Til Stortinget
Dagens arbeidsliv preges i større grad av at både arbeidstakere
og arbeidsgivere ønsker mer fleksibilitet. Samtidig preges
mange bedrifter av at arbeidsoppdrag og arbeidsmengde er mindre
forutsigbart. Med et større innslag av «just in
time»-prinsippet vil mange leverandører av varer
og tjenester oppleve større svingninger i ordretilgangen
og et sterkere press på leveringstid. Også innenfor
helse- og omsorgssektoren i det offentlige føles dette
behovet. Ikke minst på sykehusene, hvor det i dag er en
underbruk av teknisk utstyr og personellkapasitet fordi planlagte
operasjoner må holdes på et lavere nivå enn nødvendig
for å ha rom for akuttpasienter.
Arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid og overtidsbruk
er ikke tilpasset behovene i dagens arbeidsliv. Dette understrekes
også av det såkalte Arbeidslivsutvalget som avga
innstilling i 1999. Etter forslagsstillernes mening er det behov
for å endre flere av dagens regler for overtid for å få til
denne økte fleksibiliteten. Utgangspunktet for denne oppmykningen
må være at det inngås frivillige avtaler
mellom arbeidstakere og arbeidsgivere om bruk av overtid. Utvidelse
av rammene for overtid skal ikke medføre mer bruk av pålagt
overtidsarbeid.
I utgangspunktet bør overtid først og fremst
reguleres i forhold til arbeidstakeres helse og sikkerhet knyttet
til det arbeidet som utføres. Dette må være
det grunnleggende kravet som ikke fravikes i arbeidstidsorganiseringen.
Utover dette bør det være en stor grad av frivillighet.
Norsk regelverk er likevel begrenset i forhold til internasjonale
avtaler og EØS-samarbeidet. Det er likevel mulig å endre
deler av regelverket uten å komme i konflikt med dette,
samtidig som det finnes utstrakte unntaksregler.
Konkret mener forslagsstillerne det bør foretas følgende
endringer:
Maksimalrammen for overtid bør
utvides for alle bedriftstyper.
Ukes- og månedsreguleringen av arbeidstid må oppmykes
og det bør innføres gjennomsnittsberegninger av
overtid over 4 måneder (alternativt 1 år) .
Innenfor de samme rammer (4 måneder/1 år)
bør det klargjøres at planlagt overtidsarbeid
er tillatt forutsatt at det er frivillige arbeidsavtaler mellom den
enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver.
I dag er det mulig å inngå avtaler om overtid
på den enkelte bedrift med 200 timer, eller 300 timer pr. år
hvis bedriftene er bundet av tariffavtaler. Arbeidstilsynet kan
godkjenne overtid opp til 400 timer pr. år. Etter forslagsstillernes
mening er det ingen grunn til å hevde at norske bedrifter
spekulerer i bruken av overtid. Ikke minst fordi overtid faller
vesentlig dyrere for arbeidsgiverne enn bruk av ordinær
arbeidstid. Bruk av overtid begrenser seg derfor naturlig til uforutsette
arbeidstopper eller tilfeller der faglig kvalifisert arbeidskraft
ikke er tilgjengelig. Basert på hensynet til sikkerhet
og helse må selvfølgelig overtid begrenses, men
dagens begrensninger bør økes og forslagsstillerne
finner det naturlig at bedriftene bør kunne avtale frivillig
overtid innenfor den rammen Arbeidstilsynet i dag generelt kan dispensere
for.
Oppmykning av uke- og månedsberegningene av overtid
og erstatning av rigide grenser med gjennomsnittsberegninger er
en nødvendig modernisering som imøtekommer både
arbeidstakeres og arbeidsgiveres ønsker om fleksibilitet.
På denne måten kan arbeidstakere opparbeide lengre
friperioder og ha intensive arbeidsperioder. Enkelte forsøk
f.eks. i helsesektoren av «oljearbeiderskift» har
vist at dette er attraktive arbeidstider for en del arbeidstakere.
Begrensningene på uke- og månedsbasis gjør
det vanskelig å etablere slike ordninger uten å komme
i konflikt med arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven.
I § 49 tredje setning står det at overtidsarbeid
og merarbeid ikke må gjennomføres som fast ordning. Denne
begrensingen skaper problemer f.eks. i forhold til å utnytte
kapasiteten i helsesektoren til planlagte operasjoner. Hvis det
planlegges med turnuser som innebærer overtid i forhold
til tariffavtale eller lov, for å ta unna operasjonskøene,
blir det sett på som lovstridig. Haukeland Sykehus i Hordaland
har nylig hatt en konflikt knyttet til dette, til tross for at de
lokale fagforeninger og enkelte ansatte var enig i avtalen.
En slik tolkning og praktisering av arbeidsmiljøloven
er vi lite tjent med, og innenfor en gjennomsnittlig beregningsperiode
må det være mulig å planlegge med overtid,
slik at arbeidet også kan planlegges.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen gjennomgå reglene om arbeidstid
i arbeidsmiljøloven for å gjøre disse mer
fleksible i tråd med intensjonene i dette forslaget.
15. mars 2001