Tone Wilhelmsen Trøen (H) [10:02:29] (komiteens leder): Først vil jeg takke komiteen, komiteråden og alle gode hjelpere her på Stortinget for arbeidet med årets budsjett. Vi kom i mål i år også.

Det er mange i Norge som føler utrygghet og usikkerhet ved inngangen til et nytt år. Flere pasienter venter lenger på behandling enn på lenge. Kreftpasientene opplever at kreftbehandlingen tar lengre tid enn den skal, og antallet fristbrudd øker dramatisk. Halvveis i Støre-regjeringens periode peker pilene feil vei i norsk helsetjeneste.

Flere hundre behandlingsplasser i rus og psykisk helse er lagt ned. De mest sårbare pasientene som er så alvorlig syke at de lever 15–20 år kortere enn gjennomsnittet i vårt samfunn, henvises til stadig lengre køer og færre behandlingsplasser å velge mellom. De rammes hardt av Arbeiderpartiet og Senterpartiets ideologiske motstand mot private helsetilbud. Det kan være lett å distansere seg fra konsekvensene av å legge ned fritt behandlingsvalg – tenke at i Norge har alle rett på god helsehjelp, så dette ordner seg. Men det gjør ikke det.

Jeg møtte Joakim for noen måneder siden hos Allos Stiftelsen i Steinkjer – en 22 år gammel mann med en vanskelig oppvekst. Han fortalte det samme til meg som da han møtte VG: Han drømmer om å bli sveiser og om å være et helt vanlig A4-menneske. Han har vært i behandling i tolv måneder og har ikke vært så lenge rusfri siden han var 14 år. Hans behandlingsplass i Steinkjer blir borte, og det finnes ingen avtale med det offentlige om å fullføre behandlingen der. Så Joakim ble utskrevet, og til tross for lovnader fra det offentlige helseforetaket om å sikre forsvarlig behandling ble han plassert i en ubemannet leilighet i et belastet miljø i en by i nord. Det gikk ikke 48 timer før Joakim ble overfalt, skadet, innlagt med store skader og fikk behandling på medisinsk avdeling. Han er nå innlagt i akuttpsykiatrien.

Dette gjør meg skikkelig sint og trist. Gode behandlingsplasser legges ned samtidig som svært sårbare pasienter trenger helsehjelp og at vi stiller opp for dem. Støre-regjeringens periode kan gå over i historien som år hvor rusomsorgen i Norge ble bygget ned, plass for plass, menneske for menneske.

Folk som Joakim og andre rusavhengige går ikke i fakkeltog for å beholde tilbudet sitt. De har ikke krefter til det. Ikke kan de stole på garantier om fortsatt hjelp heller. I Høyre har vi vært dypt bekymret for rusomsorgen og konsekvensene av avviklingen av fritt behandlingsvalg lenge, og vi har spurt regjeringen om hva som er planen videre. Den 26. oktober i fjor sa statsminister Støre i Stortinget:

«Jeg kan forsikre at de som er i behandling ved de stedene som er omfattet av denne ordningen, skal få fullført behandlingen.»

Nei, det kan du ikke, statsminister. For Joakim, som i et år av sitt unge liv har kjempet for å få fotfeste og kjempet for drømmen om å bli et A4-menneske, mistet plassen sin hos Allos Stiftelsen. Vi kan ikke være bekjent av dette.

For å sikre en bedre rusomsorg, for å møte mennesker med psykisk sykdom bedre og for å sørge for kortere ventetider mener Høyre det er helt nødvendig å styrke sykehusøkonomien. Ventetidene har økt med to uker på to år, og sykehusene styrer mot underskudd. Høyre styrker sykehusene med 1 mrd. kr mer enn regjeringen. Det vil gi en aktivitetsvekst på 2,3 pst. mot regjeringens 1,8 pst. For å redusere ventetidene foreslår vi å øremerke 300 mill. kr til å kjøpe behandlinger hos private og ideelle. Skal pasienter få raskere hjelp, må vi ta i bruk mer av den ledige kapasiteten som finnes. Pasienter som trenger behandling, bryr seg ikke om de får det på et offentlig, privat eller ideelt drevet sykehus. Det viktige for dem er å bli friske.

Så noen ord om prosessen regjeringen har startet i Helse nord. Det er utfordringer i nord, men når regjeringen forankrer hele prosessen med at det mangler helsepersonell i nord, er det rimelig uklokt å gjøre det på en måte som faktisk bidrar til at det er vanskeligere å rekruttere helsepersonell i nord. Konstant usikkerhet om hvor en fremtidig arbeidsplass vil ligge, verken stabiliserer eller rekrutterer. Tiden for omkamper må være over. Høyre står ved den sykehusstrukturen vi gikk til valg på i 2021.

Oppsummert: Samtidig som ventetidene øker og stadig flere opplever fristbrudd, reduserer regjeringen den innsatsstyrte finansieringen i sykehusene, de avvikler fritt behandlingsvalg og vurderer å fase ut private aktører i velferden. Det er feil medisin. Høyres hovedprioritering neste år er redusert ventetid for pasientene og rask hjelp av god kvalitet når du trenger det. Det er Høyres viktigste mål når det gjelder helse.

Med det tar jeg opp Høyres forslag og de forslagene vi er en del av.

Truls Vasvik (A) [10:18:15]: Ventetidene i spesialisthelsetjenesten er en utfordring, og fristbruddene er for mange. Arbeiderpartiet tar dette på største alvor. Det er ingen tvil om at vi må gjøre det vi kan for å holde ventetidene så korte som mulig for alle som har behov for hjelp i vår felles helsetjeneste. Det tror jeg alle som sitter i salen, kan være enig i.

De siste ukene har jeg besøkt flere sykehus, kommuner og tillitsvalgte i våre nordligste fylker. Der råder en dyp bekymring for at økt privatisering utarmer den offentlige helsetjenesten. Det er vår felles helsetjeneste som er der når det skjer noe akutt, det er vår felles helsetjeneste som er der når barn blir født, og det er vår felles helsetjeneste som utdanner dem som skal jobbe i tjenesten framover. Derfor er en utarming av den offentlige helsetjenesten så farlig, fordi det i ytterste konsekvens fører til dårligere beredskap i hele landet.

Med budsjettet vi vedtar i dag, tar vi ansvar for vår felles helsetjeneste. Vi styrker sykehusøkonomien med over 2 mrd. kr, ut over kompensasjon for lønns- og prisvekst. Dette kommer på toppen av en allerede betydelig styrking på 4,7 mrd. kr i revidert budsjett. Slik kan sykehusene opprettholde sin aktivitet på tross av kostnadsøkninger og pandemiettervirkninger, og med det skal også ventetidene ned.

På mine besøk i Lofoten, Vesterålen, Salten og Ofoten, Helgeland, Bodø og Tromsø har flere påpekt at det er behov for mer penger, og at den utviklingen vi ser i nord nå, bare er starten. Om vi ikke gjør noe, vil personellutfordringene som truer et likeverdig helsetilbud i nord, bli en realitet også i resten av landet.

Derfor er jeg glad for at vi skal bruke 240 mill. kr årlig for å sikre rekruttering av helsepersonell og god samhandling mellom tjenestene i nord. Vi legger også til rette for å videreutvikle tilbudene i Alta og Kirkenes, slik at vi kan styrke helsetilbudet, begrense vikarbruk og innleie og få flere faste ansatte i helsetjenestene våre.

Fagfolkene er det viktigste vi har, og kompetansen må bygges nedenfra. Vi styrker derfor Tørn-ordningen og utvider den til også å være i spesialisthelsetjenesten, og vi øker antallet LIS1-stillinger i medisin. Samtidig fortsetter krafttaket vi har tatt for å ruste fastlegeordningen for framtiden. Slik styrker vi grunnmuren i vår felles helsetjeneste – det er vesentlig om vi skal opprettholde et likeverdig helsetilbud over hele landet.

Ting henger sammen, og derfor er det også viktig å ha gode utdanninger. Desentralisert sykepleierutdanning rundt om i landet, f.eks. i Sandnessjøen, legger til rette for at sykepleierstudenter kan få utdanne seg og få jobb i samme distrikt som de bor og lever livet sitt. Også på Notodden er det gjort gode forsøk på det, og vi ser at det er en stor gruppe mennesker som søker, og de blir værende der de er – altså i distriktene.

Vi må også, for å løse utfordringene vår felles helsetjeneste står overfor, benytte oss av muligheter teknologien gir. I 2024 etablerer vi en helseteknologiordning som skal gjøre det gunstig for kommuner å investere i helseteknologi. Slik bidrar vi til at det gis rom for innovasjon, bedre samhandling og informasjonsflyt, til beste for både fagfolkene og pasientene – rett og slett til beste for vår felles helsetjeneste.

Det høres tilforlatelig ut når høyresiden argumenterer for at løsningen på utfordringene med ventetidene er et større mangfold og valgfrihet i tjenestene våre, og høyresidens foretrukne løsning for å skape nettopp denne valgfriheten er ordningen med såkalt fritt behandlingsvalg. Fritt behandlingsvalg bidro imidlertid ikke til å få ventetidene ned. Det har evaluering av ordningen vist. Snarere var det en åpen dør for private helsetilbydere til fritt å etablere seg, for deretter å sende regningen for pasientbehandlingen til det offentlige, som ikke visste hva de skulle betale før slutten av året. Ei heller bidrar det til å løse den virkelig store utfordringen i helsevesenet, nemlig mangelen på folk.

Det blir ikke mer helsepersonell av å etablere flere helprivate tilbud på siden av det offentlige. Derimot vil det true bæreevnen i vår felles helsetjeneste, og på sikt vil det kunne føre til en todeling av helsetilbudet. Fortsatt skal vi ha både ideelle og private aktører og tilbud, men det må være på det offentliges premisser.

Vi skal ha en offentlig helsetjeneste som tar imot deg når du trenger det, som fagfolkene våre vil jobbe i, og som gir trygghet – for pasienter, pårørende og ansatte. Denne regjeringen har startet snuoperasjonen for å få ned ventetidene og sikre en bærekraftig og framtidsrettet helsetjeneste med god bemanning. Det viser vi tydelig med dette budsjettet. Det er nødvendig, skal vi klare å sikre et likeverdig helsetilbud uavhengig av adresse, størrelse på lommeboka eller hvem du er.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [10:32:48]: I rapporten frå totalberedskapskommisjonen står det:

«Helseberedskap er en avgjørende del av innsatsen for å håndtere de fleste typer kriser. Flere av de mest alvorlige krisescenarioene til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har til felles at krisen kan innebære et stort antall døde og alvorlige skadde og syke.»

I Noreg har me ei samla offentleg helseteneste. Helseberedskapen byggjer på den daglege drifta i den sivile helsetenesta. Det vil seia at alt som svekkjer den offentlege helsetenesta, svekkjer beredskapen vår når me treng han for å redda liv. Nedlegging av akutte tenester, private helsetenester som veks på kostnad av det offentlege, sentralisering av tilbod og helsepersonell som sluttar å jobba som helsepersonell, er eksempel på dette. Det må me kjempa imot med alt me har. Det offentlege helsevesenet er for verdifullt til ikkje å gjera det.

Det er viktig å sikra sjukehusa våre. Pandemien var ei svært krevjande tid for sjukehusa. Sjølv jobba eg på ei kreftavdeling i starten av pandemien. Mange kreftpasientar har open retur til sjukehuset. Tilbakemeldinga frå mange av dei var at dei anten ikkje torde å oppsøkja sjukehuset eller ikkje ville belasta oss. Ein treng ikkje å vera helsepersonell for å forstå konsekvensane av det.

Gjennom pandemien var det mykje sjukdom og låg terskel for å måtta vera heime for dei tilsette. Konsekvensen blei mykje fråvær.

Den ekstraordinære kostnadsveksten har gjort drifta av sjukehusa utfordrande dei siste åra. Det har òg det store behovet for oppgradering av sjukehusbygg. Eg er difor glad for at Senterpartiet, Arbeidarpartiet og SV har føreslått store aukingar i løyvingane til sjukehusa, og eg er spesielt glad for ekstra løyvingar til Klinikk Alta, til Kirkenes og Kristiansund, i tillegg til ei rekrutteringspakke til Helse nord.

