Til Stortinget
Den gjeldende personvernlov ble vedtatt i mars 2000. I de seks år
som er gått siden den tid, har flere forhold medført økt
press mot personvernet. I internasjonal sammenheng er spesielt tiltak
knyttet til terrorbekjempelse etter 11. september 2001
en stor utfordring. Det samme er den teknologiske utviklingen, behov
for en effektiv kriminalitetsbekjempelse, og ulike krav til kontroll
og sikkerhet. Alt dette stiller oss overfor stadig større
utfordringer knyttet til en prinsipiell og riktig personvernpolitikk.
For forslagsstillerne er det viktig at det føres en samlet
og konsekvent personvernpolitikk. Utviklingen skjer imidlertid i
rekordfart, og det er vanskelig å få en helhetlig oversikt
over situasjonen og trusselbildet for personvernet, på tross
av godt arbeid både fra Datatilsynet, Personvernnemnda
og Teknologirådet.
Forslagsstillerne mener at et sterkt personvern er avgjørende
både for den enkeltes frihet og for demokratiet. Vernet
om den private sfæren er en forutsetning for et fritt samfunn.
Friheten forutsetter at hvert menneske vernes mot utilbørlig
registrering, overvåking og inngripen i privatlivet. Demokratiet
forutsetter at det i siste instans er borgerne som kontrollerer staten,
ikke staten som kontrollerer borgerne. Et samfunn som invaderer
privatsfæren, eller har et likegyldig forhold til registrering
og overvåking av sine egne borgere, er et samfunn på vei
bort fra demokratiet og mot det totalitære. Det er derfor
vår oppfatning at det skal svært tungtveiende
argumenter til for at hensynet til personvernet skal vike. Forslagsstillerne deler
Benjamin Franklins visdomsord om "... at de som
gir opp vesentlige friheter for å få litt midlertidig sikkerhet,
fortjener verken frihet eller sikkerhet".
Forslagsstillerne mener det er behov for en helhetlig gjennomgang
av de utfordringer personvernet står overfor i dag, og
i tiden som kommer. Dette bør etter forslagsstillernes
syn skje gjennom en utredning fra en uavhengig kommisjon som får
i oppgave å gi Stortinget en helhetlig oversikt/status
for utfordringene for personvernet. Samtidig må en slik
kommisjon fremme forslag som kan øke bevisstheten om personvern,
og ruste oss mot en framtid hvor det stadig vil komme nye saker
i spennet mellom et godt personvern og andre hensyn. Ikke minst
er det en stor utfordring å være i forkant av,
eller i takt med den teknologiske utviklingen.
Kommisjonen må videre se på om det er nye eller andre
virkemidler for å ivareta personvernet enn de vi er kjent
med i dag. Dette gjelder både på rettighetssiden
og spørsmålet om hvorvidt de institusjonene som i
dag er satt til å ivareta personvernet, er tilstrekkelige for å møte
nye utfordringer. I den forbindelse vil det være naturlig å høste
erfaring fra andre land som har en etablert personvernpolitikk,
og søke å finne fram til "beste praksis" på ulike
personvernområder internasjonalt. Det må etter
forslagsstillernes syn være et tydelig mål med
kommisjonens arbeid å lansere forslag til nye virkemidler
og/eller organisering, som gjør at personvernet
mer effektivt kan ivaretas og stå sterkere, samtidig som
andre hensyn også skal ivaretas.
I mange sammenhenger er det krevende å innta et prinsipielt
standpunkt når det gjelder personvern. De aller fleste
saker og initiativ hvor andre hensyn enn personvernhensyn blir tillagt
størst vekt, springer ut fra gode hensikter. Isolert sett
er det mulig å forsvare det meste, og som regel er hver
enkelt sak tilsynelatende bra. Problemet er at det ikke er noen
som har nødvendig oversikt over eller kontroll på om
det i et større perspektiv blir en fornuftig avveining,
eller om summen av alle "gode" tiltak blir det som Datatilsynets
direktør Georg Apenes, har kalt for "de
gode hensikters tyranni". Så langt har vi på mange
områder opplevd at teknologien har gått foran,
med myndighetene "springende" etter og hvor det i den gode saks
tjeneste ikke alltid har vært like enkelt å la
hensynet til prinsipiell tenkning om borgernes rettigheter komme
først.
Datatilsynet viser i sin årsmelding for 2005 til flere
tydelige trender hvor personvernet enten står under et
sterkt press eller er på vikende front. Dette gjelder områder
som privat etterforsking, unngåelse av informasjonsplikten,
internasjonal bekjempelse av kriminalitet og terror, press mot taushetsplikt
og personvern knyttet til offentlige databaser og journalsystemer,
gjenbruk og lagring av sensitive personopplysninger, publisering
av personopplysninger på Internett og andre "nye" medier
og bortfall av anonyme/sporløse alternativer.
En personvernkommisjon må gå tungt inn i alle disse
utviklingstrekkene, men må i tillegg se på utfordringene
innenfor en rekke andre områder: - Ikke minst gjelder dette
krav til bruk av biometri i pass/ID-kort eller som adgangstegn,
bruk og registrering av DNA, bruk av fotlenker knyttet til kriminalitet
eller sykdom. Det gjelder også (pålegg om) lagring
og oppbevaring av teleopplysninger, arbeidsgivers økende
kontrollvirksomhet av egne ansatte gjennom teknologi- (e-post/mobil)
og kameraovervåking. Det gjelder innenfor helsevesenet
med bl.a. pasientregistrering og reservasjonsmuligheter, og hvem
som skal kunne bruke/ha tilgang til denne informasjonen.
Det gjelder for nytte- og underholdningstjenester som forutsetter
lagring og bearbeiding av store mengder informasjon elektronisk.
Det gjelder stadig nye utfordringer når det gjelder registrering
av bruk av privatbil (bompassering, veiprising, obligatorisk EPS).
I sum gjelder det noe så fundamentalt som retten til fortsatt å kunne
leve et tilnærmet sporløst liv.
Forslagsstillerne viser også til Stortingets behandling
av personopplysningsloven i Innst. O. nr. 51 (1999-2000) hvor det
ble besluttet en etterkontroll/revisjon av personopplysningsloven
og -forskriftene etter 4 års virketid. Dette arbeidet vil
foregå parallelt med arbeidet i kommisjonen, og kan eventuelt
sluttbehandles av Stortinget samtidig.
Forslagsstillerne viser videre til at det i april 2004 ble nedsatt
en parlamentarisk sammensatt Integritetsskyddskommitté i
Sverige, som har fått et nærliggende oppdrag som
det vi foreslår for en norsk personvernkommisjon. Det svenske
arbeidet skal etter planen ferdigstilles 30. mars 2007.
Det er etter forslagsstillernes syn viktig at arbeidet gjøres
av en egen uavhengig kommisjon, og at denne er oppnevnt av Stortinget.
Dette vil gi Stortinget et bedre grunnlag for en åpen og
fordomsfri debatt enn tilsvarende utredninger fra regjering/forvaltning,
som nødvendigvis må ha politiske føringer
og ferdigveide vurderinger før de kommer til behandling
i Stortinget.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget oppnevner en kommisjon som skal gi en helhetlig oversikt/status
for utfordringene for personvernet. Kommisjonen bes fremme forslag
som kan styrke bevisstheten om personvern, og styrke dets status
i møte med den teknologiske utvikling og ønsker
om økte former for registrering og overvåking.
Kommisjonens arbeid bør skje parallelt med Regjeringens
revisjon/etterkontroll av personopplysningsloven og avsluttes
innen utgangen av 2007.
Oslo, 16. mars 2006