Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [11:23:58]: Problemet er jo at den norske regjeringen ikke er villig til å gjøre det som trengs. Ja, fondet skal ikke være investert i virksomhet og aktiviteter som det av etiske grunner ikke bør være investert i. Israels bombing av Gazastripen har så langt drept 34 000 mennesker, hvorav 13 000 er barn. Det er 8 000 som fortsatt er savnet, og 1 million palestinere er nå på randen av hungersnød. I forhold til befolkningsstørrelse tilsvarer det 110 000 drepte nordmenn og at nærmere 3 millioner nordmenn skulle være i ferd med å sulte i hjel.

Ifølge den internasjonale domstolen er det sannsynlig at Israel begår et folkemord på Gazastripen. Nærmer vi oss ikke da et punkt hvor det av helt etiske årsaker vil være riktig å trekke fondet ut av israelske selskaper, og hvis ikke – når er det?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:25:00]: Jeg har selv vært på Gazastripen to ganger – en gang på slutten av 1990-tallet, da det var mer optimisme, og en gang tidlig på 2000-tallet, da det var mye mer pessimisme. Det er et veldig lite område. Det bor en masse mennesker på et lite areal, og det er en forferdelig voldsbruk vi nå har sett, som skaper enorme konsekvenser og enorme lidelser. Derfor har regjeringen selvfølgelig fordømt voldsbruken på det aller sterkeste. Det er mange helt uskyldige – ufattelig mange – som rammes av voldsbruken. Det er den voldsbruken, som vi også så da Hamas angrep uskyldige israelere i fjor høst, som vi fordømmer. Israel har et enormt ansvar for det som nå skjer, og regjeringen er veldig tydelig på at voldsbruken må opphøre, og at det må innføres fredstilstand.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [11:26:00]: I mange tiår har problemet vært at vestlige land har latt gjennomhullingen av Vestbredden og Israels blokade av Gazastripen skje uten å handle. Nå får vi nesten daglig rapporter om drepte også på Vestbredden. Siden 7. oktober har 465 mennesker blitt drept der, deriblant 118 barn. Det viser at Israel bidrar til grove og systematiske krenkelser av menneskerettighetene og totalt ødelegger for en mulig tostatsløsning.

Kan finansministeren forklare hvorfor han ikke mener det nå er på tide å trekke oljefondet ut av israelske selskaper som bidrar til ulovlige bosettinger på Vestbredden? Mener finansministeren at forholdene på Vestbredden – i en situasjon der fire barn i uka er blitt drept – ikke er så ille, siden han ikke går inn og stopper oljefondets investeringer i selskaper som bidrar til å opprettholde ulovlige bosettinger, men heller overlater det til etikkrådet, der prosessen kan ta flere måneder eller lenger tid?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:27:03]: Jeg skal ikke bruke for mange ord til å beskrive denne koblingen, for selvfølgelig vet Lan Marie Berg at jeg på det sterkeste tar avstand fra den typen voldsomme maktovergrep som vi har sett både i Gaza og på Vestbredden.

I Norge har vi et folkevalgtsystem som gjør at vi stiller sterke og strenge etiske krav til de selskapene oljefondet skal være investert i. Det forankres her, der representanten Berg kan være med og endre og justere vilkårene. Så får etikkrådet som mandat at de skal styre etter det. Derfor har etikkrådet anbefalt fondet å trekke ut flere israelske selskaper, ni til nå. Fondet har da trukket dem ut – nettopp fordi vi har noen etiske standarder her, og fondet ikke skal være investert i selskaper som opererer i strid med folkeretten, om det er på Vestbredden eller i Gaza. Det er nettopp det at vi har den debatten her, som fastlegger de retningslinjene, som gjør at fondet trekker seg ut av flere selskaper.

Frank Edvard Sve (FrP) [11:31:48]: Det er kjempebra at samferdselsministeren, etter tallause spørsmål frå underteikna angåande Møreaksen, no faktisk har skrota prosjektet som innbyggjarane i Møre og Romsdal ikkje vil ha, og teke det heilt ut av Nasjonal transportplan dei neste 12 åra. Det skal samferdselsministeren faktisk ha skryt for.

Når det gjeld bompengenivået som vi ser i ein del prosjekt: Det er eit stort opprør i Ryfast no. Der er det 92 pst. finansiering. Det er altså over 6 000 kr i månaden og over 75 000 kr i året. Vi ser andre prosjekt der det er store bompengeandelar. Spørsmålet er framleis: Kva meiner samferdselsministeren er nivået ein familie kan tole å betale i bompengar i månaden eller gjennom eit år?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:32:41]: Som jeg sa i mitt opprinnelige svar, er det i veldig stor grad opp til lokale myndigheter å gjøre disse vurderingene. Vi er opptatte av at man gjør gode vurderinger der det er ulike prosjekter som kommer på hverandre, for det er ingen tvil om at totalbelastningen selvfølgelig er avgjørende for befolkningen. Samtidig må man måle det opp mot nytten befolkningen får. Det tror jeg lokalpolitikerne er gode til å vurdere.