Situasjonen i Helse nord er særleg krevjande. For skal me sikra god helseberedskap i heile landet, er me avhengige av at det finst akuttilbod i heile landet. Heile landet er stikkord her. Partia på høgresida føreslår gjennomgåande distriktsfiendtlege kutt. Korleis skal me kunna oppretthalda viktig helseberedskap i distrikta om det blir vanskelegare å bu der? Partia på høgresida kuttar i drivstoffavgifter, dei vil ikkje ha gratis SFO eller billegare barnehage, dei vil ikkje ha gratis ferjer, dei vil gjera det vanskelegare å pendla, dei vil ha mindre matproduksjon, dei kuttar til fylkeskommunar og kommunar, og ikkje eingong kulturlivet skal få plass på bygdene.

Sjukehusa våre står i ein krevjande situasjon. Det er viktig at dei får tilført ekstra midlar, men det er òg svært viktig å gjera endringar i finansieringssystemet. Det vil skje gjennom Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Det er kritikkverdig at lite har skjedd med helseføretaksmodellen sidan han blei innført. Me ser ganske tydeleg at slik dagens modell er, blir konsekvensane underskot i sjukehusa og kutt i tilbod for små bygdesjukehus og til dei tilsette, som må springa meir og fortare. Det held ikkje.

No trengst det ikkje berre pengar, det trengst sterkare verkemiddel, og det trengst at finansiering og styring av sjukehusa blir kraftig endra. Det har det dessverre ikkje vore vilje til før, men det kjem på nyåret i Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

Skal me sikra ei trygg og sikker helseteneste og helseberedskap i heile landet, må folk bu over heile landet. Då må ansvarlege parti faktisk prioritera heile landet.

Bård Hoksrud (FrP) [10:46:36]: Valget er over, og jula er i ferd med å innta både regjering og storting, men jeg hadde faktisk håpet at løfter i valgkampen om å styrke eldreomsorgen skulle bli fulgt opp. Det blir med en flau bris.

De 1 500 såkalt nye sykehjemsplassene var plasser som skulle fordeles på både nye og rehabiliterte sykehjem og omsorgsboliger. Da bleknet de såkalt nye plassene kraftig, og det hele framstår i beste fall som en omgåelse av sannheten, men mer som et stort løftebrudd. Da vet vi at for Arbeiderpartiet og Senterpartiet finnes det ingen grenser for hva man er villig til å si for å lure velgerne i valgkampen.

På helsefeltet vil Fremskrittspartiet i 2024 sørge for at enten man trenger en sykehjemsplass, en omsorgsbolig eller behandling på et sykehus, eller man har psykiske utfordringer og/eller utfordringer innenfor rus, skal man få hjelp når man trenger det. Det aller, aller viktigste er at folk får hjelp, ikke hvem som gir hjelpen, så lenge folk blir friske.

For meg og Fremskrittspartiet betyr det ingenting om menneskene som gir hjelpen, er ansatt i det offentlige eller i ideell eller privat sektor. Det viktigste for Fremskrittspartiet og pasientene er at man får best mulig og raskest mulig hjelp. Er det ikke det, da? Når jeg hører på sosialister og kommunister, begynner jeg dessverre å lure.

For Fremskrittspartiet er valget enkelt: Vi ønsker å sikre et godt helsevesen både for den enkelte og for samfunnet, og som sørger for å gjøre folk friske raskest mulig. At folk raskt skal bli friske, er bra for samfunnet, men enda bedre for den enkelte, som raskest mulig blir frisk. Fremskrittspartiet foreslår derfor å styrke de offentlige sykehusene med 1,1 mrd. kr for å øke pasientbehandlingen i sykehusene.

I tillegg foreslår vi å kjøpe ledige plasser hos private, slik at om man trenger en operasjon, skal man få det raskest mulig. Køene skal ned, og man skal slippe å stå i lange køer. Vi behøver ikke å importere pasienter til norske private sykehus når vi har norske pasienter som står i kø for å få den samme behandlingen. Så mener flertallet i denne sal at det er bedre at de står i en offentlig kø enn å få behandling privat, for de private skal vi ikke bruke.

Fremskrittspartiet foreslår 300 mill. kr mer for å sikre at flere får behandling innenfor rus eller psykisk helse, på steder som Fekjær, Modum Bad, Vitalis, Vangseter og andre som kan gi hjelp og faktisk har ledig kapasitet.

Fremskrittspartiet vil at folk raskere skal få nye medisiner og foreslår 300 mill. kr. Det vil bety raskere behandling for pasienter som har kreft og MS, og andre som trenger nye medisiner.

Fremskrittspartiet vil raskere utrydde livmorhalskreft. Det er mulig og vi vil, spørsmålet er jo hvorfor ikke de andre partiene vil.

Vi foreslår penger til utdanning av 100 flere LIS1-stillinger.

Flere sykehus har fulle intensivavdelinger i perioder. Derfor må vi også sikre flere intensivplasser.

Vi vil etablere flere døgnplasser i psykiatrien. Vi ser mennesker som trenger plass, og som ikke får det, og vi ser fortvilelse i både familie, venner og nabolag.

Kuttet som er foreslått i refusjonen til kiropraktorene, er både dumt og korttenkt, for denne behandlingen sørger for at mange som er på vei ut av arbeidslivet, med behandling faktisk kan fortsette på jobben. Å gjøre behandlingen dyrere for den enkelte betyr at flere ikke har råd, og folk blir syke og detter ut av arbeidslivet. Det har vi ikke råd til, for vi trenger flere folk i jobb i framtiden.

Fremskrittspartiet vil ha slutt på at eldre blir sett på som en salderingspost. Eldre har bidratt, og mange lever et godt liv. De fleste bidrar masse til frivillighet, de stiller opp for familien og henter i barnehage og skole. Derfor har vi selvfølgelig råd til å sørge for at de som trenger pleie- og omsorgstjenester, skal få det uten å ha dårlig samvittighet og føle at de er en byrde for samfunnet.

En viktig del av det å gi god omsorg og pleie er også å gi eldre frihet til selv å få lov til å bestemme hvem som skal levere tjenestene. Det skulle blott mangle. Vi vil at pengene følger den enkelte som trenger tjenester, så kan den enkelte selv få bestemme hvem som skal levere tjenestene til seg.

Vi vil ha flere typer aktivitetstilbud. Det kan være dagaktiviteter i regi av kommunen, det kan være frivilligheten, og det kan være andre, som Inn på tunet. Det finnes mange forskjellige tilbud der ute, og vi heier på disse. Derfor foreslår Fremskrittspartiet også penger for å stimulere til kreativitet og aktiviteter som skapes lokalt og i samarbeid mellom offentlige, private, ideelle og frivillige.

Fremskrittspartiet foreslår at det øremerkes 600 mill. kr til å styrke bemanningen i eldreomsorgen, dette for ytterligere å forbedre og sikre enda flere tilbud. Det må bli slutt på lottotilstandene vi ser i dag. Det er ikke kommunen og postnummeret ditt som skal avgjøre hvor god eller dårlig eldreomsorg du får.

En styrking av bemanningen handler også om å ta alle de tusenvis av personene som hver eneste dag jobber i eldreomsorgen innenfor både hjemmetjeneste, sykehjem og omsorgsboliger og på sykehus rundt omkring i landet, på alvor. Den jobben de gjør, er helt uvurderlig, og derfor må vi styrke bemanningen i kommunene og ved sykehusene for å sikre at de kan gi bedre tilbud og ha en god arbeidshverdag. Det handler om å ha vilje til å handle. Fremskrittspartiet har den viljen, men ellers ser det ikke ut til å være mye vilje hos de andre i denne salen.

Jeg tar opp de resterende forslagene som Fremskrittspartiet er med på.

Marian Hussein (SV) [11:00:30]: Arbeidet med dette budsjettet har – for meg, i hvert fall – vært preget av det som kalles «work–genocide balance», for i over to måneder har vi sett på videoer og bilder fra de forferdelige lidelsene som utspiller seg på Gazastripen. Snart er 20 000 mennesker drept. 70 pst. av dem er kvinner og barn, og på et tidspunkt kunne vi lese i avisene at de fleste som var drept, var femåringer. Sykehus, ambulanser, FN-skoler og mye annet som ikke skal være militære mål, har vært mål for militære og blitt bombet sønder og sammen.

Nylig var president Zelenskyj her. Han sto på talerstolen her nede. Han viste til at han og hans nasjon nå kjemper for en verden der stater holdes ansvarlige, og at vi kjemper for en regelstyrt verden. En av disse reglene er folkeretten, som vi må forvente at verdenssamfunnet hegner om og kjemper for. Derfor er det skuffende at bruddene på folkeretten på Gazastripen ikke sanksjoneres mer, og at så mange stater ikke har krevd våpenhvile og politiske løsninger for det palestinske folk.

I en tid preget av krig og stigende dødstall blir de nære tingene som sikrer oss trygghet i hverdagen, enda viktigere. Det handler også helsebudsjettet om – ting som sikrer fødende kvinner, folk som er eldre, og kanskje ved livets slutt, eller dem som har vært utsatt for skader, gode tilbud.

Flere foregående talere har vært inne på situasjonen i Helse nord. Helse nord dekker 43 pst. av Norges landareal. Det er mange ideologiske skillelinjer som preger mange debatter i denne salen, men den viktigste skilnaden er mellom dem som tror på helseforetaksmodellen, og dem som ikke tror på den. Sosialistisk Venstreparti har alltid vært imot helseforetaksmodellen, for det vi ser utspille seg nå, er at når politikere så fort distanserer seg og overlater så mange avgjørelser til helseforetakene, får man absurde situasjoner. Som i går, da Oslo universitetssykehus, et sykehus som har brukt nesten 200 mill. kr på innleie, går til det grepet å kutte i faste stillinger i tro om at de skal få bedre budsjettbalanse.

Dette er en modell som også har tilrettelagt for privatisering av helsetjenestene våre, for man kan se veldig tydelig fra modellen ble innført til situasjonen vi har i dag, hvor helseforetakene går i underskudd, mens de private helsetilbyderne øker og får mer og mer profitt. Vi ser personellflukt fra de offentlige helsetjenestene og nedbygging av de tingene som ikke lønner seg i helseforetaksmodellen, som psykisk helse, føde, rehabilitering og geriatri. Tiden der helsepolitikere skyver helseforetaksmodellen foran seg, må være forbi.

Vi i SV er glade for å ha fått gjennomslag for å gi Helse nord 200 mill. kr for å sikre rekruttering og kutte innleie. Dette er en situasjon som er aldeles krevende, men vi har også vært enige med regjeringen om at man skal stabilisere personellsituasjonen i eksisterende sykehus og helsetilbud og begrense bruken av innleie. God beredskap og sikkerhet i helsetjenestene våre i hele Nord-Norge er viktig.

Jeg må bare benytte denne anledningen til å si at jeg vil takke for samarbeidet så langt, men også invitere dem som ønsker å sikre en offentlig helsetjeneste, til faktisk å bli med på det arbeidet framover, når regjeringen en gang etter jul – inshallah – legger fram sin helse- og samhandlingsplan, for vi kan ikke både sikre offentlig helsetjeneste og tillate veksten av det private, og vi kan ikke fortsette å skyve helseforetaksmodellen foran oss på bekostning av våre offentlige helsetjenester. La oss sikre Helse-Norge trygghet framover. La oss satse på den offentlige helsetjenesten.

Seher Aydar (R) [11:13:50]: Når vi skal diskutere helsebudsjettet, er det naturlig å sende en tanke til alle helsearbeidere som har mistet livet når de har behandlet pasienter i Gaza, og sterkt fordømme at sykehus blir bombet. For det er også med det bakteppet vi diskuterer bedre helsetjenester, som alle i hele verden alltid trenger.

