Presidenten []: Etter ynske
frå finanskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt
til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve høve til replikkar med svar etter innlegg frå medlemmer
av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover
den fordelte taletida, får også ei taletid på inntil 3 minutt.
Eigil Knutsen (A) [] (komiteens leder og ordfører
for sakene): Først vil jeg takke alle partier som deltok i konstruktive
forhandlinger om innføringen av grunnrenteskatt på landbasert vindkraft,
også de partiene som til slutt ikke ble med på forliket som får
flertall her i kveld.
De siste årene har det blitt tatt store grep
i skattesystemet. Vi har en aldrende befolkning, en ny sikkerhetspolitisk
situasjon og store behov i velferden vår som gir oss større behov
for langsiktige inntektskilder til fellesskapet. En god måte å styrke
spleiselaget på er gjennom grunnrenteskatter. De er basert på at
staten og fellesskapet tar sin andel av investeringskostnadene,
samtidig som en får tilbake samme andel av overskuddet.
Gjennom arbeidet med grunnrenteskatt på landbasert
vindkraft har Arbeiderpartiet og Senterpartiet vært opptatt av to
ting. For det første skal fellesskapet ta del i nåværende og framtidig
overskudd som baserer seg på bruk av våre felles naturressurser.
For det andre ønsker vi at det framover skal investeres i fornybar
energiproduksjon. Derfor foreslo vi for Stortinget en nøytral kontantstrømskatt
med rause overgangsordninger for eksisterende vindkraftanlegg.
Med det brede forliket mellom Arbeiderpartiet, Høyre,
Senterpartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti
kan bedrifter, investorer, kraftselskap, kommuner og andre være
trygge på at dette grunnrenteskattesystemet står seg over tid, sånn
at det blir forutsigbarhet i investeringsbeslutningene. Det er bra
for fellesskapet og framtidige inntekter fra grunnrenteskatten,
det er bra for klimaet at det investeres i fornybar energi, og det
er trygt for dem som skal investere kapitalen sin i prosjektene.
I forliket mellom de seks partiene er vi enige
om at den effektive grunnrenteskattesatsen settes til 25 pst., at eksisterende
vindkraftanlegg får rause overgangsordninger inn i et nytt skattesystem,
og at nye vindkraftanlegg få utbetalt skatteverdien av negativ grunnrenteinntekt.
Dagens vedtak føyer seg inn i en stolt tradisjon,
fra grunnrenteskatt på petroleum på 1970-tallet, på vannkraft, som
ble innført på 1990-tallet, på havbruk fra 2023 – og nå på vindkraft
på land, fra 2024. Jeg vil takke Høyre, Venstre, Miljøpartiet De
Grønne og Kristelig Folkeparti for konstruktive forhandlinger med
regjeringspartiene, der vi klarte å legge forskjeller til side og
bli enige om et skattesystem for landbasert vindkraft som kan stå
seg over tid.
Tina Bru (H) []: I dag vedtar vi å innføre grunnrenteskatt
på vindkraft på land. Jeg er glad for at vi har klart å samle et
bredt flertall om viktige rammebetingelser for en næring som er
helt avgjørende om vi skal lykkes med våre mål om å sikre nok kraft
og kutte i klimagassutslippene.
Høyre gikk inn i disse forhandlingene med et
sterkt ønske om å bidra til at det bygges ut nok kraft for fremtiden,
samtidig ville vi sikre at Norge fortsatt skal oppleves som et trygt
land å investere i. Regjeringens opprinnelige forslag ivaretok ikke
dette godt nok. Vi er glad for at vi med dette forliket sørger for
et betydelig bedre skattesystem.
Vi kom ikke i mål med alt som Høyre ville få
til. Vi mente – og mener fortsatt – at det riktigste ville vært
å unnta eksisterende vindkraftanlegg fra grunnrenteskatten. Dette
er investeringer som er gjort under helt andre forutsetninger, og
som ikke kunne forventes å bli pålagt en ny skatt. Vi klarte ikke
å oppnå dette i forhandlingene, dessverre.
