Til Stortinget
Norge har i mange år arbeidet for å redusere
svovelutslipp i andre europeiske land, fordi disse utslippene beveger
seg over landegrensene og gjør stor skade for norsk skogbruk
og norske fiskevann. Den i hovedsak importerte sure nedbøren
har bl.a. skapt behov for et omfattende kalkingsprogram for å redusere skadevirkningene.
Redusert svovelutslipp vil være et bidrag til redusert
sur nedbør, og også bidra til å redusere
forvitringen av bygninger, spesielt i byer.
I arbeidet for å redusere svovelutslippene har EU vedtatt
et EU-direktiv som tilsier at autodiesel og bensin med maksimalt
svovelinnhold på 10 ppm (parts per million), skal være
tilgjengelig på markedet fra 2005. I Norge er det investert
over 1 mrd. kroner ved Mongstad-raffineriet, for å kunne
tilby slik "svovelfri" miljøbensin for det norske markedet. Denne
bensinen, som allerede er i produksjon, koster ca. 12 øre
mer å produsere enn tilsvarende svovelholdig bensin. Erfaringer
tilsier dog at den enkelte bensinkunde ikke er villig til å betale
denne merprisen. Dermed blir "svovelfri" miljøbensin, produsert
i Norge, i sin helhet eksportert ut av landet. Dette fordi land
i EU allerede har innført avgiftslettelse for denne type
bensin, slik at prisen ut til forbrukerne blir lik svovelholdig
bensin.
Svovelfri bensin kan benyttes i alle bensindrevne biler. I tillegg
til dette kan man oppnå en ekstra miljøgevinst
i forhold til de såkalte FSI-motorene som alt nå leveres
i AUDI A2. Dette er sparemotorer med lavere forbruk, og mindre utslipp
av helsefarlig eksos. Fabrikken hevder at de nye motorene, ved å bruke
"svovelfri" bensin, vil kunne bruke 30 pst. mindre bensin. For å oppnå denne
gevinsten er man selvfølgelig avhengig av at slik miljøbensin
er tilgjengelig.
I forbindelse med spørretimespørsmål
29. mai 2002 om miljøbensin lovet statsråd
Per-Kristian Foss i Finansdepartementet bl.a. følgende:
"I forbindelse med budsjettet for 2003 vil jeg i samarbeid
med miljøvernministeren vurdere om det er hensiktsmessig å innføre
et avgiftsincentiv for svovelfritt drivstoff. I denne sammenhengen
er det bl.a. viktig å vurdere om miljøgevinstene
ved en overgang til svovelfritt drivstoff står i forhold
til kostnadene ved en slik overgang."
I tillegg til dette ble det fremmet følgende flertallsmerknad
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2002, Budsjett-innst.
S. II (2001-2002), kapittel 4.1.2:
"Komiteen er kjent med at det er satt i gang produksjon
av en mer miljøvennlig bensin og autodiesel med meget lavt
svovelinnhold. Produksjonskostnadene er imidlertid noe høyere
enn de drivstoffene som er på markedet i dag. Komiteen
er også kjent med at EU fra 2005 vil stille strengere krav
til svovelinnhold i drivstoff enn det som er på det norske
markedet i dag.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, ber Regjeringen
i statsbudsjettet for 2003 legge frem forslag om lavere avgift for bensin
og autodiesel med lavt svovelinnhold, slik det er gjort i andre
europeiske land."
Mindretallet i komiteen hadde følgende merknad:
"Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2003 legge frem
en vurdering av, og eventuelt forslag om, avgiftsincentiv for drivstoff
med lavt svovelinnhold."
Finansstatsråden tok som kjent ikke hensyn til flertallsmerknaden
om at forslag om avgiftsincentiver skulle fremmes i forbindelse
med statsbudsjettet for 2003. Forslagsstillerne kan heller ikke
se at mindretallsmerknaden og finansstatsrådens egen lovnad om
at dette skulle vurderes i forbindelse med statsbudsjettet for 2003,
er gjort.
Ved å innføre redusert avgift for denne typen drivstoff
gir Norge også et signal om at vi tar miljøvern
på alvor, og dette vil øke Norges troverdighet
i arbeidet med å påvirke andre land til å redusere
sine svovelutslipp.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett for 2004 om redusert avgift for "svovelfri" miljøbensin,
slik at denne bensinen blir tilgjengelig og konkurransedyktig på det
norske markedet fra og med 1. januar 2005.
1. april 2004