I Norge er det aller viktigste vi gjør for å sikre like helserettigheter til alle, å sikre at de offentlige helsetjenestene er gode, tilgjengelige og billige. Halvparten av befolkningen har ikke økonomisk trygghet lenger. Økonomisk usikkerhet betyr noe for helsa. Det må også bety noe for helsepolitikken vi fører. Folk med dårlig råd har både dårligere helse og dårligere tilgang på helsetjenester. Derfor er styrking av fellesskapsløsninger helt avgjørende for bedre vilkår for god helse.

For å få det til må helsehjelp bli billigere. Egenandelstaket øker i en tid der flere står i en økonomisk usikker situasjon på grunn av økte priser på alt man trenger i hverdagen, som mat, rentehevinger og dyr strøm. Rødt foreslår å kutte egenandelstaket for helsetjenester med over 1 000 kr. Det vil si at man maksimalt skal måtte betale 2 000 kr før man når frikortgrensen. Det ville gitt billigere helsetjenester for over 1,5 millioner personer. Vi vil sikre at barn får gratis helsehjelp fram til de er 18 år, og Rødt senker også ikke møtt-gebyret i sitt alternative budsjett. Nå er det på tide at regningen sendes til de aller rikeste i samfunnet, ikke til de sykeste.

Forskjellene i samfunnet kommer også til uttrykk i munnen – altså tennene. Det er fordi tennene ikke behandles som en del av kroppen. Rødt jobber for en skikkelig tannhelsereform som likestiller tannhelse med andre helsetjenester. I vårt budsjettforslag innfører vi en egenandelsordning også for tannhelse, som starten på en tannhelsereform. Reformen innfases ved å ta deler av regningen for de aller største utgiftene. I tillegg er stønadspotten for tannbehandling underfinansiert og må styrkes hvis alle som har rett til gratis tannbehandling, skal få det. Rødt setter av mer enn 3 mrd. kr til første skritt på veien mot gratis tannhelse for alle.

Det er mange som er bekymret for sykehustilbudet sitt rundt om i landet. Sykehusene våre er drevet etter markedsøkonomiske prinsipper. Det skulle liksom gjøre dem effektive. I stedet har det ført til at kravet om å drifte med overskudd har gjort budsjettene så stramme og kravene til rask gjennomstrømming av pasienter så høye at fagfolkene slutter. Vi kan ikke spare oss ut av helsepersonellkrisen. Vi må bygge gode arbeidsvilkår og sterke fagmiljøer. Skal vi styrke sykehusene våre, må vi ta makten vekk fra overbetalte direktører og begynne å lytte til fagfolkene, til pasientenes behov og til politiske beslutninger.

I Oslo tvinges det nå gjennom et prosjekt som ingen vil ha, og som kommer til å sette sykehusøkonomien på hele Østlandet i fare.

Helse nord er i en prosess som setter folks trygghet på spill. Fødeavdelingene rundt om i landet er skåret ned til beinet. Psykisk helse blir snakket opp av politikerne, men bygd ned av helseforetakene. Listen er dessverre altfor lang.

Innsparingstiltakene i helseforetakene går ut over både ansatte og pasienter. Rødt øker derfor basisstøtten og går inn for avvikling av innsatsstyrt finansiering. Sykehussektoren må frigjøres fra foretaksmodellen og bedriftsøkonomisk styring.

Vi må ta et oppgjør med en bemanningspolitikk som gjør at pengestrømmen til kommersielle vikarbyråer bare øker og øker. Dette er penger som kunne vært brukt til å styrke vårt eget lag. Vi må styrke grunnbemanningen, få belastningen ned og sikre at helseforetakene selv tar ansvar for å bemanne sykehusene. Bemanningsbyråene lager ikke leger og sykepleiere, de rekrutterer de folkene vi trenger selv, og selger dem dyrt tilbake til det offentlige.

Helsepersonellmangelen møter vi aller best ved å styrke sykehusene våre til gode arbeidsplasser. Velferd er ikke noe vi har fordi det lønner seg, men for å gi alle best mulig livsbetingelser. Kampen mot Forskjells-Norge er også en kamp for helse, leveår og livskvalitet.

Vi trenger å styrke det offentlige helsevesenet, og vi trenger å gjøre det både på sykehusene og i kommunene, for det er i kommunene mye av velferden skjer. Det er derfor Rødt går inn for å øke kommunenes økonomi, både de frie midlene og den generelle pengestrømmen til kommunene, for det er vi helt avhengige av hvis vi skal ha gode velferdstjenester der folk bor.

Seher Aydar (R) [11:18:44]: Representanten tar selvfølgelig opp det forslaget Rødt er med på.

Alfred Jens Bjørlo (V) [11:27:30]: Skal vi greie å gje alle i Noreg eit godt helsetilbod i framtida, treng vi at alle gode krefter bidrar. Vi treng alle mann på dekk. Då er det merkeleg å sjå ei regjering og eit raudt stortingsfleirtal her i dag som innimellom ser ut til å vere meir opptekne av kven ein kan kaste av båten, enn kven ein kan mobilisere i den felles innsatsen på dekk som vi må ha viss vi skal løyse utfordringane i ei framtid med fleire som kjem til å trenge helsehjelp, færre hender tilgjengelege for å drive det og stadig større behandlingsmoglegheiter viss vi brukar ressursane våre riktig.

Dette er svære utfordringar, og dei må etter Venstre sitt syn løysast ved at vi for det fyrste greier å få til eit godt, nært og tillitsfullt samarbeid mellom det offentlege helsevesenet, ideelle aktørar og frivilligheita i Noreg og det private næringslivet. Alle gode krefter må bidra. Vi treng ikkje ein ideologisk kamp om kven som skal få lov, og kven som ikkje skal få lov å spele ei rolle i helsevesenet i framtida, og vi treng det aller minst på dei områda der presset no er størst. Dei aller mest hjelpetrengande er innanfor rus og psykiatri. Det er område der vi verkeleg treng å ta alle gode krefter i bruk.

Vi treng også å jobbe tungt og systematisk med å utvikle helsevesenet som ein god plass å arbeide og stå i jobb, uansett kor i helsetenestene ein er. Dei tilsette i helsevesenet, ikkje minst dei som jobbar i pleie- og omsorgsyrke, sjukepleiarar, helsefagarbeidarar og andre yrkesgrupper som jobbar med pasientar i det daglege, må få ein betre arbeidskvardag. Det handlar om utdanning og kompetanseheving, det handlar om å jobbe med godt leiarskap i helsetenestene, det handlar sjølvsagt om løns- og arbeidsvilkår for dei som står i pasientnært arbeid, og det handlar om raskare innfasing av ny teknologi, ikkje berre på toppen og på «high tech» medisinsk behandling, men òg nede i pleie- og omsorgstenestene.

Venstre har i sitt alternative statsbudsjett kome med nokre forslag som handlar om nettopp dette. Vi går inn for meir midlar til rekruttering og oppretting av roller for avansert klinisk allmennsjukepleiar i kommunane, for utdanningsstillingar og rettleiing for sjukepleiarar og jordmødrer. Venstre føreslår òg å prioritere tydeleg barn og unge og psykisk helse. Vi vil styrkje ressursane til helsestasjons- og skulehelsetenesta, styrkje ruspolitikken og styrkje tilskota til psykisk helsevern i kommunane, nede på grunnplanet.

Så er det eit anna område som eg og Venstre vil løfte fram, og som må løftast fram, og det er kvinnehelse. Vi har fått eit grundig utvalsarbeid som dokumenterer det vi alle eigentleg veit, at kvinner si helse jamt over ikkje blir teken like mykje på alvor som menn si helse i helsevesenet. Venstre meiner at innhaldet i den NOU-en vi har fått om kvinnehelse, fortener at vi får ei eiga stortingsmelding om kvinnehelse. Vi har frå Venstre si side i vårt alternative budsjett allereie begynt å gå laus på nokre av dei områda som blir peika på i den utgreiinga: styrkte midlar til jordmorkapasitet. Venstre ønskjer å lovfeste retten til heimebesøk av jordmor. Vi føreslår å løyve midlar til å starte opp eit systematisk eige forskingsprogram på kvinnehelse, der det ikkje er mangel på prosjekt og initiativ frå forskingsmiljø og andre, men det er mangel på pengar. Vi føreslår å styrkje Ammehjelpen. Vi føreslår styrkte midlar til støtte og rettleiing ved abort, og vi føreslår å styrkje ressursane til frivillige organisasjonar som jobbar både med kvinnehelse og med rus og psykiatri, og andre gode, frivillige krefter som vi treng å støtte sterkare opp om.

Det var ein kort gjennomgang av profilen i Venstre sitt alternative statsbudsjett når det kjem til helse og helsepolitikk. Så skal eg i eit anna innlegg gå igjennom vårt syn på mange av dei mindretalsforslaga som ligg i innstillinga frå helsekomiteen, der vi ikkje har vore med på innstillinga.

Eg ønskjer også å ta opp framlegg nr. 47, som eg òg skal kome nærmare tilbake til.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) [11:37:11]: Trygghet for helsehjelp til oss selv og våre er viktig for alle. Det gjelder også oss som diskuterer her i dag, og det gjelder ikke minst folkene som har valgt oss rundt om i det ganske land. Avveiningene mellom spesialisering og nærhet vil alltid være krevende. Noe bør og skal være spesialisert, men noe er det viktig i seg selv at er nært, som akutt- og fødetilbud. Det gjelder både i sør og i nord, for det er slik at tid har enten mer helse eller mindre helse som konsekvens.

Sykehusene er sterkt presset, og ventetidene har økt de siste årene. Ansatte forteller om krevende arbeidsdager og opplever forventningen om at det å springe fortere skal være løsningen. Akkurat nå kan en lese i Stavanger Aftenblad at «den største risikoen er at helsefolkene våre ikke orker å jobbe der lenger». Derfor mener vi at sykehusene må styrkes. Vi i Kristelig Folkeparti begynner med én milliard, men det er også noen utfordringer med tanke på struktur. Jeg tror at alle er enige om at det viktigste vi gjør, er å klare å holde på den kompetansen vi allerede har. Den offentlige helsetjenesten må – og jeg gjentar: må – være en attraktiv arbeidsgiver, selv om mangfoldet av aktører også må bestå, fordi det offentlige har vært og er en viktig medspiller sammen med ideelle aktører.

Vi lever i en tid der det offentlige helsevesenet er avhengig av en del ideelle og frivillige aktører for at samfunnet skal gå rundt. Det regjeringen har takket disse ideelle aktørene med, er å fjerne en forutsigbarhet. Det bekymrer meg, særlig når det gjelder lavterskeltilbudene og det forebyggende arbeidet, spesielt innenfor psykisk helse. Det skulle bli bedre, ble det sagt. Svaret på om de får penger, får de først i april. Det blir ikke mye hjelp til dem som trenger det mest da.

Det er bra at trenden er snudd innenfor fastlegeordningen, men det er fortsatt ca. 200 000 som står uten fastlege. Samtidig risikerer de innbyggerne som har minst mulighet til å svare på hva de selv trenger, å få dårligere hjelp fra sommeren 2024 til sommeren 2025. Da forsvinner nemlig primærhelseteamene, som har hatt en svært god effekt på den gruppen som roper lavest, i påvente av at det skal opprettes profesjonsnøytrale takster. For disse pasientgruppene burde det her være mulig med en overgangsperiode og en ordning.

Norge står overfor store teknologiske skifter i årene som kommer. Det gjelder selvfølgelig også helsevesenet. Det er snart på tide at vi kommer videre fra faksen, for det er realiteten, men det må også fungere, og det må være tilpasset den jobben som gjøres i sykehus, hos fastleger og på sykehjemmene. Vi kan ikke ha en like kronglete innføring av felles journal i hele landet som det vi har hatt på St. Olavs hospital. Både ansatte og pasienter fortjener bedre.

Kunstig intelligens gjør sitt inntog også i helsetjenesten. Det håper jeg blir en utvikling vi er med på innenfor trygge rammer. Vi trenger å møte mennesker med fagkunnskap og omtanke når vi har behov for helsehjelp, men alt skal være til hjelp for å gjøre en jobb god nok for helsevesenet.

