Til Odelstinget
En sak omtalt i media viser til en dom hvor en kriminell fikk
nedsatt erstatningsbeløpet med ca. 200 000 kroner
fordi dette ville virke positivt på den dømtes
betalingsvilje, samt at vedkommende har liten betalingsevne. I dommen
legger domstolen videre vekt på at fornærmede
i denne saken (to banker) kan pulverisere tapet, slik at det ikke
vil virke urimelig at erstatningsbeløpet settes ned. At
banken eller en finansinstitusjon kan pulverisere tapet betyr i
realiteten at de sprer kostnaden på mange parter. I praksis
vil det si kundene.
Forlagsstillerne finner dette urimelig. Det er et viktig prinsipp
at man skal stå til ansvar for sine handlinger. Det er
mange lovlydige borgere med liten betalingsevne, men som samtidig
har stor gjeld. I slike tilfeller vil skyldner måtte leve
med kravet og forsøke å finne frem til en nedbetalingsplan.
Forslagsstillerne kan ikke se at kriminelle skal ha det bedre enn
andre som har pådratt seg gjeld.
Domstolen finner hjemmel for å nedsette erstatningskravet
i lov 13. juni 1969 nr. 26 § 5 2
om skadeserstatning. Dette er en generell lempingsregel i skadeserstatningsloven.
At denne regelen kan anvendes også der en straffbar handling
er begått forsettlig, ble slått fast i Norsk Retstidende
1997 s. 883. Om dette er lovgivers intensjon, kan nok i
en viss grad diskuteres. Forslagsstillerne mener denne praksisen uansett
er i strid med folks rettsoppfatning. At man har mulighet til å lempe
på erstatningsbeløpet i ordinære erstatningssaker
der grunnlaget er uaktsomhet (culpa) er rimelig, men dette er ikke
rimelig i saker om erstatning på bakgrunn av en forsettlig
straffbar handling.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Vedtak til lov
om endring i lov 13. juni 1969 nr. 26 om
skadeserstatning
I
I lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning
gjøres følgende endring:
§ 5-2 skal lyde:
§ 5-2
(lemping av erstatningsansvar)
Erstatningsansvaret
kan lempes når retten under hensyn til skadens størrelse,
den ansvarliges økonomiske bæreevne, foreliggende
forsikringer og forsikringsmuligheter, skyldforhold og forholdene
ellers finner at ansvaret virker urimelig tyngende for den ansvarlige.
Det samme gjelder når det i særlige tilfelle er
rimelig at den skadelidte helt eller delvis bærer skaden.
Denne bestemmelse gjelder likevel ikke dersom grunnlaget
for erstatningen er en forsettlig straffbar handling.
II
Denne lov trer i kraft straks.
12. februar 2004