Til Stortinget
Bostøtten skal bidra til at eldre, uføre og
barnefamilier med svak økonomi skal kunne anskaffe, eller bli
boende, i en god og hensiktsmessig bolig. Bostøtten skal
også utjevne inntektsforskjeller mellom pensjonistgrupper
som følge av forskjeller i boutgiftene. For å kunne
motta bostøtte, stilles det krav til både boligen
og de personer som bor i den. Bostøtten er behovsprøvd
ut fra forholdet mellom boutgifter og inntekter.
Bostøtten utgjør 70 pst. av forskjellen mellom godkjente
boutgifter og rimelig boutgift. Det er fastsatt øvre grenser
for godkjente boutgifter. Rimelig boutgift er det beløpet
som husstanden selv antas å kunne betale. Beløpet
beregnes som en prosent av inntekten avhengig av inntektsstørrelse
og antall husstandsmedlemmer. Inntektsgrensene for å motta
bostøtte lå i 2000 mellom 134 000 og
153 000 kroner for en- og to-personshusholdninger. Det
er husstandene med den laveste inntekten som mottar mest bostøtte.
Det framgår av boligutvalgets innstilling, NOU 2002:2
om Boligmarkedene og boligpolitikken, at det i 2000 ble utbetalt
1 637 mill. kroner i bostøtte. I underkant av
110 000 husstander mottok bostøtte en eller flere
ganger. Rundt 20 000 fikk avslag, hovedsakelig fordi inntekten
var for høy i forhold til boutgiftene.
Inntekten til 99 pst. av husstandene var lavere enn 150 000
kroner og 69 pst. hadde inntekt under 100 000
kroner. Som følge av at de som har lavest inntekt får
høyest bostøtte, fikk de 69 pst. med
under 100 000 kroner i inntekt 75 pst. av bostøtten.
Undersøkelser viser at bostøtten har meget
stor betydning for at mottakerne kan bo i sin nåværende bolig.
En undersøkelse (Oddrum 2000) viser at nær 60 pst.
svarer at bostøtten er helt avgjørende, ytterligere
33 pst. at den betyr mye.
Boligutvalget anbefaler i sin innstilling at bostøtten
må spille en mer sentral rolle i boligpolitikken enn den
har gjort til nå. Utvalget omtaler flere forslag til endringer
i bostøtten. Det vises til Utjamningsmeldinga hvor det
skisseres forslag i samme retning som det boligutvalget foreslår.
Et slikt forslag er justering av inntektsgrensen slik at flere kan
omfattes av bostøtteordningen og en vurdering av om avkortingen av
bostøtten med stigende inntekt er for bratt. Et annet forslag
er å inkludere enpersonshusholdninger i bostøtteordningen
ut over de som har sosialhjelp som eneste inntektskilde over tid.
Bostøttemottakere skal ikke komme særlig høyt
i inntekt før bostøtten blir lav eller faller
helt bort. Dette har ført til at det bare er hushold med
lave inntekter, som for eksempel minstepensjon fra folketrygden eller
litt mer, som oppnår bostøtte av større
betydning for økonomien. Lav inntektsgrense er en av hovedårsakene
til at bostøtteordningen dekker få hushold med
to voksne og barn.
Bostøtten har gjennom alle år i hovedsak vært
forbeholdt barnefamilier, eldre og trygdede. Enslige, både
yngre og de i alderen opp til 65 år, har ikke vært berettiget
til bostøtte, uansett inntekt. Det finnes et stort antall
enpersonshusholdninger her i landet og enslige utgjør en
relativt sett lav andel av langtids sosialhjelpsmottakere. Dette
er argument for å inkludere enpersonshusholdninger i bostøtteordningen
ut over de som har sosialhjelp som eneste inntektskilde over tid.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen
1. Justere inntektsgrensene for å få bostøtte
slik at flere kan omfattes av ordningen.
2. Endre avkortingen av bostøtten ved stigende
inntekt slik at kurven ikke blir så bratt som i dag.
3. Fremme forslag om å inkludere enpersonshusholdninger
i bostøtteordningen ut over de som har sosialhjelp som
eneste inntektskilde over tid.
7. mai 2002