Presidenten []: Etter ynske
frå utanriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordna debatten
slik: 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemar av
regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve anledning til inntil sju replikkar med svar etter innlegg
frå medlemar av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista
utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
Marit Arnstad (Sp) [] (ordfører for sak nr. 3): Som
saksordfører for en av sakene, vil jeg gjerne benytte denne anledningen
til å takke for den viktige jobben representantene i Stortingets
delegasjoner gjør i ulike parlamentariske forsamlinger.
De internasjonale delegasjonene Stortinget
deltar i, er veldig ulike i form, tematikk og også virksomhet. Den foreliggende
årsrapporten demonstrerer den store bredden i de faste internasjonale
delegasjonene Stortinget deltar i. Selv om arbeidet i delegasjonene
er forskjellig, har de det til felles at de gir en god mulighet
til læring, dialog og også internasjonalt samarbeid, som er et viktig verktøy
for det politiske arbeidet i Stortinget.
Også i 2023 ble arbeidet i de interparlamentariske forsamlingene
preget av Russlands krigføring i Ukraina. NATO PA, PACE og OSSE
PA fortsetter sine utvetydige fordømmelser av Russlands krigføring.
Samtidig fokuserte også delegasjonene på Ukrainas veg videre, og
de tok til orde for en bred internasjonal innsats for gjenoppbygging
av landet og for å straffe krigsforbrytelser. I de interparlamentariske
forsamlingene der Russland tidligere var et aktivt medlem, fortsatte
landets krigføring i Ukraina å påvirke samarbeidet i stor grad gjennom 2023.
Det betydde bl.a. at det arktiske parlamentarikersamarbeidet fortsatt
er satt på pause ved utgangen av året.
Mot årets slutt ble også Hamas’ terrorangrep
mot Israel 7. oktober og Israels påfølgende krigføring i Gaza et sentralt
og kontroversielt tema i mange av de interparlamentariske forsamlingene.
Videre har problemstillinger knyttet til geopolitiske spenninger,
klima, menneskerettigheter og demokrati preget det interparlamentariske
arbeidet i 2023, og det vil også prege det i årene som kommer. I
møte med disse utfordringene har det vært viktig å stå sammen og
søke felles politiske løsninger, i tråd med norske innenriks- og
utenrikspolitiske interesser.
Tellef Inge Mørland (A) []: Når verden blir et farligere
sted, blir det internasjonale arbeidet bare viktigere. I IPU, Den
interparlamentariske union, har jeg denne perioden fått lede Stortingets
delegasjon. Der har vi en arena hvor vi møter parlamentarikere fra
179 andre medlemsland. Det gir et unikt innblikk i hvor ulikt vi
noen ganger tenker om flere av våre store felles globale konflikter
og utfordringer. To ganger har vi i IPU nå prøvd å få til en enighet
rundt et hastetema angående Hamas' angrep på Israel og krigen i
Gaza. Begge ganger har vi mislyktes, ikke fordi problematikken ikke vekker
global interesse, men fordi det ble framsatt konkurrerende forslag
der man ikke engang har lyktes med å enes om det helt grunnleggende:
våpenhvile, frigivelse av gislene, humanitær hjelp og etterfølgelse
av internasjonal lov.
Samtidig ser vi at dette er et spørsmål som
er mye større enn bare denne ene konflikten. Det handler også om
hvilke land og hvordan de agerer sammen. Det som skjer i Gaza, påvirker
også det som skjer i Ukraina og støtten eller den nå til tider manglende
støtten som vi ser fra ulike deler av verden.
Selv om vi to ganger tidligere har fått gjennom
resolusjoner som fordømmer Russlands angrepskrig i Ukraina, får
vi nå tilbakemeldinger fra våre ukrainske kollegaer om at bare å
få et møte med land fra andre globale grupperinger enn vår egen,
kan være utfordrende. Når vi møter parlamentarikere fra f.eks. afrikanske
land, er bekymring nummer én ofte ikke nødvendigvis hva krigen i
Ukraina kan gjøre med vår sikkerhetssituasjon, men at følgene av
krigen blir matvarepriser som øker på en sånn måte at innbyggerne
i deres eget land ikke lenger har råd til mat på bordet til sine
barn. Derfor er kanskje selve arenaen der man kan skape forståelse
på tvers av kontinenter, minst like viktig som den resolusjonen
vi til enhver tid måtte behandle.