For ordens skyld vil jeg nevne at vi i denne nasjonale transportplanen legger fram å bruke ca. 100 mrd. kr i bompenger. Planen som Fremskrittspartiet, ved Solvik-Olsen, la fram i 2018, innebar å bruke 63 mrd. kr mer i bompenger enn det jeg legger til grunn. Så jeg tror Fremskrittspartiet skal sitte litt stille i båten når det gjelder diskusjonen om bompenger.

Frank Edvard Sve (FrP) [11:33:29]: Det hengjer i hop med kor mykje ein byggjer av veg. Når ein ønskjer å bruke betydeleg meir på vedlikehald og andre område, som for så vidt er fornuftige tiltak, byggjer ein altså betydeleg mindre veg enn det Framstegspartiet gjorde i regjering. Vi tok ned bompengeandelen frå 40 pst. til 28 pst., og vi ser at regjeringa no har varsla auka bompengar på bl.a. elbil og ei rekkje andre område. Så kven som skal gå stille i dørene, trur eg vi kan ta en diskusjon med samferdselsministeren om på kammerset.

Men igjen: Det er bestillingane og Statens vegvesen som planlegg desse enorme bompengeandelane. Det er ofte lokalbefolkninga og lokale politikarar berre hengjer seg på det. Igjen er spørsmålet: Korleis kan ein forsvare at Statens vegvesen på vegner av regjeringa på en måte planlegg bompengenivået opp til 75 000–100 000 kr i året? Synest samferdselsministeren at det er fornuftig?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:34:34]: Nå var det jo slik at det prosjektet som representanten snakker om, Møreaksen, ble tatt inn i Nasjonal transportplan mens Fremskrittspartiet enten var i regjering eller var støtteparti for regjering. Fremskrittspartiet har nå reell innflytelse på fylkespolitikken i Møre og Romsdal, så vidt jeg vet, så med sine roller vil jeg tro det finnes anledninger for representanten Sve til å påvirke det.

Uansett vil det være sånn at prosjekter som ligger inne i Nasjonal transportplan, planlegges av Statens vegvesen. Det ville vært veldig rart hvis de ikke gjorde det. Den belastningen det måtte medføre av bompenger, må det gjøres grundige vurderinger av lokalt, for det er de som skal ta stilling til om det skal fremmes den typen proposisjoner. Så langt har det vært tilslutning til det lokalt. Nå vil vi ha en annen vurdering av prosjektet, og da vil det selvfølgelig bli nye diskusjoner om dette. Da kan jo representanten Sve påvirke det gjennom sine andre roller.

Lavrans Kierulf (FrP) [11:39:32]: Statsråden har helt rett i at dagens system, som man nå forvalter, har helt klare føringer når det gjelder at dette skal gå til lavere billettpriser, som statsråden også viser til. Men så har det oppstått det vi må kunne kalle en ekstraordinær situasjon. Man kan gjerne ta en diskusjon om det var lurt å opprette Viken eller nedlegge Viken, men virkelighetsbildet ute i fylket Buskerud nå er at det er vesentlig mindre midler å bruke på tjenestetilbud enn det var tidligere.

Vil statsråden kunne være noe mer fleksibel, slik at vi unngår et kutt på nesten 45 mill. kr i kollektivtransporten i Buskerud, som da vil føre til nedleggelse av busslinjer?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:40:20]: Jeg har forståelse for at det er krevende å være lokalpolitiker og gjøre lokale prioriteringer og valg, og at det kan være trang økonomi, men denne ordningen er jo etablert for at staten, sammen med fylkeskommunene og kommunene, skal oppnå noe ekstra, altså gjøre noe mer. Det vil være veldig spesielt hvis vi i en sånn situasjon, og for så vidt i andre tilsvarende situasjoner, skulle akseptere at de midlene blir en slags saldering av fylkeskommunens budsjetter, for da er dette noe annet.

Det er relativt nylig inngått en ny slik avtale i denne regionen, og der er disse kravene tydeliggjort. Så varsler vi, som sagt, i NTP at vi kan myke dette opp, men vi kommer nok ikke til å myke det opp i den forstand at vi ser for oss at det skal komme til erstatning for lokal finansiering, for da er det jo ikke noen hensikt med byvekstavtalene. Hensikten med byvekstavtalene er at vi skal få et bedre tilbud.

