Til Stortinget
Bruken av beltevogn i Norge er av et meget begrenset omfang.
Som følge av den nye loven om yrkestransport av 21. juni
2002 som trådte i kraft 1. januar 2003, er det
ikke lenger anledning til å gi løyve til rutetransport
med beltevogner. Denne kjøringen reguleres dermed fullt
ut av motorferdselloven og tilhørende nasjonal forskrift
for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte
vassdrag. Motorferdselloven har som utgangspunkt at motorisert ferdsel
i utmark og vassdrag er forbudt med mindre annet følger
av loven selv eller vedtak med hjemmel i loven. Som en, trolig utilsiktet,
konsekvens av lovendringen ble dermed bruken av beltevogner til
persontransport forbudt da de ikke lenger var underlagt "ruteløyve",
og ble derfor tolket som ren "fornøyelseskjøring".
Forslagsstillerne viser til at det i Innst. O. nr. 66 (2001-2002)
Om lov om yrkestransport med motorvogn og fartøy står
at "Etter departementet si vurdering er det naturleg og tilstrekkeleg
at all transport med beltebil vert vurdert i høve til lov
om motorferdsel i utmark og vassdrag, utan at det skal krevjast
særskilt løyve etter yrkestrafikklova for rutetransport". Dette
tolker forslagsstillerne som om at Regjeringen ønsket å forenkle
reglene for bruk av beltevogn, og ikke at Stortinget i realiteten ønsket å forby
den bruken av beltevogn som hadde vært praksis inntil da. Denne
tolkningen underbygges ytterligere av at Regjeringen i Ot.prp. nr.
74 (2001-2002) Om lov om yrkestransport med motorvogn og fartøy
skriver at "Transport med beltebil har tidlegare hatt ein viss funksjon
som ledd i kollektivtransporten. Etter som standarden på vegnettet
og vintervedlikeholdet har vorte betre, har rutetransport med beltebil
berre marginalt omfang". Så langt forslagsstillerne kan
se så fremkommer det ikke i Regjeringens skriftlige materiale
at formålet er å stramme inn på bruken
av beltevogn i persontransport. Tvert imot oppfattes det som at
man kun ville forenkle regelverket fordi bruken av beltevogn er
marginal. Det er i alle fall ikke åpenbart at Stortinget
faktisk ønsket å forby beltevognbruken da lovendringen
ble behandlet.
Dette understøttes av uttalelser fra et bredt partipolitisk
spekter i forbindelse med forbudet mot beltevognbruk på Høvringen.
Politikere fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti har alle uttalt at man finner det urimelig
slik lovverket nå praktiseres i forhold til beltevogner.
I 2005 har stortingsrepresentantene Torstein Rudihagen fra Arbeiderpartiet
og Øyvind Korsberg fra Fremskrittspartiet tatt dette opp
i skriftlige spørsmål til statsråd Knut
Arild Hareide (Dokument nr. 15 spørsmål nr. 482
og 532 (2004-2005)). Ordfører Dag-Erik Pryhn fra Arbeiderpartiet
i Sel kommune og Oppland Kristelig Folkepartis fylkeslagsleder Steinar
Løsnesløkken har jobbet mot Miljøverndepartementets
politiske ledelse og embetsverk i favør beltevognen. Stortingsrepresentant
Olemic Thommessen fra Høyre gikk i et nyhetsoppslag i Gudbrandsdølen
Dagningen 13. januar 2005 ut og sa at han vil ta opp saken
med politisk ledelse i Miljøverndepartementet med henblikk
på en praktisk løsning. Sel Høyre har
tatt opp saken med stortingsrepresentant Jan Tore Sanner, som ga
skriftlig uttrykk for 1) at han hadde stor forståelse for
Høvringens ønske, 2) at Høyre ser positivt på virksomhet
med tilknytning til nasjonalparker, samt 3) at han forstod frustrasjonen
fra Høvringen. Stortingsrepresentant Jan Tore Sanner foreslo
at man tok kontakt med stortingsrepresentant Leif Frode Onarheim
i energi- og miljøkomiteen. Det ble gjort, og Leif Frode
Onarheim ba ordfører Pryhn ta kontakt med saksbehandler
i Miljøverndepartementet. Til tross for engasjement og
støtteerklæringer fra partirepresentanter som
representerer et betydelig flertall i Stortinget, så har
man ikke oppnådd forståelse hos Miljøverndepartementet.
Det er også hevet over tvil at saken har støtte
og engasjement lokalt. Sentrale myndigheters behandling av beltevogner
på Høvringen påkaller vrede i Gudbrandsdalen.