Samtidig har vi registrert et tydelig ønske
fra næringen om et bredt forlik på Stortinget. Så til tross for
at vi ikke lykkes med å unnta eksisterende kraftverk fra skatten,
er vi samtidig glad for at vi klarte å få til en kraftig forbedring
i overgangsordningene for disse kraftverkene. Samtidig har vi fått
gjennomslag for en lavere skattesats, som også er av stor betydning
for de eksisterende anleggene.
Et annet viktig hensyn for oss har vært at
grunnrenteskatten må innrettes slik at den virker investeringsnøytralt.
Dette har vi klart å sikre for nye kraftverk ved at disse vil få
utbetalt den negative grunnrenteskatten, etter samme prinsipp som
på vannkraft og olje og gass. Dette er vi godt fornøyd med at vi
klarte å oppnå gjennom gode diskusjoner med regjeringspartiene.
Det er verdt å minne om at vindkraft er en
relativt ny næring i Norge. Den første vindkraftparken ble åpnet allerede
i 1991, men det er først de siste fem årene at vi har fått en betydelig
vekst i produksjonen fra vind. I dag står vindkraft for over 10 pst.
av vår kraftproduksjon i et normalår. Med disse endringene i grunnrenteskatten legger
vi grunnlaget for at vindkraftsektoren skal bidra enda mer til fellesskapet,
både nasjonalt og lokalt, parallelt med den rollen vannkraften har
spilt i mange år.
Vi er helt avhengige av nye investeringer i
ny, grønn kraft om vi skal lykkes med å holde strømprisene på et rimelig
nivå. Uten nok kraft klarer vi ikke å kutte i klimagassutslipp eller
legge til rette for ny industri i Norge. Vindkraft er sårt tiltrengt,
men også dessverre mye utskjelt de siste årene. Solberg-regjeringen
la frem omfattende endringer i konsesjonssystemet for vindkraft
i 2020 for å gi bedre lokal forankring av vindkraftproduksjon og
ta sterkere hensyn til natur og miljø. Samtidig ble det innført
en produksjonsavgift, slik at mer av verdiskapingen tilfaller kommunene.
Nå innfører vi grunnrenteskatt. Mitt håp er at dette sammen skal
gi et bedre grunnlag for flere investeringer fremover og mer ro rundt
næringen, slik at vi får produsert den kraften vi så sårt trenger.
Til slutt vil jeg takke komiteen og flertallspartiene for
gode og konstruktive samtaler i arbeidet med denne saken. Jeg er
glad for at vi kom i mål til slutt.
Ole André Myhrvold (Sp) []: Grunnrenteskatten har
lang tradisjon i Norge. Det handler om at det skal lønne seg å skape
verdier på våre felles naturverdier, samtidig som fellesskapet får
en god andel av overskuddet fra de verdiene som skapes.
Vannkraften, juvelen i kraftsystemet vårt,
har i lang tid vært omfattet av grunnrenteskatt, og i en tid der
behovet for mer kraft blir stadig mer framtredende, har det vokst
fram en næring knyttet til vindkraft. I dag kommer om lag 12 pst.
av strømmen vår fra vindkraften.
Det er både likheter og forskjeller på vind-
og vannkraft. Den største forskjellen er kanskje at store deler
av vannkraften er regulerbar, mens vindkraften ikke er det. Det
er også noen klare fellesnevner, bl.a. de stedegne egenskapene som
kreves for å utnytte energipotensialet best mulig. De befinner seg
ofte et stykke fra der kraften brukes, og begge energiformer medfører
relativt store naturinngrep.
I Norge har vi en lang historie knyttet til
at de som har naturinngrepene i sitt lokalsamfunn, skal få kompensert
for det. Det bidrar til at verdiene som skapes lokalt, blir igjen
lokalt, og at vi sprer kapital ut i landet og bidrar til legitimitet
for næringen.