Lavrans Kierulf (FrP) [11:41:20]: Er statsråden fornøyd med at det er på hans vakt vi sannsynligvis vil se den største svekkelsen av kollektivtransporten i Buskerud som har skjedd i – kan vi nesten si – moderne tid? Det regelverket som statsråden styrer etter, er jo fra en annen tid, den gang det var en annen økonomisk virkelighet i fylkeskommunen enn det som nå er gjeldende. Så er statsråden fornøyd med at det er på hans vakt vi ser den største svekkelsen i kollektivtilbudet i Buskerud på mange år, eller vil statsråden være mer fleksibel, myke opp og si at dette er en helt ekstraordinær situasjon?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:42:01]: Det skjer vel i så fall på Høyre og Fremskrittspartiets vakt i den fylkeskommunen, for det er der man har ansvaret for kollektivtjenestene. Hvis det er slik at Buskerud fylkeskommune kommer i en situasjon hvor de nedprioriterer kollektivtilbudet, skal ikke jeg sette meg til doms over det og hvordan de prioriterer, men da er det et valg som gjøres lokalpolitisk, og da er det de som sitter med ansvaret, dersom det skjer på deres vakt.

Marie Sneve Martinussen (R) [11:45:41]: Takk for svaret, og takk for innsikt i både det uformelle og det formelle som regjeringen foretar seg her. Det vi er opptatt av, er nettopp unntaksbestemmelsene og å få tatt dem i bruk for å sikre nasjonal kontroll. Det er jo lagd en utredning ved Jernbanedirektoratet som diskuterer nettopp dette handlingsrommet som finnes. Den har vi bedt om å få innsyn i, men det får vi ikke. Samtidig har statsråden beroliget min partikollega Geir Jørgensen med at EU er godt kjent med ambisjonene i Hurdalsplattformen og regjeringens syn på konkurranse om persontogkontrakter. Synes statsråden at han følger opp Hurdalsplattformens formulering om at man skal gå i dialog med EU, ikke bare for å ha dialog, men med mål om å sikre at Norge skal få unntak fra deler av bestemmelsen i denne pakken?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:46:31]: Svaret på det er ja – vi synes vi gjør det. Det var nettopp det jeg redegjorde for i mitt svar, at vi har dialog med EU om dette, og vi har også bedt direktoratet om å utforske de unntaksmulighetene som ligger. Vi kommer selvfølgelig til å gjøre de vurderingene som vi får etter hvert kjent, men vi har hatt en prosess hvor vi har stilt ytterligere spørsmål. Så det vil vi selvfølgelig kunne komme tilbake til, og det er ikke noe hemmelighetskremmeri rundt det. Men når vi har interne prosesser, så har vi det, og så vil vi selvfølgelig kommunisere åpent ut om det. Det er ikke sikkert at Jernbanedirektoratet er helt enig i mine vurderinger, men det gjenstår å se, og så betyr ikke det at vi ikke vil gå videre med å forsøke å få til unntak, slik at vi kan videreføre den jernbanepolitikken som vi står for.

Marie Sneve Martinussen (R) [11:47:14]: Dette er prinsipielt viktige spørsmål både for jernbanen og for så vidt for norsk selvråderett, og det var jo stor debatt nettopp om det handlingsrommet man har i EØS-avtalen. Derfor håper jeg at det er mulig å få innsyn i nettopp de faglige vurderingene, for som statsråden sier, er faglige og politiske vurderinger ikke akkurat det samme, men de skal jo ofte henge sammen, som gjør at man bør gjerne ha innsyn i det faglige også når man diskuterer det politiske.

Så har regjeringen brukt muligheten for å direktetildele både Østlandet 1 og Østlandet 2, og det er en god start. Men min bekymring er at man sier seg fornøyd med det, og at man ikke har planer om å gjøre mer. Mitt spørsmål til slutt er om statsråden mener at regjeringen har oppfylt det punktet i Hurdalsplattformen som handler om ikke å ha mer konkurranseutsetting bare fordi man ikke har fått mer konkurranseutsetting, eller om man har tenkt å gjøre mer for å redusere konkurranseinnslaget i norsk jernbane.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:48:12]: Vi har levert 100 pst. på det som har vært ute, og som den forrige regjeringen hadde planer om å konkurranseutsette. Det har vi direktetildelt. Så er vi nå i en prosess med vurdering av handlingsrom på hvordan vi skal kunne videreføre vår jernbanepolitikk når det kommer nye avtaler som skal tildeles. Men jeg må bare be om respekt for at det er en pågående prosess. Jeg vil også si at diskusjonen om EØS og handlingsrom er jo interessant, men jeg tror nok også det er viktig å få med seg i dette perspektivet at det er, som utenriksministeren sa, ikke sånn at EØS-systemet er en meny hvor man bare kan velge godene. Vi må også forholde oss til at vi er en del av en avtale, en struktur og et system, og innenfor system og struktur er det lurt å snakke med hverandre og forsøke å få til gode løsninger som er akseptable for Norge.