Med det tar jeg opp Kristelig Folkepartis forslag.

Statsråd Ingvild Kjerkol [11:48:30]: Budsjettet som regjeringspartiene og SV har blitt enige om, og som Stortinget i dag skal behandle, er et budsjett som bygger en bærekraftig helsetjeneste i hele landet.

Fagfolkene våre er den viktigste ressursen i vår felles helsetjeneste. Helsepersonellkommisjonen var tydelig på at vi i framtiden må utnytte de ressursene vi har, bedre, og i årets budsjett prioriterer regjeringen tiltak for å holde på og rekruttere fagfolk.

Vi fortsetter å ta fastlegesituasjonen på alvor og har satt i gang flere tiltak for å bygge en mer bærekraftig allmennlegetjeneste. Vi ser allerede en positiv utvikling i antall fastleger og innbyggere på fastlegeliste, men dette er ikke nok. Derfor foreslår regjeringen å bevilge 250 mill. kr for å sikre helårseffekten av det pasienttilpassede basistilskuddet. Sånn kan fastlegene redusere listelengden og bruke mer tid på pasientene med størst behov. I tillegg satser vi på styrket rekruttering, og foreslår 126,6 mill. kr til ALIS-avtaler og 33 mill. kr til 66 nye LISl-stillinger i 2024. Dette vil gjøre det mer attraktivt for unge leger å velge spesialisering i allmennmedisin.

Mange pasienter opplever fortsatt lange ventetider til utredninger og behandlinger. Derfor foreslår regjeringen å styrke spesialisthelsetjenesten med 2,2 mrd. kr i 2024 for å øke aktiviteten i sykehusene våre. For å tilby gode tjenester i hele landet trenger vi helsepersonell med høy faglig kompetanse, som får brukt tiden og kompetansen sin rett. Helse nord opplever særlige utfordringer med rekruttering av fagfolk. Derfor foreslår regjeringen og SV til sammen 240 mill. kr i rekrutterings- og samhandlingstilskudd til Helse nord. Videre foreslår regjeringen lån til Ålesund sjukehus og til Ny sikkerhetspsykiatri ved Oslo universitetssykehus.

I budsjettet prioriterer regjeringen innsats rettet mot våre eldre. Bo trygt hjemme-reformen skal bidra til aldersvennlige samfunn og en helhetlig eldrepolitikk. Regjeringen foreslår å bevilge til sammen 375 mill. kr for å følge opp reformen i 2024. Vi sikrer investeringstilskudd til om lag 1 500 heldøgns omsorgsplasser. I tillegg vil regjeringen bruke 58 mill. kr på Tørn-prosjektet, som bidrar til riktig organisering og oppgavedeling for fagfolkene våre.

God psykisk helse er viktig. De som har psykiske helseutfordringer, skal få god og lett tilgjengelig hjelp. Derfor har vi lansert en opptrappingsplan, som Stortinget har sluttet seg til, hvor målet er å øke bevilgningene til psykisk helse med 3 mrd. kr over ti år. For 2024 foreslår vi å styrke psykisk helse og rus med 360 mill. kr. Særlig barn og unge skal prioriteres. Tiltakene som vi foreslår, er bl.a. styrket døgntilbud innen psykisk helsevern, økt tilskudd til helsestasjons- og skolehelsetjenesten, digitale tilbud og oppsøkende arbeid.

Digitalisering er et veldig viktig verktøy for en sammenhengende helse- og omsorgstjeneste. Derfor foreslår regjeringen å bruke 150 mill. kr til å etablere en helseteknologiordning, i tillegg til 100 mill. kr til styrking av digital samhandling. Tiltakene er etterspurt i helsesektoren og vil bidra til bedre kvalitet og pasientsikkerhet, mer effektive helsetjenester og til å støtte arbeidshverdagen til fagfolkene våre. Satsingen på digital samhandling tar nå en tydelig retning, med tilpasset innføring av fire samhandlingsområder innenfor en samlet styringsramme på 1,25 mrd. kr over seks år.

Regjeringspartiene er glad for det gode samarbeidet med SV. Sammen foreslår vi et budsjett som utjevner sosiale forskjeller i helse gjennom å bygge bærekraftige helsetjenester.

Tove Elise Madland (A) [12:08:26]: «Å leva det er å elska» er ein kjent salme. Eg er glad for at me sist uke vedtok eldrereforma «Fellesskap og meistring – Bu trygt heime». Det viktigaste me som folkevalde kan gjera, er å laga ein politikk som gjer at innbyggjarane kan leva eit godt og sjølvstendig liv. Inkludering, medverking og eit godt tilrettelagt universelt samfunn er det beste me kan skapa. Å skapa gode lokalsamfunn er ein viktig faktor i eldrereforma, og det handlar òg om det som skjer utanfor helse- og omsorgssektoren. Det handlar om folkehelse. Difor er eg glad for at «Fellesskap og meistring – Bu trygt heime» er tverrsektoriell. Ho handlar altså ikkje berre om helse, men ho ser heile mennesket – ser at menneske har ulike behov og fleire behov.

Gjennom sosiale aktivitetar og ei aldersvenleg frivilligheit bidreg me til aktivitet og deltaking og fremjar sjølvstende og meistring, samtidig som me nettopp hindrar einsemd og sosial isolasjon. Det er fantastisk flott å dra rundt i våre kommunar og sjå alt det viktige arbeidet som blir gjort. I min eigen heimkommune, Vindafjord, har me Handlebussen – bussen som hentar deg og køyrer deg til butikken. Ein kan handla, og etter handlerunden set ein seg i kaffikroken og «slår av ein drøs», som me seier i Vindafjord. Sanitetsforeininga inviterer til seniortreff på bygdehuset. Dette er levande lokalsamfunn i praksis. Dette treng me meir av.

Frivilligheita er heilt avgjerande. Landet vårt består av tusenvis av frivillige aktørar som kvar einaste dag bidreg til å skapa gode kvardagsaugeblikk, samtidig som dei mobiliserer til seniorkrafta i samfunnet vårt. Dette viser viktigheita av at eldrereforma «Fellesskap og meistring – Bu trygt heime» nettopp er tverrsektoriell. I politikken heng jo alt saman med alt. Sånn er det òg her.

God eldreomsorg skapar me når alle krefter dreg saman, og me som folkevalde ser heilskapen i den politikken me skapar.

Silje Hjemdal (FrP) [12:10:46]: God eldreomsorg er, som representanten fra Arbeiderpartiet påpekte, mye lettere å få til når man drar lasset sammen, men da er man også nødt til å prioritere det. I altfor lang tid har eldreomsorg vært underprioritert. Det som er synd, er at dette er nok et budsjett uten penger av betydning for å møte de behovene som er i sektoren framover. Kanskje man ikke skulle være så overrasket, all den tid regjeringen faktisk gikk til kamp for å legge ned eldreombudet.

Fremskrittspartiet har imidlertid i sitt alternative statsbudsjett satt av midler til å møte de faktiske behovene for økt bygging av 3 000 sykehjemsplasser. Vi mener det er riktig og faktisk helt nødvendig. TV 2 avslørte så sent som i august at 3 000 personer står på venteliste for sykehjemsplass, og mange av disse har faktisk ventet i mange år. Fremskrittspartiet er enig i intensjonen om at flest mulig skal kunne bo hjemme så lenge de ønsker å gjøre det, men det må ikke bli en hvilepute for ikke å bygge flere sykehjemsplasser – og det må faktisk gjenspeiles i budsjettene som vedtas her.

De som får demens, vil statistisk sett ha behov for sykehjemsplass innen to–tre år etter at diagnosen er et faktum. Når vi vet at nærmere 40 000 mennesker vil få demens i årene framover, er det klart at behovet for sykehjemsplasser er tvingende nødvendig.

Dessverre står Fremskrittspartiet alene om å satse betydelig på eldreomsorg, og jeg mener at det er særdeles viktig å ta vare på dem som har bygget landet vårt. Vår primærpolitikk er en statlig finansiert eldreomsorg, som vi mener ville bidratt til å løse de utfordringene som vil komme i årene framover. Dessverre står vi også alene om det.

For oss i Fremskrittspartiet er det viktig å løse de faktiske utfordringene framfor å ri ideologiske kjepphester, og derfor inviterte vi tidligere i år til et bredt forlik for å løse de utfordringene vi står overfor. Dessverre ble vi møtt med en ganske så kald skulder fra regjeringen.

Jeg tror det er tvingende nødvendig å tenke nytt innenfor eldreomsorgen. Antall sykehjemsplasser og manko på helsepersonell er to av de områdene som utpeker seg som spesielt utfordrende. Derfor mener jeg og Fremskrittspartiet at til syvende og sist er det faktisk viljen til å sette av betydelige midler til eldreomsorg som er løsningen, og foreløpig er det dessverre bare Fremskrittspartiet som prioriterer dette tilstrekkelig.

Erlend Svardal Bøe (H) [12:14:05]: En av dem jeg har blitt bedre kjent med det siste året er Anniken Nordengen. Anniken er et kjent ansikt for mange etter å ha vært med i tv-serien Petter uteligger. Hun er barista på Erlik Kaffe i Oslo og selger av gatemagasinet =Oslo. I over 20 år var Anniken amfetaminavhengig, men for sju år siden klarte hun å bli rusfri. Det var en tøff kamp, men Anniken klarte det til slutt.

Mange år med amfetaminavhengighet har satt dype spor hos Anniken, ikke minst med tanke på livskvaliteten. Anniken fikk nesten alle tennene sine ødelagt og hadde bare fire tenner igjen da hun ble rusfri. Ødelagte tenner har på tært på både den fysiske og psykiske helsen til Anniken, og for ett år siden bestemte hun seg for å ta grep. Hun skulle få utbedret og erstattet de manglende tennene sine. Det var en av de siste brikkene som manglet for å få en mer normal hverdag etter rusavhengigheten. Men da Anniken sjekket opp rettighetene hun hadde som tidligere rusavhengig i over 20 år, der ødelagte tenner var en direkte konsekvens av rusen, fant hun ut at hun sto på bar bakke og selv måtte betale flere hundre tusen kroner for å få utbedret og erstattet de manglende tennene.

Høyre mener at vi har en god tannhelsetjeneste i Norge. Tannbehandling er i dag gratis for én av fire innbyggere, inkludert bl.a. barn og unge, personer med ruslidelser og eldre på sykehjem eller som mottar hjemmesykepleie. I tillegg har personer som har ulike tannlidelser, gode ordninger med reduserte priser. Tannhelsen er også god i Norge. Tall fra SSB viser at nesten 80 pst. av den norske befolkningen har god tannhelse. Høyre vil videreføre en god tannhelsetjeneste, og vi mener prioriteringene framover først og fremst må være å sikre tilbudet til dem som trenger det mest, ved å utvide skjermingsordningene, styrke TOO-ordningen og forebygge dårlig tannhelse hos eldre. Å smøre jevnt utover er ikke svaret for dem som trenger tannhelsetjenesten mest.

Historien til Anniken er mye av grunnen til at Høyre i dag foreslår å få utredet en utvidelse av tannhelserettighetene. Høyre vil at tannhelsetilbudet til mennesker som tidligere har vært rusavhengige og opplever store tannhelseproblemer på grunn av det, skal få bedre hjelp, og at det tilbudet skal styrkes og bedres. Det kan ikke være sånn at manglende tannhelserettigheter blir et insentiv for å falle tilbake til aktivt rusmisbruk og rusavhengighet for å få dekket tannhelseregningen. God tannhelse er også en viktig del av ettervernet, og et bedre tannhelsetilbud kan bidra til at mennesker holder seg rusfrie og får økt livskvalitet.

Morten Wold (FrP) [12:17:24]: Regjeringens politiske korstog mot alt som ikke er offentlig, skaper utfordringer i helsevesenet. Privatdrevne institusjoner er en ressurs og en bidragsyter, f.eks. innen rus, psykiatri, rehabilitering og behandling av angst, depresjon, traumer og spiseforstyrrelser. Hos de private er det stor fagutvikling, de representerer mange viktige distriktsarbeidsplasser, og de gir et tilbud kommunene alene aldri vil kunne gi.

