Til Stortinget
Den maritime næring i Norge er en bærebjelke
i lokalsamfunn langs hele kysten. En stor del av sjøfolkene
er bosatt i mindre kommuner der de alternative sysselsettingsmulighetene
er begrensede.
Stortinget har tidligere sluttet seg til to viktige politiske
grep for den maritime næringen ved innføring av
NIS i 1987 og i 1996 ved behandling av stortingsmelding om maritime
næringer (1995-96) og utvidelse av refusjonsordningen.
Begge disse grepene resulterte i hjemflagging og vekst, tilstrømning
av skip og selskaper til Norge, og store deler av den norske utenriksflåten
benyttet den nye rederiskatteordningen.
Siden 1996 har de spesielle rammevilkårene blitt endret
rundt 20 ganger, og vi ser en nedgang i antall skip og selskaper
innenfor ordningen, noe som er forverret ved at EU-kommisjonen i
1997 vedtok retningslinjer for medlemslandenes maritime rammebetingelser
- såkalte "State Aid Guidelines". EUs rammebetingelser
står i kraftig kontrast til norsk utvikling. Retningslinjene åpner
for at medlemslandene kan innføre internasjonalt
konkurransedyktige rammebetingelser for rederier og sjøfolk.
Det er ønskelig å unngå skattelempinger
i størst mulig grad, men når våre nærmeste
naboland, Danmark og Sverige, har innført nettolønnsordninger
for sjøfolk, har norske sjøfolk blitt 40 pst.
dyrere enn disse.
Regjeringen Stoltenberg foreslo derfor i statsbudsjettet for
2002 å innføre lignende ordninger for de sterkt
konkurranseutsatte utenriksfergene. I tillegg vedtok Stortinget
høsten 2001 at Regjeringen raskt måtte komme tilbake
med et system som sikrer at norske sjøfolk er konkurransedyktige:
"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk
Venstreparti…, er kjent med at Sverige skal innføre
en nettolønnsordning for sjøfolk fra neste år
og flertallet er bekymret for at dette kan gi seg utslag i mer utflagging
av norsk flåte dersom ikke Norge har like gode rammebetingelser
for sjøfarten. Flertallet fremmer derfor følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen så snart som mulig
om å utrede et forslag til et system for å sikre at
norske sjøfolk er konkurransedyktige."
Komiteen ber Regjeringen om å gå i dialog med EU
for å finne felles retningslinjer for slik subsidiering."
(Budsjett-innst. S. nr. 8 (2001-2002))
I Revidert nasjonalbudsjett våren 2002 ba flertallet
om følgende:
"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk
Venstreparti, er opptatt av å sikre konkurransedyktige
og stabile rammevilkår for fergerederiene. Flertallet ber
Regjeringen utrede to alternative modeller for nettolønnsordning
for fergerederiene; en forskriftsfesting og en lovhjemling av ordningen.
En vurdering av modellene legges frem i forbindelse med budsjettet
for 2003." (Innst. S. nr. 255 (2001-2002)).
Regjeringen har ikke fulgt opp stortingsflertallets klare vedtak,
selv om dette var et sentralt valgløfte fra Jan Petersen
som lovet:
"Høyre er oppmerksom på at svenske og danske myndigheter
er i ferd med å innføre skattefrie nettolønnsordninger
for ansatte på laste- og passasjerfartøy i internasjonale
farvann. (…) Høyre mener norske sjøfolk
må få tilsvarende rammebetingelser."
I tillegg er det tatt inn i Sem-erklæringen at:
"Skipsfarten er mer utsatt for konkurranse og utflytting enn
de fleste næringer. Det unike maritime næringsmiljøet
er samtidig avhengig av den erfaringen som norske sjøfolk
opparbeider seg på sjøen. For å sikre
skipsfarten konkurransedyktige rammebetingelser (…) vil
samarbeidsregjeringa opprettholde rederiskatteordningen og gi gode
betingelser for norske sjøfolk."
Til tross for at budsjettet for 2003 foreligger, regner vi med
at regjeringspartiene fortsatt står inne for sine løfter.
Nå bør ambisjonsnivået for norsk skipsfart
avklares.
På denne bakgrunn fremmes derfor følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen i løpet av våren
komme tilbake med konkrete tiltak som sikrer norske sjøfolk
stabile og konkurransedyktige rammevilkår, samt en plan
for et internasjonalt samarbeid for å redusere omfanget
av skattedumping.
6. november 2002