Til Stortinget
Ifølge Foreningen for ufrivillig barnløse (FUB)
er det rundt 80 000 par i fruktbar alder i Norge som er ufrivillig
barnløse og må ty til assistert befruktning for å bli
gravide. Dette rammer alle lag i befolkningen. Etter at statsstøtten
ble fjernet, blir den enkeltes private økonomi avgjørende
for å prøve assistert befruktning ved ufrivillig
barnløshet. I tillegg er dette en gruppe som befinner seg
i en situasjon hvor tidsfaktoren spiller en stor rolle på grunn
av morens alder.
Vi mener at det er aktuelt å se assistert befruktning
og adopsjon i sammenheng. Det er forholdsvis store og tilnærmelsesvis
like kostnader for foreldre som ønsker å få barn
ved assistert befruktning og de som velger å adoptere et
barn fra utlandet. Det må være et mål å balansere
utgiftene til adopsjon og assistert befruktning, slik at disse to
tilbudene for barnløse likebehandles. Vi mener også at
den økonomiske støtten ved dette bør
settes til 1G, som nå er 51 600 kroner, for å få denne
støtten forutsigbar.
Stadig flere av dem som ønsker assistert befruktning
drar til Danmark, der det er tusenvis av kroner å spare,
og der det også blir gitt rabatt ved flere forsøk.
Danmark har også et forslag til behandling nå om utjevning
av forskjellen mellom utgifter til assistert befruktning og til
adopsjon, noe Etisk Råd i Danmark har tilrådd.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å gjøre
den økonomiske støtten lik ved assistert befruktning
og adopsjon fra utlandet. Denne støtten bør settes
til 1G (nå 51 600 kroner) for å gjøre
de økonomiske forutsetningene til enhver tid forutsigbare.
6. mai 2002