Mathilde Tybring-Gjedde (H) [11:33:48]: Det norske pantesystemet er en suksesshistorie. I fjor ble det samlet inn 585 millioner plastflasker og 821 millioner bokser gjennom panteautomatene. Det er en innsamlingsgrad på 98 pst. Dette er gode tall, faktisk eksepsjonelt gode tall. Miljøfotavtrykket er lite, og det er et ubyråkratisk system som produsentene og handelen selv har utviklet, takket være økonomisk insentiv i miljøavgiften. De siste årene har EU lansert store ambisjoner og mange tiltak for å bli en mer sirkulær økonomi. Det er helt avgjørende og vil redusere sløsing av naturressurser. Siden regjeringen på dette området ikke har levert noen nye tiltak, har jeg blitt godt vant til å heie på EU-initiativ fra denne talerstolen de siste årene, men på noen områder ligger Norge faktisk langt foran, og pantesystemet er et eksempel på det.

EU er nå enige om et krav om ombruk som innebærer retur, vask og gjenbruk av flasker. Det er det samme systemet som Norge avviklet for over ti år siden og erstattet med en mer miljøvennlig og effektiv ordning med resirkulering. For eksempel investerte Aass bryggeri i 2013 stort i moderne utstyr for å gå vekk fra flaskevaskingen. Kravene fra EU vil føre til at Norge må ha et dobbeltsystem: ett system for ombruk og ett for gjenvinning. Det vil i realiteten bety at aktørene må kjøre glass og metall fra butikk og tilbake til vask og fabrikk, og så ut igjen. Det blir mye mer og tyngre transport, flere lastebiler på veiene, mer bruk av energi og vann, og det blir en dyrere prislapp for oss forbrukere når vi kjøper mat ved matkassen. Det er heller ikke bra for miljøet. Infinitum har regnet ut at den årlige merkostnaden blir 1,8 mrd. kr. I tillegg kommer merkostnadene for håndtering i butikk, for oppgradering av automater og ombygging av butikker for å få plass til panterom. Det er klart at dette særlig vil ramme små produsenter.

For andre land i Europa er EUs krav om flere ombruksløsninger et kjempepluss – jeg er positiv – men for Norge er det tap, tap, tap. Jeg vil derfor spørre statsråden om han er enig i at dette vil ha svært uheldige konsekvenser for næringslivet, forbrukerne og miljøet. Dersom han er enig, er spørsmålet hvorfor regjeringen ikke engang har forsøkt å ta til orde for at et land med velfungerende panteordning skal få unntak fra disse reglene.

I E24 i februar bekreftet regjeringen at departementet ikke hadde tatt opp saken med EU-kommisjonen, og erkjente at den rett og slett ikke hadde prioritert det. Statssekretær Kjersti Bjørnstad uttalte at regjeringen ikke tror at pantereglene vil gi store negative konsekvenser, og at det må foreligge «tredjepartsverifiserte analyser som viser noe annet enn EUs konsekvensanalyse for at vi skal fremme norske posisjoner på området». Jeg vet ikke hva det betyr, for det er ganske åpenbart at EUs konsekvensanalyse ikke inneholder en særskilt vurdering av det særegne og suksessfulle pantesystemet vi har i Norge. De tar jo i all hovedsak utgangspunkt i snittet i EU, som er at veldig mange land ikke har et utbygd pantesystem for drikkevareemballasje. I dag kommer den til 94 pst. av innsamlingen fra 3 700 panteautomater i dagligvarebutikker, og 6 pst. kommer fra 11 300 pickup-steder. Det er åpenbart dyrt hvis man må legge om hele dette systemet. Da er spørsmålet om statsråden ikke tror på de konsekvensene, som en samlet norsk næring har fortalt om, og som han har tall og utredninger om fra NORSUS og Transportøkonomisk institutt, og en ganske omfattende livssyklusanalyse. De nordiske bryggeriorganisasjonene, NHO, Infinitum og flere har lenge forsøkt å få departementet på banen. Da er spørsmålet: Har regjeringen tatt initiativ til en egen tredjepartsverifisert analyse for å kunne kvalitetssikre hva som blir konsekvensene med disse nye reglene?

