Presidenten []: Etter ønske
fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det ikke bli gitt anledning til
replikker, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Rune Støstad (A) [] (ordfører for saken): I denne
proposisjonen er det gjort rede for en lang rekke endringsbehov
for statsbudsjettet 2023 under Kommunal- og distriktsdepartementet.
Regjeringspartiene og SV viser i innstillingen
til budsjettenigheten mellom disse partiene i nysalderingen. Partiene
er enige om å øke tilskudd til utleieboliger og istandsetting med
20 mill. kr over kapittel 581 post 76.
Komiteen tar endringsforslagene til orientering
og slutter seg til regjeringens forslag, med de unntak som kommer
fram i innstillingen. Jeg antar at partiene selv vil redegjøre for
unntak.
Mímir Kristjánsson (R) []: Det er bare å beklage
at jeg kommer og ødelegger julestemningen i den andre komiteen,
men det dreier seg om et forslag som betyr ganske mye for oss i
Rødt.
Det gjelder en gjentakelse av det som ble vedtatt
av et flertall på Stortinget i fjor, nemlig å bevilge 1 000 kr ekstra
til hver sosialhjelpsmottaker og 1 000 kr ekstra per barn til alle
sosialhjelpsmottakere. Det er ganske lite penger for Stortinget
og for den norske staten, men det er utrolig mye penger for dem
det gjelder. Julen er en tung og veldig vanskelig tid for mange
i Norge nå. 600 000 mennesker i Norge gruer seg til jul. Hver fjerde familie
vurderer altså å avlyse hele eller deler av julefeiringen fordi
de ikke har råd. Så sent som i dag kom det nye tall fra Røde Kors
som viser at i hver fjerde barnefamilie i Norge har et eller flere
av familiemedlemmene i løpet av det siste året lagt seg sulten,
fordi de ikke har råd til mat.
I fjor forsto Stortinget – veldig klokt – at
det var behov for å gi folk en ekstra håndsrekning til jul. Det
er mye som skal handles inn for at en julefeiring skal være noenlunde
normal i dette landet: pynt, mat, gaver. Ikke minst for barnefamilier
er det åpenbart av stor betydning, også for den psykiske helsen,
at julen går for seg i noenlunde normale former og ikke er preget
av akutt pengemangel, matmangel, gavemangel og det som måtte være.
Dette forsto som sagt Stortinget i fjor. Man fant fram noen ekstra
penger og hjalp folk helt på tampen av året.
I år har regjeringspartiene og SV merkelig
nok ikke sett å kunne støtte et sånt forslag. Det er i mine øyne
ganske uforståelig. Det er ingen endring fra i fjor til i år som tilsier
at det er noe mindre behov for hjelp til jul for fattige folk. Tvert
imot har fattigdommen, på alle parametere vi har, økt i løpet av
det siste året. Vi har mange renteøkninger bak oss siden i fjor,
og vi har en forverret dyrtidssituasjon. Behovet er med andre ord
like stort som noensinne.
Når jeg har prøvd å få svar fra regjeringspartiene
på hvorfor man ikke støtter dette forslaget, er det de utroligste
begrunnelser som dukker opp. For ikke lenge siden var det en representant
fra et av regjeringspartiene som mente at man ikke kunne gi julestøtte
fordi det ikke er alle sosialhjelpsmottakere som feirer jul, muslimene feirer
f.eks. id. Jeg har til gode å møte en eneste sosialhjelpsmottaker
som ikke har behov for julehjelp for å kjøpe gaver til ungene sine,
enten man har muslimsk bakgrunn eller hvilken religion man måtte
ha. Jeg har veldig vanskelig for å forstå at det skal være en gyldig
begrunnelse for ikke å gi denne julehåndsrekningen.
På vegne av Rødt vil jeg si at jeg er skuffet
og egentlig overrasket over at ikke regjeringspartiene og SV også
i år ser at det er behov for akutt hjelp til jul til dem som har aller
minst.
Jeg tar opp Rødts forslag.
Presidenten []: Representanten
Mímir Kristjánsson har tatt opp det forslaget han refererte til.
Lene Vågslid (A) [] (leiar i komiteen): I år som
i fjor handlar dessverre veldig mange av budsjettdebattane i Stortinget
om dyrtid, inflasjonssituasjonen og at mange er urolege for sin
eigen økonomi. Difor har Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV ein
politikk for budsjettet som handlar om både å motverke dyrtid og
å avhjelpe dyrtid. Det at me i budsjettet for neste år tek grep
for billegare barnehage og auka barnetrygd, innfører gratis kjernetid
i SFO, aukar minstesatsane i uføretrygda og arbeidsavklaringspengane,
aukar studiestøtta og gjennomfører ei historisk styrking av Husbanken, har
betydning.
For inneverande år får representanten Kristjánsson ha
referansane sine i fred, eventuelt kome med eksempel på kvar han
får påstandane sine frå, men det er éin forskjell mellom i år og
i fjor: Tidlegare arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen
var veldig oppteken av at handlingsrommet og det rause i lovverket
må bli bruka på ein betre måte. Difor lanserte me ein ny rettleiar
for Nav, som blei sett i verk for eitt år sidan. Det me ser – blant
anna kunne me lese det i Fagbladet 6. desember – er at den nye rettleiaren
gjev resultat. Fleire Nav-kontor svarar no at dei rettar langt større
oppmerksemd mot ungar, barnefamiliar og deira behov enn dei gjorde
tidlegare. Fleire vurderer krav til dokumentasjon på ein annan måte,
og fleire beskriv at ein i større grad enn tidlegare er god på å
bruke skjøn, og at ein gjer fleire individuelle vurderingar av nivået
på stønaden. Det meiner eg er godt nytt, og det er ei utvikling me
håpa me skulle sjå då me sørgde for å lansere denne tydelege rettleiaren.
For Arbeidarpartiet er det viktig at Nav og
ordningane er ubyråkratiske, og at ein skal få hjelp når ein treng det.
Det at me ser at Nav-kontor som ikkje tidlegare nytta det handlingsrommet,
no i stor grad gjer det, er ei veldig positiv utvikling, særleg
fordi ein no ser at ein brukar meir skjøn, og ein vurderer stønadene
individuelt på ein betre måte. Arbeidarpartiet og Senterpartiet
kjem ikkje til å stemme for forslaget frå Raudt i saka.
Votering, sjå voteringskapittel
Presidenten []: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 9.
Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen
vil sakene nr. 10 og 11 bli behandlet under ett.