Fjerning av ordningen med fritt behandlingsvalg har vi debattert mange ganger. Beslutningen er fortsatt like uforståelig, og politikken flertallet i salen står bak, fører til todeling av helsevesenet og rammer de svakeste. Det står private aktører klare til å bidra, men regjeringens ideologiske kamp mot dem synes viktigere enn at folk skal få hjelpen de trenger.

I forrige uke ble detaljene for en ny anbudskonkurranse om behandlingsplasser ved ideelle organisasjoner i Helse sør-øst offentliggjort. Per nå kjøper Helse sør-sst behandlingsplasser fra 23 ideelle institusjoner, totalt 739 sengeplasser. Det skal reduseres til 605 fra 1. januar 2025, en nedgang på 134 senger.

Det skjer samtidig med at vi ser at helsekøene har økt med 23 pst. siden dagens regjering tiltrådte. Flere enn 255 000 nordmenn står i helsekø. I Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett setter vi av 2 mrd. kr til å styrke sykehusbudsjettene, der deler av beløpet er øremerket til å inngå behandlingsavtaler med private tilbydere. På den måten får folk raskere behandling, uten å måtte betale fra egen lomme. Vi setter av 100 mill. kr kroner til 500 heldøgns omsorgsplasser innen rehabilitering.

Vil det ideologiske korstoget fortsette når den nye helse- og samhandlingsplanen legges frem neste år? Signalene er at rehabilitering i spesialisthelsetjenesten skal legges ned, og at kommunene skal få større ansvar for dette. Dette er alvorlig for driften hos private rehabiliteringsvirksomheter. Det er høyt spesialiserte kompetansemiljøer innen rehabilitering som står i fare for å bli bygget ned, og det er kun et fåtall av norske kommuner, noen av de aller største, som vil makte å drifte rehabiliteringstilbud på linje med det som i dag tilbys fra private og ideelle aktører.

Fremskrittspartiet står fast på at det er resultatene som teller. Folk må få den hjelpen de trenger, uansett hvem som leverer tjenesten. Det haster med en realitetsorientering og en politikk som setter pasientenes behov først. For Fremskrittspartiet betyr det ikke noe hvem som tilbyr tjenestene, men at folk faktisk får hjelpen de har behov for.

Even A. Røed (A) [12:20:11]: Vi mangler folk i helsevesenet. For å møte denne utfordringen må digitale verktøy utnyttes klokere og bedre. Digitalisering og kunstig intelligens kan både gjøre oss mer effektive og øke kvaliteten.

Digitalisering som bidrag til bedre og mer effektive helsetjenester? Mange spør, og mange rynker på nesen. Dette er luftige lovord vi har hørt før, og vi vet hvor det bærer. Det er grunner til å påstå at langt fra alle digitaliseringsprosjekter har vært vellykkede. Det koster mye penger, og i enkelte tilfeller med intet eller dårlig resultat.

Det er en realitet at vi blir flere eldre, og at vi blir færre yngre. Vi går mot en framtid der vi har færre hender å ta av. Det legger press på helsetjenestene våre. Vi skal fortsatt ha en helsetjeneste i verdensklasse, og det krever at vi tenker nytt om hvem som skal gjøre hva i helsetjenestene.

Jeg har lest boka til Ishita Barua med tittelen Kunstig intelligens redder liv. Der beskriver hun på en svært god måte hvordan kunstig intelligens kan være med som beslutningsstøtte ved undersøkelse etter polypper som kan føre til tarmkreft. Det kan være en digital kollega med bedre syn som er like oppmerksom uansett forhold, en digital hjelper som kan være støtten som øker kvaliteten, øker oppmerksomheten og reduserer forskjellene som naturlig er mellom en fullt uthvilt og konsentrert lege og den legen som har helt vanlige utfordringer en dag, som gjør at konsentrasjonen er dårligere.

Dette er digitalisering som gir økt kvalitet, mer effektivitet og en bedre brukeropplevelse. Den gjør helsetilbudet vårt bedre, som i eksempelet med polyppundersøkelsen, for ikke å snakke om bildediagnostikk basert på KI, som er tatt i bruk ved Helse sør-øst og i mammografiprogrammet, og ikke minst turnusplanlegging i Oslo og Trondheim. Begge deler gir økt kvalitet og bedre ressursbruk, uten at det går ut over nødvendig pasientkontakt.

Eksemplene er gode nettopp fordi de er unnfanget i fagmiljøene, blant fagfolk og med utgangspunkt i konkrete behov. Det må også være veien videre for digitaliseringen. Derfor er jeg stolt av at vi i regjering har lagt om digitaliseringspolitikken. Tiden for gigantprosjekter som i hovedsak er definert av store leverandører uten sterk klinisk forankring, skal være over.

Det er ikke god digitaliseringspolitikk å legge opp til at en IT-løsning skal løse alle problemer. Det er god digitaliseringspolitikk å ta utgangspunkt i behovene og problemene og finne løsninger som reelt sett løser dem.

Derfor er det så bra at vi har fått på plass en helseteknologiordning med 150 mill. kr, som gir kommunene flere muligheter til å løse behovene og utfordringene i sine kommuner. Derfor er det så bra at vi har utviklingen med bildediagnostikk i Helse sør-øst, utviklingen av helsekort for gravide og flere tilskuddsordninger som går til mindre prosjekter som bidrar til stegvis digitalisering av helsevesenet. Vi må ha med alle på laget, og digitalisering er ett av en rekke tiltak som må til for at vi skal rigge helsetjenestene våre for framtiden.

Kamzy Gunaratnam (A) [12:23:16]: Statsbudsjettet for 2024 er ett statsbudsjett, men konturen av alle statsbudsjettene vi har levert siden 2021, viser hva vi prioriterer, og denne regjeringen prioriterer kvinnehelse. Kvinnehelseutvalget kom med anbefalinger i mars, som jeg gleder meg til at vi skal følge opp både i en kvinnehelsestrategi og i den nasjonale helse- og samhandlingsplanen. Abortutvalget, som vi satte ned, leverte sin utredning i forrige uke, og vi vil følge dette opp. Arbeiderpartiets standpunkter er tydelige: friheten til å bestemme selv og å rigge helsetjenestene til å følge opp både før og etter svangerskap eller abort. Sammenhengen mellom abortlov og helsetjenester skjønte ikke representanten Hoksrud, men det betyr altså at vi på helsetjenestesiden må investere både i tjenestene og i prevensjon.

Regjeringen har satt i gang et større arbeid om svangerskaps-, føde- og barseltilbud, som vi også skal følge opp i Nasjonal helse- og samhandlingsplan, og dette ser jeg fram til.

Vi har styrket og endret basisfinansieringen til fastlegeordningen, slik at kvinnehelse prioriteres. Dette betyr i praksis at kvinner skal få mer oppfølging av fastlegen sin. Med 2024-budsjettet etableres det en ny nasjonal kompetansetjeneste for sykdommene endometriose og adenomyose ved Oslo universitetssykehus. Vi trenger denne kompetansetjenesten fordi kunnskapsnivået blant helsepersonell og spesialister er svært varierende, noe som fører til problematiske kvalitetsforskjeller i behandlingen av pasientene.

I 2023 har Forskningsrådet gitt 60 mill. kr til seks ulike forskningsprosjekter innen kvinnehelse. Det er viktig, for vi trenger mer kunnskap. Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning får en bevilgning på rundt 15,5 mill. kr. Vi må vurdere hvordan forskningen kan styrkes, og det er derfor regjeringen i sin langtidsplan for forskning og høyere utdanning øker forskningen på kjønnsforskjeller i helse.

Mer gjøres for å løfte kvinnehelse. Vi styrker helsestasjonene og skolehelsetjenesten med titalls millioner kroner. I tillegg etableres det kompetansemiljø for disse tjenestene. Vi styrker ammehjelpen, og vi styrker det flerkulturelle doula-tilbudet. Men det handler ikke alltid om mer penger. Hvert år bruker staten nesten 400 mrd. kr på helsetjenester, og noe av det viktigste vi gjør, er å vri disse pengene mer i retning av likeverdige tjenester.

Jeg er relativt ny i denne komiteen, og der vi møter mangfoldige utfordringer med mangfoldige tiltak, opplever jeg opposisjonens tiltak som kun privatisering og fritt brukervalg. Man skulle jo tro at kun privatisering og fritt brukervalg vil redde verden, men det redder ikke engang køene.

Siv Mossleth (Sp) [12:26:28]: I dag er det fem dager igjen til jul, og vi kan telle ned på en hånd. Det er mange som gleder seg til jul, men tidligere i dag tok jeg en kikk på Instagram, og der så jeg en post av Martine Halvorsen om julens viktigste telefonnummer. Det var til Mental Helse, Alarmtelefonen for barn og unge, Rådgivning om spiseforstyrrelser, Vold- og overgrepslinjen, Kirkens SOS, RUStelefonen, brann, politi og ambulanse. I posten skrev hun at du aldri er alene, og at det finnes noen å prate med. Dette understreker hvor viktig den nylig vedtatte opptrappingsplanen for psykisk helse er. Både forebygging, akutthjelp og behandling er kjempeviktig.

En sterk offentlig helse- og omsorgstjeneste er avgjørende for å hindre økte sosiale og geografiske helseforskjeller og en todeling av helsevesenet. Samtidig er organisasjonslivet og frivilligheten viktig for samfunnet vårt, og jeg er glad for at regjeringen er tydelig på at frivillige og ideelle tilbydere på helse- og omsorgsfeltet må sikres gode rammevilkår og forutsigbar drift.

Både i 2023 og 2024 er grunnfinansieringen til sykehusene økt, samtidig som innsatsstyrt finansiering er redusert i 2023. Det er viktig å gjøre endringer i finansieringen av sykehusene.

I nord er vi vant til stormer, spesielt i vinterhalvåret, men nå stormer det også rundt spesialisthelsetjenesten. Denne stormen dreier seg i stor grad om bemanning, akuttfunksjoner, fødetilbud, geografi og klimatiske forhold. Jeg vil understreke at Senterpartiet ikke vil sentralisere akuttfunksjoner og fødetilbud i nord, og jeg er veldig glad for at økonomien i Helse nord styrkes i statsbudsjettet, både i statsbudsjettet for 2024 og i nysalderingen.

Den satsingen som er gjort for å få flere medisinstudenter og sykepleiere i nord, er viktig. Det er tydelig og nødvendig for å opprettholde gode helsetjenester til folk og for å rekruttere og beholde dyktige fagfolk i særdeles viktige yrker. Det er også viktig at alle som har informasjon om og synspunkter på situasjonen i Helse nord, kommer fram med disse i høringen, som kommer etter at Helse nord har lagt fram anbefalingen sin på nyåret. Så får vi se alt som trenger å komme fram, svart på hvitt, og at det kan dokumenteres og registreres og tas hensyn til i videre behandling.

Sandra Bruflot (H) [12:29:40]: Finansdebatten er tiden for å skryte av budsjettet sitt, enten man mener det er et klimabudsjett, et budsjett for barn og unge, eller en seier at vi har gått fra krone- til prosenttoll på potet. Likevel tror jeg ikke at noen av regjeringspartiene kommer til å gå opp på denne talerstolen og si at nå er det ruspasientenes tur, bare se på budsjettet, bare se på prioriteringene våre for neste år.

Samtidig som vi venter på det som skulle være Arbeiderpartiets svar på rusreformen, aner vi ikke når forebyggings- og behandlingsreformen skal komme. Mens vi venter, har regjeringen satt ned et utvalg som skal se på hvilke tvangsmidler politiet skal ha overfor rusbrukere. Er det derfor det tar så lang tid, fordi man ikke vil si hvordan man skal forebygge og behandle bedre, uten å vite hva vi kan tvinge rusbrukere til? Vi har forsøkt å få svar på hvilke tvangsmidler det kan være – er det spyttprøver, er det ransaking – men vi har ikke fått noe svar fra regjeringspartiene, så da venter vi.