I årene framover er det et stort behov for å investere i mer ombruk og gjenvinning av emballasje, batterier, plast, tekstiler og elektronikk. Det vil kreve investeringer i gjenvinningsanlegg og systemer for utsortering. Det vil ha en betydelig kostnad. Da må man i hvert fall forvente at regjeringen tar ordet overfor EU for å ivareta norske interesser og spare norsk næringsliv og forbrukere for store kostnader, når det er omlegginger som ikke vil være bedre for miljøet.

Jeg lurer derfor på hva regjeringen vil gjøre framover. Vi vet at det vanligvis er lite handlingsrom knyttet til en forordning, men vi er fortsatt usikre og spente på om regjeringen kan avklare om de i hvert fall nå har tenkt til å prøve å få tilpasninger eller unntak for å unngå store uheldige konsekvenser med hensyn til klima og miljø og ikke minst også kostnaden for forbrukerne og næringslivet.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [11:38:58]: Den norske returordningen for drikkevareemballasje fungerer veldig godt og er en modell som har fått mye og fortjent internasjonal oppmerksomhet.

I Norge har bransjen utviklet et pantesystem som oppnår høy returandel og høy grad av materialgjenvinning for drikkevareemballasje, noe som er veldig positivt.

La meg innledningsvis si: Vi skal fortsatt, også med et nytt regelverk, ha et velfungerende pantesystem med utgangspunkt i det systemet vi har i dag. Men samtidig, som representanten Tybring-Gjedde har vært med på å diskutere mange ganger i denne salen, må også vi i Norge være med på å redusere vårt eget avfall. Jeg er sikker på at det finnes et handlingsrom, og at bransjen vil kunne takle utfordringen med å tilpasse den ordningen vi har i dag, eller kanskje rettere sagt videreutvikle den ordningen vi har i dag, ved å legge til ombruksemballasje i framtiden. Norge har i mange sammenhenger delt erfaring og kunnskap om regulering av retursystemer for drikkevareemballasje med EU også under utviklingen av det nye emballasjeregelverket. Det er mye interesse for den norske modellen der ute.

Miljødirektoratet deltar i diskusjoner om regelverksendringene på ekspertnivå i EU og har bl.a. fremmet norske posisjoner om endring av emballasjeregelverket og sendt innspill. Også her har de delt informasjon om det norske pantesystemet.

Jeg støtter i utgangspunktet krav som fremmer sirkulærøkonomi, og som bidrar til ressurseffektivisering. Kravene i den nye emballasjeforordningen, som ikke er basert på det systemet vi hadde før, er eksempler på den typen krav.

Europa og Norge har et for høyt forbruk av emballasje, og det er stort potensial for å redusere mengdene og dermed også avfallsmengdene. Jeg tror det er godt synlig for alle og enhver av oss i det daglige at vi må få ned mengden emballasjeavfall. I Norge har vi et nasjonalt mål om at avfallsforebygging og virkemidler som bidrar til økt ombruk, vil bidra til å nå det målet. Økt ombruk bidrar til redusert behov for uttak av nye ressurser og er en viktig del av sirkulære verdikjeder.

EU-kommisjonens konsekvensanalyser av forslaget til forordning viste at de nye ombruksmålene vil gi en positiv miljøeffekt. På bakgrunn av det har regjeringen som utgangspunkt vært positiv til den nye forordningen. Kravet som stilles, er at det skal være 10 pst. ombruksemballasje innen 2030. Jeg ser at det framforhandlede regelverket har flere unntak som tar hensyn til demografiske og geografiske forhold, som også norske aktører har vært opptatt av. Regelverket er nylig ferdigforhandlet, og det kom inn mange endringer i innspurten. Det er derfor fortsatt behov for å få klargjort en del av detaljene rundt f.eks. unntak. Dette vil ha betydning for hvordan kravene slår ut i Norge, og jeg vil følge denne utviklingen nøye.

