Til Stortinget
Statens Kantiner ble opprettet i 1948 under navnet Forsvarets
Kantiner og hovedformålet var å bidra til velferd
for soldatene på forretningsmessig basis. I 1959 ble det
vedtatt at selskapet skulle drives som et non-profitt foretak. I
samme tidsperiode ble det etablert kantiner for lunsjservering i
det offentlige, og selskapet skiftet navn til Statens kantiner.
I 1971 ble det bestemt at underskuddet på driften i Statens
kantiner skulle dekkes over statsbudsjettet.
1. januar 1997 ble Statens Kantiner omdannet til et
statsforetak, hvor Forsvarsdepartementet representerer staten som
eier. Bedriftens formål er å drive kantine, kiosk
og cateringvirksomhet, permisjonssteder og virksomheter som er knyttet
til permisjonsstedene. Virksomheten er organisert i to divisjoner
og en sentral stab. Divisjon Fritidskantine og Hotell har ansvaret
for Statens Kantiners virksomhet i Forsvaret, mens Divisjon Personalrestaurant
og Catering har ansvaret for virksomheten i det offentlige og private
kantinemarked.
I 1998 hadde Statens Kantiner 652 ansatte, samlede driftsinntekter
var på 369 mill. kroner og driftsresultatet var på 8,3
mill. kroner. For 1999 ser resultatet ut til å bli på ca.
12 mill. kroner og driftsinntektene på ca. 380 mill. kroner.
I markedet for kantinedrift i Norge opererer i hovedsak tre store
aktører. Statens Kantiner, Sodexho, som i Norge og Sverige
er bedre kjent som Partena og Compass Grooup PLC, som i Norge eier
Select Service Partner og Eurest. I tillegg deltar også ISS Norge
AS og Manpowers Kantineservice AS samt en rekke enkeltmannsforetak
som driver mindre kantiner.
Det vanlige for alle som driver kantiner er at de har såkalte «fristasjoner» som
vil si at bedriften som eier kantinen sørger for lokaler,
lys, rengjøring, møbler, servise, bestikk osv.
Det er også vanlig at arbeidsgivere subsidierer kantinedriften,
fordi dette oppfattes som en del av personalpolitikken. Det kantineselskapene
konkurrerer om er derfor driften av kantinen, herunder kvaliteten
på tilbudet og prisene.
Frem til 1997 dekket Statens Kantiner rundt 20 pst. av de statsansatte.
De resterende 80 pst. fikk dekket sitt tilbud gjennom andre kantineselskaper
eller andre tilbud. Statens Kantiner fikk mellom 3 og 4 mill. kroner
for å drive ulønnsomme kantiner i staten. Da Statens
Kantiner ble omdannet til et statsforetak i 1997, sa staten opp
alle sine avtaler om drift av personalkantiner, og avtalene ble
satt ut på anbud. Statens Kantiner vant anbudene for 40
av 50 kontrakter for statlige kantiner.
Statens Kantiner har hatt enerett på å drive
permisjonshoteller og fritidskantiner for vernepliktig personell
i Forsvaret siden 1948. I 1998 ble den første delen av
denne virksomheten, fritidskantiner i Forsvarets virksomhet på Østlandet,
satt ut på anbud. I løpet av 1999 ble ytterligere
noen deler av virksomheten satt ut på anbud. Den siste
kontrakten setter Forsvaret ut på anbud i løpet
av våren 2000.
Statens Kantiner vant anbudet om den første kontrakten
i konkurranse med fire andre tilbydere. Kontrakten gjaldt driften
av 15 av Forsvarets 58 kantiner.
I 1997 fikk Statens Kantiner anledning til å konkurrere
om drift av kantiner i privat virksomhet. Statens Kantiner har vunnet
noen kontrakter og driver nå blant annet kantinene i Oslo
Børs, Haakon-gruppen og Cannon.
Statens Kantiner er et heleid statsforetak. Det som kjennetegner
denne selskapsformen er at:
Et statsforetak er et eget rettssubjekt.