Bård Hoksrud (FrP) [11:53:11]: Førstestatsadvokat Bjørn Soknes uttalte i VG 3. mai 2021 at myndighetene hadde gjort en for dårlig jobb. Han sa videre:

«Det som slår meg, er at systemet har sviktet. Kontrollmyndighetene har jo visst om Varhaug. Han er blitt dømt tre ganger. Hele det offentlige systemet har vært inne i saken. Likevel fortsatte han i tiår etter tiår. I etterpåklokskapens lys ser det ikke ut som om helse- eller justismyndighetene forsto at de sto overfor en serieforbryter.»

Det store spørsmålet er: Hvordan kunne myndighetene vite og bare fortsette å la det skje? I rapporten som ekspertutvalget la fram, står det at man bør gå videre og granske denne saken, men så langt har jeg opplevd at regjeringen og helseministeren ikke har ønsket det. For mange av ofrene ville det vist at man hadde tatt dette inn over seg. Jeg håper at statsråden likevel vil ta en runde til, for å vurdere dette.

Statsråd Ingvild Kjerkol [11:54:18]: Som representanten Hoksrud vet, har ikke jeg den samme arbeidsplanen som jeg hadde for en uke siden. Jeg har prioritert, så lenge jeg har vært statsråd, å følge opp utvalget som jobbet med Varhaug-saken, og jeg har lagt fram for Stortinget lovendringer som skal gjøre det mulig å reagere strengere overfor helsepersonell som er til alvorlig fare for pasientsikkerheten. Det er lovforslag jeg håper Stortinget slutter seg til. Helsepersonell som fortsetter å praktisere selv om de er fratatt autorisasjonen, bør rett og slett forbys å yte helsehjelp, for vi kan ikke risikere tryggheten og sikkerheten til pasientene. Det har vært mine prioriteringer, og så får andre gjøre sine.

Bård Hoksrud (FrP) [11:55:12]: Jeg er veldig glad for de forslagene statsråden har lagt fram, for det er viktig å følge opp. Sakene til dem det gjelder, er foreldet i rettssystemet etter 20-årsregelen. I ettertid er det fastslått av rettssakkyndig at dommen fra 2003 ikke bygde på tilstrekkelig informasjon til å forstå det omfanget og de skadevirkningene dette hadde på disse menneskene. I 2021 brakte VG i denne forbindelse fram en rekke fakta som ikke var kjent tidligere. Som sagt har erfaring vist at behandling av ofrene er mye mer tidkrevende enn først antatt. Ofrene som i høyesterettsdommen stipuleres å måtte gå til behandling i to–fem år, har nå gått til behandling i over 20 år.

Er det ikke snart på tide å gi en skikkelig oppreisning? Jeg kan ikke spørre denne statsråden om det, men jeg håper at hun vil ta med til den nye statsråden at dette er en sak man bør se videre på, og på hvordan man kan gi oppreisning. Noen har heller ikke fått ført saken sin fordi den er foreldet, og det er alvorlig.

Jeg har lyst til, hvis jeg får lov av presidenten, å takke statsråden for alle de onsdagene vi har møttes her i spørretimen, hvor jeg har fått muligheten til å stille spørsmål.

Statsråd Ingvild Kjerkol [11:56:23]: Jeg har prioritert lovarbeid som skal forebygge denne typen grove overtramp i framtiden, og jeg er veldig glad for at representanten Hoksrud slutter seg til det, og at Stortinget har det til behandling. Det vil være et viktig bidrag for å forebygge at denne typen grusomheter skjer igjen.

Jeg vil også takke Bård Hoksrud, som har stilt meg spørsmål nesten hver eneste onsdag i de to og et halvt årene jeg har vært helseminister. Bård Hoksrud er en representant som fyller ombudsrollen veldig godt. Han har spurt meg om alle mulige saker, små og store, men alltid for dem det gjelder – pasientene, innbyggerne i dette landet. Jeg synes det er litt vemodig at dette er vår siste spørretime, gode representant. Du gjør det demokratiet er laget for. Du tar opp saker og ber de ansvarlige om svar, og det har vært et privilegium å svare deg hver eneste onsdag.

