Når en mann blir utpekt som far kan han erkjenne farskapet.
Hvis han ikke erkjenner farskapet skal saken sendes fylkestrygdekontoret.
Partene vil da som oftest bli pålagt å ta blodprøver
for DNA-test. Dersom en av partene, eller begge nekter, blir saken oversendt
til domstolene. Domstolen kan avsi kjennelse for tvangsavhenting
av blodprøve.
Dersom et farskap er fastsatt ved erkjennelse, kan faren reise
sak med begjæring om endring for domstolen. (Barnet, moren
eller en person som mener at han er faren kan også reise
sak.) Faren kan reise sak dersom han legger frem opplysninger som
tyder på at en annen mann kan være far til barnet.
Slike saker må reises innen ett år fra faren ble
kjent med opplysningene. Retten kan gjøre unntak fra ett-års
fristen når særlige grunner taler for det. Domstolen
må da ta stilling til om det etter de fremlagte opplysninger
skal pålegges blodprøver av alle tre. Dette er
også fremgangsmåten dersom det er mor som ønsker å gå til sak
uten fars medvirkning.
Dersom farskapet tidligere er fastsatt ved dom, gjelder tvistemålslovens
gjenopptakelsesregler. Det vil si at gjenopptakelse kan kreves når
det foreligger et nytt bevis som åpenbart måtte
ha medført en annen avgjørelse. Begjæringen
må settes frem innen tre måneder etter at vedkommende
har fått vite om det nye beviset.
I henhold til barnelovens regler om pålegg av blodprøve
stilles det altså samme krav til mor som til far om at
det må legges frem nye opplysninger eller et nytt bevis
som åpenbart måtte ha medført en annen avgjørelse.
Privatpersoner som ønsker en utredning av farskapet
uten å involvere det offentlige kan rekvirere analyser
fra Rettsmedisinsk Institutt. Ved analyser av umyndige barn kreves
det samtykke fra begge foreldre, dersom de har felles foreldreansvar.