Når regelverket skal gjennomføres, vil miljømyndighetene vurdere hvordan ombrukssystemet kan utvikles på en mest mulig samfunnsøkonomisk effektiv måte i Norge, og regjeringen vil også arbeide for at regelverket gjennomføres på en måte som på best mulig måte ivaretar kvalitetene ved det pantesystemet vi har. Vi forventer at de foreslåtte EU-kravene for ombruk vil gi behov for tilpasninger for norske aktører, men også at det absolutt vil være mulig å tilpasse disse ombrukskravene til det gode systemet vi har i dag.

Jeg forventer ikke at dette er slutten på det norske pantesystemet, ei heller at vi går mot en veldig krevende og dyr framtid – i utgangspunktet heller det motsatte: Dette er starten på en spennende videreutvikling og et regelverk som gjør det obligatorisk med et pantesystem for engangs drikkevareemballasje i alle EU-land, noe vi i utgangspunktet bør være glad for. Med andre ord, vi kan ikke se at de nye kravene vil føre til at panteordningen skrotes eller forverres, men heller at den kommer til å gi insentiver til å utvikle flere gode løsninger som legger til rette for økt ombruk.

Avslutningsvis: La oss være ærlige og si at sirkulærøkonomi er krevende, og det er ofte sånn at det enkleste er å gjennomføre tiltak helt nederst i verdikjeden knyttet til avfallshåndteringen direkte. Det har vi vært ganske flinke til i Norge, og det skal vi være stolt over. Men vi er nødt til å begynne å tenke nytt også høyere i verdikjeden. Et helt avgjørende tiltak for å klare å få til det, er å få gjort noe med produktene, få gjort noe med ombruk og sørge for at emballasjeavfallet blir mindre. Det jobber Norge aktivt for knyttet til de internasjonale forhandlingene om en ny plastavtale, og det mener jeg også vi må ta i bruk her på hjemmebane.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) [11:44:11]: Dette tror jeg var et veldig lite betryggende svar for hele næringen og for alle aktørene som er bekymret for at vi får et mindre miljøvennlig og veldig fordyrende system. Jeg er også litt i stuss når statsråden sier at man har fremmet norske posisjoner. Til E24 i februar erkjenner departementet og statssekretæren nettopp at man ikke har prioritert å løfte problemstillinger knyttet til det særegne og suksessfulle norske pantesystemet, i arbeidet med emballasjeforordningen. Jeg mener at statsråden kanskje da bekrefter at det har vært direkte nedprioritert av regjeringen.

Så har jeg et spørsmål knyttet til positiv miljøeffekt og EUs konsekvensanalyse. Som jeg nevnte i mitt innlegg, er det helt klart at EU tar utgangspunkt i EU-land som ikke har et utbygd pantesystem. Norge har hatt det over lengre tid, vi har et moderne utstyr, det er ubyråkratisk, og det er nå en returandel på 98 pst. Det er et av de mer suksessfulle pantesystemene kan man vise til i verden, vil jeg nesten tørre å si.

Det er også en rekke andre emballasjetyper og en rekke andre produktområder hvor det er ingen tvil om at vi trenger bedre utsortering, vi trenger gjenvinning, og vi trenger å redusere den totale mengden av produkter. Det påvirker man også gjennom EU, gjennom designkrav i designfasen. Det er likevel noe helt annet enn det vi snakker om nå, for det vi snakker om nå, er forslag som kommer til å undergrave et veldig viktig pantesystem i Norge, og som kommer til å være kostnadsdrivende både for forbrukerne som allerede har høye priser å håndtere, og – ikke minst – for aktørene og bryggeriene.

