er viktige problemstillinger som reises i dette representantforslaget. Samtidig vil jeg understreke at det ikke er noen grunn til å svartmale situasjonen i norsk skole. Vi bør generelt sett være forsiktige både med å svartmale og med å skjønnmale. Det er ingen tvil om at mye har gått i riktig retning i skolen. Flere fullfører videregående skole, over halvparten av elevene velger yrkesfag, og lærerne har fått et historisk løft i sin kompetanse.

Samtidig er jeg enig i at vi må ta de rapportene som kommer om vold og trusler, på det største alvor. Vi må både sikre elevenes rett til et godt skolemiljø, og vi må sikre lærernes rett til et trygt arbeidsmiljø. Jeg ser tendenser også i representantforslaget til at man setter elevenes rett til et godt skolemiljø opp mot lærernes rett til et godt arbeidsmiljø. Vi må sørge for at vi har begge tankene i hodet samtidig.

Høyre står sammen med Fremskrittspartiet og Venstre om et forslag om en handlingsplan. Jeg mener det er behov for det, for det blir ofte slik at det løftes frem enkeltforslag uten at man får sett dem i sammenheng. Å sette partene i skolen sammen og jobbe frem en handlingsplan med oppmerksomhet på både forebygging og håndtering mener jeg vel er et nødvendig tiltak nå, særlig med den uroen som mange gir uttrykk for.

Høyre står også sammen med Venstre om et annet forslag som jeg er overrasket over at ikke har samlet et flertall i komiteen. Noen utvalgte yrkesgrupper har et særskilt vern på sin arbeidsplass i henhold til straffeloven §§ 265 og 286. Det særskilte vernet er knyttet til noen yrkesgrupper og gjelder ikke alle ansatte på samme arbeidsplass. Vi ber sammen med Venstre om at regjeringen skal vurdere å utvide dette særskilte vernet, slik at det kan gjelde alle ansatte – ikke bare lærerne, men også miljøarbeidere og andre ansatte på samme arbeidsplass som også kan være utsatt for vold og trusler.

Jeg håper flere partier tenker igjennom om det kan være fornuftig å støtte dette forslaget i dag. På vegne av Høyre tar jeg opp de forslagene hvor vi er forslagsstiller eller medforslagsstiller.

Anja Ninasdotter Abusland (Sp) [10:13:44]: Jeg synes det er et viktig tema som forslagsstillerne trekker fram her. Det er så viktig at Senterparti- og Arbeiderparti-regjeringen allerede er godt i gang med å jobbe med både utfordringene og tiltakene. Da synes jeg det er gledelig å se at Fremskrittspartiet også er opptatt av dette, og jeg ser fram til gode diskusjoner når vi skal behandle flere av regjeringens …

Anja Ninasdotter Abusland (Sp) [10:32:11]: Vi prøver igjen.

Som jeg sa, synes jeg det er et viktig tema som forslagsstillerne trekker fram, og det er så viktig at denne regjeringen allerede er godt i gang med å jobbe med både utfordringene og tiltakene. Da synes jeg det er gledelig at Fremskrittspartiet er opptatt av dette, og jeg ser fram til de gode diskusjonene vi skal ha når vi skal behandle flere av regjeringens forslag framover.

Jeg deler den store bekymringen rundt dagens skole knyttet til skolemiljø, vold og trusler. Det er en sammensatt utfordring, og enkelttiltak alene vil ikke løse samfunnsutfordringen. Jeg hører historier om lærere som ikke tør si fra, og som opplever at elever nærmest gjør og sier det de vil fordi de tror at lærerne ikke kan hindre dem, og om medelever som går glipp av læring og at trusler mot både elever og lærere nærmest er hverdagskost. Samtidig ser vi at rekrutteringen til læreryrket synker, skolefraværet til elevene øker, og for mange ungdommer faller fra. Det gjør sterkt inntrykk, for det er ikke en sånn skole vi ønsker å ha.