Foretakets inntekter og formue er ikke en del av statskassen, og
foretaket hefter selv for sin gjeld. Siden et statsforetak er rettslig
og økonomisk skilt fra staten vil det ikke være
undergitt Stortingets finansmyndighet. Foretaket disponerer selv
sine inntekter og formue, og kan, innenfor visse rammer, oppta lån.
Statsforetaksformen er særlig utformet med tanke på virksomheter
som er et ledd i en overordnet sektorpolitisk målsetning
hvor staten i praksis ikke kan fri seg fra ansvaret for virksomheten.
Et statsforetak kan derfor ikke gå konkurs. I forbindelse
med oppløsning og avvikling av et statsforetak vil staten
skyte inn midler hvis det er nødvendig for å gi
fordringshavere full dekning. For å hindre at staten blir
nødt til å skyte inn midler, gjelder en rekke
regler som skal hindre at statsforetak tar opp lån eller
avgir garantier som det ikke er dekning for i foretakets egne midler.
Departementets rolle i forhold til et statsforetak er å utøve
statens eiermyndighet. Foretaksmøtet er statsforetakets
høyeste organ, og det er gjennom dette departementet utøver
eiermyndighet. Ledelsen i selskapet, styret og administrerende direktør,
har tilnærmet den samme handlefrihet som ledelsen i et
aksjeselskap, med noen unntak. For det første må styret
forelegge saker som antas å være av stor betydning
for selskapet for departementet før det tas avgjørelse.
For det andre kan ikke styret uten departementets samtykke inngå avtale
om å delta i et selskap eller annet samarbeidsforhold hvor
statsforetaket har ubegrenset ansvar for fellesforpliktelser.
Ved overgang fra en forvaltningsbedrift til statsforetak
vil de ansatte gå over til å være underlagt arbeidsmiljøloven
og arbeidstvistloven.
Statsforetaket er skattepliktig på tilsvarende
måte som et aksjeselskap.
For Statens Kantiner må fordelen ved å være
organisert som statsforetak være at bedriften ikke kan gå konkurs.
Dette gir stor sikkerhet og kan påvirke priser og leveringsbetingelser.
En ulempe er at låneopptak må godkjennes av Forsvarsdepartementet. Videre
at departementet også må godkjenne eventuell utskilling
av datterselskaper, oppkjøp av andre bedrifter og fusjoner.
Statens Kantiner vil vanskelig kunne handle raskt i slike saker,
og kan bli et problem i et marked som for tiden er preget av at
store aktører posisjonerer seg ved å kjøpe
opp mindre bedrifter.
I 1999 sendte styret i Statens Kantiner et brev til Forsvarsdepartementet
og ba om at Statens Kantiner skulle omgjøres til et aksjeselskap.
Dette fordi Statens Kantiner bør ha de samme rammevilkår
som konkurrentene.
Stortinget har tidligere gitt uttrykk for et behov for statlig
styring av slik aktivitet, men forslagsstillerne mener at tiden
nå er overmoden for å revurdere dette standpunktet.
Kantinedrift verken bør eller skal være et statlig
anliggende, og det er derfor mange gode grunner til å be
Regjeringen fremme forslag om omorganisering av Statens Kantiner
til aksjeselskap for deretter å selge aksjene.
Sektorpolitikken, som i sin tid var begrunnelsen for at Statens
Kantiner ble et statsforetak, ivaretas i dag gjennom Forsvarets
avtaler med leverandørene, ikke gjennom Forsvarsdepartementets
eierrolle i forhold til Statens Kantiner.
Markedsmessig kan det være et problem at siden statsforetak
ikke kan gå konkurs, vil andre tilbydere unnlate å gi
bud ut fra mistanke om at konkurransen ikke er reell.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
I
Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å omorganisere
Statens Kantiner til et aksjeselskap.
II
Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å selge aksjene
i Statens Kantiner AS.
22. mars 2000