Presidenten
[]: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil
presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa,
og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [] (ordfører for saken):
I denne lovproposisjonen foreslås at det i forbindelse med nåværende
bestemmelse i arbeidsmiljøloven § 1-2 andre ledd bokstav a, om at
dykkeoperasjoner og losing er omfattet av loven, fastsettes en hjemmel
for departementet til å gi nærmere forskrifter om lovens anvendelse
for dykkeoperasjoner. Det presiseres i lovforslaget at det i den
forbindelse også kan fastsettes særregler og unntak for slike operasjoner.
Stortinget fattet
lovvedtak den 7. mai 2021 ved behandling av Innst. 282 L for 2020–2021,
og samtidig fattet Stortinget tre anmodningsvedtak. I denne proposisjonen
er det derfor også konkret behandlet videreføring av rettigheter
etter skipsarbeidsloven når dykkeoperasjoner og losing omfattes
av arbeidsmiljøloven.
Når det gjelder
rett til lønn ved sykdom og skade etter skipsarbeidsloven, er det
full enighet i komiteen om at det skal videreføres. Likeledes er
det for solidaransvar etter skipsarbeidsloven. For andre rettigheter
etter skipsarbeidsloven er også hele komiteen enig om at arbeidstakere
ikke skal fratas rettigheter eller gis svekket vern.
Det er enighet
i komiteen om den generelle rekkevidden av begrepet «dykkeoperasjoner»
i arbeidsmiljøloven § 1-2 andre ledd bokstav a.
Det er behov for
å si noe om rednings- og nøddykking. Komiteen er, som tidligere
sagt, enstemmig om at dette skal unntas fra bestemmelsen. Det gjelder
spesielt Redningsselskapet. Komiteen understreker viktigheten av
Redningsselskapets virksomhet og funksjon som beredskapsaktør. Det
kan ikke understrekes sterkt nok, for her er et unntak helt avgjørende
for at Redningsselskapet skal kunne opprettholde dagens maritime
kystnære beredskap. Samtidig er det viktig å understreke at unntaket
ikke innebærer tillatelse til å drive kommersiell aktivitet fra
Redningsselskapets side.
Regjeringspartiene,
Arbeiderpartiet og Senterpartiet, støtter ikke de løse forslagene
nr. 4 og 5, fra Fremskrittspartiet. Disse forholdene ble avklart
ved Innst. 282 L for 2020–2021 til Prop. 68 L for 2020–2021 og i
komiteens merknader til denne saken.
Masud Gharahkhani hadde
her gjeninntatt presidentplassen.
Torbjørn Vereide (A) []: Eg kunne ha trekt meg, for
førre talar, Lundteigen, la eigentleg dette fram på ein ganske ålreit
måte. Det er likevel viktig å seie at dette har vore eit nødvendig
arbeid å få gjennomført – å følgje opp det allereie eksisterande
vedtaket om at dykkarar og losar skal omfattast av arbeidsmiljølova.
Det er òg viktig å understreke at like mykje som at dykkarar er ein
avgjerande del av den felles beredskapen vår, er det farleg å vere
dykkar. Det er eit yrke der ein på ein vanleg dag kan risikere å
miste livet i det som skulle vere eit heilt ordinært oppdrag eller
ei heilt ordinær øving. Det å sikre deira rettar og deira tryggleik
gjennom regelverket er nødvendig.
Det har kome fleire
innspel i høyringa. Per Olaf Lundteigen var inne på det, men eg
vil understreke det. Det handlar om dykkeverksemda til Redningsselskapet, som
er driven på ein litt annleis måte, og som må varetakast i samband
med innføring av reglane våre. Det har eg lyst til å støtte opp
om.
Eg vil understreke
at dette er ei veldig viktig sak for ei yrkesgruppe som Noreg er
avhengig av.
Aleksander Stokkebø (H) []: Jeg vil starte med å
takke saksordføreren for det grundige arbeidet hans i denne saken.
Av arbeidsmiljøloven
§ 1-2 andre ledd bokstav a framgår det, som kjent, at dykkeoperasjoner
er omfattet av loven. I proposisjonen til denne saken foreslås det
en hjemmel for departementet til å gi nærmere forskrifter om lovens
anvendelse, herunder særregler og unntak.
