Til Stortinget
Vann- og avløpssektorens tjenestetilbud i kommunene
er brukerfinansiert; etter lov om kommunale vass- og kloakkavgifter
av 31. mai 1974 er det selvkostprinsippet som skal ligge til grunn
for beregningen av gebyrene.
Lov og tilhørende forskrift sier lite om hvordan selve
gebyrgrunnlaget for vann- og avløpsgebyrene skal beregnes.
Til hjelp for kommunene er det utarbeidet veiledende retningslinjer;
både i 1986 og 1995.
I retningslinjene refereres til «selvkost» og
begrepet «kostnad».
Det vises også til at «det er unaturlig at
kostnadsfordelingen gjøres avhengig av finansieringsformen».
I Bergen kommune har beregningsgrunnlaget for vann- og avløpsgebyrene
vært underlagt en forvaltningsmessig revisjon med rapport
avgitt i mai 2001. Det er Bergen kommunes egen kommunerevisjon som
har utarbeidet rapporten.
Rapporten konkluderer bl.a. med at kommunens beregning av vann-
og avløpsgebyrer etter revisjonens mening ikke er i samsvar
med lover, forskrifter, retningslinjer og vedtak på området.
Hovedbegrunnelsen for denne konklusjonen er at kommunen baserer
sine vann- og avløpsregnskap på utgifter og
ikke kostnader, jf. Forvaltningsrevisjonsprosjektet «Beregningsgrunnlaget
for vann- og avløpsgebyrene i Bergen kommune»,
forvaltningsrevisjonsrapport nr. 1/01 avgitt mai 2001 av
Kommunerevisjonen i Bergen kommune. Vedl: Rapportens sammendrag
(s.1-6) og anbefalinger/konklusjoner (s 77-80).
Forskjellen på avgift beregnet etter nedbetalingstid
på kommunale lån tatt opp for å finansiere
investeringer til bygging av vann- og avløpsanlegg (normalt
15-20 år) og driftsmessig levetid på slike anlegg
(normalt 40-50 år) vil være betydelige.
Forskjellen kan kalles «generasjonseffekt»;
idet de som i dag er tilknyttet vann- og avløpsnettet faktisk
blir belastet for kostnader som gjelder fremtidige generasjoners
bruk av ledningsnettet. En slik beregningsmåte strider
både mot lovens bokstav og lovens intensjon.
Det skal nevnes at også andre uklarheter i regelverket
gjør at revisjonen i Kommunerevisjonen i Bergen konkluderer
som de gjør.
Etter det forslagsstilleren har grunn til å tro beregner
mange andre kommuner vann- og avløpsgebyr inneholder
på samme måte som i Bergen.
Konsekvensene er at mange innbyggere i mange kommuner sannsynligvis
har betalt for høye vann- og kloakkavgifter i en årrekke.
Forslagsstiller mener derfor at det snarest må utarbeides
klargjørende forskrift og/eller rundskriv som
slår fast at årlig kapitalkostnad som brukes til beregning
av vann- og avløpsgebyrer i kommunene, skal baseres på anleggenes
levetid og kalkulert rente, og ikke på finansielle utgifter.
På denne bakgrunn fremsettes følgende
forslag:
I
Stortinget ber Regjeringen sørge for at det snarest utarbeides
forskrift og/eller rundskriv som slår fast at årlig
kapitalkostnad som brukes til beregning av vann- og avløpsgebyrer
i kommunene skal baseres på anleggenes levetid og
kalkulert rente, og ikke på finansielle utgifter.
II
Stortinget ber samtidig Regjeringen innskjerpe fylkesmennenes
kontrollansvar på dette området for å sikre
innbyggerne mot feil i avgiftsberegningene.
1. november 2001