I en tid der vi utvilsomt trenger mer kraft,
trenger vi også vindkraft som en del av den miksen, og det å ha grunnrenteskatt
som bidrar til å spre disse verdiene, vil bidra til at lokalsamfunn
kan ta mer veloverveide valg.
Gjennom forliket mellom Senterpartiet, Arbeiderpartiet,
Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne skaper
vi nå en forutsigbarhet for næringen og rettferdighet for lokalsamfunnene,
og vi sikrer fellesskapet en del av overskuddet. Jeg registrerer
at det er bred enighet om prinsippet om grunnrenteskatt i denne
salen, også utover de som har inngått et forlik, med unntak av Fremskrittspartiet,
som tydeligvis er mer opptatt av at selskap registrert i skatteparadis
skal kunne utnytte norske naturressurser.
Fordelen med en godt utformet grunnrenteskatt, slik
vi nå presenterer det, er at den ikke påvirker selskapenes insentiver
til å investere. Gjennom grunnrenteskatten dekker staten samme andel
av kostnadene som den mottar av inntektene, tilsvarende skattesatsen.
Når grunnrenteskatten utformes på den måten, vil aktivitet som er
lønnsom før grunnrenteskatt, også være lønnsom etter.
Vindkraft er fortsatt en ung næring her i landet.
Da regjeringen lanserte forslaget om å innføre grunnrenteskatt,
vakte det er en del reaksjoner. Etter en omfattende høringsrunde
rundt i landet kom regjeringen tilbake med et nytt forslag, der
en ivaretok en rekke innspill. Så har vi altså i Stortinget hatt
ambisjon om å lande et bredt forlik for å få på plass en ordning
som står seg over tid. Endringene skal sikre grunntanken om at lokalsamfunn
og fellesskap sitter igjen med mer av inntektene, samtidig som det
tas hensyn til flere av tilbakemeldingene fra næringen.
Jeg vil takke partiene som er med på forliket,
for godt samarbeid og vilje til kompromisser.
Kari Henriksen hadde
her overtatt presidentplassen.
Roy Steffensen (FrP) []: Regjeringen har de siste
årene kommet med flere endringer i skatte- og avgiftspolitikken,
deriblant innført høyprisbidrag, økt satsen for grunnrente på vannkraft,
innført ekstraordinær midlertidig arbeidsgiveravgift, innført grunnrenteskatt
på havbruk, i tillegg til generelle skatte- og avgiftsøkninger som
bl.a. rammer næringslivet og bedriftseiere hardt. Flere av grepene
har vært overraskende, delvis hatt tilbakevirkende kraft samt vært
preget av dårlige prosesser. En konsekvens av politikken som er blitt
ført, er at «politisk risiko» er blitt et begrep som nevnes når
investeringsbeslutninger skal gjøres, både av norske og av utenlandske
investorer.
I kveld har vi til behandling en sak om innføring
av grunnrenteskatt på vindkraft. Fremskrittspartiet mener at for
å redusere politisk risiko og gjenopprette tilliten hos investorer
må vi sette bremsene på. Vi foreslår derfor å sende saken i retur.
Tiden er inne for å ta en fot i bakken. Med Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen blir
skattepolitikken behandlet nærmest som et lappeteppe, der det hver
høst diskuteres en ny grunnrente. Dette har bidratt til stor skepsis
blant investorer for å investere i Norge, der begrepet «politisk
risiko» plutselig nevnes.
Til dagens sak ønsker Fremskrittspartiet primært
et teknologinøytralt skatteregime der vindkraft burde vært likebehandlet
med vannkraft, men vi mener at sånn som den politiske situasjonen
er nå – hvor vi ser at utenlandske investorer har solgt seg ut i
fem kvartaler på rad, og hvor norske kapitaleiere flykter fra landet
– bør ikke denne beslutningen tas nå. Fremskrittspartiet ønsker
derfor å sende saken i retur og i stedet få en bredere, mer helhetlig
og prinsipiell debatt rundt grunnrente.
Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag.
Presidenten []: Representanten
Roy Steffensen har tatt opp det forslaget han refererte til.
Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Vi trenger mer fornybar
energi for å lykkes med klimaomstillingen, og vi må gjøre oss uavhengige
av fossil energi og erstatte den med ren kraft uten klimagassutslipp
– sånn som vindkraft. Derfor har vi i mange år bygd ut mye vindkraft
i hele Norge, og vi kommer også i årene framover til å måtte bygge
ut mer ren kraft.
Vindkraftnæringen representerer nå en av de
mest lønnsomme teknologiene for fornybar energi og har eksklusiv
tilgang på verdifulle arealer der selskaper driver med næringsvirksomhet.
Det er ofte snakk om arealer med store naturverdier, med verdi for
allmennheten til rekreasjon og verdi som følge av svært gode vindforhold.
Regjeringen slår i proposisjonen som vi har til behandling, fast
at vindnæringen kan oppnå grunnrente som en følge av utnyttelse
av en stedbunden naturressurs, gode vindforhold i Norge og begrenset
ressurstilgang på grunn av konsesjonssystemet.
Vi er i den underlige situasjonen i dag at
regjeringen kunne fått flertall for sin framlagte proposisjon, men velger
å stemme ned sitt eget forslag. SV mener regjeringens opprinnelige
forslag er en god og balansert grunnrenteskatt, med rause overgangsordninger
for eksisterende vindkraftproduksjon. Brede skatteforlik kan absolutt
ha noe for seg for å skape forutsigbarhet og stabilitet i forbindelse
med skattereformer og større endringer av hele skattesystemet.
Det er underlig når Arbeiderpartiet og Senterpartiet med
åpne øyne lar høyresiden nærmest forhandle vekk grunnrenteskatten,
som regjeringen ønsker å innføre, og som saksordføreren også argumenterte
så godt for her, gjennom å innføre store skattekutt til eksisterende vindkraftprodusenter.
I forbindelse med komitébehandlingen opplyser
finansministeren i et svar til SV at grunnrenteskatten med den modellen
som flertallet har framforhandlet, på sikt kan gi et positivt proveny.
Det er foreløpig uklart hvorvidt det kommer til å bli positivt proveny,
og når det eventuelt blir det, som følge av de rause overgangsordningene
for eksisterende vindkraftproduksjon. I tillegg til det er det å
gå i gang med umiddelbar utbetaling av den negative grunnrenteinntekten
for nye vindkraftprosjekter risikabelt og kan føre til at staten
taper penger. Dette er en ny skatt som innføres i en bransje preget av
kompliserte eierstrukturer med forgreninger til skatteparadis, og
grunnrenteskatten burde fått virke lenger og bransjen blitt mer
moden før umiddelbar utbetaling blir gjennomført. SV er for prinsippet
om en grunnrenteskatt på vindkraft på land, men modellen er jo ikke
likegyldig, så vi stemmer for regjeringens opprinnelige forslag
og mot flertallets innstilling.
Med det tar jeg opp forslagene SV har sammen
med Rødt.
Presidenten []: Da har representanten
Kari Elisabeth Kaski tatt opp de forslagene hun refererte til.
Sofie Marhaug (R) []: Rødt er òg prinsipiell tilhenger
av grunnrenteskatt. Når bedrifter tjener ekstraordinært mye på å
bruke vår felles natur, skal fellesskapet sitte igjen med sin andel
av verdiene. Det gjelder fossefallene, oljen, fjordene og nå òg
fjellene. Fagfolk i SSB og andre steder har slått fast at det har
vært store grunnrenteinntekter på landbasert vind, og de har anbefalt
grunnrenteskatt med et høyt skattenivå. Derfor støttet Rødt hovedtrekkene
i regjeringens eget forslag, som de la fram i september.
