Presidenten []: Etter ønske
fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter
til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer
av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover
den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
Eigil Knutsen (A) [] (komiteens leder og ordfører
for sak nr. 5): Innst. 5 S for 2023–2024 er kanskje ikke den mest
spennende budsjettinnstillingen som behandles i Stortinget nå i
desember, men viktig er den. Den behandler bl.a. de såkalte 90-postene.
Jeg har lyst til å trekke fram en av 90-postene
som behandles i denne innstillingen. I budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og SV er det foreslått å øke Husbankens låneramme
med 5 mrd. kr. Dette er en historisk styrking av Husbanken, et av
våre viktigste verktøy i boligpolitikken. I økningen de tre partiene
er enige om, skal det prioriteres 1 mrd. kr i økte utlån til studentboliger,
1 mrd. kr til startlån og 1 mrd. kr til kommunale utleieboliger,
og 2 mrd. kr forvaltes innenfor prioriteringsrekkefølgen. Det er
bra for dem som trenger hjelp til å komme seg inn på boligmarkedet,
og ikke minst også en viktig håndsrekning til en byggebransje som
nå står i en krevende situasjon.
Vi behandler også to Dokument 8-forslag i dag,
Dokument 8:9 S og Dokument 8:6 S, som begge omhandler banknæringen.
For Arbeiderpartiet og Senterpartiet er det et klart mål at vi skal
ha god konkurranse i banknæringen, og at folk bør benytte seg av
konkurransen og bytte bank hvis de kan få bedre betingelser. Derfor
har vi i budsjettforliket med SV blitt enige om flere grep som skal
styrke forbrukernes posisjon i finansmarkedene og åpenhet knyttet
til bankenes vurderinger av renter og prisfastsetting. Dette står
ikke i strid med målet om at vi bør ha solide og lønnsomme banker.
Det er viktig for å sikre næringslivet nok kapital til å investere
i arbeidsplasser. Det er viktig at bankene er solide i møte med urolige
tider. Nå er det urolige tider, og bankene kan være sårbare for
tap på utlån i tiden framover, som flertallet skriver i sine merknader.
Med det, siden dette muligens er siste gang
jeg er på talerstolen før jul, vil jeg benytte anledningen til å
ønske alle finanskomiteens medlemmer, finansministeren og sekretariatet
i finanskomiteen en riktig god jul og et godt nytt år, og takke
for samarbeidet i året som har vært.
Heidi Nordby Lunde (H) [] (ordfører for sakene nr.
6 og 7): Jeg viser til prioriteringene i Høyres alternative statsbudsjett,
som ble tatt opp under finansdebatten 4. desember. I motsetning
til regjeringspartiene og deres budsjettpartner SV holder vi igjen
pengebruken og veksten i offentlig sektor for å ikke legge unødvendig
press på renten. Liten drahjelp i finanspolitikken betyr færre verktøy
for å stagge prisvekst. Nylig måtte Norges Bank sette opp styringsrenten
igjen, noe som betyr at regningen for regjeringens politikk betales av
vanlige folk gjennom høyere rente.
I Politisk kvarter i dag ble det sagt noe sånt
som at jo større staten er, jo friere er folk. Med de høyeste offentlige
utgiftene av 27 OECD-land må jo nordmenn være verdens frieste. Og
friere ser vi ut til å bli, all den tid regjeringen ikke legger
opp til noen reformer for å omstille offentlig sektor og bedre vekstevnen.
Regjeringens frihetsreform gjør at stat fortrenger privat, og økte
skatter frigjør dem fra overskudd og kapital. Tidligere urørte engangsposter
tømmes, som avsetninger for mulige tap under koronapandemien hos
Eksportfinans, og engangsposter brukes til å finansiere oppstart
av varig økte utgifter, som dermed mangler finansiering neste år.
Dette mener Høyre er uansvarlig.