Samtidig er det ikke håpløst, for det er mye bra i norsk skole, og det må vi aldri glemme i denne debatten. Derfor er det så viktig og riktig at regjeringen har tatt grep. Vi har allerede vurdert og justert dagens skolemiljøbestemmelser og har tatt grep for å tydeliggjøre det i ny opplæringslov, og det var et flertall i Stortinget som sluttet seg til det. Den trer i kraft i august 2024.

Dagens opplæringslov, § 9 A, sier at hvis en som arbeider på skolen, får mistanke om at en annen som arbeider på skolen, utsetter en elev for krenkelser, skal de straks varsle rektor, og rektor skal varsle skoleeier. I den nye paragrafen som viderefører dagens § 9 A, er det fastslått at i saker hvor en lærer påstås å ha krenket en elev, trenger ikke rektor å melde fra til skoleeier så lenge påstanden er åpenbart grunnløs, eller hvis den påståtte krenkelsen klart ikke kan ha skjedd. Rektor skal likevel fremdeles melde fra i andre saker.

Det betyr at vi gir tillit og ansvar tilbake til lærerne og til rektor.

Regjeringen har også sendt på høring forslag om nye bestemmelser i opplæringsloven om avverging av skade og bruk av fysisk inngripen, og det vil bli lagt fram et lovforslag for Stortinget i løpet av våren 2024. Det forslaget innebærer også en lovfesting av skolenes plikt til å forebygge.

Senterpartiet mener at en tydeliggjøring av regelverket for ansatte både i skolen og SFO er viktig. Jeg mener at det er helt nødvendig at vi klarer å tydeliggjøre hva som er lærerens handlingsrom i situasjoner knyttet til vold, trusler og fysisk inngripen.

Himanshu Gulati (FrP) [10:35:13]: De siste årene har vi sett en dramatisk eskalering av vold og trusselhendelser i norsk skole. Én av fire lærere sier at de har opplevd vold eller trusler, og vi har sett rapporter om at det er over 100 avviksmeldinger om vold og trusler hver eneste skoledag. Likevel la regjeringen i fjor fram forslag til ny opplæringslov på over 700 sider uten tiltak mot vold eller trusler.

Fremskrittspartiet fremmet i fjor vår fem konkrete forslag mot vold og trusler i skolen. Disse ble dessverre nedstemt. Det eneste forslaget som fikk flertall, var ønsket om mer statistikk, som er bra, men det viktigste er tross alt tiltak for å bekjempe den situasjonen vi ser. Fremskrittspartiet fremmet også et forslag i forbindelse med behandlingen av opplæringsloven om en handlingsplan mot vold og trusler i norsk skole. Selv det forslaget ble stemt ned av flertallet i denne saken.

Cirka fra nyåret har vi sett en ny, dramatisk vending når det gjelder vold og trusler i norsk skole. Bare på de siste få månedene har vi sett hendelser med skytevåpen i norsk skole, vi har sett elever som har blitt skadet på grunn av kniv, og vi har sett en rekke tilfeller med fyrverkeri.

Vi hadde nettopp en brannalarm her i stortingssalen. Det var heldigvis en øvelse, men på mange skoler der ute går brannalarmen fordi fyrverkeri fyres av, i ventilasjonsanlegg, i fellesarealer eller i klasserom, og det har blitt en relativt vanlig hendelse i norsk skole. Vi har også de siste månedene sett flere skoler ta i bruk vakter som følge av slike hendelser.

Det er ingen tvil om at det er blitt en mer dramatisk situasjon i norsk skole hva gjelder vold og trusler. Det gjelder heldigvis ikke overalt, for det er mye bra i norsk skole, slik det også er blitt nevnt her tidligere i dag, men vi kan ikke lukke øynene for den dramatiske forverringen av situasjonen. Derfor har Fremskrittspartiet, etter at våre forslag ble nedstemt i fjor, kommet med nye forslag til tiltak.