Så sier statsråden at han er sikker på at det finnes handlingsrom. Ja vel, men aktørene som har forsøkt å få departementet på banen, og som har sendt felles brev til EU fra nordiske bryggerier, har nettopp forsøkt å få unntak for land som har et velfungerende pantesystem, og fått beskjed om at det ikke finnes. Det er riktig nok ett unntak i de reglene som nå er, men det unntaket krever såpass høye krav til retur og gjenvinning av veldig mange ulike produktgrupper at det nesten ikke vil være noen som vil ha mulighet til å oppfylle det.

Jeg vil igjen utfordre statsråden: Erkjenner han at dette blir dyrere for aktørene? Erkjenner han at her burde man ha vært tidligere ute for å påvirke og få et unntak for det norske pantesystemet? Og i stedet for å si at han tror eller håper eller vil videreutvikle, er spørsmålet: Hva konkret vil man gjøre? Vil man nå forsøke å få tilpasninger i forordningen, i tråd med det bransjen etterspør, slik at man unngår de negative konsekvensene vi nå ser?

Jeg vil bare understreke at jeg tror en del av aktørene kanskje blir litt provosert når statsråden sier at han er sikker på at de vil ta denne utfordringen. De vil jo ikke få et annet valg. Hvis den norske regjeringen ikke har forsøkt å ivareta norske interesser, da må de bare gjøre det. Likevel hadde det jo vært ønskelig at man var tidligere ute og sikret at man ikke undergraver et så miljøvennlig pantesystem som det vi har.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [11:47:21]: I denne saken tror jeg representanten og jeg rett og slett er uenige om hva som er norske interesser, og hva vi i praksis forsøker å oppnå. Jeg opplever at det representanten sier, er at sirkulærøkonomi er viktig, men at i denne saken må vi legge sirkulærøkonomi til side fordi vi har et system som i og for seg fungerer relativt godt innenfor våre rammer. Det er en posisjon jeg er direkte uenig i, jeg mener at vi faktisk er nødt til å følge opp ord med reelle tiltak. Vi kan ikke bare snakke om sirkulærøkonomi, vi må også vise retning for sirkulærøkonomi. Ombrukskravene som ligger i denne forordningen, er et direkte krav som vil bidra til å redusere avfallet vårt, altså akkurat det vi ønsker å være med på å få til når vi skal få til en overgang til mer sirkulærøkonomi framover.

Så er jeg uenig i perspektivet om at et ombrukskrav på 10 pst. vil bidra til å undergrave det norske pantesystemet. Det synes jeg er å strekke seg relativt langt. Jeg kan ikke se at det er direkte konsekvensanalyser gjort av uavhengige tredjeparter som bekrefter det.

Vi skal selvfølgelig gjøre som vi alltid gjør når vi skal følge opp nytt regelverk, nemlig vurdere EØS-relevans og som en del av det gjennomføre en konsekvensanalyse og se på hvordan vi kan implementere regelverk – hvis det eventuelt skulle komme til det punktet – på en mest mulig hensiktsmessig og fornuftig måte. Men jeg må få lov å minne om at de nordiske bryggeriforeningene i dette tilfellet ikke har sendt brev kun til den norske regjeringen, de har i tillegg sendt brev til f.eks. både mine danske og mine svenske kollegaer, to land hvor de har pantesystemer som ligner en del på de norske. Jeg er ikke kjent med at verken den svenske regjeringen, som har en annen politisk farge enn regjeringen her i Norge, eller den danske regjeringen har utfordret disse ombrukskravene i seg selv. Det har i og for seg Danmark i dag en panteordning som har en del ombruk i systemet allerede – et eksempel på at det går an å få det til. Men heller ikke Sverige, som har et relativt likt system som Norge, har valgt å spille inn disse spesifikke spørsmålene.