Vi deltok i forhandlinger om et forlik her
på Stortinget, men regjeringen har gjort sånn som de har gjort mange
ganger før: De har latt høyrepartiene og vindlobbyen få vanne ut
og svekke deres egen politikk. Når vi nå voterer over dette, vil
det bli helt tydelig for alle. Regjeringen hadde flertall for sitt
opprinnelige forslag. Rødt kommer til å stemme for en grunnrenteskatt
som ligner den regjeringen la fram, men mot forliket, som i praksis er
en gavepakke til utenlandske oppkjøpsfond som har kjøpt seg opp
i norsk natur. I forhandlinger med høyresiden har regjeringen latt
seg presse til å gå med på overgangsordninger som er så rause at
de utgjør milliarder i skattelette for eksisterende kraftverk på
kort sikt, og på lang sikt er det usikkert om disse kraftverkene
i det hele tatt kommer til å betale mer skatt med dette forliket, som
forrige taler var inne på.
Vindkraftbransjen er vår tids fossespekulanter.
Da utenlandske eiere kom til Norge for å profittere på fossene våre
for over 100 år siden, satte Stortinget foten ned. Sånn har det
ikke vært med vindkraftutbyggingen. To tredjedeler av vindkraften
i Norge er utenlandsk eid, og syv av de ti største selskapene kan
spores tilbake til skatteparadis. De har tjent fett på høye strømpriser,
de har fått utnytte felles naturressurser og har fått rasere livsgrunnlaget
for andre næringer. De har òg ødelagt sårbar natur.
Vindkraftutbyggingen har til og med gått så
langt at deler av den er menneskerettighetsstridig. Fosen-saken er
fortsatt ikke over, og Rødt foreslår, sammen med SV, at inntektene
derfra fryses. Flere av turbinene der burde vært revet. Dette er
altså selskaper som har ødelagt norsk natur og gjemt penger i skatteparadis,
som høyresiden har kjempet for, og som nå får flere milliarder i
redusert skatt som følge av forliket.
Jeg skulle ønske regjeringen sto på sin egen
politikk og sikret flertall med hele venstresiden. Da hadde vi fått en
rettferdig grunnrenteskatt der verdiene som produseres av fellesskapets
ressurser, òg tilfaller fellesskapet.
Sveinung Rotevatn (V) []: Venstre er for grunnrenteskattlegging
for den typen økonomisk aktivitet der ein tek i bruk felles ressursar
og felles gode, og der det er ein ekstraordinær profitt. Difor har
vi også stilt oss bak dei historiske grunnrenteskattane, difor var vi
med på forliket om grunnrenteskatt på havbruk tidlegare i år, og
difor er vi med på dette tverrpolitiske forliket i dag.
Likevel er det viktig at dersom ein faktisk
trur at det er grunnrente i slike bransjar, må staten vere ein reell medinvestor
som også er med og tek risiko på lik linje med andre investorar.
Difor har vi ønskt å gjere endringar i det forslaget som har lege
på bordet, konkret ved å betre forholda for dei eksisterande verka
som allereie er bygde under eit anna skatteregime, og å sørgje for at
ein får direkte utbetaling av negativ grunnrente for nye kraftverk
som vil verte sette i drift. Det har vi fått til gjennom at alle
har vore villige til å gje og ta. Det har vorte bra, og i tillegg
er sjølve satsen senka til 25 pst., som er same nivå som det som
er innført for havbruksnæringa.
Så vart det tidlegare her stilt spørsmål frå
SV om det i det heile vil verte nokon inntekter for staten med dette opplegget.
Ja, det vil jo det – dersom det faktisk er grunnrente i denne næringa,
og dersom det faktisk vert god inntening framover, vil det verte
inntekter for staten. I motsett fall vil det ikkje det, men det
er jo heile premissen for at vi i det heile diskuterer dette. Så
når regjeringa meiner at det ligg føre ei grunnrente og trur at
det her vil verte store inntekter framover, får vi tru dei på det,
og då vil også staten etter kvart kome godt ut. Samtidig er ein jo
ein medinvestor, og medinvestorar må vere med og finansiere.