Økende renter spiser en stadig større del av
økonomien til folk. Dersom ikke politikerne strammer inn på pengebruken,
må vanlige folk gjøre det. Men i stedet for å gjøre det som må til
for å holde igjen i norsk økonomi, foreslås det i Stortinget å innføre
statlig prisregulering av bankene for å bøte på resultatene av den
politikken som føres.
I Dokument 8:6 S for 2023–2024 og Dokument 8:9 S for
2023–2024 foreslås det flere grep rettet mot banknæringen. I Innst. 167 S
for 2023–2024 har komiteens flertall tilrådd at forslagene ikke
vedtas. Medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV viser
til budsjettforliket, der det er enighet om flere grep rettet mot
finansnæringen. Noen av disse var foreslått i representantforslaget
6 S, og jeg vil dermed anta at de går ut av voteringen.
Jeg vil nå gjøre rede for Høyres merknader
til begge forslagene. Forslagene i 9 S framstilles noe misvisende som
en redningspakke for norske bankkunder. I realiteten handler det
om å innføre statlig prisregulering, innføre en ny, midlertidig
finansskatt på ekstraordinært overskudd, samtidig som den bestående
finansskatten skal trappes opp, overstyring av DNB samt å opprette
en ny statlig bank. Det er tvilsomt om disse forslagene kommer bankkundene
til gode.
Nok en skatt på ekstraordinært overskudd gir
et signal til flere næringer om at det alltid vil være en risiko
for at deres inntekter og overskudd kan bli inndratt. Dette øker
ikke bare politisk risiko for investeringer, men påvirker også insentivet
til å tilby konkurransedyktige produkter og tjenester. Usikkerhet
i markedet og økt politisk risiko har også vært kritikken mot nettopp
slike engangsskatter tidligere. Det at staten blir rikere, gir ikke bedre
betingelser til kundene. Høyere skatter kan derimot forplante seg
og gi høyere priser eller dårligere tjenester.
Forslagsstillerne ønsker både å hindre overskudd
og å forlate dagens vellykkede styringsprinsipper for forvaltning
av statlig eierskap, gjennom både prisregulering av DNB og statlig
prisregulering av de andre bankene, gjennom krav om likevekting
av bankenes innskudds- og utlånsrenter. Statlig styrte renter vil
begrense bankenes tilbud og evne til produktutvikling. I tillegg
vil det å opprette en statlig bank fortrenge dagens banktilbud og
gi en monopollignende situasjon for utlån i privatmarkedet, som
svekker konkurransen og reduserer dagens bankers evne til å drive
normal innskudds- og utlånsaktivitet, noe som går ut over deres
evne til å tåle framtidige tap og fortsatt drive med utlån til f.eks.
næringsliv og oppstart av nye arbeidsplasser. Selv om lavere statlig
styrt rente kan virke forlokkende, vil det på sikt gi helt uante
konsekvenser for norsk økonomi og den enkelte.
Avslutningsvis vil jeg si at bank og finansnæringen er
i en særstilling som næring, for vi er avhengige av velregulerte
banker som blodomløpet i økonomien, ut til husholdningene og næringslivet.
Derfor er det helt riktig å diskutere både bankenes rolle og reguleringer,
men da i et helhetlig og mer langsiktig perspektiv. Hele komiteen
samlet seg derfor i Innst. 156 S for 2023–2024 om at regjeringen
skal gjøre rede for konkurransesituasjonen og prisene på banktjenester
i finansmarkedsmeldingen, og vurdere tiltak som kan styrke konkurransen
og bidra til rimelige tjenester.
Som saksordfører anbefaler jeg med dette komiteens
innstilling i sakene nr. 6 og 7.
Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) []: Innst. 5 S er der
finanskomiteen behandler bevilgninger under de rammeområdene vi
er ansvarlige for. Det er en innstilling som, som komitélederen
også nevnte, ofte får ufortjent lite oppmerksomhet, til tross for
at etatene som er underlagt Finansdepartementet, alle har særdeles
viktige samfunnsfunksjoner.