Og bare et lite eksempel: I 2015 ble kutting
i kvinnelige kjønnsorganer ved å fjerne kjønnsleppene og klitoris
forbudt i Gambia. 76 pst. av kvinnene var der blitt utsatt for kjønnslemlestelse,
flesteparten mens de var unge jenter. Nå, i 2024, behandler parlamentet
der et forslag om å oppheve forbudet mot kjønnslemlestelse, for
et forbud avskaffer ikke i seg selv lokale lover, skikker og kulturer.
To ganger har vi i den norske IPU-delegasjonen hatt bilaterale møter
med Gambias parlamentarikere, det siste utelukkende for å fremme
vår bekymring over at parlamentet igjen kan komme til å tillate
denne barbariske tradisjonen. Jeg har ingen forestilling om at disse
møtene avgjør saken i rett retning, men om vi skal få til å bevege
saker i noe som betyr noe utenfor våre egne landegrenser, trenger
vi internasjonale fora der vi på like fot kan møte andre land for
dialog. Og nå er vi inne i en tid der vi trenger mer dialog og forståelse
for hverandre, ikke mer krig, konflikt og splid.
Ingjerd Schie Schou (H) []: Europarådet er en del
av den internasjonale arkitekturen hvor land møtes, statsledere
møtes. De setter hverandre stevne. Det er representanter fra 46
land, folkevalgte, som har dialoger, samtaler, forhandlinger og
meningsbrytninger, og uenigheten kommer fram i dagen. Man får enighet
om konvensjoner, og også «guidelines» å styre land etter som er
forankret.
I år er det 75 år siden Europarådet ble etablert.
Jeg tør minne om det, for da rådet ble etablert, var et av hovedformålene
å hjelpe land til å bygge demokrati, men det handlet også om å unngå
en tredje verdenskrig og å sikre at man fikk en utvikling av demokratiske
verdier i mange land. Winston Churchill, Konrad Adenauer og flere
kjente statsledere den gangen var med på dette, og Norge var et
av de ti landene som betegnes som «the founding fathers». Inntil
for kort tid siden besto Europarådet av 47 land. I dag er det 46,
etter at Russland ble ekskludert for sin krigføring, både på Krym
og i Ukraina.
I året som gikk, var det en samling av statsledere
og presidenter, det såkalte Reykjavik-møtet. Det var en samling
av alle disse lederne fra alle landene og handlet om å diskutere
hvorvidt man nå klarte å leve opp til Europarådets grunnleggende
verdier, som menneskerettigheter, rettsstatsprinsipper og demokratiutvikling. Hvordan
bygger man et land? Hvordan bygger man et demokrati? Det handlet
like mye om å foredle og utvikle de demokratiene som allerede finnes.
Et annet viktig område handlet om at Norge
og undertegnede hadde ansvar for å være saksordfører for budsjettet
for i år og neste år, og for første gang på 17 år har vi nå klart
å få en helt reell budsjettøkning på mange, mange prosent.
Et tredje tema har selvfølgelig vært Ukraina
og konsekvensene av krigen. I denne sammenhengen er Europarådets
oppmerksomhet knyttet til krigsskaderegister, et tribunal for å
stille de ansvarlige for rettergang, og også bortførte ukrainske
barn.
Et fjerde område som har vært sentralt, handler
om Belarus og å støtte opp om de demokratiske kreftene i landet.
Norge har også støttet dette aktivt, og at vi har representanter
til stede fra disse kreftene i Europarådets møter som observatører.
Et annet viktig område har handlet om Kosovo
og deres søknad om medlemskap i Europarådet. Den norske delegasjonen
har besøkt landet. Sist uke – som jo ikke berører året i fjor, men
grunnlaget ble lagt da – var det en stor majoritet som støttet opp
om medlemskap i Europarådet for Kosovo. Nå går saken til ministerkomiteen,
og det blir regjeringene som skal håndtere dette, men jeg tør minne
om at Norge allerede i 2008 godkjente Kosovo som en egen stat. Det
er meningsbrytninger. Serbia gir selvfølgelig ingen tilslutning
til dette. Den konflikten har pågått mellom Serbia og Kosovo i flere
tiår, men nå tas det ett skritt videre for å se om den kan bilegges,
og for å finne løsninger på de to–tre betente konfliktene som fortsatt
er der.
Et annet tema har vært konflikten i Nagorno-Karabakh
og forholdet mellom Aserbajdsjan og Armenia. Den har også pågått
i årevis uten stor framgang. Nå har Aserbajdsjan ikke fått godkjent
akkreditivene, og følgelig har de anledning til å gjøre en del rettinger
for bl.a. å ta imot valgobservatører. Landet har per nå 288 politiske
fanger. Så forbedringene er sterkt påkrevet.