I lederen i Gudbrandsdølen Dagningen 14. januar
2005 gis det klart uttrykk for folkemeningen og det konkluderes
med at "vi forventer en tverrpolitisk allianse som kan sikre beltene
et fortsatt virke".
Det er selvsagt ikke annet å forvente når beltevognforbudet
virker totalt uforståelig. I rundt 60 år har man
hatt skånsom kjøring med beltevogn i kortere perioder
vinterstid. Dette er en integrert del av næringsvirksomheten
i fjellbygden Høvringen, som marginalt greier å opprettholde
mange distriktsarbeidsplasser og nødvendig infrastruktur.
Turistnæringen i Høvringen har spesialisert seg
på miljørettet turisme hvor natur og ro er viktige
salgsargumenter. Høvringen er fri for skianlegg og støyende
natteliv.
Bruk av beltevognene har vært et middel til å få med
småbarn på skitur i fjellet, eller la eldre og
"dansker" uten særlig skiferdigheter få nyte den
storslåtte naturen. Bruk av beltebil på Høvringen
dreier seg altså om nyttekjøring, som fastboende påtar
seg i ervervsmessig forstand for å sikre hotellets virksomhet,
og som det kan gis tillatelse til etter loven. Med manglende politisk
vilje til å erkjenne dette, så frykter turistnæringen
i området for fremtiden. De vet av erfaring hvor viktig
beltevognene er for å kunne tilby turistene tilgang til
den storslåtte naturopplevelsen de ønsker å oppleve.
Et oppslag i Aftenposten bekrefter at næringen i dette
området ser på bruken av beltevogn som en vesentlig
salgsfaktor. I Aftenposten siteres Leif Arne Gjerdingen som driver
Høvringen Høgfjellshotell med at "Nesten alle
som ringer for å booke seg inn, spør om det blir
beltebilkjøring i vinter". Mange frykter at dersom turistnæringen
i området blir stående uten tilbudet om bruk av
beltevogn, så vil Høvringen bli mindre interessant
som turiststed, og det kan bli kroken på døren
for mange viktige arbeidsplasser. Næringen har dessverre
allerede sett negative effekter i besøksantallet som en
konsekvens av forbudet mot den tradisjonsrike bruken av deres veteranbeltevogner.
Den turistrelaterte vintersesongen på Høvringen varer
i ca. 2 måneder. I løpet av den tiden, samt en sommersesong,
skal turistnæringen ha tilstrekkelig aktivitet til å klare å holde
liv i næringen. Det er derfor viktig at denne saken, som
har tverrpolitisk bred støtte, løses raskt og
smidig, slik at næringen ikke blir skadelidende nok en
sesong. I en bransje med knappe marginer og sterk konkurranse kan
dette ha betydelige konsekvenser.
Miljøverndepartementet har i brev av 1. juli
2004 skrevet at man vil avvente videre arbeid med lovverket til
forsøksprosjektet i åtte kommuner vedrørende motorferdselsregelverket
er gjennomført. Forslagsstillerne mener at i og med at
beltevognbruken er marginal, så er det ikke direkte relevant å sammenligne
den med snøscooterbruk, slik prosjektet i åtte kommuner
retter oppmerksomheten mot. Dette forslaget bør derfor
behandles uavhengig av det pågående forsøksprosjektet.
Saken har altså vært forsøkt løst
av politikere som representerer et klart flertall på Stortinget,
men Miljøverndepartementet setter foten ned. I svar på skriftlig
spørsmål fra stortingsrepresentant Øyvind
Korsberg (jf. Dokument nr. 15 spørsmål nr. 532
(2004-2005)), skriver statsråd Knut Arild Hareide at "Etter min
oppfatning vil en forskrift som skulle tillate beltebiltransport
av turister ut i turterreng, innebære en prinsipiell endring
i forhold til dagens regelverk og dermed kunne få konsekvenser
også ut over Høvringen". Tvert imot kan man konstatere
at tolkningen av den endringen som loven om yrkestransport av 21. juni
2002 medførte, er en utilsiktet prinsipiell endring i forhold
til bruken av beltevogner. Den marginale bruken av beltevogner i
Norge innebærer også at det selv i en "worst case
scenario" vil være få negative konsekvenser ved å tillate
samme bruk av beltevogn i persontransport som det lovverket tillot
før de nevnte endringene i 2002-2003.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen umiddelbart foreta nødvendige
forskriftsendringer slik at bruk av beltevogn til persontransport
blir tillatt på samme måte som før ikrafttredelsen
av den nye loven om yrkestransport av 21. juni 2002.
3. mars 2005