Til Stortinget
Norge har en av verdens høyeste særavgifter
på bensin. Samtidig har vi nå et historisk høyt
prisnivå på råolje.
De norske særavgiftene på bensin er for 2005 kr 4,81
pr. liter svovelfri bensin og kr 4,85 pr. liter lavsvovlet
bensin, inkludert CO2-avgift. I tillegg kommer merverdiavgift. Av
en bensinpris til forbruker på kr 11,00 pr. liter
lavsvovlet bensin er dermed kr 7,01 særavgifter
og merverdiavgift. Bensinen alene koster kr 3,99 pr. liter.
Tilsvarende av en autodieselpris på kr 10,00 pr.
liter består kr 5,70 av særavgifter og
merverdiavgift. Autodiesel alene koster kr 4,30 pr. liter.
De fleste land i Europa har en befolkningstetthet som er langt
større enn i Norge, noe som tilsier at behovet for personbil
skulle være lavere enn i Norge. I tillegg fører
den tette befolkningskonsentrasjonen i Europa til at kollektivtransporttilbudet
er vesentlig bedre enn i Norge.
I Norge er avstandene store, og befolkningen er spredt over store
områder, noe som gjør kollektivtransport lite
egnet. I de fleste deler av landet er befolkningen helt avhengig
av personbilen for å kunne komme til og fra arbeid, og
for å kunne delta i det sosiale liv. Det er ikke uvanlig
at mennesker daglig må kjøre 100 km for å komme
seg til og fra arbeidet, og for de fleste av disse pendlerne eksisterer
det ikke et kollektivtilbud.
Det er heller ikke uvanlig at foreldre må kjøre
40-50 km flere ganger i uken for at barna skal kunne delta på idrettstreninger,
musikkøvelser eller andre fritidsaktiviteter.
Det særnorske nivået på bensinavgiftene
forsterker avstandskostnadene, og derved kostnadene for dem som ønsker å bo
i spredt bebygde områder. Dette fører til at folk
flytter inn til større sentra, ikke fordi de ønsker
det, men fordi avgiftene gjør at kostnadene ved å bo
i spredt bebygde områder blir for høye.
Sammenlignet med det øvrige Europa er selv det sentrale Østlandsområdet å regne
som et forholdsvis spredt bebygd område, med lange avstander.
Dette gjør at bilen er det eneste reelle alternativ for
folk flest.
Forslagsstillerne finner det derfor naturlig at bensinavgiften
i Norge er lavere enn i de øvrige tett befolkede land i
Europa. Forslagsstillerne ønsker derfor at Stortinget vedtar
et prinsipp om hvordan nivået på bensinavgiften
skal være.
I løpet av året varierer prisene på bensin
med markedsprisen på olje, og dette fører til
at prisen på bensin er svært ustabil. Siden årsskiftet
har pumpeprisen på bensin steget med ca. kr 1,40
pr. liter, og det ser ut til å øke. Grunnen til økningen
er at den internasjonale oljeprisen har økt kraftig, noe
som fører til at den norske stat tar inn flere milliarder
kroner ekstra. Anslaget på overskuddet for statsbudsjettet
2005 var i utgangspunktet beregnet til 170 mrd. kroner. Anslaget
er nå oppjustert til over 255 mrd. kroner. Økte
oljepriser vil i tillegg gi staten økte avgiftsinntekter
i form av merverdiavgift, noe som bilistene må betale. Dette
fører til at bilistene ikke bare må betale ekstra for
den skyhøye oljeprisen, men i tillegg må de også betale
mer avgift til staten. Staten tjener med andre ord både
på høyere oljepris og høyere avgift.
Når staten tar inn milliarder av kroner ekstra på grunn
av høyere oljepris, er det urimelig at norske bilister
skal bli den tapende part, med bensinpriser over kr 11,00
pr. liter.
På denne bakgrunn ønsker forslagsstillerne å få utredet
et system med en fleksibel bensinavgift, slik at avgiften går
ned når oljeprisen går opp og motsatt. På denne
måten vil en oppnå en stabil utsalgspris på bensin,
uavhengig av markedssvingninger på olje.
Uavhengig av utredning av nytt avgiftssystem mener forslagsstillerne
at det med bakgrunn i dette dokumentet er nødvendig å sette
ned avgiftene på bensin og autodiesel med virkning fra
1. desember 2005.
Provenyvirkningen av en nedsettelse av drivstoffavgiftene
er helt marginal sammenlignet med de ekstra inntekter som tilføres
statskassen som følge av høy oljepris.
Økt oljepris på 20 dollar pr. fat, som tilsvarer økt bensinpris
på 1 krone pr. liter, gir staten over 100 mrd. kroner ekstra
i oljeinntekter.
Kr 2,65 i redusert avgift på bensin, og også kr 2,03
i redusert avgift på autodiesel, gir staten et provenytap
på om lag 7,5 mrd. kroner dersom avgiftslettelsen innføres
med virkning fra 1. desember 2005.
Kr 2,65 i redusert bensinavgift og kr 2,03
i redusert avgift på autodiesel vil gi pumpepriser for
begge drivstofftyper på om lag kr 8,00.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
I
I Stortingets vedtak av 25. november 2004 om V. Avgift
på bensin gjøres følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. desember 2005 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
på bensin. Avgift betales med følgende beløp
pr. liter:
a) for svovelfri bensin (under 10 ppm
svovel): kr 1,58,
b) for lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel): kr 1,62,
c) for annen bensin: kr 1,62.
II
I Stortingets vedtak av 25. november 2004 om VI. Avgift
på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift)
gjøres følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. desember 2005 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
på mineralolje til framdrift av motorvogn. Avgift betales
med følgende beløp pr. liter:
a) for svovelfri mineralolje (under
10 ppm svovel): kr 0,89,
b) for lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): kr 0,94,
c) for annen mineralolje: kr 0,94.
III
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om innføring
av et system for bensinavgift som er fleksibelt, slik at avgiften
går ned når oljeprisen går opp og motsatt,
slik at utsalgsprisen ikke endres som følge av endringer
i oljeprisen.
9. november 2005