Til Stortinget
Alle elever har rett til grunnopplæring. Det innebærer
at alle elever har rett til et videregående skoleløp
etter endt grunnskole. Frihet til å velge hva slags utdanning
en ønsker på videregående nivå,
er godt fundert i det norske utdanningssystemet. Det er imidlertid
et viktig skille mellom elever som fritt kan velge ved hvilken videregående
skole de ønsker å ta slik utdanning, og de som
ikke har en slik mulighet.
Det viser seg at Norge er delt i flere ulike rettighetssystemer
for elever som skal ta videregående opplæring,
ut fra hvilket fylke eleven bor i. Det resulterer i en forskjellsbehandling
av elever som det er vanskelig å finne en saklig god begrunnelse
for, hvilket innebærer at det høyst sannsynlig
er den politiske sammensetningen av de ulike fylkesting som avgjør
i hvilken grad elevene gis slik valgfrihet.
Etter en gjennomgang av Stortingets utredningsseksjon, viser
det seg at utdanningsnorge i hovedsak er tredelt hva gjelder elevenes
mulighet til fritt skolevalg. Åtte fylker har fritt skolevalg,
seks fylker har ingen form for valgfrihet, mens fem fylker har delvis valgfrihet.
Det er viktig å bemerke at det også er noen
flytende grenser i forhold til valgfriheten i videregående skole,
fordelt på enkelte fagkretser. Elever i Vestfold, Telemark
og Buskerud har eksempelvis fritt skolevalg for naturbruk innenfor
"regionen", til tross for at bare Vestfold har fritt skolevalg for
egne elever. I Finnmark er det fritt skolevalg for videregående
kurs VKI og VKII (2. og 3. år), men ikke for grunnkurs
(1. år). I Vest-Agder er det kun fritt skolevalg for VK1. I
Nord-Trøndelag er det også fritt skolevalg, men
elever får tilleggspoeng på den skolen
som ligger nærmest. Fra og med skoleåret 2005-2006
får også elever i Oslo fortrinn til skoler i eget
nærmiljø. Forslagsstillerne har derfor valgt å plassere
disse to fylkeskommunene under kategorien delvis fritt skolevalg.
I tabellen nedenfor fremgår det hvor valgfrihetens skille
går.
Fritt skolevalg i videregående
skole 2005
| Ja | Delvis | Nei |
Akershus | x | | |
Aust-Agder | x | | |
Buskerud | | | x |
Finnmark | | x | |
Hedmark | | | x |
Hordaland | x | | |
Møre og Romsdal | x | | |
Nordland | | | x |
Nord-Trøndelag | | x | |
Oppland | x | | |
Oslo | | x | |
Rogaland | x | | |
Sogn og Fjordane | x | | |
Sør-Trøndelag | | | x |
Telemark | | | x |
Troms | | x | |
Vest-Agder | | x | |
Vestfold | x | | |
Østfold | | x | |
Sum | 8 | 6 | 5 |
(Kilde: Oversendt materiale fra Utdannings- og forskningsdepartementet)
Det er noe ulik praktisering av det delvis frie skolevalget i
de ulike fylker. Imidlertid viser oversikten at det ikke kan sies å være
noen sammenheng mellom fylkenes geografiske plassering i forhold
til hverandre. Det er heller ingen sammenheng mellom det frie skolevalget
og fylkets bymessige eller distriktsmessige karakter. Oslo som landets
hovedstad og med nasjonens sterkest bymessige preg, praktiserer
bare delvis fritt skolevalg, i likhet med Finnmark som er fylket
med størst avstander mellom befolkede områder.
Denne oversikten viser at valgfriheten først og fremst
relateres til politisk vilje og ikke hvorvidt det er praktisk komplisert
eller ikke.
Det er etter forslagsstillernes mening, vanskelig å forsvare
at en elev fra Vestfold har full frihet til selv å velge
utdanningssted, mens vennen i nabofylket Telemark er undergitt politikernes
forhåndsvalg av elevens skole.
Vi opplever i tillegg en situasjon i videregående skole
hvor frafallet av elever underveis i opplæringen er svært
stor. Årsakene til dette er mangeartede og sammensatte,
og det er ikke foretatt undersøkelser fra forslagsstillernes
side om det kan observeres ulikheter mellom fylker som har fritt
skolevalg og de som ikke har det. Imidlertid mener forslagsstillerne
det er sannsynlig at en elev som selv velger utdanningsinstitusjon,
er lettere å motivere til et fullført løp
enn elever som ikke har noen reell valgfrihet. Valg av skole innebærer
også valg av miljø, sosial omgangskrets, skolens
spesialfelt og en rekke andre forhold som er viktige for elevenes
trivsel i skolen.
Som det fremkommer av ovenstående oversikt, er det ikke
noe enhetlig system for elevenes muligheter til fritt skolevalg.
Det er imidlertid verdt å merke seg at alle elever er gitt
ett mulig reelt valg av skole uansett bosted. De kan velge seg en
friskole, men de kan ikke velge en offentlig eid skole i samme distrikt.
Det virker noe underlig etter forslagsstillernes oppfatning.
På denne måten gis elever som velger en friskole et
fortrinn i forhold til elever som velger den offentlig eide skolen.
At det offentlige av ulike hensyn ønsker å dirigere
elevene til bestemte skoler, selv om eleven tydelig gir utrykk for
at det reduserer vedkommendes ønske om å fullføre
videregående opplæring, er et dårlig
system for å motivere elever til fullført utdannelse.
Særlig ille er dette når en vet at svært
mange andre elever i samme aldersgruppe som står overfor samme
type valg av utdanning, får benytte en rett som burde være
selvfølgelig.
Det har vært fremmet som argument mot fritt skolevalg
at det vil være kostnadskrevende for fylkeskommunene. Erfaringene
fra de fylker som har gjennomført fritt skolevalg, bekrefter
ikke dette entydig. Imidlertid vil en eventuell kostnadsøkning
på dette område kunne motvirkes ved at flere elever
faktisk gjennomfører et fullt utdanningsløp og
skaffer seg formell kompetanse. På den måten vil
samfunnsregnskapet totalt sett bli svært godt i forhold
til alternativet som kan være at eleven forsvinner ut av
utdanningssystemet.
Forslagsstillerne mener det er viktig at alle elever sikres lik
valgfrihet uavhengig av bosted, og mener tiden er inne for at det
settes opp nasjonale standarder for elevenes valgfrihet, slik at
den sikres over hele landet. Særlig er dette viktig i en
situasjon hvor det regionale nivå er i endring, og oppgavedelingen
mellom nivåene er under revisjon.
Dersom det blir større regioner, bør alle nåværende
fylker ha like rammer for elevenes rett til fritt skolevalg. Dersom
regionalt nivå legges ned og en velger en alternativ organisasjonsform
for videregående opplæring, er det like viktig
at valgfriheten til elevene er sikret i utgangspunktet.
At elever på videregående trinn utsettes for
grov forskjellbehandling er ikke verdig et land som skal satse på å bli
en verdensledende kunnskapsnasjon. Det er viktig å stimulere
elevene til å fullføre utdanningen sin, og et
viktig element som trivsel kan bety mye for mange.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige forslag
for å sikre alle elever i videregående skole rett til
fritt skolevalg uavhengig av bosted, innen høsten 2006.
1. mars 2006