Det er en foruroligende utvikling i veldig
mange av disse 46 landene, og det handler om det som kalles for «backsliding
democracy» – en stadig tilbakevendende diskusjon, også om muligheter
for forbedringer. Det er en skliing i demokratiske verdier, når
det gjelder både menneskerettigheter, manglende demokratiutvikling og
også forholdet mellom rettsstatsprinsippene.
Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim []: Vi
lever i urolige tider, med konflikter mange steder i verden, men
i Norden har vi tradisjon for samarbeid. Med hele Norden i NATO
blir dette samarbeidet ytterligere forsterket. Våre tette politiske
bånd, felles verdigrunnlag og språkfellesskap er utrolig viktige ressurser
vi skal forvalte godt i arbeidet vårt med å finne løsninger til
beste for oss selv, for Norden og for resten av verden.
Årsrapporten fra Stortingets delegasjon til
Nordisk råd 2023 viser med tydelighet bredden og dybden i Nordisk
råds arbeid. Jeg har lest rapporten med stor interesse og merket
meg de mange sakene Nordisk råd arbeidet med i det norske presidentskapsåret.
Jeg er glad for at flere av disse sakene sammenfaller med virksomheten
i Nordisk ministerråd. Jeg vil berømme presidentskapet og hele delegasjonen
for et meget godt gjennomført presidentskap i Nordisk råd.
De nordiske land er hverandres nærmeste samarbeidspartnere,
både politisk og økonomisk. Sammen utgjør vi en betydelig kraft.
Derfor er det viktig og riktig at vi samarbeider om de utfordringene
vi står overfor. Visjonen er vårt felles veikart, og sammen arbeider
vi for et Norden som skal bli verdens mest bærekraftige og integrerte
region.
Det siste året har alle ministerråd jobbet
intenst med å utarbeide mål og prioriteringer for perioden 2025–2030.
Nordisk råds innspill til dette arbeidet er høyt verdsatt. Utkastene
til samarbeidsprogrammer ble presentert under Nordisk råds temasesjon
på Færøyene for to uker siden, og de er nå på høring.
I den neste perioden, fra 2025, vil samarbeidsministrene
særlig prioritere arbeidet for et integrert Norden, en styrket rolle
for sivilsamfunnet og involvering av unge. Dette er temaer også
Nordisk råd prioriterte sitt innspill.
Arbeidet med å fjerne og forebygge grensehinder
er en kjerneoppgave i Nordisk ministerråd. For å sikre at vi løser
denne oppgaven så målrettet og effektivt som mulig, pågår det i
disse dager en strategisk gjennomgang av grensehinderarbeidet.
Et integrert Norden er viktig, ikke bare for
den enkelte arbeidstaker og bedrift, men for hele samfunnet vårt.
En integrert nordisk region handler også om møter og kulturutvekslinger
som styrker språkforståelse og bygger tillit mellom innbyggerne
våre. Det er viktig for å bevare det nordiske fellesskapet for kommende
generasjoner.
Nettopp derfor er det også avgjørende at vi
får med oss de unge. Det nordiske samarbeidet skal støtte tiltak som
fremmer de unges engasjement og involvering i spørsmål som har betydning
for deres liv i Norden.
Jeg verdsetter den gode og konstruktive dialogen med
Stortingets delegasjon til Nordisk råd og ser fram til et fortsatt
tett og godt samarbeid.
Svein Harberg hadde
her gjeninntatt presidentplassen.
Presidenten []: De talere som
heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Kathrine Kleveland (Sp) []: Nordisk samarbeid foregår
på mange felt. Sist fredag besøkte jeg Direktoratet for samfunnssikkerhet
og beredskap i Tønsberg. Der fikk vi høre at de bidro overfor svenske myndigheter
i deres NATO-søknad. Sveriges og Finlands medlemskap i 75-årsjubilanten
NATO er blitt nevnt ofte i Nordisk råd det siste året. Regjeringens
mål om å styrke det nordiske samarbeidet blir også enklere nå.
Tillit betegnes ofte som Nordens gull, og det
er en felles egenskap vi ikke må ta for gitt, men jobbe for å ivareta.
Samarbeidet i Nordisk råd bidrar aktivt i den jobben.
Da Norge hadde presidentskapet i Nordisk råd
i 2023, var temaene et trygt, grønt og ungt Norden. Vi hadde også
en konkurranse hvor nordiske skoleungdommer skulle formidle demokrati
og ytringsfrihet i tekst eller grafisk uttrykk. Det var sterkt å
stå på Eidsvolls plass og snakke med to norske og en ukrainsk ung
skolegutt som hadde vunnet med et bidrag sammen. – Fred er alltid
mulig, er mitt budskap til dere, sa Jens Stoltenberg i denne sal
da Nordisk råds sesjon for 2023 ble åpnet. Vi må aldri gi opp håpet
om fred.
