Til Stortinget
Det har lenge vært stor enighet om at grunnskolens ungdomstrinn
har behov for reformer. Under behandlingen av prinsipper og retningslinjer
for den tiårige grunnskolen var det f.eks. enighet i komiteen om
at «det er grunn til å vie ungdomstrinnet spesiell oppmerksomhet» (jf.
Innst. S. nr. 15 (1995-1996)). Dette behovet er ikke blitt mindre
i tiden som er gått siden. En rapport fra Senter for atferdsforskning
ved Høgskolen i Stavanger viser f.eks. at hver fjerde niendeklassing
mener at skolen er lite meningsfull, mens 40 pst. av elevene finner
skolen lite interessant. Forskerne som står bak rapporten
sier bl.a. at «hvis et økende antall elever får
et negativt forhold til læring, er det alarmerende i dagens
samfunn, der krav til omstilling og ny læring stadig blir
skjerpet» (sitert i Aftenposten 30. mars 1999).
Høyre mener at det er nødvendig å ta
denne utfordringen på alvor. Selv om det ikke er mulig å trekke
frem ett eller noen få enkelttiltak som alene vil fjerne
problemene, mener Høyre at det er både mulig og
nødvendig å gjennomføre tiltak som kan
gjøre ungdomsskolen mer meningsfull for langt flere elever enn
i dag. Høyre mener at nøkkelen til en mer meningsfull
ungdomsskole ligger i en sterkere satsing på mangfold,
valgfrihet og individuell tilpasning. Dette har lenge vært
honnørbegreper i skolepolitikken, men i praksis er det
gjort for lite for å gjøre dette til virkelighet
i skolehverdagen.
Det er allment akseptert at behovet for differensiering øker
med stigende alder. Høyre ønsker å ta konsekvensen
av dette ved å åpne for at elevene på ungdomstrinnet
får gradvis større valgfrihet, med bedre muligheter
for spesialisering og faglig fordypning. Muligheten til faglig fordypning
må gjelde både teoretiske og praktiske/estetiske
fag, slik at alle elever får anledning til å trekke
fordel av tilbudet.
Høyre mener at denne spesialiseringen/fordypningen
også må komme eleven til gode ved opptak til videregående
skole, ved at valgfaget/valgfagene teller med ved fastsettelse
av konkurransepoeng. Dette vil gi den enkelte elev mulighet til
direkte å influere på egne muligheter til å bli
tatt opp på ønsket studieretning – noe
som kan være spesielt viktig for elever som ønsker
seg en bestemt yrkesfaglig utdannelse.
Gjennom mange år har undersøkelser avdekket
at mange lærere på ungdomstrinnet ikke har de
nødvendige faglige forutsetninger for å undervise
i fag de i dag må undervise i. Dette gjelder både
realfag og språkfag. Høyres primære forslag
er en omlegging av lærerutdannelsen med sikte på differensierte
opplegg rettet inn mot de enkelte trinn i grunnskolen. For ungdomstrinnets
vedkommende er imidlertid viktig å sikre at lærerne
har det nødvendige faglige grunnlag i sine undervisningsfag.
Høyres forslag om at lærere som underviser i teorifag
på ungdomstrinnet skal ha minst ett års faglig
fordypning vil være et viktig bidrag til en nødvendig
faglig styrkelse av ungdomstrinnet.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber Regjeringen legge
frem forslag for Stortinget om omorganisering av grunnskolens ungdomstrinn,
med sikte på å gi elevene gradvis større
valgfrihet og større mulighet for faglig fordypning.
2. Stortinget ber Regjeringen endre forskriftene til opplæringsloven
slik at valgfag kan telle med ved beregning av konkurransepoeng
i forbindelse med opptak til videregående opplæring.
3. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å endre
kompetansekravene for lærere på grunnskolens ungdomstrinn
slik at lærere som underviser i teorifag skal ha minst
ett års faglig fordypning i faget.
7. oktober 1999