Jeg har ikke grunnlag for å si om bevilgningene
som foreslås til de ulike etatene, er på riktig nivå. Jeg har heller
ikke grunnlag for å påstå at etater som ligger under departementet,
gjennomgående har strammere budsjettrammer enn andre. Men det er
ikke vanskelig å forestille seg at det kan sitte litt lenger inne
for en finansminister å øke bevilgningene innenfor egne rammeområder
i en situasjon der alle fagdepartementene i budsjettkonferansene
blir bedt om å kutte fordi den økonomiske situasjonen i landet krever
et stramt budsjett.
Jeg har i den forbindelse lyst til å knytte
en kommentar til merknaden fra Rødt vedrørende skatteetaten. Der
pekes det på mulige konsekvenser for kontrollvirksomheten og skatteinngangen
av at skatteetaten gjennom flere år fikk betydelige ABE-kutt under
Solberg-regjeringen. Budsjettkutt er én ting, men som folkevalgte har
vi også et ansvar for at det følger ressurser med når vi vedtar
nye reformer eller nye skatteregimer.
Vi har det siste året vedtatt flere viktige
skatteregimer. For at disse skal fungere godt både for staten og
for næringslivet, må det være ressurser i skatteetaten til veiledning
og kontroll. Både grunnrenteskatt på havbruk, grunnrenteskatt på
vindkraft med løpende utbetaling av negativ grunnrente og den nye
suppleringsskatten på underbeskattet inntekt i konsern må håndteres
av kompetente fagmiljøer med tilstrekkelige ressurser for at de skal
virke som forutsatt. Jeg håper derfor at finansministeren tar en
ekstra utsjekk i forbindelse med budsjettarbeidet for 2025 for å
påse at det følger tilstrekkelige ressurser med til de nye oppgavene.
Til tross for krevende økonomiske tider er
sysselsettingen høy og rekordmange er i arbeid, men vi ser at enkelte
bransjer sliter. En av dem som sliter aller mest, er byggenæringen.
Det er en næring som er bekymret for lavt aktivitetsnivå, særlig
på grunn av kraftig fall i nyboligsalget. Selv om ordretørken mange
steder anses som midlertidig, frykter næringen å miste verdifull
arbeidskraft som ikke kommer tilbake når ordrebøkene fylles opp
igjen.
Regjeringen og SV har lyttet til de tydelige
signalene fra byggenæringen. Som komitélederen nevnte i sitt innlegg,
ble de økonomiske rammene og lånerammen til Husbanken økt med 5 mrd. kr
i budsjettforliket. En så stor satsing på Husbanken vil raskt kunne
gi mer byggeaktivitet i hele Norge og bidra til å holde hjulene
i gang i en av våre viktigste næringer i en krevende tid. Samtidig vil
flere nybygg og renovasjon av eldre boligmasse øke tilgangen på
boliger og bidra til å holde prisene nede.
Så til representantforslagene om bankene: Det
siste året har økt inflasjon og økte renter gjort økonomien vanskeligere
for mange. Rentekostnadene er den største bokostnaden for dem som
eier sin egen bolig, og den eneste bokostnaden som boligeiere i
noen grad kan påvirke selv, gjennom å velge billigste alternativ.
For at kundene skal kunne ta gode valg, må finansmarkedet være transparent
og sikre best mulig informasjon til forbrukerne, slik at de har
en best mulig forhandlingsposisjon i møte med bankene.
Gjennom budsjettforliket med Sosialistisk Venstreparti
tok Senterpartiet og Arbeiderpartiet flere grep for å bedre konkurransen
i bankmarkedet ved å styrke forbrukernes forhandlingsposisjon samt
å sikre en større grad av åpenhet rundt bankenes vurderinger, bl.a.
knyttet til renter, prisfastsettelser og hvor i landet de tilbyr lån.
Senterpartiet støtter tiltak som kan bedre konkurransen i bankmarkedet
og bidra til rimeligere tjenester, og vi inngår i flertallsinnstillingen
i begge sakene.