I den anledning
vil jeg ta opp innspillene fra NHO, Kongelig Norsk Båtforbund, Hovedredningssentralen, en
lang rekke kystkommuner og flere som er opptatt av at regjeringen
nå må ivareta kystberedskapen. For å være mer konkret: Redningsselskapet
må reddes og få unntak. De er en av de aller viktigste beredskapsaktørene
langs kysten vår og gjør en viktig jobb for å avverge farlige situasjoner
og redde liv, ofte med dykking som en sentral og nødvendig innsatsfaktor.
Denne viktige jobben må fortsette, og da trengs det unntak.
Det er nå særlig
bekymring knyttet til ordningen med turnus og om den må legges om,
noe som vil fordyre Redningsselskapets arbeid vesentlig. Ut fra
deres egne beregninger kan det utgjøre en årlig kostnad på 100 mill. kr.
Det er naturligvis en kostnad som Redningsselskapet, som er en frivillig,
humanitær organisasjon, ikke har rygg til å bære. Jeg viser derfor
til komiteens innstilling og det saksordføreren har redegjort for, hvor
vi presiserer at Redningsselskapets virksomhet og funksjon som beredskapsaktør
må ivaretas med fastsettelse av forskrift, og vi ber om at dette
ivaretas med et unntak for Redningsselskapet. Det er Høyres klare
forutsetning at en aktør som Redningsselskapet må få de tilpassingene
som er nødvendig, slik at de kan fortsette det viktige arbeidet
for totalberedskapen langs vår langstrakte kyst.
Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: Denne saken har sin
opprinnelse i Innst. 282 L for 2020–2021. Det var en sak som den
gangen fikk på plass at loser og dykkere skulle være omfattet av
arbeidsmiljøloven. Saken har levd sitt liv helt fram til i dag,
og man har ikke vært i stand til å løse dykkernes situasjon. Hvorfor
er det slik? Jo, fordi man ikke har vært i stand til å gjøre et skille
for yrkesdykkere som kommer om bord på et skip på en kontrakt fra
en underordnet leverandør, og ikke er en del av skipets bemanning.
Som kaptein i
handelsflåten i mange år kjenner jeg veldig godt til skipsarbeidsloven
og skipssikkerhetsloven, og jeg vet hvilke elementer som ligger
i dem. Da skipsarbeidsloven trådte i kraft i 2013, ble den nesten fullt
ut harmonisert med arbeidsmiljøloven. Siden da har arbeidsmiljøloven
blitt endret 25 ganger, mens skipsarbeidsloven har blitt endret
fem ganger. Det er grunnlaget for forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet.
Også da saken
var til behandling i 2021, hadde Fremskrittspartiet et eget forslag
som handlet om problemet med mannskap på skip som har dykking som
en avgrenset del av stillingen sin, og at de fortsatt skulle være
omfattet av skipssikkerhetsloven og skipsarbeidsloven. Dykking er
ikke en stillingsinstruks på et skip, ifølge arbeidstakerorganisasjonene
– det er en del av jobben din. Det er det samme på redningsskøytene: Skipper,
styrmann eller maskinist har dykking som en del av sin jobb. Det
er dette vi ikke evner å skille mellom.
Jeg blir ganske
forundret når jeg leser en del av uttalelsene fra departementet.
De vitner om mangel på kunnskap om en stor og viktig næring for
Norge, altså sjøfartsnæringen. Man klarer ikke å gjøre et skille
for skip hvor dykking faktisk ikke er en del av jobben, men der
det kan bli det i tilfeller der man skal frakte et selskap ut for
å utføre en jobb.
Jeg tror også
det er svært viktig at man ivaretar den rollen som en skipsfører
skal ha om bord i et fartøy, og at man er i stand til å videreføre
Stortingets langvarige skille mellom sjøfart og arbeid på land.
Det viser denne saken at man ikke er i stand til. Man blander landbasert
arbeid inn i sjøfartsnæringen.
Da regner jeg
forslagene våre i saken som tatt opp, og jeg håper at man ser spesielt
på forslag nr. 4, som omhandler kjernen til at denne saken har levd
i to og et halvt år.
Presidenten
[]: Representanten Dagfinn Henrik Olsen har tatt
opp de forslagene han refererte til.