Vi har ikke fasiten eller svarene. Vi får innspill og forslag fra organisasjoner, fra tillitsvalgte, fra foreldre og fra elever som vi prøver å fremme her. Kanskje finnes det også bedre forslag, men da må de innspillene komme. Vi sitter i hvert fall ikke stille når vi ser den situasjonen som utarter seg der ute. Det skylder vi både lærere og elever. Vi skylder dem å ta tak i situasjonen med tiltak som kan gjøre situasjonen bedre.

Vi fremmer en rekke forslag. Jeg har ikke nok tid til å gå gjennom alle nå, men jeg skal nevne noen av dem. Blant annet foreslår vi noe mange lærere og tillitsvalgte der ute etterspør, nemlig endringer i § 9 A-5, slik at de reglene som skal beskytte elever mot krenkelse, ikke står i veien for at lærere kan ta tak i vold og trusselsituasjoner. Vi mener også at vi må lære av dem som får det til, enten det er i vårt eget land eller i utlandet.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag.

Grete Wold (SV) [10:38:28]: Selvsagt skal alle elever og lærere ha et trygt og godt skolemiljø. Ikke bare er det avgjørende for elevenes læring, men alle lærere og ansatte i skolene skal ha et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Det er ikke noe vi kan vurdere eller drøfte; det er et faktum, og det er lovbestemt. Jeg har derfor stor forståelse for den utålmodigheten forslagsstillerne viser med dette forslaget, da vi stadig får tilbakemeldinger om at mange opplever nettopp en utrygg og uakseptabel skole- og arbeidshverdag. Men som Utdanningsforbundet skriver i sitt høringssvar: Det trengs en bredere inngang til tiltak enn det som foreslås her.

Løsningen er mer sammensatt. Det handler om mye mer enn utestengelse, flytting av elever som egentlig trenger tettere oppfølging, eller stadig strengere reaksjoner. Det handler om nok kvalifiserte lærere i klasserommet. Det handler om å styrke skolen med flere yrkesgrupper, som miljøarbeidere og folk med sosialfaglig kompetanse, altså laget rundt eleven, som så mange snakker om, og et støtteteam til læreren i klasserommet. Det handler om å forstå hvorfor disse krevende situasjonene oppstår, og stoppe dem. Det handler om en praktisk og variert skole, der alle får muligheten til å mestre, og det handler om samarbeid med andre aktører, som også jobber med å følge opp disse barna.

I forrige uke besøkte jeg skoleledelse og rektorer på Gjøvik. De har veldig god erfaring med sitt læringsmiljøteam, som jeg fikk møte og også lære av – et team på fem, som jobber ut mot alle skoler, fra 1. til 10. trinn, både forebyggende og i enkeltsaker. Det de er opptatt av, det som er deres suksess, er at de møter elever og lærere som en gruppe. De ser ikke på en enkelt elev som et problem, men skaper et trygt og godt klasserom for fellesskapet. De beskrev det som at man må ha en offensiv og god lagoppstilling når man skal vinne en fotballkamp. Man må øve på å kommunisere på og utenfor banen. Man øver på å score mål sammen. Man øver ikke på å hindre selvmål.

Det var et bilde som i hvert fall ga meg mening, og som kunne vise hva som skal til for å snu nettopp den negative utviklingen vi ser. Så jeg anbefaler statsråden å ta en liten titt til Gjøvik – og til noen få andre kommuner, som også har slike gode team.

Utrygge skolemiljø er et stort problem. SV fremmer derfor nå et forslag hvor man ser helhetlig på dette og utarbeider en stortingsmelding for et trygt skolemiljø. Det er ingen enkeltstående tiltak som kan løse det, vi må vi se det i en større sammenheng.

Vi mener at vi er på overtid for å få på plass en opptrappingsplan for å styrke laget rundt eleven. Det er tid for å handle. Dyktige mobbeombud har vi mange steder, men kvalitet og mandat er uklart, så det er behov for en bedre organisering for at disse kan kunne øke relevansen og også bli bedre brukt. Vi foreslår derfor en nasjonal organisering av disse.

