Til Stortinget
Det vises til at både under behandlingen av budsjettet
for 1999 og for 2001 var flertallet i kommunalkomiteen helt entydig
klare på at tiltak av typen Revita Drammen, skulle ivaretas
og gis støtte. Revita Drammen er et brukerstyrt sjølhjelpsprosjekt
for ufrivillig yrkespassive. Slike tiltak er et viktig supplement
til offentlige arbeidsmarkedstiltak og andre jobbskapings- og etablerersentre.
Statistikk fra Revita Drammen viser at de lykkes i stor grad i sin
virksomhet, både med å hjelpe folk til å etablere
bedrift og skape sin egen arbeidsplass, og i å få folk
tilbake i arbeid eller utdanning.
Statistikk fra de to siste årene viser at av 180 personer
pr. år som deltok i ulike aktiviteter, ble det i 1999 startet
42 egne virksomheter, 27 kom i arbeid og 11 startet utdanning. I
2000 var tallene 82 egne virksomheter, 24 i arbeid og 15 i utdanning.
Tiltak overfor denne målgruppen kan være annerledes
enn i tiltak under A-etat eller i de tradisjonelle jobbskapingssentrene.
De kan ha en bredere innfallsvinkel, forholde seg til mennesker,
ikke bare til forretningsideer, og ha hatt rom for andre yrkesmål
enn næringsutvikling. Det kan gis tilbud til brukergrupper
som er bredere enn et etablerersenter.
Statsråd Kosmo har tatt til orde for fornyelse av offentlig
forvaltning og skulle få slutt på sektortankegang
og regelstyring. Økende uføretrygding, arbeidsledighet
og utstøting har store menneskelige, sosiale og økonomiske
konsekvenser både for enkeltmennesker og samfunn, og det
er et tverrpolitisk ønske at arbeidet med å redusere
disse problemene må gis prioritet.
Skal dette lykkes må offentlig innsats koordineres og
ulike etater må ikke bare samarbeide internt, men også med
næringsliv og frivillige organisasjoner som Revita. Forvaltningen
må arbeide etter felles mål og bidra til at innbyggerne
oppnår meningsfylt virksomhet til beste for samfunnet.
Brukerens behov bør være styrende, slik at
tiltakene er tilpasset dem og ikke omvendt. Det innebærer
at brukerne av slike tjenester bør delta i utformingen
av de samme tjenestene. Revita Drammen er et godt eksempel på at
en slik brukerstyring gir resultater.
Det kan ikke være riktig at en byråkratisk
forvaltning skal motarbeide tiltak som er annerledes enn de tradisjonelle
så lenge målsettingene nås med akseptabel
ressursbruk. Det er behov for å få en åpnere
forvaltning som er mer interessert i å hjelpe mennesker enn
i å sortere dem. Da kan åpne utviklingsmiljøer som
Revita tjene som et forbilde.
I Budsjett-innst. S. nr. 5 (2000-2001) skrev flertallet følgende
om saken:
«Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser til at det er behov for enkelte ordninger som
er fleksible og som rommer ulike brukere f.eks arbeidsledige, trygdede
og attføringsklienter etc. Tilskuddet til jobbskapingsprosjekter
har gjort det mulig å realisere slike prosjekter som strengt
tatt ikke følger de vanlige tildelingskriteriene på de
enkelte ordningene til Aetat. Resultatene har kommet både
i form av bedriftsetableringer, utdanning og ansettelser. Verken
ordningen med etablererstipend eller AMO kan erstatte dette. Flertallet
vil vise til dokumentasjon fra Revita Drammen og fra Kompetansesenteret
som viser at tiltakene er vellykkede, helt i tråd med arbeidslinja
og med behovet for å redusere bruken av trygd. På tross
av dette og av at stortingsflertallet har uttalt at det er behov
for disse tiltakene som et supplement til det offentlige virkemiddelapparatet,
har motstanden i Aetat mot disse tiltakene vært stor. Flertallet
vil påpeke at det offentlige virkemiddelapparatet
har mye å lære av den metoden disse tiltakene
bruker. Regjeringen må sørge for at dette skjer. Flertallet
forutsetter at de nevnte prosjekter skal gis støtte også etter
postomleggingen som departementet har foreslått.»
Det er i løpet av de siste uker blitt klart at Regjeringen
ikke har oppfattet at dette var et politisk signal om at dersom
det var behov for regelendringer for at dette skulle lykkes, var
Stortinget beredt til å gjøre nødvendige
tilpasninger for at formålet skulle oppnås.
Skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant
Karin Andersen til arbeids- og administrasjonsministeren datert
19. mars 2001, og besvart 29. mars 2001 av arbeids-
og administrasjonsminister Jørgen Kosmo, tok opp den akutte
situasjonen og det store spriket mellom Regjeringens uttalte satsing
på å få flere uføretrygdede
og arbeidsledige tilbake i arbeid og Regjeringens satsing på å få fokus
vekk fra regelstyring og til å forandre kulturen i hele
apparatet - slik statsråden tar til orde for i Dagbladet
18. april 2001. Der uttaler han:
«Systemet er for rigid, og skjemaene bestemmer der
sunt bondevett ville vært langt bedre.»
Skriftlig spørsmål fra representanten Karin
Andersen til arbeids- og administrasjonsminister Jørgen Kosmo
lyder:
«I Innst. S. nr. 5 (2000-2001) skrev flertallet
at en forutsetter at bl.a. Revita Drammen skal gis støtte
etter at postomlegging på kap. 1590 er gjennomført.
Tiltaket har meget gode resultater og er helt i tråd med
arbeidslinja. Allikevel ser det ut til at Revita nå kan
bli nedlagt.
Hva har statsråden gjort og hva vil han gjøre
for å følge opp flertallets merknad og sikre at
ikke dette tiltaket som har vært så vellykket
må stenge?»
Svar:
«Postomleggingen på kap. 1591 i budsjettet
for 2001 som det vises til i komitéinnstillingen, har ikke hatt
noen innvirkning for vurderingen og behandlingen av søknader
om midler til Jobbskapingsprosjekter. Den medførte bare
at alle postene rettet mot arbeidsmarkedstiltak på kap.
1591, ble slått sammen til én post. Som du er
kjent med, foreslo Regjeringen i sitt budsjettforslag for 2001 å avvikle
ordningen med jobbskapingsmidler. På bakgrunn av merknaden
fra flertallet i kommunalkomiteen, ble dette ikke gjennomført,
og departementet satte av en ramme på 12 mill. kroner til
Jobbskapingsprosjekter for 2001. Reglene for ordningen
ble ikke endret. Disse er forskriftsfestet.
Forskriften for tilskudd til Jobbskapingsprosjekter stiller krav
om at minst 50 pst. av deltakerne skal være registrert
arbeidsledig/yrkeshemmet og at tilskudd ikke kan overstige
70 pst. av godkjente regnskapsførte driftsutgifter. Etter
min mening gir dette en god ramme for den virksomheten jeg ser det
naturlig å støtte ved bruk av arbeidsmarkedsmidler.
Ordningen er målrettet mot grupper Aetat har et særlig
ansvar for. Forutsetningen om at tilskudd ikke kan overstige 70
pst. av regnskapsførte driftsutgifter, er satt for å sikre
kvaliteten i tiltaket ved at også andre, f.eks. private
arbeidsgivere eller kommuner, støtter opp om prosjektene
gjennom kjøp av tjenester eller ved tilskudd.
Jeg har i brev til Revita Drammen redegjort for ovenstående.
Departementet har samtidig i brev til Aetat Arbeidsdirektoratet
bedt dem sørge for at Aetat Buskerud/Aetat lokal
gir veiledning til prosjektet om hvordan de kan tilrettelegge virksomheten
slik at den tilfredsstiller kravene i forskriften for tilskudd til jobbskapingsprosjekter.
Kopi av mitt brev til Revita Drammen legges ved.»
Hele Regjeringens begrunnelse for å nekte tilskudd ligger
i en henvisning til regelverk og ikke i en konkret vurdering av
om den oppfyller Regjeringens og Stortingets målsettinger
med å redusere uføretrygding og arbeidsledighet.
Det tverrsektorielle arbeidet som trengs for å oppnå målene
har ingen plass i statsrådens svar og reflekterer ikke
bredden i tiltak og innfallsvinkler som er nødvendig. Regelverket rundt
jobbskapingsprosjektene kan i mange tilfeller være hensiktsmessig
og riktig, men har ikke tilstrekkelig rom for å opprettholde
og øke mangfoldet.
I første omgang bør derfor reglene for jobbskapingsprosjektene
endres. Brukerne må tas med når dette nye regelverket
skal utformes.
På lengre sikt kan det være grunn for Regjeringen til å se
på om tilskudd til denne type tiltak kan gis over annen
post eller i en annen form, slik at sektortenking kan brytes og
målfokuset blir større.
Det vises også til at det er behov for uavhengig evaluering
av ulike tiltak gitt både av offentlige og private tilbydere
av ulike tiltak overfor gruppen arbeidsledige og uføretrygdede.
Det settes derfor fram forslag om at Regjeringen så raskt
som mulig legger fram forslag om regelendring for jobbskapingsmidlene
slik at tiltak av typen Revita Drammen kan bestå, og det
forutsettes at Regjeringen inntil så er skjedd sørger
for at virksomheten ikke legges ned som en følge av rigorøs
regelstyring.
Det fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen snarest fremme forslag til endring
av regelverket for jobbskapingmidler over statsbudsjettets kap.
1591 post 73, i tråd med intensjonen i dette forslaget.
2. mai 2001