Freddy André Øvstegård (SV) [] (komiteens leder):
SV støtter regjeringens forslag i denne saken om å fastsette hjemmel
for å gi forskrift om arbeidsmiljølovens anvendelse for dykkeoperasjoner. Det
har vært en rekke ulykker under dykking, og det er svært viktig
å få dette på plass.
Det har også vært
grunnleggende uenigheter mellom forskjellige berørte, også i forskjellige
fagforbund som organiserer ulike deler av de berørtes ansatte. Derfor
støtter SV også enkelte forslag om i fortsettelsen bl.a. å jobbe
for enda bedre definisjoner av hvem som har dykking som en del av
sin ordinære virksomhet. Vår hensikt med det er å hindre omgåelse
av lovverket, ikke å lempe på definisjonene, og ikke minst å presisere
at loven også gjelder utenlandske skip.
Andre mindretallsforslag
i saken støtter vi ikke, da vi mener det er tilstrekkelig utredet
og løst i departementets forslag.
Det er også viktig
å understreke at SV, sammen med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og
Høyre, støtter tilrådningen om å vedta forskriftshjemmelen. Det
er allerede vedtatt at arbeidsmiljøloven skal gjelde for yrkesdykkere,
og ikrafttredelse må på plass.
Til slutt stiller
vi oss også bak en enstemmig komité som understreker hvor viktig
det er med Redningsselskapets virksomhet og funksjon som beredskapsaktør, hvor
komiteen ber departementet om å ivareta det unntaket ved fastsettelse
av forskriften.
Med det tar jeg
opp forslaget SV har sammen med Rødt.
Presidenten
[]: Representanten Freddy André Øvstegård har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Mímir Kristjánsson (R) []: Jeg vil begynne med å
takke saksordføreren for en grundig og god jobb. Dette er en komplisert
sak der det ikke er veldig enkelt å komme fram til det man kan kalle
en politisk fasit. Tvert imot ser man at de involverte partene har
ganske ulike innfallsvinkler og ofte helt diametralt motsatte syn
på hvilke lovverk man vil at skal ligge til grunn, og hva man skal
ta utgangspunkt i. Da blir det ikke enkelt for oss.
Vi har merket
oss i Rødt at sjømannsorganisasjoner som Norsk Sjømannsforbund og
Norsk Sjøoffisersforbund egentlig hadde et annet primært utgangspunkt enn
at arbeidsmiljøloven skulle ligge til grunn her, men at de i sitt
høringsinnspill har akseptert at det blir sånn, og at de dermed
har kommet med noen konkrete forslag til endringer som vi mener
det burde være mulig for flertallet i denne salen å ta hensyn til.
Jeg synes det framstår underlig når departementet svarer at det
er enkelt å presisere disse tingene, mens sjømannsorganisasjonene selv
sier at det tvert imot kan være vanskelig, f.eks. på en del havbruksfartøy,
å definere dette riktig.
Det samme gjelder
spørsmålet om ansvarsforholdet ved dykkeoperasjoner og hvilket ansvarsforhold
skipsføreren har, og det gjelder ikke minst det forslaget som kanskje
er aller viktigst blant dem vi er med på, om hvordan man behandler
utenlandske fartøy som opererer i norsk farvann – og tilsvarende
norske fartøy som opererer i utenlandske farvann, f.eks. igjen innenfor
havbruket.
Her synes vi at
man kunne ha tatt disse spørsmålene om enda tydeligere presiseringer
til følge. Når det er viktige organisasjoner som mener at dette
er uklart i dag, bør man bestrebe seg på å få økt klarhet i dette.
I likhet med representanten Øvstegård har også vi til hensikt å unngå
omgåelser og smutthull som gjør at sikkerheten og tryggheten til
dykkerne kommer under press.
Det er veldig
positivt at man har klart å ta hensyn til det som er kommet fra
Redningsselskapet. Det støtter vi også, men vi skulle ønske at den
samme lydhørheten var blitt sjømannsorganisasjonene til del.
Statsråd Tonje Brenna []: Det skal være trygt og
godt å gå på jobb i Norge, enten man jobber til lands eller til
vanns.
Regjeringen ønsker
et enda bedre arbeidstakervern for yrkesdykkere i våre farvann.