Seher Aydar (R) [12:00:50]: Det er vanskelig å forstå hvorfor regjeringen har en regjeringsplattform hvis alt skal overlates til helseforetakene og styrene der. Jeg har lyst til å sitere høringsinnspillet fra LO og Fagforbundet til Nasjonal helse- og samhandlingsplan:

«Kommersielle aktører er svært pågående for å fortrenge ideelle aktører, blant annet gjennom å skape usikkerhet om lovligheten av å reservere kontrakter for ideelle aktører.»

Videre:

«Selv Helse Sør-Øst RHF har gitt et bidrag som svekker ideelles posisjon, basert på et høyst diskutabelt rettslig grunnlag, noe Fagforbundets ansatterepresentant i styret påpekte i en protokolltilførsel. Det er viktig at departementet mer aktivt følger opp det klart uttalte målet fra regjeringen om å styrke bruken av handlingsrommet i EØS-avtalen.»

Og de avslutter med at denne utviklingen utgjør en trussel mot bevaring og styrking av fellesskapets helsetjenester. Kommer regjeringen til å lytte til fagbevegelsen om at det er departementet som skal ha ansvar for å bruke handlingsrommet i EØS-avtalen?

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:01:50]: Her tror jeg vi må rydde litt i sysakene. I oppdraget som regjeringen gir til helseregionene, står det at man skal ha et godt samarbeid med ideelle, og helseregionene har tidligere gjennomført anbudskonkurranser om kjøp av tjenester fra ideelle leverandører, med godt utfall. Så jeg deler ikke helt beskrivelsen.

Det er lovene som er vedtatt i denne sal som legger ansvaret til helseregionene når de skal ut og kjøpe tjenester. Da må det følge de lovene som Stortinget har lagt. Departementet gir oppdrag, og så langt så har vi konkrete eksempler på at helseregionene nettopp har gjort det de har fått i oppdrag, nemlig å søke godt og forpliktende samarbeid med ideelle leverandører.

Seher Aydar (R) [12:02:49]: Sist jeg sjekket, hadde Fagforbundet orden i sysakene sine, og de har også ganske god kontroll på hvordan helsetjenestene våre fungerer, og hva slags adgang som finnes. De har, så vidt jeg vet, også ganske god kontroll på hva regjeringsplattformen åpner for.

Men dette spørsmålet handler egentlig om hvorvidt regjeringen og helsedepartementet er villig til å bruke og tydeliggjøre handlingsrommet i EØS-avtalen, sånn at det ikke blir enda et vedtak om at det er rettslig uavklart om helseforetakene har adgang til å reservere anbud for ideelle. Det er egentlig det spørsmålet handler om. Skal den uklarheten gjøre at flere kommersielle får muligheten til å skvise ut ideelle?

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:03:30]: Det er ikke regjeringens mål i det hele tatt, og både departementet og helseregionene følger nøye med på rettsutviklingen her. Jeg har tillit til at helseregionene vil ta gode beslutninger når de skal gjennomføre anskaffelser som er i tråd med de politiske føringene som kommer både fra Hurdalsplattformen og i de årlige oppdragene.

Bjørnar Moxnes (R) [12:07:27]: Jeg vil takke for svaret. Det er helt korrekt at dette reguleres av EØS-avtalens artikkel 102. Hvis det ikke blir enighet om å innføre en endring av et vedlegg til EØS- avtalen, kan det vedlegget settes ut av spill av EU. Det er helt krystallklart at det ikke finnes noen adgang for EU til å rette andre sanksjoner mot Norge om vi reserverer oss. Det er heller ikke ulovlig å reservere seg. Reservasjonsretten er altså en del av EØS-avtalen og var også en sentral del av innsalget av denne avtalen da den i sin tid ble innført i Norge, fra bl.a. Arbeiderpartiet. Jeg registrerer at statsråden bekrefter at det ikke er hjemmel eller grunnlag for det som Barth Eide sa til Nationen: at i prinsippet kan det komme sanksjoner mot andre deler av avtalen. Er Eriksen enig i at det å ikke bruke kort nok tid på å innlemme nye direktiver ikke er å reservere seg mot direktivet?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [12:08:37]: For det første: Jeg ønsker ikke å spekulere i hvilke områder som eventuelt rammes av at vi ikke innlemmer dette regelverket. Jeg forholder meg til at det er EØS-relevant, og at vi har en forpliktelse til å følge det opp på en klok og fornuftig måte.

Når vi gjennomfører eller følger opp EØS-relevant regelverk, jobber vi alltid grundig med det ut fra en norsk kontekst, i tråd med det som er norske interesser, for å sørge for at gjennomføringen skjer på en måte som er god for Norge. Da forholder vi oss i og for seg til våre egne tidsfrister, nemlig at vi skal gjøre den grundige og skikkelige jobben som trengs, før vi eventuelt implementere et regelverk – ikke til uttalelsene til en avis eller et brev fra en EU-kommissær i seg selv. Det er det regjeringen er opptatt av når vi skal følge opp dette regelverket på en grundig og god måte, i tråd med det som er norske interesser.