Vi treng fornybarutbygging framover. Halvparten av
energiforbruket i dette landet er framleis fossil. Den halvparten
skal verte fornybar, og då trengst det kraft. Det betyr ikkje at
vindkraftutbygging på land er uproblematisk. Det finst dårlege prosjekt
ein bør seie nei til, det er viktige omsyn ein skal ta til natur,
og det er urfolksrettar og andre ting. Det er likevel ikkje noko
vi løyser i skattesystemet. Skattesystemet skal sørgje for at samfunnsøkonomisk
lønsame utbyggingar vert bygde ut, og at det også vert inntekter
til fellesskapet, og så er det forvaltningsavgjerder kva prosjekt
som faktisk får konsesjon.
Eg vil også takke dei ulike partia som har
vore villige til å gje og ta for å kome i mål med dette forliket
som i tillegg til at det er tverrpolitisk, også er breitt – eg vil
seie omtrent så breitt som det får vorte, all den tid to av dei tre
partia som står utanfor, er prinsipielt mot å byggje ut vindkraft
på land. Eg trur iallfall det er bra at dei av oss som er for den
typen utbygging, samlar oss om eit skatteregime som kan sørgje for
at dette vert gjort på ansvarlege måtar framover, og at staten kan
ta del i den ekstraordinære profitten dersom og når han kjem.
Med det vil eg seie takk til partia som har
samla seg rundt dette vedtaket i dag, og eg trur at det kjem til
å fungere godt, både for Noreg, for skattebetalarane og for vindkraftutbyggjarane.
Lan Marie Nguyen Berg (MDG) []: Jeg vil takke regjeringspartiene,
Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti for gode og konstruktive
forhandlinger.
For Miljøpartiet De Grønne er det viktig at
det skal lønne seg å investere i fornybar energi. Hvis vi skal forhindre
skadelige klimaendringer, er Norge helt avhengig av å bygge ut fornybar
energi og ha en skattepolitikk som gjør det mulig. Miljøpartiet
De Grønne ønsker å bygge ut mer vind i industriområder, langs motorveier og
på steder som allerede er bygget ned, og til havs – ikke i urørt
natur.
Jeg er fornøyd med at et bredt flertall er
blitt enig om å innføre grunnrenteskatt på vindkraft på land. Med denne
avtalen får både eksisterende og framtidige kraftverk mer gunstige
og forutsigbare rammevilkår enn opprinnelig foreslått. Det er rimelig
å betale grunnrenteskatt når man tjener penger på bruk av vår felles
natur.
Samtidig har vi vært opptatt av at Norge skal
være et forutsigbart og attraktivt land å investere i. Derfor har Miljøpartiet
De Grønne helst ønsket å unnta eksisterende anlegg. Når det ikke
var mulig, har vi vært opptatt av at overgangsordningene skal sørge
for at de fleste vindkraftverkene kommer bedre ut. Enigheten sikrer også
en nøytral utforming av grunnrenteskatten for nye anlegg.
Jeg vil takke regjeringspartiene, Høyre, Venstre
og Kristelig Folkeparti for gode forhandlinger. Jeg opplever at
regjeringen har vært forhandlingsvillig. Det fortjener de honnør
for.
Prinsippet om grunnrenteskatt på vindkraft
på land står seg bedre når et bredt flertall på Stortinget er enig. Derfor
har et bredt forlik også vært viktig for Miljøpartiet De Grønne.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Før jeg også sier
noen hyggelige ord, vil jeg vil si litt om bakteppet, selv om jeg
skjønner at dette ikke er tidspunktet for den store skattedebatten.
Fra Kristelig Folkepartis side mener vi at
regjeringa gjennom de siste årene har ført en uheldig skattepolitikk.
Den har vært brå, med innføring av nye skatter med tilbakevirkende
kraft, og det har vært en dårlig prosess, det har vært uforutsigbart,
og det har vært en stor skattebyrde. Denne saken er også et eksempel
på det, for dette ble egentlig foreslått for et år tilbake, og så
ble det utsatt.