Jeg håper at vi kan finne en felles tilnærming til dette alvorlige temaet, men bredere enn det dette forslaget inviterer til.

Abid Raja (V) [10:41:34]: Dette forslaget handler om ytterligere tiltak for å bekjempe vold og trusler i norsk skole. De siste årene har det kommet urovekkende historier om uakseptable hendelser, som framstår å være av større omfang enn vi kanskje har trodd. Når vanskelige situasjoner oppstår på skolen, er det alvorlig for alle involverte, voksne og barn.

Det er viktig å sørge for at de som jobber på skolen og opplever vold eller trusler, har særskilt beskyttelse og et særskilt vern. Derfor har vi i Venstre, sammen med Høyre, foreslått at det særskilte vernet som i dag gjelder dem som underviser, utvides til alle yrkesgrupper i skolen. Det burde i grunnen være selvsagt at alle som jobber i skolen, har likt vern mot trusler og vold.

De siste 20 årene er det blitt slik at elevene har en lovfestet rett til et trygt og godt skolemiljø. Et godt og trygt skolemiljø vil mange argumentere for er en forutsetning for veldig mye annet vi prøver å få til i skolen. For å lære, mestre og utvikle ferdigheter og talenter er det en forutsetning at det føles trygt og godt i klasserommet og skolegården, at du slipper å bekymre deg, og at læreren og skoleledelsen har en verktøykasse for å ta godt vare på deg og dem rundt deg, ta tak i skoleutfordringer i klassen og jobbe forebyggende. Når alt dette fungerer, vil det bidra til at flere elever i norske klasserom lærer, trives og utvikler sine ferdigheter og blir den aller beste versjonen av seg selv. Når det arbeidet fungerer, er skolen også et bedre sted å være for lærere, miljøarbeidere, helsearbeidere, SFO-ansatte og ikke minst eleven selv. Det er det arbeidet vi må lykkes bedre med.

Voldshendelsene i skolen er er alvorlige, og vi skal etterstrebe en inkluderende skole der det skal være rom for alle og trygt å være for alle. Den praksisen vi har, og den verktøykassen vi gir skolen, bør fungere allerede fra 1. klasse – når seksåringene kanskje sliter med å sitte stille og kanskje ikke helt har lært seg hvordan man skal håndtere konfliktsituasjoner. Hva vi lærer våre elever av sunn sosial omgang fra tidligst mulig alder, er jo noe de kan ha med seg når de vokser opp og blir litt eldre, i ulike klasserom.

Skolen skal være trygg for alle – alle elever, lærere og yrkesgrupper som jobber der. Derfor mener vi i Venstre at det er viktig at det lages en handlingsplan for å ta tak i de utfordringene som de ansatte på skolen opplever i dag. Jeg skulle selvfølgelig ønske at komiteen hadde klart å finne en bedre måte å styrke vernet av de ansatte som opplever vold og trusler på. Det skulle jeg ønske vi hadde klart, men jeg anbefaler allikevel de forslagene Venstre er med på.

Statsråd Kari Nessa Nordtun [10:44:40]: Jeg deler forslagsstillernes uro for utviklingen når det gjelder trusler og vold i skolen. Det er uakseptabelt at ansatte og elever utsettes for vold, og regjeringen tar elevers og ansattes trygghet på aller høyeste alvor.

Dette er ikke en problemstilling regjeringen kan løse alene. Vi skal sikre gode rammer for arbeidet. Arbeidsgiverne må gjøre jobben på den enkelte skole, og sammen i sektoren må vi ha tett dialog om hvordan vi kan jobbe bedre, og hva som trengs. Derfor har jeg invitert partene i skolen til et møte for at vi sammen kan drøfte hva som bør gjøres av hvem, for å møte utfordringene med vold og trusler i skolen. Jeg er opptatt av at vi skal samsnakke oss, og at vi sikrer at alle bidrar med sitt og trekker i samme retning på tvers av våre ulike ståsteder og ansvar.