Samtidig som vi venter på en reform som ikke er en reform, venter flere i behandlingskø. Fritt behandlingsvalg er avviklet. Behandlingsplassene skulle erstattes, men for mange pasienter stemmer ikke det. Tilbudet de har fått i stedet, er av dårligere kvalitet, det er dagtilbud i stedet for døgn, eller de har ikke noe tilbud.

For noen dager siden kom det siste anbudet fra Helse sør-øst ut. Det viser at de legger opp til en nedgang i antall døgnplasser innenfor rusbehandling på over 100 plasser. Samtidig korter de ned lengden man er på avrusning. Køene blir kanskje kortere av at vi får flere inn fordi man ikke er i behandling så lenge, helt til den samme personen må stille seg i kø for avrusning igjen.

Jeg tror man glemmer litt hvor mye tillit og relasjoner har å si for denne pasientgruppen. Hvis man må operere og må på opptrening etterpå, kan man si ca. hvor lang tid det kommer til å ta, men for å holde ut abstinenser og være rusfri over tid har relasjoner masse å si. I denne pasientgruppen er det mange som har ødelagte relasjoner bak seg, og da er tid helt avgjørende.

Bekymringen for stoda i rusomsorgen begrenser seg ikke til dette budsjettet. Vi mener regjeringen gjør for lite for å sikre god behandling, men dette budsjettet endrer dessverre ikke på den bekymringen.

Helt til slutt: I likhet med representantene Hussein og Aydar synes også jeg det er veldig spesielt å ha helsedebatt samtidig som sykehus og helsepersonell er mål i Gaza. Diskusjonene vi har rundt prioriteringer, virker meningsløse samtidig som sykehus ikke har strøm, premature barn tas ut av kuvøser, befolkning ikke har vann og mat, og barn dør i tusentall. Så på slutten av helsedebatten må det være lov å håpe at starten på 2024 blir en helt annen enn slutten på 2023.

Siv Mossleth (Sp) [12:32:57]: Jeg må få lov til å fortsette der representanten Bruflot slapp.

Internasjonal solidaritet er veldig viktig for Senterpartiet, og jeg vil derfor berømme regjeringa for å være offensiv i arbeidet med å få til en våpenhvile i Gaza hvor sykehus og sivile bombes. Det er også riktig og viktig å bistå den ukrainske helsetjenesten med donasjoner av legemidler og utstyr, med medisinsk evakuering og med behandling av ukrainske pasienter i Norge.

Det er forunderlig hvor lite sammenheng det er i Fremskrittspartiets politikk. Helseforetaksmodellen ble innført i 2001. Da ble den entusiastisk omfavnet av John I. Alvheim, daværende helsepolitiske talsperson i Fremskrittspartiet. Han uttalte at dette er bortimot en blåkopi av Fremskrittspartiets politikk. I store trekk kunne jeg ha skrevet dette selv, sa Alvheim den gangen.

I 2019 fremmet Senterpartiet et forslag om å avvikle helseforetaksmodellen. Fremskrittspartiet stemte mot å avvikle foretaksmodellen. Nå sier Hoksrud at Fremskrittspartiet er mot foretaksmodellen. Jeg vet ikke når dette skjedde, og jeg vil ikke dra ut debatten ved å spørre. Jeg bare refererer til fakta. Senterpartiet har aldri vært for foretaksmodellen. Den fungerer ikke godt nok, men det er flertall for denne modellen. Derfor vil vi gjennomføre konkrete endringer for å redusere markedstenkningen.

Alfred Jens Bjørlo (V) [12:35:02]: Sidan Venstre ikkje sit i helsekomiteen, vil eg raskt gå gjennom korleis Venstre stiller seg, og kva framlegg vi støttar av alle dei mange mindretalsframlegga som ligg føre i samband med helsebudsjettet.

Først og fremst: Vi støttar innstillinga til B, I–III, som er framlegg frå ein samla opposisjon, som vi diverre kanskje ikkje får fleirtal for i den endelege voteringa i dag. Venstre gjev iallfall si støtte til alle dei framlegga, både om behovet for ei habiliterings- og rehabiliteringsreform, om utviding av retten til tannbehandling for tidlegare rusavhengige og om ei skikkeleg utgreiing og open høyring om innføring av anbod på blå resept.

Vidare stemmer vi for framlegg nr. 1, frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Pasientfokus, om lengre tid på overgangsordningar for fritt behandlingsval. Vi stemmer for framlegg nr. 2, frå dei same partia, om at vi må få til ein god overgang frå forsøket med primærhelseteam, som har vore ei viktig ordning for å fornye måten vi jobbar med helsearbeid i kommunane på. Det må ikkje gleppe no når denne ordninga blir avslutta og vi skal over i noko nytt.

Vi stemmer for framlegga nr. 3 og 4, frå Høgre og Framstegspartiet. Vi stemmer for framlegg nr. 6, frå Framstegspartiet, Raudt, Kristeleg Folkeparti og Pasientfokus. Situasjonen knytt til Helseplattforma er no så alvorleg at vi er einige i at vi parallelt med det arbeidet som elles skjer, må gjere vurderingar av kva som er alternativa til ei avvikling av Helseplattforma, dersom dette ikkje kjem på skjener igjen.

Vi støttar også framlegga nr. 7 og 8, frå Høgre og Kristeleg Folkeparti, om å gjeninnføre den gylne regel og få på plass stillingar som nasjonal sjefssjukepleiar og nasjonal sjefsjordmor, som er viktige initiativ for å arbeide systematisk med desse profesjonane framover.

Vi støttar framlegg nr. 9, frå Framstegspartiet, Raudt og Kristeleg Folkeparti, og framlegg nr. 12, frå Framstegspartiet, Raudt og Pasientfokus, som også handlar om Helseplattforma. Vi stemmer for framlegg nr. 19, frå Framstegspartiet og Raudt, nr. 21, frå Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti, nr. 24, 25, 26 og 28, frå Framstegspartiet og Pasientfokus, og tilsvarande framlegga nr. 30, 31, 32, 40 og 41. Alle dei siste framlegga er frå Framstegspartiet, og vi stemmer sjølvsagt for vårt eige lause framlegg nr. 47, om å få ein ny nasjonal strategi for antibiotikaresistens. – Dermed trur eg eg klarte det akkurat innanfor tida.

Erlend Svardal Bøe (H) [12:38:31]: Jeg har gratulert regjeringspartiene mange ganger i høst, og jeg tenker at det er en passende anledning igjen å gratulere regjeringspartiene med å ha lagt fram sitt første statsbudsjett som ikke kutter i bygging av flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger for sårbare eldre. Selv om regjeringen ikke kutter, slik den gjorde i fjor, gjør den i år et annet grep som kan få store konsekvenser for bygging av flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger i årene framover. Når det blir flere eldre i årene framover, vil det også være flere eldre som er sårbare, og som trenger og har krav på en sykehjemsplass. Derfor er det viktig at vi bygger flere sykehjemsplasser i kommunene, slik at eldre som trenger hjelp, får det og ikke havner på en lang venteliste. Det er også viktig for at pårørende ikke skal slite seg ut i motbakke, men at man får hjelp til sine nærmeste. Det var grunnen til at Høyre i regjering la til rette for bygging og modernisering av 20 000 flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger, satte i gang et kompetanseløft for helsepersonell og sikret helsefrivilligheten forutsigbare og trygge rammer.

I valgkampen gikk regjeringen ut og lovet at det skulle bygges 1 500 nye sykehjemsplasser i kommunene neste år. Jeg er ganske sikker på at folk flest oppfatter det slik at det totale antallet sykehjemsplasser i Norge skulle økes, og at ventelistene for å få sykehjemsplass med det ville gå ned. Men i statsbudsjettet for neste år foreslår regjeringen å fjerne kravet til kommunene om å øke det totale antallet sykehjemsplasser for å få statlig støtte til bygging av flere sykehjemsplasser. Når det kravet fjernes, kan det bidra til at det ikke blir flere, men færre sykehjemsplasser, og at det blir lengre ventetid. Dette gjør regjeringen mens vi står på kanten av det som kommer til å bli en formidabel økning av eldre i befolkningen. TV 2 har gjort en kartlegging som viser at 3 000 står på venteliste for å få sykehjemsplass, og at det er over 150 kommuner i Norge som ikke har en plan om å bygge flere heldøgns omsorgsplasser innen 2030.

Høyre mener at det må bygges flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger i kommunene, og at eldre og pårørende må sikres forutsigbarhet og trygghet i møte med alderdommen. Derfor foreslår vi i dag – og vi står alene om det forslaget – å øke det totale antallet sykehjemsplasser og omsorgsboliger i kommunene, og at det kravet skal videreføres. Det er et krav som sørger for at vi har en sikkerhetsventil med tanke på å møte behovene framover, slik at vi sikrer at eldre som trenger det, får en sykehjemsplass, og at man ikke bare skal vedlikeholde og rehabilitere, men faktisk øke det totale antallet.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [12:41:37]: Det virker som om debatten er i ferd med å ebbe ut. Jeg har lyst til å takke komiteen for en god budsjettdebatt og for et godt år. Vi er en bra gjeng, rett og slett. Så vil jeg gi en stemmeforklaring.

Når det gjelder anbud på blåreseptmedisiner, er vi i innstillingen helt tydelig på at vi er svært usikre på konsekvensene av det regjeringen nå innfører. Det virker ikke å være forsvarlig utredet, det har ikke vært på reell høring, og vi er rett og slett veldig usikre på hva dette har å bety for pasientenes tilgang til den medisinen de trenger. Derfor støtter vi de løse forslagene, nr. 44 og 45, som Fremskrittspartiet har fremmet i dag. Hvis vi blir kritisert for det av regjeringen, sender jeg den kritikken tilbake med én gang: Når man innfører den typen ting, får man virkelig legge alle konsekvensene på bordet først, slik at vi er sikre på hva vi faktisk vedtar her i Stortinget.

Representanten Olaug Bollestad var inne på primærhelseteamene, og jeg vil også nevne det. Jeg synes det er svært skuffende at man ikke sikrer en overgangsperiode for dette veldig gode prosjektet, som handler om å gi gode tjenester på fastlegekontoret, i et tverrfaglig samarbeid. Jeg har selv vært på Brumunddal legesenter, og også på et legesenter her i Oslo: Det er helt fantastisk å se hvordan det gir helhetlig hjelp, kanskje til de aller svakeste – de som trenger mye hjelp, de som er kronisk syke og trenger god oppfølging i primærhelsetjenesten. At man ikke sikrer en overgangsordning, men har tenkt – virker det som – å innføre det samme om et års tid, er på en måte litt smålig. Er det fordi man ikke vil si at dette var et godt prosjekt fra den forrige regjeringen, og at primærhelseteam funker? Jeg stiller spørsmål ved det.

Vi vil også støtte forslag nr. 47, fra Venstre, som er fremmet i dag. Det handler om en strategi for antibiotikaresistens. Det går veldig sakte med det arbeidet. Et arbeid var igangstartet da vi gikk ut av regjering. Antibiotikaresistens er virkelig en av våre største helsefarer, om ikke den største. Det nytter nesten ikke å motta kreftbehandling eller noen annen type behandling og kirurgi i Norge hvis vi ikke har virksom antibiotika tilgjengelig – antibiotika som vi ikke er resistent mot. Derfor støtter vi forslaget til Venstre, og vi mener at den strategien må komme på plass, jo før jo bedre – helst i første halvår, ikke i annet halvår. Vi må i hvert fall håpe at regjeringen leverer på det Venstre ber den om.

Marian Hussein (SV) [12:44:53]: Det var egentlig representanten Svardal Bøe og Høyre som fikk meg til å tegne meg på nytt. Vi kan vel si at partiet Høyre ikke er kjent for å ha bygget ut velferd, eller at de ser positivt på fellesskapsløsninger. Under Solberg-regjeringen så vi også hvordan partiet Høyre faktisk bygde ned velferd, og kanskje ikke ivaretok de svakeste i samfunnet, med kutt i brillestøtte og karensår i AAP-ordningen.

