Bakgrunn

Kort lønnsplikt og lengre permitteringsperiode er virkemidler som sikrer nødvendig fleksibilitet for bedriftene når ordretilgang og konjunkturer svinger. Disse virkemidlene sikrer dessuten i større grad at viktig kompetanse ikke blir borte, fordi det blir for dyrt for bedriftene å beholde kompetansen i bedriftene, og bedriftene derfor går til oppsigelser fremfor å satse på egne ansatte.

Konsekvenser av innstramming i permitteringsreglene

Den midlertidige forskriften som sikret et 42 ukers permitteringsløp, er fra 2006 satt til 34 uker. Næringslivet er også påført større kostnader med utvidelsen av arbeidsgivers lønnspliktperiode ved permittering fra 5 til 10 dager.

De negative konsekvensene av innstrammingene i permitteringsreglene indikeres av en rapport om konsekvensene av strammere permitteringsregler. Det ble blant annet dokumentert at det ville skje et stort fall i antall permitteringer med 10 dagers lønnsplikt, fordi bedriftene i større grad ville ty til midlertidige ansettelser fremfor faste ansatte. Konsekvensen av dette er en svekkelse av produktiviteten, rekrutteringen og helse, miljø og sikkerhet (HMS). Rekruttering av motiverte og kompetente nye medarbeidere, bl.a. lærlinger, er blitt betydelig svekket grunnet økt usikkerhet om fast ansettelse.

Innstramming i permitteringsregelverket vil føre til oppsigelser og kompetanseflukt, spesielt i bedrifter som er klimaavhengige, som for eksempel asfalt, taktekkere og anleggsgartnere. Slike bedrifter mangler arbeidsoppgaver til å beholde sine ansatte gjennom hele året. Eksempelvis legges 80-90 pst. av asfalten i sommermånedene.

Prosjektbasert industri innen næringer med store svingninger i ordremassen bruker i perioder permitteringer som fleksibilitet fremfor innleie og midlertidige ansettelser. Dette er til fordel for bedriften og de ansatte. I andre land er arbeidsmarkedets fleksibilitet annerledes, og permitteringer er således "den norske måten" å løse slike konjunktursvingninger på.

Oppfølging av Stortingets vedtak

Det forrige stortinget vedtok enstemmig i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2005 at regjeringen Bondevik skulle "utarbeide et forslag til permanent regelverk for permitteringsreglene som fanger opp både konjunktur- og sesonghensyn, og legge dette frem i forbindelse med statsbudsjettet for 2006". Dette har ikke skjedd. Saken er ikke bare utsatt i ett år, men man fikk samtidig både økt egenandel og redusert dagpengeperiode.

Vurdering

Permitteringsregelverket, slik det gjaldt frem til 31. desember 2005, burde vært bevart inntil den varslede analysen ble gjennomført. Det er etter forslagsstillernes syn svært uheldig, og i strid med Stortingets vedtak, at man strammet inn på permitteringsordningen før en vedtatt analyse er gjennomført. Forslagsstillerne vil også minne om at et enstemmig storting brakte ro rundt permitteringsreglenes del om lønnspliktsperioden høsten 2004, etter flere år med stadige endringer. Den økte bedriftsbetaling, som følge av Regjeringens budsjett for 2006, bidrar ikke til et forutsigbart og stabilt arbeidsliv.

Forslagsstillerne finner det nødvendig å foreslå forbedringer i regelverket av hensyn til arbeidstakere og norske bedrifter før de nye reglene volder for stor skade.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at permitteringsordningen utvides til 42 uker, og at arbeidsgivers lønnspliktperiode ved permittering reduseres til 5 arbeidsdager.