Jeg mener at den nye opplæringsloven sammen med det nylig oversendte lovforslaget om fysisk inngripen står seg godt i møte med de utfordringene som skolen har med vold og trusler. Lovforslaget om fysisk inngripen tydeliggjør skoleansattes adgang til å gripe inn fysisk for å avverge skade på personer eller eiendom. Lovforslaget inneholder også en forebyggingsplikt, og vi skal sørge for at skolene får god veiledning i disse reglene.

I ny opplæringslov er skolemiljøreglene justert for å gjøre det helt klart at lovverket ikke står i veien for at ansatte skal kunne stoppe alvorlige hendelser som vold og mobbing. Ny opplæringslov viderefører dagens terskel for tvungent skolebytte som er at elevenes oppførsel må gå alvorlig ut over tryggheten eller læringen til en eller flere medelever. Terskelen tar høyde for at skolebytte er inngripende, men er et tiltak i grove tilfeller.

Skoleeier og skoler har og skal ha handlingsrommet de trenger til å velge forebyggingstiltak som de selv mener er mest virkningsfulle. Jeg ønsker ikke å detaljstyre skolehverdagen med pålegg om bruk av en bestemt forebyggingsmodell eller andre tiltak. Skoler er ulike og kan ha helt ulike utfordringer og behov. For at skoleeierne skal kunne forebygge godt og styrke laget rundt eleven, er gode økonomiske rammebetingelser viktig. I statsbudsjettet for inneværende år øker vi derfor de frie inntektene til kommunesektoren med 6,4 mrd. kr.

Jeg mener at forslagsstillernes forslag ikke vil løse problemet. Vi har foreslått flere viktige grep, og jeg vil ha dialog med partene i skolen om hvordan vi kan løse problemene.

Øystein Mathisen (A) [10:55:51]: Jeg ønsker å gjøre som mange andre har gjort tidligere, det er å berømme forslagsstillerne for å løfte et veldig viktig og alvorlig tema som engasjerer mye. Det engasjerer foreldre som er bekymret for ungene sine på skolen, det er arbeidshverdagen til mange lærere, og samtidig må vi trekke fram og fokusere på det som også fungerer veldig godt, selv om vi har noen alvorlige tilfeller ute i skolen.

I går besøkte jeg Utdanningsforbundet i Bodø og snakket med dem om bl.a. dette. De er enig i at over tid, over en lengre periode, har man sett en negativ utvikling. Det har oppstått vanskelige elevsaker, og det har også har vært bekymring over hva som er handlingsrommet til læreren i klasserommet. Med endringer som skjedde under den forrige regjeringen, ble disse bekymringene større. De jeg besøkte, var veldig glad for det som kommer nå, og som tydeliggjør fysiske inngrep og tiltak for å avverge skade. De mente at det klarer mye opp i et regelverk som ikke har vært tydelig nok for dem. Disse lærerne peker også på at vi må styrke laget rundt eleven og den tidlige innsatsen for å løse vanskelige saker før de blir enda mer alvorlig. Mange av de mest alvorlige tilfellene har man allerede sett – fra barneskoler – hvordan har utviklet seg. Å komme inn med rett kompetanse til rett tid for å løse det er avgjørende.

Denne regjeringen tar denne saken på alvor og har kommet med mange tiltak som er svært viktige for å snu den negative trenden som har vært over en tid. Den generelle innsatsen mot mobbing er også styrket med nye 35 mill. kr til tiltak som vi vet fungerer, og som er avgjørende for å hjelpe dem som står i en vanskelig situasjon.

Vi skal ha en god og trygg skole i Norge både for elevene, for lærerne som jobber i skolen, og for alle de andre yrkesgruppene som gjør en kjempegod jobb for å lage en trygg og god skole som elevene lærer i, er motivert i og trives godt i.

Kari-Anne Jønnes (H) [10:58:24]: Takk til representantene for å løfte et viktig tema.