Med det som bakteppe mener jeg at det var veldig klokt
av regjeringspartiene å ønske et forlik og også være så konstruktive
som de var i samtaler om denne saken. Jeg synes det er mange som
har sagt kloke ting. Når det foreligger grunnrente, er vi i Kristelig
Folkeparti veldig positive til den type beskatning. Så lenge den
er nøytral, betyr det at en får inn penger som kan brukes til å
styrke velferden i landet, og en kan også bruke dem til å senke andre
skatter som er mer skadelige.
Kristelig Folkepartis utgangspunkt var å unnta
eksisterende kraftverk, nettopp fordi de er bygd under et annet
skatteregime, som flere har vært inne på. De har hatt en helt annen
forståelse av regelverket når de har investert, og dermed er det
krevende når det kommer nye regler i etterkant. Vi har også vært
opptatt av det som vi lykkes med – utbetaling av negativ grunnrente.
Vi oppnådde ikke fullt ut de kravene vi hadde,
men vi fikk til gode endringer som styrker de eksisterende kraftverkenes
situasjon. Selv om de ikke ble unntatt, som jeg fortsatt mener ville
vært det beste, er det iallfall en mye bedre situasjon. Jeg vil
legge til at for noen av disse, som da har investert i et annet
regime, ville det i realiteten vært å tappe verdi ut av selskapene
fra statens side. Og når vi har fått til det regelverket vi har
fått for nye kraftverk, mener jeg at vi har fått et godt regelverk
på plass, som gir inntekter til velferd og til å senke andre skadelige
skatter, og som også gir mulighet for ny produksjon.
Når jeg hører på noen av de innleggene som
har vært, enten en refererer til at selskaper raserer norsk natur
eller ei, så vil jeg si at det er jo vi i denne sal, eller regjeringa,
som har gitt konsesjoner, som i så fall må ta ansvar for det. Så
er diskusjonen om hvor det skal bygges ny vindkraft, en helt annen
diskusjon enn den i denne saken.
Kristelig Folkepartis utgangspunkt har vært
at vi ønsker en nøytral skatt som kan gi inntekter, men som også
kan legge til rette for ny produksjon, og så er det andre reguleringer
som eventuelt skal begrense eller legge til rette for mer vindkraft.
Jeg vil takke forlikspartnerne, takke for konstruktive samtaler,
og jeg er glad for at vi klarte å oppnå en enighet. Jeg skulle ønske
vi fikk det til enda mer i noen av disse sakene – så igjen: Det
ligger en rapport i skuffen til finansministeren som han burde tatt
opp og søkt et bredt skatteforlik.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Jeg har tre poeng
som jeg har lyst til å dra fram.
Punkt én er historien til grunnrenteskatten.
I Norge har den en lang historie. Når man har store inntekter gjennom
bruk av norsk natur, utover det som er normalavkastning, har vi
et prinsipp i Norge om grunnrenteskatt. Det er klokt.
Punkt to er lokalsamfunn. I dette forliket
legger man opp til at lokalsamfunn som har lagt til rette for vindkraft,
neste år får 390 mill. kr i inntekter for det. Også kommuner som
legger til rette for vindkraft framover, vil bli kompensert for
det, og det vil styrke lokalsamfunnene.
Punkt tre er at det er et bredt forlik. Det
er riktig, som SV og Rødt påpeker, at vi primært hadde et annet forslag
i vår proposisjon, men vi mente at det var av stor verdi at det
var et bredt forlik. Nå har bredden av Stortinget sluttet seg til
prinsippet om grunnrenteskatt, og det er en langsiktig skattlegging
som vil tjene Norge godt. Dette stortinget vil ikke få glede av
økte inntekter, men norske lokalsamfunn vil få glede av økte inntekter. Men
vi sitter ikke her bare for å tjene dette stortinget. Vi må finne
langsiktige, gode løsninger – og det mener jeg vi nå har gjort i
fellesskap – som vil legge til rette for satsing på vindkraft, men
også for at kommende storting vil få økte inntekter fra den næringen,
og norske lokalsamfunn vil få det allerede neste år.