Jeg er stolt over at det flertallet vi fikk i 2021, nå brukes til å bygge ut velferd, til å sikre at vi faktisk får en tannhelsetjeneste og en tannhelsereform. Et av gjennomslagene SV har hatt hittil i år, er at vi til sammen har sikret en milliard mer til munnhelsetjenesten, slik at personer som Anniken eller de eldre, som representanten Svardal Bøe trakk fram, får mulighet til å få et godt liv med en god munnhelse.

Det er viktig å vise at det i politikken er i de ulike budsjettene man ser hvem det er som faktisk ønsker å bygge ut velferd, bygge samfunn og satse på bedre trygghet til mennesker. I dette budsjettet har vi sikret 300 mill. kr til at tannhelsetjenesten i det offentlige faktisk får mer ressurser til å kunne ansette flere mennesker og til å kunne sikre at de som har rettigheter under dagens lov, som eldre og mennesker med ulike rus- og psykiske utfordringer, får den hjelpen de har krav på. Dette vil gi fylkeskommunene bedre muligheter, istedenfor at man i en parallell verden kanskje hadde opplevd kutt på mer enn en milliard, med Høyres alternative budsjett.

Med det takker jeg også komiteen for en god debatt.

Seher Aydar (R) [12:47:24]: Jeg tegnet meg egentlig til en stemmeforklaring, men jeg tror jeg må kommentere andre saksfelt litt allikevel.

Til stemmeforklaringen først: Rødt kommer til å støtte forslaget i innstillingen om primærhelsetjenesten. Det kommer vi til å stemme for. Vi kommer også til å støtte de løse forslagene om blå resept og antibiotikaresistens. Vi synes, i likhet med flere, at blåreseptordningen må evalueres før man kan sette flere ut på anbud.

Jeg må kommentere det representanten fra Arbeiderpartiet sa om at kvinnehelse er høyt prioritert av regjeringen. Jeg vil heller si at det er behov for enormt mye mer prioritering av kvinnehelse. Store kunnskapshull og sviktende tjenestetilbud gjør at kvinner kommer dårligere ut enn menn i helsetjenestene. Kvinner blir nedprioritert i helseforetakene. Jeg synes det er fint å høre at regjeringen skal komme med tiltak for å styrke fødsel og barsel, men jeg mener at det ikke kan gjøres med mindre man ser på finansieringsordningen til sykehusene, og det må også komme på plass. Mange kvinner blir stående uten helsetilbud, og da er det viktig at de faktisk får det tilbudet de trenger. Rødt bevilger 187 mill. kr mer til forskning og tiltak innen kvinnehelse og reproduktiv helse, for vi mener at man trenger å prioritere både kunnskapen og også pengene for å sørge for at den blir brukt.

Så må jeg kommentere innlegget til representanten fra Senterpartiet om Helse nord, om at Senterpartiet ikke vil sentralisere sykehus, og om tryggheten til befolkningen. Jeg mener at det i så fall er veldig bra, men da må det være reelt. Da trenger befolkningen i nord tryggheten i at stortingsflertallet i dag sier at de ikke skal miste en eneste akuttfunksjon eller fødeavdeling. Det kommer til å være behov for å se på veldig mye mer, som hvordan det skal prioriteres og organiseres, for sykehus er så mye mer enn det, men det å gi befolkningen i nord den tryggheten mener jeg bare skulle mangle. Det må på plass hvis de mener alvor med at også befolkningen i nord fortjener den tryggheten. Det gjelder egentlig både Høyre og Senterpartiet, som har sagt fine ting om det behovet. Da må man faktisk sette handling bak de ordene.

Helt til slutt synes jeg det er interessant å høre representanten fra Høyre si om tannhelse at de er mer opptatt av tilbudet til dem som trenger det mest. Dette skulle også jeg ønske var en realitet, men det er det jo ikke. Mennesker som har rett på tannhelsehjelp, skal få det gjennom en post som finnes til stønader i helsebudsjettet. Det er penger som går til det. Høyre kuttet i de pengene da de satt i regjering, som har gjort at det har blitt underfinansiert, og det var allerede vanskelig å komme gjennom det nåløyet. Høyre bør i så fall sette av de pengene, slik de snakker om.

Bård Hoksrud (FrP) [12:50:42]: Det er fantastisk å høre på representanten Mossleth, fra Senterpartiet. For over 20 år siden ble reformen om helseforetakene vedtatt. Det har skjedd mye siden den tid. Jeg føler Senterpartiet er litt som de to gamle, gretne gubbene på The Muppet Show, som sitter og følger med og bare er kritiske til alt og alle.

Verden har gått videre, vi må gå videre, og det betyr faktisk at Fremskrittspartiet i lang tid nå har vært tydelige på at vi ønsker å avvikle helseforetaksmodellen, nettopp fordi vi ser at det er en dårlig modell, og den fungerer ikke etter intensjonen lenger. Det er bra.

Så er det jo morsomt: Høyre var her, med representanten Svardal Bøe, som var veldig tydelig på at vi skal bygge flere nye plasser, men Høyre har ikke lagt inn en eneste krone mer for å bygge sykehjemsplasser. Det betyr at det blir færre rehabiliterte.

Fremskrittspartiet tar konsekvensen av at vi faktisk sier at vi skal bygge flere nye plasser, og vi må rehabilitere, og vi må også sørge for mange av dem som har funksjonsnedsettelser og er unge personer med psykisk utviklingshemning, som altså står år ut og år inn og venter på å få en omsorgsplass. Det har Fremskrittspartiet tatt høyde for, og derfor har vi lagt inn 250 nye plasser, også for å sikre at den gruppen skal få boligen sin, som de har ventet på i mange år. Det handler om vilje til å prioritere og si at dette vil vi.

Det er i realiteten bare Kristelig Folkeparti i denne salen som har lagt inn lite grann ekstra penger utover det som ligger inne fra regjeringen – og Fremskrittspartiet, som har sagt at dette er viktig, dette vil vi satse på, og dette skal vi bygge opp.

Så må jeg innom representanten fra Arbeiderpartiet, som liksom er opptatt av kvinnehelse. Det er kjempebra, men de har altså lagt ned ABC-klinikken. For meg er det et tilbud som er viktig for mange kvinner. Det er kjempebra at et kompetansesenter for endometriose kommer på plass. Det er vi helt enige om. Men samtidig legger de ned Nasjonal kompetansetjeneste for gynekologisk onkologi, og så skal de lage et nettverk – og det er fordi det er ti år. Det er realiteten; det er det som ligger der. Det blir altså ikke lenger, og da har man opprettet et, og så har man lagt ned et. Det er mange kvinner som har hatt kreft og har senskader, som faktisk trenger mer klinisk forskning på dette. Det er det som nå blir redusert, og tilbudet kommer til å bli helt annerledes enn det har vært.

At denne regjeringen satser voldsomt på kvinnehelse, er en sannhet med store modifikasjoner når representanten fra Arbeiderpartiet var så høy og mørk.

Som sagt, jeg håper flertallet i denne sal snur seg om og ser at de bør støtte Fremskrittspartiets forslag om å bygge flere plasser, for behovene kommer til å bli store, og vi trenger både nye og rehabiliterte. Det handler om vilje til å prioritere, og det har Fremskrittspartiet.

Even A. Røed (A) [12:53:56]: Flere har vært opptatt av rus, og jeg deler engasjementet til bl.a. representanten Bruflot. Hun etterspurte forebyggings- og behandlingsreformen. Den kommer selvsagt, og vi er i full gang med å jobbe med den. Den kommer til å bli viktig nettopp fordi vi trenger et behandlingstilbud som er bedre enn det er i dag.

Så til virkemidler: Arbeiderpartiet har vært klokkeklare på virkemiddelbruk overfor mennesker som bruker rus. De skal være forholdsmessige. Det har jeg sagt tidligere, og nå har jeg også sagt det fra talerstolen. Det mener jeg er en forutsetning for all mulig bruk av tvangsmidler, om det handler om rusavhengige eller andre.

Så til anbudet, som er blitt referert til her over flere runder, fra Helse sør-øst: For det første har det akkurat kommet, så detaljene i det er selvfølgelig vanskelige å kommentere. Det som er verdt å kommentere, er at det tidligere anbudet har dreid seg om hovedtyngde på ni og tolv måneder. Det nye anbudet dreier seg om tre, seks og ni måneder. Det vil si at selv om antallet plasser er lavere, vil behandlingskapasiteten kunne bli høyere fordi man har større pasientgjennomstrømming i en sånn type anbud enn i det andre.

Vi kan godt diskutere hvorvidt vi skal organisere behandlingstilbudet på den ene eller andre måten. Det tror jeg det er veldig lurt at det er en kunnskapsbasert tilnærming til, og det er jeg trygg på at Helse sør-øst også legger til grunn. Det er en forventning om at det medfører at vi har en behandlingskapasitet som gjør at man får den hjelpen man trenger, på den tiden man trenger den, og at det følges opp på en god måte.

I tillegg ligger det i anbudet at det også skal være individuelle ordninger, for det er noen som trenger behandling med lengre horisont enn ni måneder. Derfor er individuelle ordninger også viktige.

Jeg mener det er kjempeviktig at vi i diskusjonen rundt sånne typer saker faktisk forholder oss til det som er fakta, for det blir bedre debatter av det. Da er det også viktig å lese detaljene i det anbudet som har kommet fra Helse sør-øst. Jeg ser fram til å følge opp det videre.

Det har vært mye diskusjon om fritt behandlingsvalg, og vi har en tendens til å blåse det opp på den ene siden når vi prater om hvordan det utfordrer den offentlige helsetjenesten, og så blåser man det opp på den andre siden når man snakker om hvor mye det har å si for antall plasser og behandlingskapasitet i vår felles helsetjeneste. Jeg tror det er fint om vi legger oss på den fornuftige linjen. Fritt behandlingsvalg dreier seg om 25 000 pasienter. Vår felles helsetjeneste dreier seg om 2 millioner pasienter. Det er utrolig viktig å ha med seg at hovedvekten av behandlingen skjer i de offentlige helsetjenestene. Det vil også gjøre at vi kan absorbere de pasientene vi trenger, inn i vår felles helsetjeneste og levere gode, trygge helsetjenester også for framtiden.

Truls Vasvik (A) [12:57:11]: Da komitéleder Trøen sa at vi nærmet oss slutten, trodde jeg på det og tegnet meg. Så ser jeg at vi har klart å provosere fram noen flere, men det er nå så.

Jeg vil svare ut et par av tingene som har kommet fram. Representanten Hjemdal tok opp dette med et bredt forlik – at hun hadde fått en kald skulder fra alle andre partier. Da er det vel kanskje tilnærmingen til forlik som er litt spesiell – når alle andre sier nei. Det er klart at når forliket er basert på at man skal begynne med Fremskrittsparti-politikk, og så skal vi se hvor langt vi kommer, er det krevende å forholde seg til ordet «forlik». Jeg vil bare påpeke det.

Representanten Wold brukte ordet «korstog» – ikke mindre enn det – om regjeringens politikk mot private. Det er en voldsom ordbruk rett før jul. Med all respekt: Det er ikke riktig. Det kjøpes mye av det offentlige. Det skal vi fortsette med. Da fritt behandlingsvalg ble tatt bort, økte også innkjøpene med 10 pst. fra Helse sør-øst. Vi skal ha både ideelle og private aktører framover, men på det offentliges premisser.

Så fortsetter representanten Wold med å si at det ikke betyr noe hvem som utfører tjenestene så lenge folk får hjelp, og det er nettopp poenget. Folk må få hjelp, og noen folk må gi den hjelpen. Når vi mangler ansatte, er det viktig at vi prioriterer bruken av de ansatte riktig. Derfor er det viktig at vi har kontroll på dette.

Jeg regner med at representanten Svardal Bøe, akkurat som vi gjør, gleder seg voldsomt til tannhelseutvalgets rapport. Da skal vi ta tak i problemet til både Anniken og flere. Det blir bra.