Det er veldig mye bra i norsk skole. Hver dag jobber mange dedikerte ansatte for at barna våre skal trives og utvikle seg både faglig og sosialt. Samtidig har vi også noen utfordringer som vi politikere på alle nivåer må ta på høyeste alvor.

Skal vi få muligheter til å lykkes i arbeids- og samfunnslivet, er fullført og bestått videregående opplæring avgjørende viktig. Forutsetningen for å lykkes i videregående skole er grunnleggende ferdigheter. Skal man lære å lese, skrive og regne skikkelig, må man føle mestring og læringsglede. Trivsel hos både elever og ansatte er helt grunnleggende for å skape kultur for læring. Alle som er opptatt av kunnskap i skolen, må derfor også være opptatt av skolemiljø og at både elever og lærere trives på skolen.

Lovhjemler og paragrafer kan regulere mye i samfunnet vårt, men ikke løse alle utfordringer. En skole der elever og lærere trives, og der det er kultur for læring – der alle er trygge på at det er lov både å feile og å lykkes – det er jeg overbevist om at man skaper først og fremst gjennom godt lederskap.

En god skole med kultur for læring krever godt lederskap på alle nivåer. Kommunestyret og fylkestinget som skoleeier har et særskilt ansvar for å bidra til godt lederskap, og de har ansvar for å legge til rette for et godt skole–hjem-samarbeid. For å lykkes med å løse utfordringer i skolen er vi avhengig av at vi har skoleeiere som legger til rette for at skoleledere og lærere har de rammene og den oppfølgingen de trenger for å jobbe strategisk og godt med kvalitetsutvikling og løft av elevenes læringsresultater, og det må være en klar plan for et strategisk samarbeid med foresatte gjennom hele skoleløpet.

Det er sentralt at skoleledere har tid og kompetanse til å lede profesjonsfellesskapet, støtte det pedagogiske utviklingsarbeidet og sikre et godt og trygt lærings- og arbeidsmiljø. Kvalitet i skolen sikres gjennom langsiktig strategisk arbeid, med tydelig faglig forankring og felles forståelse på tvers av eiere, ledere og lærere. Foresatte må også være informert om skolens mål og prioriteringer; da kan de være trygge foresatte og gode medspillere.

Høyre mener det er avgjørende å synliggjøre skoleeiers rolle og ansvar, og at det gjennomføres tiltak for å minske forskjeller og styrke kvalitetsutviklingen gjennom profesjonelt skoleeierskap. Skoleeier har ansvaret for at det er et lag rundt læreren slik at læreren kan være en tydelig leder i klasserommet og prioritere undervisningen.

Elevene våre fortjener en god og trygg skolehverdag med lærere som er trygge ledere i klasserommet. De er framtiden vår, og vi både ønsker og trenger at de får oppleve mestring og læringsglede.

Himanshu Gulati (FrP) [11:01:42]: Jeg vil sitere:

«Det har gått fra vondt til verre. Utviklingen er veldig negativ og bekymringsfull. Dette er en situasjon vi ikke kan leve med lenger.»

Dette er fra lederen av Utdanningsforbundet. Det gjør meg derfor enda mer skuffet at flere av de tiltakene, som har vært gode tiltak, som har vært fremmet i salen det siste året, har blitt nedstemt, på samme måte som i dag, inkludert forslaget om en handlingsplan mot vold og trusler i skolen, som jeg mener vi absolutt trenger.

Men alt er ikke helsvart. Det er også eksempler på prosjekter som fungerer der ute. Et slikt eksempel er sosialagentprosjektet i Oslo, som jeg er glad for at Fremskrittspartiet i samarbeidet om styret i Oslo har fått gjennomslag for skal økes, og som vi konkret foreslår her i salen i dag, noe som har fungert, og som faktisk ble satt i gang under forrige byråd i Oslo, men som vi heier fram, fordi det gir resultater. Vi ønsker at det skal implementeres flere steder.