Mindre banker har en viktig rolle i finansieringen
av boliger i distriktene, siden det i mange områder ikke er andre
banker som tilbyr lån. Siden de små bankene har strengere krav til
kapitaldekning, blir rentekostnadene for disse kundene høyere enn
for dem som bor i mer sentrale strøk. Det er et viktig prinsipp
at lik risiko skal reguleres likt. Jeg er derfor glad for pakken
med tiltak som finansministeren la fram i forrige uke, som vil gi bedre
rammevilkår for små og mellomstore banker i hele landet i årene
framover.
Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Nå har representantene
fra både Senterpartiet og Arbeiderpartiet snakket godt om økningen
til Husbanken, som SV har fått gjennomslag for i budsjettforliket.
Det er bra.
I Innst. 5 S har SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet flere
merknader sammen hvor vi gjennomgår ulike anmodningsvedtak innenfor
Finansdepartementets fagområde, der vi mener oppfølgingen og gjennomføringen
ikke har vært tilstrekkelig. Dette er bl.a. innenfor land-for-land-rapportering,
økt elbilandel i varebilmarkedet og innføring av turistskatt.
Jeg skal konsentrere meg om de to representantforslagene
som omhandler konkurransesituasjonen i banknæringen og bankregulering.
Jeg vil takke saksordfører for arbeidet med innstillingene, og jeg
er veldig glad for at komiteen har samlet seg bak et vedtak om at regjeringen
i vårens finansmarkedsmelding skal gjøre rede for konkurransesituasjonen
og prisene på banktjenester i Norge og vurdere tiltak som kan styrke
konkurransen og bidra til rimeligere tjenester for forbrukerne.
Det er ingen tvil om at det er dyrt å være
bankkunde i Norge i dag. Bankmarkedet er ingen arena for fri prisdannelse,
sånn situasjonen er i dag. Markedet er dominert av noen få, store
aktører, og Norge har en høyere markedskonsentrasjon enn land som
Sverige og Danmark. Bankene har en privilegert rolle som pengeutsteder
i samfunnet. Prisen på penger er i stor grad regulert gjennom styringsrenten.
Mengden av utlån er regulert gjennom boliglånsforskriften og kapitalkrav
til bankene. Det er asymmetrisk informasjon mellom bankene og kundene
om prisene. I sum utøver bankene stor markedsmakt på grunn av en
privilegert stilling i norsk økonomi, en konsentrert markedsstruktur
og et informasjonsovertak på forbrukeren.
I 2023 har bankene også hatt rekordstore overskudd.
Bankene har generelt satt opp utlånsrentene på nye lån så raskt
de kan, mens innskuddsrentene har blitt hengende etter. I realiteten
ser man her store overføringer av verdier fra kundene til bankene
i en tid der mange sliter økonomisk. Det er en form for renprofitt
i banknæringen. I dag gir reguleringen av banknæringen store fordeler
for bankene, og den bør i mye større grad reguleres med tanke på
forbrukerne.
Derfor har SV fått noen viktige gjennomslag
i budsjettforhandlingene med regjeringen, som tar oss noen viktige
skritt videre. Innen 1. juli neste år kommer det krav til at bankene
skal rapportere gjennomsnittlige renter på boliglån og offentliggjøre
data som danner grunnlag for beslutninger om pris og tildeling av
lån på finansportalen.no. Bankene må på samme sted offentliggjøre
hvilke geografiske områder de tilbyr lån i. Så skal regjeringen
i arbeidet med ny finanstilsynslov vurdere om tilsynet med forbrukernes
rettigheter i finansmarkedet bør samles i Finanstilsynet, sånn det
er i andre land.
Åpenhet og transparens om bankenes produkter
og prissetting er et viktig første skritt, men vi er ikke ferdige. Det
trengs fortsatt bedre regulering av bankmarkedet, f.eks. gjennom
innføring av en maksimal rentedifferanse mellom innskudds- og lånerenter.