Bjørnar Moxnes (R) [12:09:39]: Dette er viktig, for det handler om norsk selvråderett, om at EU ikke skal tilta seg ytterligere overstyring av oss i strid med EØS-avtalen. Det som har kommet fra energikommissær Kadri Simson, er etter vår vurdering et forsøk på en mer autoritær overstyring av Norge, i strid med til og med EØS-avtalen, med alt den har av demokratiske mangler som ligger innebygget i avtalen. Derfor er det viktig at regjeringen er helt krystallklar på at EU ikke har anledning til å innføre noen sanksjoner eller straff mot Norge på andre deler av avtalen enn det som eventuelt er berørt av det vi eventuelt reserverer oss mot. For denne pakkens del kan vi da i verste fall oppleve at EU setter ACER ut av spill. Det er et resultat som jeg tror at mange i Norge for så vidt ikke vil ha store problemer med. Er da statsråden enig i at det er viktig å være tydelig her av hensyn til norsk suverenitet og selvråderett?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [12:10:46]: Norge er alltid tydelig med tanke på norsk suverenitet og selvråderett og at det er vi som har en forpliktelse til å gjennomføre det arbeidet som trengs for å innlemme EØS-relevant regelverk.

Som jeg sa tydelig i svaret mitt i stad, er det i og for seg forståelig at EU-kommissæren etterlyser framdriften på et EØS-relevant fornybardirektiv fra 2018. Det er i og for seg greit nok at EU skriver at de eventuelt vurderer hvilke tiltak de må sette inn for å sikre integriteten, men det er norske myndigheter som har ansvar for å følge dette opp. Vi følger den tidsplanen som trengs for at vi skal gjøre det på en grundig og skikkelig måte.

Jeg er usikker på referansen til ACER, som for øvrig ikke kan fatte vedtak direkte overfor Norge, men her har regjeringen et godt arbeid for å følge opp dette på en skikkelig og grundig måte, i tråd med norske interesser.

Sofie Marhaug (R) [12:14:33]: Statsråden prøver å ta meg i en slags feil, men det er ingenting feil i spørsmålet mitt. Fornybardirektivet er en del av fjerde energimarkedspakke eller ren energi-pakken. Det er en del diskusjon om hvilken versjon av fornybardirektivet man eventuelt skal innlemme, om det er den nyeste versjonen, sånn som det har blitt uttalt til Energi og Klima fra departementets side, men som Barth Eide har sagt til samme nettsted bare er en diskusjon.

Poenget er at spørsmålet om fornybardirektivet selvfølgelig er relevant for hvordan Norge forholder seg til fjerde energimarkedspakke. Det har vært veldig varierende og blandede signaler fra regjeringen på dette punktet. Støre har tidligere i dag sagt at vi forholder oss ikke til denne fristen. Marit Arnstad har sagt at Senterpartiet nekter å gi etter for EU, og Senterparti-leder Slagsvold Vedum har sagt det samme: Spørsmålet er: Har Barth Eide eller Slagsvold Vedum rett?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [12:15:38]: Jeg er usikker på hva representanten mener var uklart med regjeringens holdning til dette regelverket. Vi følger opp de brevene som vi får av EU, på en god måte, men på vår måte, i tråd med det som er norske interesser. Det at EU-kommissæren varsler og etterlyser oppfølging av arbeidet med dette spesifikke direktivet, er i og for seg, som jeg også svarte på forrige spørsmål, forståelig, gitt at det er EØS-relevant, men det er Norge som følger opp hvordan dette eventuelt skal innlemmes i Norge, og hvordan vi skal håndtere det i tråd med det som er norske interesser. Så vi jobber etter våre tidsfrister. Der jobber vi med å gjennomføre ting på en grundig og skikkelig måte. Det gjør vi når det gjelder dette direktivet, det gjør vi i alle andre saker som vi jobber med i tillegg, og det håndterer vi på en god og trygg måte.

Sofie Marhaug (R) [12:16:36]: Jeg er glad for at både statsråden her og nå og Støre tidligere i dag sier at vi opererer etter egne tidsfrister. Det er ikke sånn at EU kan sette en tidsfrist for oss, selv om de har forsøkt det gjennom dette brevet, som har vakt mye oppsikt, og er grunnlag for konflikt. Det er bra, det skulle på en måte bare mangle, men det er viktig og bra at regjeringen sier det fra denne talerstolen.