Kampen mot vold i skolen henger sammen med kampen mot mobbing, for vi ser at mobbing og vold dessverre går mer inn i hverandre i skolene. Et av forslagene som vi også fremmer her, er at det skal være lettere å flytte mobber i langvarige mobbesaker, altså å pålegge vedkommende å bytte skole, fordi vi ser der ute at terskelen for dette er veldig høy, og i de tilfellene hvor en kommune vedtar flytting av mobber, kommer ofte statsforvalter og snur sakene. Jeg har møtt flere av landets statsforvaltere som sier at de dessverre blir nødt til å snu saker fordi terskelen i loven er høy. Derfor tar vi i Fremskrittspartiet ansvar og fremmer tiltak som gjør at den terskelen skal senkes.

De forslagene som vi fremmer i dag, er ikke tilfeldige forslag. De er basert på innspill fra lærerorganisasjoner, tillitsvalgte og andre eller basert på erfaringer fra både inn- og utland hvor vi ser at tiltak gir resultater. Men vi er nødt til å vise handling for å snu trenden. Den vil ikke gå over av seg selv.

Avslutningsvis vil jeg også si noen ord om det med særskilt vern, som bl.a. Høyre og Venstre har tatt opp. Allerede i dagens lov har jo lærere et særskilt vern, men Fremskrittspartiet har også tidligere tatt opp i Stortinget at den loven knapt ser ut til å være verdt papiret den står på. Når vi ser den utviklingen som har vært, at en av fire lærere opplever vold og trusler i skolen, og at det ikke følges opp på en god nok måte, kan vi ikke si at det vernet i loven fungerer. Før vi eventuelt utvider det vernet, mener vi at det er viktig at vi fyller dagens særskilte vern for lærere med innhold, slik at de faktisk blir ivaretatt, og at de sakene prioriteres. Det kan ikke sies å være tilfellet når man ser det store antall tilfeller av vold og trusler i skolen i dag.

Elise Waagen (A) [11:04:51]: Jeg føler et behov for å rette opp noe av virkelighetsforståelsen til representanten fra Fremskrittspartiet, for det er ikke et Dokument 8- forslag med fem punkter etter at man gikk ut av regjering som kommer til å endre situasjonen i skolen. Dette er en situasjon som har pågått over tid, også da Fremskrittspartiet satt i regjering selv.

Hvis jeg ikke husker helt feil, var det også med Fremskrittspartiet i regjering at man innførte § 9 A-regelen. 9 A var viktig, men det skapte også et vakuum for lærerne, som nå har vært usikre på situasjonen og når man kan gripe inn fysisk. Den opprydningen går nå denne regjeringen i gang med, og vi har derfor nå til behandling endringer i loven, i vår egen komité.

Dette er bare ett av eksemplene på at regjeringen tar dette på største alvor og nå også rydder opp i noe av usikkerheten som Fremskrittspartiet var med og skapte. Det er ikke en kvikkfiks, og nettopp derfor er det så viktig at statsråden har innkalt til hastemøte og er på lag med dem som jobber i skolen. Vi har bevilget mer penger til Læringsmiljøprosjektet, et prosjekt som viser resultater for skolemiljøene. Det er også eksempler på enkeltskoler som har klart å snu resultatene, men etter at Fremskrittspartiet og Høyre kom inn i kommunestyrene, velger man dessverre å kutte i viktige miljøtiltak på de skolene, nettopp fordi man prioriterer annerledes.

Dette koker ned til et ressursspørsmål flere steder. Derfor er det viktig at denne regjeringen har prioritert mer til kommunene, og at vi nå venter på endringer i inntektssystemet. Det står i kontrast til Fremskrittspartiets regjeringspartner, som vil kutte 5 mrd. kr til kommune og fylkeskommune.

Vi står på trappene til å få ungdomsmeldingen overlevert Stortinget i løpet av året. En av de viktigste temaene i den saken er å styrke laget rundt, nettopp for å kunne forebygge bedre. Så denne regjeringen leverer, vi følger opp overfor de ansatte i skolen, og jeg mener at dette er nødvendig etter usikkerheten som bl.a. Fremskrittspartiet har vært med på å skape.