Vi har konsentrert oss om de forholdene som vi mener har vært viktigst å få gjort noe med knyttet til krav om ekstra lette plastposer, at de skal være komposterbare ved industriell kompostering, og krav til bruk av harmonisert merkeordning på emballasje for å lette kildesortering. Dette spørsmålet spesifikt tror jeg vi skal klare å håndtere på en fornuftig måte i de unntakene som allerede ligger inne, f.eks. knyttet til størrelse på butikker og unntak for mindre områder, altså steder hvor det bor færre mennesker – at det kommer til å finnes en fleksibilitet til å gjennomføre dette på en trygg og god måte, på samme måte som nabolandene våre må gjennomføre dette.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) [11:50:40]: Det er i hvert fall fint at vi nå får en avklaring på at regjeringen ikke har prioritert å ta opp de problemstillingene som åpenbart ligger der for det norske pantesystemet i arbeidet i EU, og at man heller ikke har en plan for å be om et unntak eller noen større tilpasninger i arbeidet framover. Jeg mener at det er urovekkende, for vi er for reell sirkulærøkonomi, som både er bedre for materialbruk, som gjør at man faktisk får ned miljøfotavtrykket, og som gjør at vi reduserer energiforbruket. Det er det dagens pantesystem innebærer, sammenlignet med den nye ordningen som man nå vil fase inn. Ja, det er 10 pst. i starten, men det er også målet i EU at det skal øke fram mot 2040. Det er klart at det har store konsekvenser for det norske pantesystemet.

Høyre fremmet for to år siden et representantforslag med over 25 forslag for mer sirkulærøkonomi. Regjeringen lanserte en handlingsplan etter to et halvt år der det eneste nye tiltaket var at man skulle sette ned et utvalg som skulle komme med tiltak. Det er helt greit. Men når vi nå diskuterer et forslag fra EU som faktisk vil ødelegge for et pantesystem som har over 98 pst. returandel, og som kanskje er det mest suksessfulle pantesystemet vi har, med et lukket kretsløp hvor vi faktisk klarer å gjenvinne det vi forbruker av plastflasker, er det uforståelig at regjeringen ikke tar det mer på alvor.

Jeg vil bare nevne at det er mange måter pantesystemet kan bli enda bedre på, for jeg er enig i at det kan bli bedre. Vi må f.eks. sikre både økt resirkulering av materialer og gjenbruk av råstoffet i nye brus- og vannflasker istedenfor at det lages nye flasker av olje. Derfor har Høyre sagt at man kanskje skal se på grunnavgiften, å gjøre den om til en materialavgift, slik at man faktisk får mer gjenvunne materialer i nye plastflasker. Det kan ha en økt kostnad, men det vil være viktig for miljøet og for sirkulærøkonomien. Men det at Norge ikke tar til motmæle når EU er i gang med å fase inn krav som kommer til å gjøre at vi må bruke store kostnader på en ordning som blir dårligere for miljøet, er vanskelig for meg å forstå.

Det er veldig mange tiltak som må gjøres innenfor sirkulærøkonomien. Næringslivet er klare på at det betyr at også de må omstille seg, at de må investere i nye utsorteringssystemer. Det vil ha en kostnad, men man trenger ikke en unødvendig ekstrakostnad på 1,8 mrd. kr årlig, i tillegg til den summen som går til store endringer i logistikk og distribusjon, og ikke minst til panterom i butikker, som jeg hadde trodd at vi kunne forlate.

Jeg vil bare avslutte med å vise til rapporten fra NORSUS, som har utredet konsekvensene av de nye pantereglene, som konkluderte med at dagens pantesystem er bedre for både klimautslipp og energiforbruk. Dersom regjeringen ønsker en tredjepartsverifisert analyse, er de fullstendig åpne for at vi kunne gjort det selv, slik at vi kunne ha ivaretatt norske interesser. Jeg synes det er synd for aktørene at det ikke har blitt gjort.