Dette hadde også vært helt riktig tidspunkt
for å øke finansskatten på bankenes overskudd. Jeg tror egentlig det
er et flertall her som ser at den skatten burde vært økt. Finansskatten
er en erstatningsskatt fordi det ikke er merverdiavgift på finansielle
tjenester. Skatteutgiften – altså de tapte skatteinntektene for
staten og besparelsen for næringen som følger av dette unntaket
– anslås til 11 mrd. kr, mens inntektene fra finansskatten er om lag
halvparten av det. Resten sitter altså bankene igjen med.
Penger gir også makt – lobbymakt. Her har penge- og
lobbykreftene vunnet fram, og flertallet er redd for å redusere
en eksisterende skatterabatt som bransjen i realiteten verken fortjener
eller har behov for.
Med det tar jeg opp SVs forslag.
Nils T. Bjørke hadde
her teke over presidentplassen.
Presidenten []: Representanten
Kari Elisabeth Kaski har teke opp dei forslaga ho refererte til.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Jeg merker meg
at det er lite debatt om Innst. 5 S for 2023–2024. Som noen representanter
har sagt, er det utrolig viktige funksjoner som løses under dette
budsjettet. Det at det er lite debatt, handler ikke om at det ikke
er viktige jobber som gjøres av disse institusjonene, inkludert
Stortinget selv, som altså ligger innenfor disse rammene. Jeg velger
å ta for meg banksiden, for der er det litt mer debatt, og vil si
lite grann rundt det.
I Norge har vi blant de meste solide og effektive
bankene i Europa. Det er veldig positivt for norsk økonomi, og det
gjør bankene i stand til å opprettholde lån også i perioder med
svakere økonomi. Bankene er underlagt et veldig strengt regelverk
med krav til kapital og soliditet, som gjør dem godt rustet til
å møte usikre økonomiske tider. Komiteen og Stortinget framhever
også viktigheten av å ha solide og trygge banker.
Vi har det siste året sett at bankene har økt
sin lønnsomhet. Det er ikke uvanlig i perioder med økte renter. Vi
ser også at banker i andre europeiske land har hatt økte netto renteinntekter
det siste året. Samtidig kan bankene være mer utsatt for utlånstap
framover. Som komiteen viser til, har renteøkningene påvirket både privatpersoner
og bedrifters økonomi, men heldigvis har vi hatt en tydelig regulering
over tid som gjør at norske bankkunder i stor grad er godt rustet
for dette.
Vi har et fritt bankmarked i Norge. Bankenes
priser er avhengig av drifts- og finansieringskostnader og konkurransen
i markedet. Det er viktig at bankene har stabile og forutsigbare
rammebetingelser. Uforutsigbarhet i reguleringen fører til økte
kostnader for bankene og dermed høyere priser til kundene, noe vi
ikke ønsker.
Onsdag 13. desember la jeg som finansminister fram
en tiltakspakke for å bidra til forutsigbarhet og bedre rammebetingelser
for små og mellomstore banker de neste årene. Blant tiltakene i
pakken er lavere krav til ren kjernekapital i pilar 2-kravene fra 31. desember
i år, og at vi tar sikte på å redusere kapitaldekningskrav for landbrukseiendom
neste vår. Ikke minst planlegger regjeringen for at den nye standardmetoden,
som kan gi små og mellomstore banker betydelige lettelser, skal
innføres i Norge allerede 1. januar 2025.
For regjeringen er det viktig med et mangfold
av banker for å sikre konkurranse og konkurransedyktige banktjenester
for folk og næringsliv i hele Norge. Bankkundene er vinnerne når
små og mellomstore banker nå kan få bedre rammevilkår. Dette kan
også bidra til en mer effektiv konkurranse i bankmarkedet, noe alle bankkunder
er tjent med. I dagens situasjon med høye renter er det enda viktigere
enn tidligere at det er god konkurranse i bankmarkedet, som sikrer
den enkelte kunde best mulig vilkår.