Svardal Bøe fortsetter i sin iver med å kritisere oss i regjeringspartiene, også når det gjelder bevilgninger til sykehjemsplasser. Jeg sier som sist: Vi har tillit til våre lokalpolitikere, de vet hva som fungerer best i sin kommune. Jeg er helt sikker på at iallfall Arbeiderpartiets folk vil prioritere riktig. Vi er veldig klar over utfordringsbildet i mange kommuner.

Til primærhelseteam: Det var en forsøksordning. Noe av poenget med en forsøksordning er at den skal være tidsbegrenset, og vi skal teste ut forskjellige ting. Det var en varslet nedtrapping, og nå har vi fått en nedtrapping, inkludert økonomi, som varer fram til 1. juli 2024. Det kom ikke som noe sjokk. Samtidig legger en endring og styrking av pasienttilpasset basistilskudd bedre til rette for at kontoret kan hente inn annet personell generelt. Derfor er det viktig å ta med dette og se på det som en helhet når vi skal behandle den saken.

Til Venstres løse forslag om antibiotikaresistens: Det er allerede svart på av statsråden i et spørsmål fra representanten Bollestad 27. november 2023, og er godt ivaretatt der. Til kompetansetjenesten, fra Hoksrud på slutten – denne raljeringen med tiårshorisont: Det var også sånn det var da de selv satt i regjering.

Helt til slutt: Takk for debatten. Det var en økning av lydnivået etter hvert, det er et godt tegn. Jeg tillater meg å si det mange har sagt: Vi står her og diskuterer viktige saker for norsk helsevesen samtidig som bombene faller i Gaza. Vi blir minnet på det i avisen hver dag – vi ser det utenfor vinduet her i salen. Vi er nødt til å ta tak i det, og jeg er glad for at Norge står i front.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) [13:00:31]: Jeg skal gi en liten stemmeforklaring, og jeg har noen kommentarer.

Representanten Vasvik sier at primærhelseteam var et prøveprosjekt. Prøveprosjekter som er gode, og pilotprosjekter som er gode, er det klokt å fortsette med. Vi inviterte flere til å møte noen av disse helseteamene. Det var én representant fra Senterpartiet som møtte, ellers var det bare opposisjonen.

Da har jeg en historie om en pasient. Det var tre til å ta seg av ham fordi det krevde så mye. Vedkommende skadet seg, klorte seg i ansiktet og trengte masse folk rundt seg. Så kom det inn et team, det var flere øyne, flere folk, som så, man la pasienten i narkose og fant ut at alle tennene måtte ut. Han hadde tanninfeksjon langt ned i tannbeinet. Etter det kunne han bo i fellesskap med andre uten så mye folk rundt seg. Det er det vi snakker om i primærhelseteam: å møte hele pasienten. Det at vi velger å la det stå ubrukt nå, fra 2024 til 2025, er det ingen andre enn dem som har minst, som taper på. Det er uklokt å legge ned.

Jeg har noen kommentarer til, og det er til representanten Hoksrud: Det høres ut som det kun er Fremskrittspartiet som gjør noe når det gjelder helse og eldreomsorg. Det er det altså ikke. Det nytter heller ikke, som representanten Vasvik sa, å komme og be om et forlik – hvis vi bare gjør sånn som vi vil, skal vi få til et forlik. Forlik handler om å stille null, og så forhandler vi ut ifra det hvis vi skal få til noe. Det mener jeg at de eldre i dette landet hadde fortjent.

Så mener jeg at vi i fellesskap må se nærmere på Husbanken. Hvis fleksibiliteten øker og flere får støtte, er det flere – og da snakker jeg ikke bare om eldre – som får mulighet til å bo i egen bolig, og vi som offentlig etat slipper å være de som leier ut til folk som faktisk hadde hatt lyst og evne til å eie sin egen leilighet. Det er også å løfte folk.

Til slutt en stemmeforklaring: Selv om jeg har fått til svar fra statsråden at de jobber med en plan for antibiotikaresistens, stemmer Kristelig Folkeparti for de løse forslagene nr. 44, 45 og 47.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [13:03:22]: Eg vil starta med å takka representanten Hoksrud for ei avklaring. Det kan jo vera krevjande for oss å forhalda seg til vingling.

Eg tenkte eg skulle gjera to ting. Den fyrste er å leva opp til Hoksruds bilete av oss senterpartistar som gretne, og den andre er ei så uvanleg øving som å tenkja høgt på talarstolen.

Det har vore ein interessant debatt i dag. Me har hatt vidt forskjellige diskusjonar, men det er interessant å høyra kor lite reelle nye løysingar det kjem. Situasjonen me står i i dag, er jo annleis. Me har mangel på helsepersonell – det nyttar ikkje å spytta inn uendeleg med pengar – me har auka spesialisering, og me har ein enorm framgang i teknologi, i tillegg til sentralisering. Det er ein dårleg kombinasjon. Helsepolitikk er ikkje eit vakuum. Det handlar om mange område.

Så synest eg det er litt interessant å høyra på opposisjonen. Nokre delar av opposisjonen er litt som å høyra scenen med Anakin Skywalker, eller Darth Vader, i Star Wars, når han roper «more» – beklagar dersom eg «spoilar» heile Star Wars for dykk her, forresten. Andre kuttar i tiltak som er retta mot område med fraflytting. Me veit at det å byggja opp distrikta er å styrkja helsevesenet, og det er å skapa likeverdige tenester. Folk vil som oftast jobba der dei bur, og då er det viktig med desentralisert utdanning, arbeidsplassar og kompetanseutvikling på arbeidsplassen, og at me har ein god distriktspolitikk som f.eks. å halvera maksprisen på FOT-ruter eller å halvera maksprisen for barnehageplass.

Me treng ei endring i finansiering og styring av helsevesenet, me treng gode stadlege leiarar, og me treng mindre byråkrati. Sidan me òg står her i dag og diskuterer offentleg versus privat: Er det sånn at private liksom har ei utømmeleg mengde med helsepersonell? Det trur eg ikkje. Debatten hadde nok tent på at me såg dei same utfordringane, og at me saman fann nye løysingar på nye problem.

Så vil eg avslutta med å ønskja dykk ei god jul, og så får me håpa at me får eit betre 2024 enn 2023 var.

Erlend Svardal Bøe (H) [13:06:10]: Jeg skulle gjerne hatt mer enn en kort merknad, men sånn er det.

Jeg vil bare svare ut noen ting. Først til representanten Hussein: Det hadde vært fint hvis SV var like opptatt av hvordan velferd finansieres, som hvordan velferd utvides. Da tror jeg det kunne ha blitt veldig bra. Det er faktisk sånn at vi i Høyre prioriterer, og det er klart at når en i regjering velger å prioritere de friskeste pasientene i tannbehandlingen, de som er fra 21 til 25 år, og ikke prioriterer eldre og dem som sliter med rus, så går det i feil retning.

Til representanten Vasvik: Det handler ikke om tillit, det handler om hvilke krav vi fra Stortinget stiller til de statlige tilskuddsordningene vi har her.

Jeg har blitt gjort oppmerksom på fra komitelederen at jeg har glemt å si en ting, og det er å takke statsråden for samarbeidet i året som har gått, i mange krevende saker. Det vil jeg gjerne gjøre – på vegne av komitelederen også, sånn at jeg har husket på det.

Sandra Bruflot (H) [13:07:21]: Nå er jeg midt mellom representantene Svardal Bøe og Hoksrud på slutten, men legg merke til det, gutter, at jeg har 3 minutter igjen.

Det er betryggende å høre det Arbeiderpartiet sier om tvangsmiddelbruk. Det som bekymrer meg, er at Senterpartiet er på en helt annen linje, med justispolitikere som sier at det er et paradoks at vi ikke kan ta tilfeldige spyttprøver av folk på gaten når vi mistenker at de bruker rusmidler, for vi tar jo promilleprøver av sjåfører. For å si det sånn: Vi heier veldig på Arbeiderpartiet i den dragkampen, og det er betryggende å høre at de er så tydelige når det gjelder tvangsmiddelbruk, og sier at det skal være forholdsmessig.

Ja, anbudet til Helse sør-øst er annerledes, for det er færre døgnplasser, men kortere opphold. Men minus og minus blir ikke pluss i dette tilfellet. Bekymringen er at tre til seks måneder er for lite. Det er for korte opphold, nettopp fordi sjansen for å holde seg rusfri øker jo lenger man er rusfri. Dette er i tillegg pasienter som i mange tilfeller har ødelagte relasjoner, og bare det å få den relasjonen som trengs for å få nok god hjelp til holde seg rusfri lenge og til å klare å være det også når man er ferdig i behandling, tar tid.

Gjennomstrømmingen går opp, men det viser ikke nødvendigvis at kvaliteten er god, eller at de blir rusfrie. Dette er paradoksalt nok motargumentene når Høyre og andre vil måle ventetider og få dem ned: Ja, men det er ikke nødvendigvis bra med korte ventetider hvis det skyldes at behandlingen er raskere og kortere. Det er vi helt enige om, men plutselig er det et argument for at anbudet fra Helse sør-øst kanskje er bedre enn det forrige. Den vil jeg ikke helt være med på.

Vi er alvorlig bekymret for at det blir færre døgnplasser i rusomsorgen. Vi håper også at tallene ser annerledes ut når anbudsrunden er ferdig, for det vet jeg at det er åpent for. Det kommer vi til å følge veldig nøye med på.

Bård Hoksrud (FrP) [13:09:41]: Det er snakk om de gamle, gretne gubbene, men de er ikke alltid sure, de heller da. De smiler litt av og til, de også, så det er bra.

Når det er snakk om vingling, mener jeg at når man har holdt på i over 20 år, er det faktisk av og til smart å spørre seg selv: Bør dette være noe som fortsetter, eller ikke? Og når man snakker om vingling, er kanskje ikke Senterpartiet de rette til å snakke om det. Bare kort tid før valget sa man at hvis drivstoffprisen ble over 20 kr, skulle man ikke sitte i regjering, og man har sagt at det ikke blir noen nedleggelse av akuttmottak eller fødeavdelinger i Nord-Norge. Realiteten er at de ikke ville støtte et forslag fra Fremskrittspartiet den 4. desember, som ville sagt klart og tydelig: Vi slutter å bruke masse energi og masse byråkrati på noe vi egentlig er uenig i. Det hadde vært smart. Så vingling – ja, ja. Jeg er ikke sikker på om Senterpartiet er det spøtt bedre; de er kanskje mye verre.

Truls Vasvik (A) [13:10:55]: Denne gangen klarte jeg å vente på Svardal Bøe og Hoksrud, så de er nå tomme for taletid. Det er et godt tegn.

Representanten Svardal Bøe sier at dette ikke er snakk om tillit til våre lokalpolitikere. Jo, det er nettopp det det er. Hvis vi mener at vi er nødt til å stille krav fra Stortinget for at lokalpolitikerne skal gjøre som vi tenker, er det et spørsmål om tillit. Kommunene og KS ber om mer fleksibilitet, for det er faktisk forskjell på Tromsø, Vinje og Oslo. Vi må forutsette at våre lokalpolitikere vet sine egne innbyggeres beste.

Til Hoksrud: Når man begynner å komme inn på drivstoffpriser i helsedebatten, tenker jeg det er på tide at vi avslutter den.

Fra denne salen – og jeg regner med at jeg har hele salen med meg når jeg sier dette – og til dem som er på vakt i jula: God vakt!

Siv Mossleth (Sp) [13:12:00]: Drivstoffprisene har ørlite å gjøre med helsedebatten, i og med at ambulanser og alt sånt stort sett går på bensin eller diesel.

Jeg må bare gjøre representanten Hoksrud klar over et par ting: Det første er at Senterpartiet skal ha sagt at vi ikke ville være i en regjering som øker drivstoffavgiftene så mye at drivstoffet ville koste over 20 kr. Det har heller ikke Senterpartiet i regjering gjort.

Når det gjelder de samlede avgifter på bensin, var de høyere i alle de årene som Fremskrittspartiet satt i regjering eller støttet budsjettet. Det samme gjelder for diesel- og årsavgiften. Jeg har en tabell på dette som jeg skal sende til representanten Hoksrud straks.