Debattene i Nordisk råd kan gå friskt, som
det gjør blant gode venner med felles mål. Nordisk råds mål på vegne
av 28 millioner innbyggere er intet mindre enn at Norden skal bli
verdens mest bærekraftige region innen 2030.
Det nordiske språkfellesskapet er en viktig
del av samholdet mellom landene våre. Vi må fortsette å bruke egne
morsmål og snakke nordisk når vi kan, for språkforståelsen utfordres
stadig av engelsk. Mye undervisning på universiteter og høyskoler
foregår på engelsk, og norsk fagspråk er også under press. Taper
vi vårt eget fagspråk, mister vi et felles, fullverdig språk som
kan brukes til alt. Sist uke lyste Forskningsrådet derfor ut inntil 120 mill. kr
til satsing på senter for norsk språkforskning.
Foreningen Nordens språkpris gikk i år til
det som startet som NRKs radioprogram Norsken, svensken og dansken.
Nå sendes programmet i hele Skandinavia med skarpt, morsomt og jovialt
blikk på hverandre. Prisen hyller det fantastiske språkfellesskapet
landene har sammen, og programleder Hilde Sandvik kalte radioprogrammet
et sivilberedskapsprosjekt da hun takket for prisen, og sa at vi
ikke må ta hverandre for gitt.
FNs lykkekåring rangerer i år for første gang
opplevd lykke i ulike livsfaser. Når det gjelder de eldre, er de
nordiske landene på topp, men når det gjelder de yngre, havner Norge
lenger ned. Dette bør gi oss en ekstra grunn til å jobbe for å beholde
og utvikle det nordiske samarbeidet, og takke for beredskapen våre
nordiske naboer er.
Tove Elise Madland (A) []: Norden skal bli verdas
mest berekraftige og integrerte region innan 2030 – eit stort og
viktig mål, og det er mogleg. I dag er me meir samla i Norden enn
nokon gong. Sikkerheitspolitisk er alle nordiske land no samla i
NATO. Det er svært avgjerande og viktig.
Å få vera ein del av den norske delegasjonen
til Nordisk råd er interessant og lærerikt. Å få løfta opp nasjonal
politikk til eit nordisk nivå gjev nye dimensjonar. Våre grenser
er opne, og det gjer det lettare å forstå kvarandre sine utfordringar,
og så ser me at nasjonale problemstillingar ofte er dei same i dei
andre nordiske landa.
For eigen del sit eg i utvalet for eit haldbart
Norden. Klima- og miljøutfordringane rammar oss alle. Spesielt sterkt
var det å besøkja Grønland og Isfjorden. Det er i Arktis me så tydeleg
ser dei utfordringane me står overfor.
Den sikkerheitspolitiske situasjonen i Europa
og det å sikra Europa nok energi er noko utvalet har jobba mykje
med. Dette, balansert opp mot dei klima- og miljømessige utfordringane,
har vore ei oppgåve som har skapt stort engasjement i utvalet. Me
må ta vare på vårt biologiske mangfald, me må slåst mot miljøkriminalitet,
og me må jobba for dei utfordringane Austersjøen står overfor. Utvalet
jobbar målretta, og eg er stolt over alle dei ulike medlemsforslaga
frå utvalet. Det viser at utvalet tek arbeidet på stort alvor.
Eg er òg stolt av ungdomen vår. Å møta Ungdommens
nordiske råd gjev tru og håp for framtida. Deira innspel og frimod
er imponerande. Dei vågar å ta val der me ofte kompromissar. Difor
er det viktig å gje dei ein plass i debatten.
I år er det Island som har presidentskapet.
Tryggleik og sikkerheit i Arktis er sett på dagsordenen. Dagane
under temasesjonen på Færøyane viste at det er veldig viktig. Vårt
nordiske samarbeid frå 1952 fram til i dag viser at Nordisk råd
er ein avgjerande faktor i utviklinga av politikken framover, og
eg ser fram til eit nytt arbeidsår som medlem av delegasjonen.
Helge Orten (H) []: Som det ble nevnt her før, har
den nordiske regjeringen en visjon for det nordiske samarbeidet:
Norden skal være verdens mest bærekraftige og integrerte region
innen 2030. Det er en veldig ambisiøs målsetting som vil kreve stor
innsats fra alle de nordiske landene. Nordisk råd deler selvfølgelig
denne visjonen, og det arbeides nå med et samarbeidsprogram som
skal konkretisere arbeidet med å nå visjonen. Vi er fornøyd med
at Nordisk råd har blitt involvert i denne prosessen, og er opptatt
av at det må følges opp med konkrete prioriteringer fra både Nordisk ministerråd
og de nordiske regjeringer.
