Til Stortinget
Strømprisen er på kort tid mangedoblet i forhold til
normalt. Dagens rekordhøye kraftpriser skaper en vanskeligere økonomisk
situasjon for folk flest, og en dramatisk situasjon for enkelte
vanskeligstilte.
Norge er et kaldt og tidvis mørkt land, og folk flest
bør ikke ha dårlig samvittighet over at vi ønsker lys
og varme rundt oss. Få land i verden har så gode forutsetninger
som Norge for å sikre befolkningen rikelig med energi til
rimelig priser. Stortingsflertallets fokus på redusert
elforbruk og innfasing av alternativ energi har foreløpig
ikke gitt tilstrekkelige resultater, og energinasjonen Norge klarer
i dag ikke å produsere nok kraft til å holde elprisene
på et rimelig nivå.
Behovet for oppvarming i hjemmene på vinterstid er betydelig,
og det anslås at rundt 55-80% av energibruken
er til oppvarming. Mange husstander er i dag fullstendig avhengig
av strøm til oppvarming, og er dermed spesielt sårbare
for prisoppganger på strøm, som oppstår
i spesielle situasjoner.
Politiske valg og prioriteringer har bevisst redusert folks reelle
muligheter til å gjøre selvstendige valg av energikilder
til oppvarming av sine hjem. Gjennom avgiftspolitikken, forskrifter
og usikre rammevilkår har realistiske alternativ til strøm,
slik som bruk av ved, fyringsolje og gass, vært nedprioritert
og uønsket. De ønskede alternativene som flertallet
presenterer er for små eller for langt frem i tiden til å gi
en effekt i dette tiåret.
Politiske beslutninger har dermed gjort strøm til primær
oppvarmingskilde, samtidig som politikerne har hindret tilbudssiden
i elmarkedet å utvikle seg og sikre tilstrekkelig økt
produksjon i Norge. Produksjonskapasiteten økte med bare
ca 3,9 TWh i perioden 1990-2000 mens den årlige bruken
av elektrisitet økte med rundt 18,0 TWh. Resultatet etter
mange år med liten og avtagende kapasitetsøkning
i elforsyningen er et kraftunderskudd på rundt 7 TWh i
et normalår. I tørrår som nå er
situasjonen betydelig verre.
Et realistisk syn på energipolitikken med fokus på langsiktige
løsninger er påkrevd for å hindre at
dagens politikerskapte situasjon oppstår gjentatte ganger
de neste tiårene. Opprustning og utbygging av ny og eksisterende
vannkraft, minikraftverk, gasskraft, fyringsolje og nye alternative
energikilder er potensielle løsninger.
Et tradisjonelt tiltak fra myndigheter og miljøverngrupper,
derimot, er kravet om at folk flest må bruke mindre strøm,
og annonsene fra ENOVA fremstiller nordmenn som strømsløsere.
NVE har derimot dokumentert at norske husstander ikke bruker mer energi
enn tilsvarende i andre nordiske land. Det blir misvisende å sammenligne
kun strømforbruket, da tilgangen til alternativer er større
i de andre nordiske land.
Dagens situasjon krever kortsiktige tiltak med umiddelbar effekt
på strømregningen. De ovennevnte tiltak vil gi
effekt først mange år frem i tid. Det mest direkte
kortsiktige virkemiddel Stortinget rår over er avgift og
moms på elektrisitet.
Ifølge en beregning foretatt av konsulentselskapet Tekno
konsult for NRK, vil staten tjene nesten 11 milliarder kroner ekstra
på de økte strømprisene i vinter. Staten
vil få pengene gjennom økt skatt fra kraftselskapene, økt
utbytte fra egne kraftselskap og mer momsinntekt. Anslaget omtales
som forsiktig og konservativt. De forventede økte skatteinntektene
fra kraftselskapene bør komme strømkundene til
gode gjennom å fjerne elavgifter i en presset periode som nå.
Etter forslagsstillernes vurdering vil en avgiftsreduksjon i
dagens situasjon ikke medføre uønsket økning
i forbruket og derved økt press på elprisene.
Elprisene har for lengst passert punktet hvor folk har maksimale
incentiver til å gjøre kortsiktige strømkutt.
Prisene vil dessverre fortsatt være høye selv
ved en fjerning av elavgiften, og folk flest vil derfor ha fortsatt ønske
om å bruke minimalt med strøm.
En fjerning av elavgiftene er en håndsrekning fra Stortinget
nå som den feilslåtte energipolitikken svir som
verst hos folk flest. Stortinget må ikke gi inntrykk av
at høye strømpriser er akseptabelt dersom det
betyr at staten går glipp av ekstrainntekter ved å redusere
avgifter.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen:
7. januar 2003