Det jeg derimot lurer på, er: Hva er regjeringens egne tidsfrister? Kommer denne regjeringen til å behandle fjerde energimarkedspakke, de ulike direktivene og forordningene, samlet? Kommer denne regjeringen til å behandle dem stykkevis og delt? Og vil denne regjeringen behandle dem i denne regjeringsperioden, eller skal man gi det på sølvfat til Sveinung Rotevatn og Erna Solberg i neste regjeringsperiode?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [12:17:40]: Måten vi jobber med ulike typer regelverk på generelt, og i dette tilfellet ren energi-pakken spesielt, er at vi gjennomgår regelverket grundig, vi undersøker innhold og konsekvenser og hvordan – i dette tilfellet – de ulike delene vil virke inn på den norske energisektoren. I det arbeidet gjør vi grundige vurderinger av konsekvensene for Norge og behovet vi har for eventuelle tilpasninger. Når det arbeidet er ferdigstilt, og i de tilfellene man kommer til at dette er EØS-relevant regelverk som skal følges opp, følger vi det opp på en klok og skikkelig måte. Det skal vi gjøre i denne saken, det gjør vi i alle andre saker, og vi kommer selvfølgelig til å involvere Stortinget på riktig måte og på riktig tidspunkt når vi er ferdige med å gjennomføre de vurderingene som vi driver på med.

Tobias Drevland Lund (R) [12:22:05]: Jeg er glad statsråden varslet om et kunnskapsgrunnlag, og jeg er også glad statsråden i likhet med meg er dypt bekymret for Oslofjorden, for å si det sånn. Men likevel: Når kravene til rensing og de skjerpede kravene som kommer gjennom EU, tilsier at man må bygge minst 250 renseanlegg langs kysten, eller bygge dem om, i tillegg til at man vet at det på vann- og avløpsnettet, som statsråden også var inne på, ifølge Norsk Vann er 330 mrd. kr i etterslep, er det et veldig, veldig stort problem.

Dette er innenfor selvkostområdet, så det er til syvende og sist innbyggerne rundt omkring i landets kommuner som får dette lempet over på seg som følge av høyere avgifter og kommunale gebyrer.

Vil statsråden i så måte se på noen insentivordninger for kommunene og forlenge maksimal avskrivingstid på renseanlegg, eller vil regjeringen komme med en slags spleiseordning sammen med kommunene for å imøtekomme dette veldig store problemet?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [12:23:07]: Aller først må jeg få lov til å minne representanten om at uansett hvilken reguleringsordning man måtte velge seg – om det var finansiert på en annen måte enn ved selvkostprinsippet – ville det også vært norske innbyggere som betalte for den, for norske innbyggere er også norske skattebetalere. Det er på en måte ingen kvikkfiks knyttet til den store oppgaven vi står overfor i årene framover. Vi må forvente at det kommer til å skje betydelige investeringer, rett og slett fordi vi trenger det. Vi ønsker å gjøre noe med den tilstanden som er mange steder, ikke minst i Oslofjorden, og få fortgang på det arbeidet.

Vi er i gang med et viktig insentivløft knyttet til planleggingsordningen for kommunene rundt Oslofjorden. Den ser vi at mange søker på, og det er jeg veldig glad for. Det bidrar til at man planlegger disse anleggene på en smartere og mer fornuftig måte.

Vi gjennomfører i tillegg et arbeid for å vurdere nasjonale tiltak som kan få fortgang på arbeidet også i andre deler av landet vårt. Det blir det viktig å følge opp.

Tobias Drevland Lund (R) [12:24:09]: Jeg registrerer at statsråden har snakket med Huseierne, som har utarbeidet en veldig nyttig rapport. Den kartleggingen viser at vanngebyrene ifølge dem i gjennomsnitt kan øke med hele 60 pst. fra 2023 til 2027, og at avløpsgebyrene kan øke med i gjennomsnitt 57 pst. fra 2023 til 2027.

Det som er gledelig i denne saken på Huseiernes nettsider, er at statsråden «lover at de kommunale avgiftene ikke skal bli høyere enn husholdningene kan bære.»

Mitt spørsmål til statsråden er: Hvis de kommunale avgiftene ikke skal bli høyere enn det folk kan bære, hvor går den grensen? Hva er det innbyggerne kan bære?

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [12:24:55]: Det første vi skal gjøre nå, er at vi fram mot det endelige vedtaket knyttet til revidert avløpsdirektiv skal få en god forståelse for konsekvensene av direktivet for Norge og se på hva Norge må gjøre for å gjennomføre de kravene som ligger der.