Norge hadde presidentskapet i Nordisk råd i
2023, og vi arrangerte hovedsesjonen her på Stortinget i oktober/november
i fjor. I den forbindelse var det naturlig å utfordre de nordiske
statsministrene på hvordan vi skal nå vår felles visjon. 2030 er
ikke lenge til. I tillegg ble selvfølgelig den sikkerhetspolitiske
situasjonen og Sverige og Finlands NATO-medlemskap sentrale tema.
Med fare for å drive litt selvskryt vil jeg si at det var et veldig godt
arrangement, ikke minst takket være stor innsats fra Stortinget
og internasjonal avdeling, et godt samarbeid med Nordisk ministerråd
og med statsråd Tvinnereim.
Russlands angrepskrig i Ukraina har endret
den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa og verden, og Sverige
og Finlands NATO-medlemskap har åpenbart stor betydning for det
forsvarspolitiske samarbeidet i Norden. Dette har også preget diskusjonene
og samtalene vi har hatt i Nordisk råd i året som har gått. Men
i tillegg til å diskutere de sikkerhetspolitiske konsekvensene av Russlands
krig i Ukraina har det vært viktig for Nordisk råd å legge til rette
for møteplasser med opposisjonelle fra Russland og Belarus. Det
har vært sterke møter som viser nødvendigheten av å understøtte
demokratiske krefter i disse landene – og kampen for demokrati,
menneskerettigheter og ytringsfrihet.
I tillegg har vi gjennomført møter med våre
felles parlamentarikere fra Ukraina, både for å vise vår støtte og
for å få en best mulig forståelse av situasjonen i landet.
Nordisk råd har satt i gang et arbeid med å
oppdatere og revidere Helsingforsavtalen. Det kan være helt enkle
og nødvendig oppdateringer i avtalen, men også behov for å se om
Helsingforsavtalen i tilstrekkelig grad dekker dagens situasjon
på områder som er naturlig at er en del av debatten i Nordisk råd.
Jeg håper at den nordiske regjeringen vil vurdere innspillene fra
Nordisk råd på en grundig og seriøs måte når vi har sluttbehandlet rapporten
på hovedsesjon i Reykjavik senere i år.
Helt avslutningsvis: Nordisk råd har siden
etableringen i 1952 hatt som mål å enes om løsninger som har positiv
effekt for innbyggerne i Norden. Jeg håper vi kan utvikle og fornye
dette samarbeidet i årene som kommer, til beste for våre innbyggere
og i et godt samarbeid mellom Nordisk råd, Nordisk ministerråd og
den nordiske regjering.
Trine Lise Sundnes (A) []: Som leder av parlamentarikerdelegasjonen
til EFTA og EØS er det gledelig at interessen for vårt EFTA/EØS-samarbeid med
EU er økende, faktisk så økende at vi i fjor måtte avvise deltakere
fra representantene i møter som hadde stor interesse i dette hus.
Vi har for en drøy uke siden mottatt EØS-utredningen,
og vi har hørt utenriksministerens redegjørelse tidligere i dag,
som vi skal debattere neste uke.
Naturligvis har 2023 hatt Ukraina og Ukrainas
behov høyt på dagsordenen. I tråd med EØS-avtalen møter vi jevnlig
våre EU-parlamentarikerkollegaer for å diskutere saker av felles
interesse, og vi diskuterer i EØS-fellesskapet hvordan vi best kan
støtte opp om Ukraina og Ukrainas interesser knyttet til Russlands
fullskalainvasjon, men også hvordan vi kan sette våre interesser
på dagsordenen i Brussel og Strasbourg.
Det er EU-valg i år. Mange av dem vi har hatt
møter med, er nå på veien i valgkamp. Hvem som til sjuende og sist
blir valgt – ja, det må vi vente på. Uansett resultat vil det være
helt avgjørende at vi pleier god kontakt med dem som har et øre
til EØS-samarbeidspartene, og det er viktig at vi griper raskt fatt
i nye representanter for å bygge nye relasjoner og nye bekjentskaper.
For når vi har den samarbeidsformen med EU vi har valgt, krever
det også av oss, i tillegg til regjeringen, å sørge for å jobbe
for våre interesser i Brussel og sørge for å fremme våre interesser
i Brussel. Jeg ser fram til det arbeidet vi skal gjøre i inneværende
år.
Presidenten []: Flere har ikke
bedt om ordet til sakene nr. 3 og 4.
Votering, sjå voteringskapittel