For å sikre god konkurranse er det viktig at
forbrukerne er aktive kunder og reforhandler avtaler eller bytter
bank. Vi har bedt næringen om å foreslå tiltak for at bankbytteløsningene
kan bli enda bedre. Regjeringen vil styrke krav til innrapportering
til Finansportalen. Bedre tilgang på informasjon vil gjøre forbrukerne
bedre i stand til å vurdere ulike låne- og spareprodukter. Vi skal
også utrede hvordan Finanstilsynet kan styrke forbrukernes posisjon
i finansmarkedet. Som komiteen foreslår, vil regjeringen i finansmarkedsmeldingen
2024 gjøre rede for konkurransen i bankmarkedet og foreslå tiltak
som kan styrke konkurransen. I finansmarkedsmeldingen neste år vil
styrket konkurranse mellom bankene være et av hovedtemaene.
Marie Sneve Martinussen (R) []: Det er ingen som
er imot solide banker. Det trenger vi hvis finanssystemet ikke skal
kollapse i en finanskrise, som jo først og fremst går ut over vanlige
arbeidsfolk, som vi dessverre har sett mange eksempler på – spesielt
i andre land rundt om i verden. Men det er forskjell på solide banker
og veldig solide banker, og jeg mener at det siste året har norsk
finansnæring flyttet seg mellom de to kategoriene, fordi vi har
hatt god og streng regulering av både egenkapitalkrav og marginer
i norsk finansnæring. For ett år siden var de solide nok.
Når man har økt overskuddet sitt med 30 pst.
på ett år – når man har flere hundre milliarder på nullrentekontoer
selv om Norges Banks rente, som kjent, ikke lenger er i nærheten
av null – mener jeg at det er grunn til å se nærmere på finansnæringen
med et kritisk blikk, og jeg skulle ønske at flertallet i Stortinget
også var enig i det, for det er forskjell på banker også. Vi har
banker i Norge som drives som stiftelser. Vi har banker i Norge med
allmenne formål, som Husbanken. Og vi har banker som bl.a. er eid
av staten, som DNB. Sånn Rødt ser det, bør et statlig eierskap brukes
til folks beste, og vi etterlyser at man også bruker eierskapet
i DNB til det, og at man utvider Husbanken til å kunne ha et formål
som går utover det som Husbanken har i dag.
Hensikten med alt dette er å hindre at folks
kjøpekraft og økonomiske trygghet forsvinner inn i unødvendig høye
marginer. Jeg mener at når det gjelder de store sektorene i samfunnet,
som dagligvarebransjen og finansnæringen, må vi som politikere ikke
være naive. Vi må forstå at det kan finnes både markedsmakt, uheldige samarbeid
og uheldige situasjoner. Ikke minst når vi vet veldig godt at økte
renter i et land veldig ofte også fører til økte overskudd i finansnæringen
– det er ikke noe nytt i Norge eller internasjonalt – bør vi også
se på om det er muligheter for at vi kan hindre nettopp det, sånn at
den økonomiske krisen som folk flest i Norge nå går igjennom, ikke
blir forsterket av en finansnæring som smører ekstra på toppen og
ender opp som de store vinnerne i en krise der det store flertallet
er de store taperne.
Det vil jeg også frykte at skaper misnøye både
med finansmarkedene og kanskje også med norske politikere, hvis
ikke vi tør å stille de spørsmålene og gå finansnæringen nærmere
etter i sømmene. Det er det som er mye av kjerneinnholdet i forslagene
som Rødt er med på – begge disse mindretallsforslagene – som jeg
skulle ønske vi var enige om, men som vi vel får ta en ny diskusjon
om i finansmarkedsmeldingen til våren. Jeg gleder meg til det. Tusen
takk.
Presidenten []: Vil representanten
ta opp forslaga?
Marie Sneve Martinussen (R) []: Jeg
kan godt gjøre det.
Votering, sjå voteringskapittel
Presidenten []: Då har representanten
teke opp forslaga ho refererte til.
Fleire har ikkje bedt om ordet til sakene nr.
5–7.
Etter ynske frå finanskomiteen vil sakene nr.
8 og 9 verta behandla under eitt.