I tilknytning til det og det store løftet vi trenger knyttet til denne sektoren i årene framover, har jeg i møte med Huseierne sagt at vi selvfølgelig må sørge for innretninger som gjør at avløpsgebyrene ikke blir høyere enn det husholdningene kan bære, for det er ikke realistisk, og det kommer vi heller neppe til å få med oss norske kommunestyrer på. Nøyaktig hvor den grensen går, skal ikke jeg stå her og spekulere i. Det er det mange som vil ha ulike meninger om. Jeg er opptatt av at vi bl.a. bruker det kunnskapsgrunnlaget til å sikre at vi planlegger på en mest mulig funksjonell måte og sørger for at kommuner går sammen der det er mulighet for det, sånn at vi får billigst mulig investeringer og mest mulig vann og avløp for pengene i årene framover.

Geir Jørgensen (R) [12:29:44]: Jeg takker for svaret.

Rødt deler regjeringens mål om å ha mer videreforedling av fisk her hjemme i Norge, for å unngå at vi blir en råvareleverandør i større grad enn vi er i dag. Hvis man ser på situasjonen på bakken, særlig med den EØS-avtalen som regjeringen hegner om og skryter av, er det sånn at vi har norskeide selskaper som etablerer seg i utlandet. Jeg kan ta ett av dem, norskeide Milarex. De driver videreforedling av laks i Polen. De kjøper altså inn formidable 35 000 tonn laks hvert år fra norske lakseoppdrettere. På samme måte er det med Lerøy, som har etablert stor matvareindustri på sitt eget norske råstoff, men plassert det i Sverige nettopp på grunn av disse tollmurene.

Kan man på noen måte hevde at den avtalen som vi har, styrker norsk videreforedling?

Statsråd Cecilie Myrseth [12:30:49]: Jeg lurer litt på hva som er representantens alternativ her. Om man ikke skulle ha vært med i EØS-avtalen, hva er da alternativet? Skal vi behandles som tredjeland og ha andre restriksjoner som vil gjøre det enda vanskeligere for norsk sjømateksport, og ikke minst for sjømaten generelt?

Jeg, som fiskeri- og havminister, er utrolig opptatt av å få til mer bearbeiding i Norge og sikre flere helårige arbeidsplasser av den fantastiske råvaren som vi har, og det må vi gjøre på mange områder. Én av de tingene vi må gjøre, er å sørge for at vi klarer å få til bedre betingelser. Det gjorde vi da vi forhandlet nå rett før jul, og vi har fått til flere tollfrie kvoter. Det kommer til å ha betydning for norsk sjømat. I tillegg jobber man på ganske mange områder, ikke minst med at man får på plass f.eks. nye handelsavtaler. Det er viktig for sjømat.

Her må man jobbe på flere fronter, men jeg er veldig usikker på hva som egentlig er representantens alternativ, og hvordan det alternativet ville ha sett ut for norsk sjømat.

Geir Jørgensen (R) [12:31:52]: Det er sånn – og det tror jeg alle som følger med i dette, vet – at vi har en handelsavtale med EU å gå tilbake til den dagen vi bestemmer oss for å si opp EØS-avtalen, noe Rødt er veldig for å gjøre. Det er også ett av regjeringspartiene her som har den samme politikken.

Så har det skjedd ting i favør av Norge i forholdet til EU i det siste. Vi har mye sterkere kort på hånda for å sikre norske produkter markedsadgang inn i EU enn noen gang tidligere, all den tid vi vet at EU i stor grad er avhengig av norsk gass for å få løst energiforsyningen sin og energiproblemet sitt. Uavhengig av om vi er enige om eller uenige om at EØS-avtalen skal bestå eller sies opp: Vil regjeringen bruke den nye situasjonen på energisektoren som gir Norge sterke kort på hånda, til å bedre markedsadgangen for fisk?

Statsråd Cecilie Myrseth [12:32:56]: Jeg er litt usikker på om jeg helt oppfattet hva som her var spørsmålet til meg som fiskeri- og havminister i det representanten nå kom med. Det jeg kan si, er at regjeringen er veldig opptatt av å utnytte det handlingsrommet som er i EØS-avtalen for å sikre så gode vilkår som mulig for sjømatnæringen i Norge. At vi på den andre siden sikrer at vi har gode rammebetingelser som bidrar til mer industri og arbeidsplasser og til å styrke lokalsamfunnene med den fantastiske sjømaten langs hele kysten vår, er vi også opptatt av.

Samtidig er det sånn at om at man ikke er med i denne avtalen og har den tilgangen som man nå har, har man ikke den muligheten til å forhandle fram de tollfrie kvotene som vi nå allerede har gjort, og da vil det bli vanskelig for norsk sjømatnæring. Det så man ikke minst da man fikk brexit. Vi har jobbet ganske mye nå med å sikre sjømatnæringen gode betingelser, ikke minst når det gjelder veterinærkontroll med Storbritannia.