Presidenten []: Det blir replikkordskifte.
Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Det er helt riktig
at SV, i likhet med Rødt, mener at det opprinnelige forslaget fra
regjeringen var godt, selv om også det var et forslag som hadde
enda rausere overgangsordninger for eksisterende vindkraftverk enn
det som lå til grunn for det opprinnelige høringsutkastet. I denne
prosessen har den framforhandlede enigheten kommet så sent på plass
at det har vært vanskelig å få oversikt over de reelle konsekvensene
av den enigheten og hva den faktisk vil ha å si, både for potensielt
proveny eller potensiell kostnad framover, alt ettersom, og nøyaktig
hvor rause overgangsordningene for de eksisterende vindkraftverkene
er. De har altså også nytt godt av betydelige statlige subsidier
underveis etter hvert som de har blitt etablert.
Jeg lurer på om finansministeren kan hjelpe
meg med å få klargjort en ting: Er det riktig forstått at med den
nye ordningen vil de eksisterende vindkraftverkene i praksis nå
ikke betale grunnrenteskatt fordi overgangsordningene utligner grunnrenteskatten?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det vil jo variere,
for det er ganske forskjellig fra vindkraftverk til vindkraftverk
etter lønnsomheten i det og hvilken strømpris de har hatt. For eksempel
har en del av vindkraftverkene hatt veldig gode år på grunn av de høye
strømprisene. Det er riktig som representanten Kaski legger til
grunn for spørsmålet sitt, at det ikke vil bli vesentlige inntekter
til staten eller til fellesskapet som kan brukes her. Inntektene
de første årene vil gå til lokalsamfunn og norske kommuner, men
vi ser på dette som en langsiktig investering, og kommende storting vil
få glede av denne reformen. Det vil legge til rette for at det blir
lønnsomt å bygge ut vindkraft i Norge, og det vil gi en langsiktig
inntektsstrøm til fellesskapet nasjonalt, mens lokalt kommer inntektsstrømmen
allerede neste år.
Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Det at det skal være
penger igjen lokalt, er vi jo enige om. Det har også ligget til
grunn for den produksjonsavgiften som har vært for vindkraftverkene.
Jeg vil egentlig følge opp spørsmålet om konsekvensene av de rause
overgangsordningene for eksisterende vindkraftverk. Vil vi kunne anta
– jeg skjønner at dette avhenger av framtidig kraftpris – at dersom
det ikke bygges ny vindkraft på land, som da vil få denne ordningen
uten overgangsordninger, vil det ikke være positivt proveny? Man
er altså egentlig i praksis avhengig av at det kommer nye vindkraftverk
for å få et positivt proveny til staten fra denne grunnrenteskatten,
gitt overgangsordningene?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: På sikt er vår
vurdering at det kommer til å bli positivt proveny av denne grunnrenteskatten,
men det er selvfølgelig veldig avhengig av kraftprisene og inntektene
til det enkelte anlegget, f.eks. etter hvilken del av landet man er
i. Det er vår vurdering. Vi har gjort den investeringen i dette
forliket, og vi har lagt til grunn at vi ikke får positivt proveny
til staten de første årene. Vi mener at det skaper ro rundt grunnrenteskattdebatten,
i tillegg til at det nå er en fellessats på både havbruk og vindkraft
på 25 pst. Det stabiliserer også hele diskusjonen rundt grunnrenteskatt,
som vi mener er en langsiktig og god beskatning som sikrer at det
norske fellesskapet får ta del i de store overskuddene vi har i
noen av våre naturressursbaserte næringer, som har en eksklusiv
tilgang til norsk natur.
Votering, sjå voteringskapittel
Presidenten []: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 11
og 12.
Det vil bli ringt til votering.