Vårt mål er at all yrkesdykking skal skje gjennom et mest mulig
helhetlig sikkerhetsregelverk og tilsynsregime. Vi legger nå til
rette for dette ved å foreslå en forskriftshjemmel som gir grunnlag
for å sette Stortingets enstemmige lovvedtak fra 7. mai 2021 om
at all yrkesdykking i norsk farvann skal omfattes av arbeidsmiljøloven,
i kraft.
Jeg er glad for
at forslaget har bred tilslutning i Stortinget.
Stortingets lovvedtak
fra 2021 innebærer at også yrkesdykking som skjer fra skip og av
skipsmannskap, skal omfattes av arbeidsmiljøloven. Det betyr at
arbeidstakere som i dag omfattes av sjøfartsregelverket, overføres til
arbeidsmiljøloven når loven trer i kraft.
På denne bakgrunn
fattet Stortinget samtidig tre anmodningsvedtak, hvor regjeringen
ble bedt om å følge opp enkelte sider ved dette skiftet av lovregime
fra sjøfartsregelverket til arbeidsmiljøloven.
Vårt forslag følger
opp anmodningsvedtakene. Forslaget sikrer for det første at viktige
rettigheter etter skipsarbeidsloven videreføres for yrkesdykkere
som skifter lovregime fra sjøfartsregelverket til arbeidsmiljøloven.
Dette gjelder bl.a. retten til lønn ved sykdom og skade, men også
andre rettigheter etter skipsarbeidsloven.
Videre gir forslaget
grunnlag for å tydeliggjøre forholdet mellom arbeidsmiljøloven og
skipssikkerhetsloven. Dette vil bidra til klargjøring for brukerne
av regelverket.
Som det også framgår
av lovproposisjonen, er departementet kjent med Redningsselskapets
synspunkter i saken. Jeg har også merket meg arbeids- og sosialkomiteens
tydelige føringer i den forbindelse, som jeg vil følge opp.
Departementet
arbeider med den varslede forskriften nå og vil følge med på hvordan
den virker, og korrigere dersom det viser seg nødvendig. Generelt
er det viktig at fastsatte unntak og tilpasninger ikke uthuler formålet
med reguleringen.
Selv om det er
en tid siden Stortingets opprinnelige lovvedtak ble fattet, mener
jeg det er hensiktsmessig at næringen får noe tid til å forberede
seg etter at forskriften blir kjent. Mitt utgangspunkt er derfor
at reglene skal gjelde fra 1. juli 2024, og jeg ser fram til videre
diskusjon og debatt med Stortinget.
Presidenten
[]: Det blir replikkordskifte.
Aleksander Stokkebø (H) []: Redningsselskapet er
en av de mest sentrale aktørene for norsk kystberedskap. Nå er de
bekymret for om de må legge om hele driftsmodellen sin, turnusen,
og dermed påføres kostnader som de ikke har rygg til å bære. Jeg
synes for så vidt at det var gode signaler statsråden ga i sitt innlegg
nå i stad. Jeg vil spørre statsråden, bare for å få det presisert
og klargjort: Skjønner statsråden bekymringen Redningsselskapet
og kystberedskapen nå sitter med, og kan statsråden trygge oss på
at man vil gjøre de nødvendige unntakene og tilpasningene slik at
Redningsselskapet blir ivaretatt?
Statsråd Tonje Brenna []: Det kan statsråden bekrefte
at statsråden vil gjøre. Jeg tar på det største alvor de bekymringene
som Redningsselskapet uttrykker. Jeg mener også at vi fra denne
sal bør være veldig tydelig på hvor viktig Redningsselskapet er
for Norge som kystnasjon og for alle badegjester, feriegjester og
ferierende rundt omkring over hele landet, i godt og dårlig vær,
som noen som alltid er til stede, og som hjelper både unge og eldre,
svømmedyktige og mindre svømmedyktige, når situasjoner oppstår.
Vi må fatte vedtak
som gjør at Redningsselskapet er trygg på at de kan drive trygt
og godt videre. Det er avgjørende for Redningsselskapet, selvsagt,
men det er også avgjørende for alle oss som bor i dette landet og
ferdes ved og på sjøen.
Presidenten
[]: Replikkordskiftet er avsluttet.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 7.
Votering, sjå voteringskapittel